Fredrik

Skikkelig oldschool 911 (les: Urmodell anno 1963-73) har ganske enkelt bare klasse. Få bilmodeller om noen på den billige siden av Ferrari og Aston Martin er like fine. Jeg velger allikevel alltid en klassisk 911 (T eller S) når jeg lar tankene vandre. På den annen side vet jeg av erfaring at jeg trives best med en Porsche som har motoren foran. 944 S2 eller Turbo S er definitivt min oldschool Porsche. På den annen side igjen... en oldschool 911 er bare utrolig kul... Apropos en litt mer moderne perle... hvordan man kan spesifisere 4-serien mhp. farger og interiør er nå kjent (i det minste USA variantene). Jeg tar en Sparkling Brown Metallic takk... http://www.bimmerfile.com/2013/03/20/bm ... -leak-out/

Jeg husker Derrick serien fra da jeg var ung gutt på 70-tallet og gledet med til hver fredag for da kom detektimen (eller "dekdektimen" som de fleste av oss unge feilaktig sa). Hele familien satt benket foran TV´en i kjellerstuen med litt snop og en brus til å kose oss med når vi så på Derrick. Jeg husker også Telly Savalas som Theo Kojak. Han var også veldig populær og man kunne kjøpe spesielle Kojak-slikkepinner i byens kiosker hvis man selv ville være Kojak... Akkurat hvorfor Derrick ble så populær er jeg usikker på, men jeg tror at han for oss nordmenn var et slags forsonende bilde på en sympatisk tysker som vi ubevisst trengte etter krigens grusomheter. Vi ønsket et tysk forbilde for å bli ferdig med tyskere som noen ensporede militaristiske og brutale preuseroffiserer... og der var Derrick den rake motsetningen. Sympatisk, rolig, korrekt, høflig, intelligent, solid... alt hva vi kollektivt forbant med tyskere før krigen. Det er litt merkelig å forestille seg at Tyskland på slutten av 1800-tallet var blandt Norges viktigste handelspartnere og største kulturelle forbilder. Danmark og Sverige var viktigere, men for disse nasjonene var Tyskland i særklasse den viktigste handelspartneren og kulturelle forbilde. Spesielt i Sverige kan man stadig merke dette fenomenet. Storbritania var seg selv nok i kraft av imperiet og det var først etter den første verdenskrig (1914-18), da Tyskland som en del av krigsskadeoppgjøret måtte avstå koloniene (Namibia, Tanzania, Rwanda, Burundi, Kamerun, Tysk Ny Guinea m.fl.), at Storbritania for Norge ble viktigere. Tyskland var med andre ord svært viktig for hele Skandinavia helt frem til begynnelsen av 1920-tallet, men da også nazistene fikk makten i Tyskland på begynnelsen av 1930-tallet ble fokuset økonomisk og kulturelt rettet mot den eneste trygge stormakten... nemlig Storbritania og tildels USA. USA ble imidlertid først en politisk, økonomisk og militær stormakt etter den annen verdenskrig. Etter den annen verdenskrig handlet alt om Storbritania og USA. Årsaken var selvfølgelig Marshall hjelpen, men også amerikansk kulturell imperialisme var en viktig faktor. I Norge var det få på 60-tallet som hadde registrert at Tyskland siden krigens slutt hadde gjennomgått en avgjørende forvandling. Tyskland var igjen i ferd med å bli en økonomisk stormakt (les: wirtschaftswunder) og de hadde også etablert det som trolig er verdens mest demokratiske system... nemlig Forbundsrepublikken. Derrick symboliserte dette fenomenet på en folkelig måte og dette var svært populært i Norge. Horst Tappert ble også selv en erklært norgesvenn og jeg har lest at han personlig satte umåtelig stor pris på den mottagelsen han fikk i Norge som en følge av Derrick. Også for ham var det hele en slags forsoning etter krigen. Han hadde tjenestegjort i Norge under krigen og var ikke stolt av dette. I 2002 fikk han Willy Brandt prisen for sin innsats som skuespiller. Willy Brandt (født Herbert Ernst Karl Frahm) var forøvrig også en stor norgesvenn, men han var først og fremst Tysklands Bundeskansler i perioden 1969-74. Han måtte imidlertid flykte fra Tyskland da nazistene tok makten i 1933 og havnet i Oslo der han etablerte et imigrasjonskontor for tyske politiske og religiøse flyktninger. Nazistene gjorde ham som en følge av dette til en persona non grata i Tyskland (uønsket) og tok fra ham sitt tyske pass. Willy Brandt ble derfor norsk statsborger og han ble også etterhvert gift med to norske kvinner (først Anna Carlotta Thorkildsen i 1941 og senere Rut Hansen i 1948). Willy Brandt lærte seg perfekt norsk og skrev flere bøker på norsk. I 1969 ble han Bundeskansler og i 1971 mottok han Nobels Fredspris for sitt arbeide i tilknytning til forsoning mellom Vest og Øst-Europa. Jeg kan historien om Willy Brandt ganske godt iom. at han var tema da jeg gikk opp til tysk muntlig eksamen i tredjeklasse på videregående...

For min egen del er det korrekt observert at ingen tvinger meg til å kjøre en E46 318d Touring, men for å forstå hvorfor jeg har denne bilen må man se tingene i et bredere perspektiv. Her i Danmark har vi en finanskrise som fortsatt er alvorlig og har vært svært alvorlig de siste fem årene. Vi har en negativ reallønnsvekst og har hatt dette siden 2008. Det er derfor viktig å ha så lite gjeld som overhode mulig slik at man kan klare ytterligere belastninger på privatøkonomien. Det er ganske enkelt ikke tiden til å kjøpe dyre biler her i Danmark (eller i resten av Europa for den saks skyld). Min bil er også en ren bruksbil og den har bl.a vært brukt til pendling mellom Århus og Oslo i to år. Derfor har den kjørt 320000 Km i løpet av de 9 årene jeg har hatt den. Dette tilsvarer godt og vel 35000 Km årlig. Det er ikke helt billig å kjøre såpass mye med en privateiet BMW selv om man får kjørefradrag, men hva er alternativet? VW Passat, Opel Insignia eller Peugeot 508... som alle andre pendlere og/eller folk som kjører mye privat? Nei takk... da vil jeg heller ha en E46 318d Touring iom. at den nogenlunde tilfredsstiller min interesse for fahrfreude uten at økonomien blir ødelagt. Det er også verdt å merke seg at jeg har fokus på bruksverdi kontra handelsverdi. Min bil er ikke mye verdt som bruktbil idag med 330000 Km på telleren, men den er allikevel en fullt brukbar BMW med alt hva dette betyr av kjøreglede. Sagt på en annen måte oppdaget jeg allerede for tre-fire år siden det samme som Jeremy Clarkson gjør et stort poeng ut av i relasjon til hans E39 528i Touring da de endelig nådde målet i deres siste Afrika ekspedisjon. Han var forbauset over hvor godt BMW´en klarte seg i Afrika tiltross for at den var oppgitt av bilkjøperne hjemme i England (les: den kostet kun 1500 Pund). Min BMW klarer seg også veldig fint tiltross for kjørelengden. Bortsett fra bakruteviskeren virker alt som det skal og bilen er derfor ikke oppgitt av meg. Dette er jo også en slags form for bilentusiasme...

Livet har forskjellige faser med ulike krav, ønsker og gleder. Det er derfor relativt meningsløst å bruke den samme målestokken for alle fasene. Den største og viktigste forandringen i livet er når man får familie og barn... livet blir aldri det samme igjen... spesielt ikke økonomisk og hva man prioriterer å bruke pengene på (er man økonomisk uavhengig stiller saken seg selvfølgelig annerledes). Jeg har hverken lyst eller tid til å bruke mye tid og penger på biler idag, men dette forhindrer ikke at jeg har en temmelig stor interesse for biler på et mer teoretisk og intellektuelt plan. Dette forhindrer heller ikke at jeg tidligere brukte svært mye tid og ressurser på biler... den gangen jeg ikke hadde familie og barn. Jeg har i relativ forstand hatt flere og mer interessante biler over en lengere periode enn de aller fleste. Med et par unntak har samtlige av mine biler vært til salgs som nye når jeg har hatt dem og flere er også kjøpt helt nye. Et par av bilene har jeg sogar vært bland de aller første til å ha i Norge. Det viktigste er imidlertid at min bilinteresse alltid har favnet bredt. Jeg har helt bevisst hatt alt fra Ford Fiesta til Land Rovere via bl.a Porsche 911 og Mercedes-Benz W124. Flere av bilene har blitt kjørt langt (+100K kilometer) og erfaringsgrunnlaget er derfor temmelig solid. Mange misforstår dette poenget og tror at flest mulig hestekrefter og/eller dyrest mulig bil automatisk medfører en større kunnskap om biler, men slik er det ikke. Man må ha et bredt fundament for å forstå hva som er viktig og selve essensen når det gjelder gode bilkonstruksjoner. Det er derfor litt interessant å følge folk her inne over en årrekke. De får deres første bil som betyr alt i verden. Gjør ferdig skolen/lærlingeperioden og kjøper mer påkostede biler. Får familie og barn. Kjøper en mer familieorientert bil og prioriterer bolig. De fleste faller ut av bimmers når den perioden melder seg. Naturlig nok egentlig iom. at bilinteressen må nedprioriteres enten man liker det eller ikke. Familien og jobben krever de fleste av døgnets timer når man ikke sover. Betyr dette så at man plutselig har blitt mindre interessert i biler? Nei... ikke nødvendigvis, men for noen betyr omleggingen av livet også en omlegging av interesser. Selv om 40 års krisen evt. fører til at man slår ut håret og kjøper drømmebilen kan man ikke skru tiden tilbake. Hvordan man håndterer dette er forskjellig, men jeg foretrekker idag minnene. Jeg vil ikke ha en Porsche bare for å ha den. Jeg skal også ha tid til å bruke den aktivt utenfor Norges og Danmarks grenser. Med små barn i huset har jeg ikke denne tiden og da får jeg mer ut av å aktivt forholde meg teoretisk til tingene frem til den dagen livet skifter fase igen. Det skal iallefall ikke stå på min interesse for biler og alt som rører seg i bilverdenen...

Jeg har en litt artig historie vedr. det at interesse for biler ikke er sosialt akseptert i mange miljøer. For noen år siden var jeg i et selskap der bl.a en administrerende direktør for et større IT-firma med ca. 1000 ansatte var en av gjestene. Vi sto og minglet litt da han så en anledning til å spørre meg hva jeg gjør i fritiden. Jeg løper, går på ski og har en stor generell interesse for biler svarte jeg. "BILER"... svarte han som om jeg var fanden selv. Mannen fikk nesten fullstendig panikk og dreide lynhurtig samtalen inn på et annet tema... franske viner. Et par dager senere fikk jeg en mail der han takket meg for sist og sa at vi hadde hatt en interessant samtale. Han var bl.a svært overrasket over at en nordmann var blandt verdens største vinsamlere. Det var Christen Sveaas før han solgte sin vinsamling. Han kunne ellers fortelle at han var på sin femte BMW og at den modellen han hadde nå var den beste av dem alle... nemlig en E39 M5...

Jeg krangler ikke... krangler du?... Nei... her inne går blokkering ikke nødvendigvis begge veier. Det er moderatorene som bestemmer i forumet og hvis noe/noen skal blokkeres/utestenges/slettes etc. er dette derfor moderatorenes ansvar og ikke ditt. Hvis du googler "deleting system32" vil du få vite hva som vil skje hvis du sletter innholdet i mappen. Det anbefales ikke å prøve.

Så bør du ikke prøve å slette innholdet i den aktuelle mappen, men dette vet du vel fra før...

Jeg var i en periode ansvarlig for supportavdelingen i IT-firmaet jeg jobbet i. En dag ringte det en fyr som var skikkelig sinna i røret. Han kunne ikke forstå hvorfor regnskapsprogrammet han hadde kjøpt av oss ikke virket lenger. Alt han hadde gjort, fortalte han, var å rydde litt opp på harddisken. Mange av filene hadde hadde han gitt nye og mindre kryptiske navn slik at det i hans øyne ble mer orden i de forskjellige mappene på harddisken... 316: Hvis Wicky jobber i tilknytning til et nettverk på en arbeidsplass har han typisk ikke administratorrettigheter.

Du får neppe lov til å slette mappen... og det er en grunn til det...

Ja... jeg liker også slike retrospektive filmer med gamle bilentusaster. Jeg likte forøvrig også kommentaren om at hver gang man vrir om på startnøkkelen i en 911 hører man en boxersekser. Slik har det vært helt siden 1963... Porsche har forøvrig flere ganger vurdert å øke sylindertallet til åtte for boxermotoren i 911, men bortsett fra et par 914 prototyper med B8 motoren fra 908 (iscenesatt av Ferdinand Piëch) har det blitt med tanken i de kommersielle modellene. Porsche 928 var i en overgang ment å være svaret på den utfordringen, men slik skulle det ikke gå. I en overgang trodde mange at dagens 911 (991) kom til å få en B8 motor, men med Porsches skarpe fokus på effektivitet fikk den modellen naturlig nok bare en enda mer effektiv og kraftig B6 motor. Mye kan tyde på at BMW har tatt notis av dette iom. at den nye M3 modellen får en rekkesekser...

Fish: Hehehe... dette minner jo litt om da man på 60-70-tallet mente at i fremtiden ville 4-5 datamaskiner være nok til å kunne behandle samtlige regne/dataoppgaver i hele verden. Man kunne den gangen ikke forestille seg mengden av oppgaver som kunne løses med datakraft. Apropos Microsoft og Nikolaj Sonne´s kritikk av MS Surface så er jeg gammel nok til å ha jobbet profesjonelt med DOS. Min første oppgave som systemutvikler i 1994 var å konvertere et kommersielt regnskapsprogram for DOS til Windows 3.11. Dette var i seg selv ikke en alt for krevende oppgave, men jeg fant snart ut at Windows den gangen bare var DOS i forkledning (med bl.a store hierarkiske hengemenyer og behov for utstrakt bruk av tabulatoren for å virke effektivt). Det er absolutt interessant at Microsoft nesten 20 år senere sliter med den samme utfordringen vis a vis Windows RT og det klassiske Windows grensesnittet som krever bruk av en mus. Uansett... i 1995 mottok vi iallefall PC Magazine Norge´s "Editors Choice" (som var et tillegg til Kapital Data, Hegnar Media) pris for beste regnskaps og skatteprogram... så resultatet av min innsats var ikke helt på jordet...

Jeg må bare gjøre reklame for et genialt dansk TV-program... "So Ein Ding"... med bl.a Nikolaj Sonne. Programmet tar pulsen på siste nytt innenfor IT generelt og IT gadgets spesielt. Det er ikke tekstet, men med litt konsentrasjon burde de aller fleste forstå hva som sies. Det er vel verdt innsatsen for både stilen og det som sies er toppklasse... fresh og moderne... Når jeg tenker meg om tror jeg forumbrukeren "treball" og/eller "balltre" tidligere også har anbefalt "So Ein Ding". Uansett... denne gangen harselerer Nikolaj med Microsoft's nye Surface tablet... http://www.dr.dk/tv/se/so-ein-ding/so-ein-ding-26

Apropos føljetongen om biler jeg aldri kommer til å kjøpe. Mercedes-Benz har avslørt at den nye W222 S-Klassen vil komme med hele 7 forskjellige karosserier inkl. den allerede nevnte Pullman varianten. Jeg tror ikke at jeg overdriver hvis jeg sier at Mercedes-Benz kommer til å legge all deres kunnskap og prestisje i denne modellen. Jeg tror at den virkelig kommer til å sette en ny standard i klassen når det gjelder teknikk og komfort... Mercedes-Benz W100 600 Pullmann anno 1963 [ Bilde ] Mercedes-Benz W222 S600 Pullmann anno 2013/2014 [ Bilde ] Mercedes-Benz har lettet på sløret når det gjelder interiøret i den nye W222 S-klassen. Designet er helt klart påvirket av at målgruppen for bilen til daglig ganske sikkert omgir seg med eksklusivt moderne design. Dette gjelder både bilens karosseridetaljer og interiøret. Designet er ikke min smak, men jeg synes at det ser fornuftig ut i forhold til målgruppen og ikke minst konkurrentene. Mercedes-Benz tilfører på en unik måte et snev av voksen tysk effektivitet og dynamisk eleganse i designet som konkurrentenes alternativer ikke helt matcher. Jeg tror at W222 blir en suksess for Mercedes-Benz...

Derrick regjerer den dag idag også... http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10114956

Jeg har all respekt for Argentina som nasjon, men jeg har fortåelse for at britene ble ganske så sure da de fant ut at Argentinas invasjon av Falkland var finansiert av penger som de hadde lånt av britene på fordelaktige vilkår (les: Argentina var et militærdiktatur mellom 1976 og 1983... altså en bananrepublikk). Såkalt U-hjelp (utviklingshjelp) ble med andre ord brukt til å krige mot landet som faktisk ga den økonomiske støtten. Snakker om å være frekke. At despotiske afrikanske statsledere bruker norske bistandspenger til privatfly og luksus er nærmest barnemat i forhold. http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8066992 Denne historien ble igjen aktuell tidligere i denne uken da statsminister David Cameron og hans regjering, som en hyllest til Dronning Elizabeth II 60 år på tronen, offisielt ga et stort landområde på Sydpolen navnet "Queen Elizabeth Land". Dette falt argentinerne tungt for brystet iom. at de gjør krav på store deler av det samme landområdet. Forøvrig i likhet med Falklandsøyene samt en rekke andre mindre britiske øyer i området (bl.a South Georgia). For å være helt ærlig tror jeg argentinerne får en stor finger av britene i akkurat denne saken... http://www.guardian.co.uk/world/2012/de ... abeth-land Norges Dronning Maud Land er forøvrig et direkte tilstøtende område til Queen Elizabeth Land. Dette er ganske passende egentlig siden Dronning Maud´s bror, George V av England også var Dronning Elisabeth´s bestefar. Hennes far, Georg VI, besteg tronen etter at hans eldre bror, Edward VIII, abdiserte i 1936 som en følge av å gifte seg med amerikanske Wallis Simpson (hun var borgerlig og det var en stor skandale på den tiden). Margaret Thatcher, Storbritanias statsminister i perioden (1979-90), ble iht. nylig offentliggjorte dokumenter tatt på sengen da Argentina invaderte Falklandsøyene i 1982. http://jyllands-posten.dk/kultur/histor ... 963515.ece En interessant BBC dokumentar om Falklandskrigen som på en god måte forteller hvordan konflikten utartet seg militært og politisk. http://www.youtube.com/watch?v=7FNAoPtdIg0

Når oljen tar slutt, kommer Norge til å bli helt avhengig av sunnmørsk gründerånd for å overleve. Garantert. Og tatt i betraktning at "Mohammad" er det mest populære guttenavnet i Oslo, er jeg usikker på om det er sosialt akseptert hos enkelte å nevne "oslogutt" og "rase" i samme setning. Hmmm... akkurat dét tenkte jeg ikke over da jeg skrev innlegget, men jeg er enig i at Norge kommer til å trenge den sunnmørske gründer/kremmerånden i fremtiden. Det er ettrhvert ganske mange svært vellykkede forretningsmenn og ledere i Norge som kommer fra de traktene. Her i Danmark snakker man om noe lignende i forhold til jysk kremmerånd og sans for å gjøre en krone om til to kroner. På folkemunne sier man derfor at alle de vellykkede firmaene i København har en jysk sjef og div. undersøkelser viser faktisk at dette langt på vei er sant. Temmelig mange sjefer i København kommer opprinnelig fra Jylland...

Jeg tror ikke at den rød-grønne regjeringen er ansvarlig for dette fenomenet. Man ser den samme tendensen i hele den vestlige delen av verden og den eneste plausible forklaringen forskerne har kommet frem til så langt er nettopp at ny teknikk og sosiale medier har redusert behovet for at man fysisk flytter på seg ved hjelp av en bil for å ha et aktivt sosialt liv. Ergo vil folk som ikke tidligere har vært avhengige av en bil heller ikke føle et stort behov for å ha en bil. Vi ser jo tendensen tydelig her inne også ved at mange bruker temmelig mye tid på forumet... og sikkert også andre sosiale medier som f.eks Facebook. Dette gjør vi på bekostning av bl.a bilkjøring. Det er ikke mange unge som møtes/råner på en parkeringsplass idag, men for bare noen få år siden var dette en helt vanlig fritidsbeskjeftigelse (iallefall utenfor de store byene).

Oslo gutter er yngre enn deg og fremdeles bosatt i Oslo... Og ja du er en meget sjelden rase.... Jeg skrev "oslogutt" (altså i et ord) og det er en uttrykksform (ingen sier "oslomann"). Jeg har jo også bodd i Oslo i lengere tid enn deg (totalt 35 år)... så da må du evt. være en enda mer sjelden rase hvis vi skal følge din logikk...

Jeg er ekte Oslogutt og tenker akkurat som deg, men jeg tror allikevel at vi er en sjelden rase idag...

Ja... Motor Trend har flere kanaler og viser mye interessant. Jeg har spesielt sansen for kanalen "Wide Open Throttle" der de har en slags rundbordsdiskusjon om forskjellige temaer. Lite action, men desto mer substans og innhold. Kanalen "Head to Head" er en annen favoritt. Ellers liker jeg også EVOTV med Harry Metcalfe.... skikkelig bilgal på en sympatisk eksotisk måte... og ikke minst Leno´s Garage med Jay Leno som ikke er mye mindre bilgal...

Los Angeles Times spør: "Who needs a car? Smartphones are driving teens' social lives"... http://www.latimes.com/business/autos/l ... full.story "Status now comes from gigabits instead of horsepower, from the newest iPad with Retina display rather than a BMW".

Dette er helt korrekt oppfattet i relasjon til hvorfor jeg mener at Top Gear nok engang bør fornye konseptet. Utfordringen er selvfølgelig at man generelt ikke bør endre et lag som har suksess... man kan vanskelig argumentere mot suksess. På den annen side er det liten tvil om at selve konseptet programserien hviler på går litt på tomgang. Vi har sett det aller meste mange ganger før og det er ikke så utfordrende for gamle seere. Det er derfor lett å forstå hvorfor Clarkson forsøker å eksportere programmet til andre markeder og dette er også en typisk markedsstrategi i situasjoner der produktet/konseptet/servicen kan sies å være relativt unikt. Helt konsentrert er imidlertid problemstillingen... hvordan endrer man på hønen som legger gullegg slik at eggene stadig er gullegg, men mer moderne og attraktive? Nye programledere for andre markeder blir prøvet med moderat suksess (USA og Australia). Ingen av dem er skikkelig Top Gear som vi kjenner programmet og årsaken heter Clarkson, Hammond og May i fellesskap. Sammen er gutta unike, men også sårbare som en trebenet stol. Hvis bare en av dem faller fra velter stolen. Man kan heller ikke erstatte en av dem med en annen programleder hvis denne programlederen ikke har den samme tyngden i markedet samt passer til kjemien mellom gutta... uten at stolen velter (les: benet er for kort/skrøpelig). Som man kan forstå er det ikke så enkelt å endre en kommersiell TV-suksess. Clarkson har uten tvil en stor hodepine der, men jeg tror at han kjører løpet ut og er fornøyd med hva han har oppnådd med TV som medie og det er sannelig ikke så rent lite. Alternativet og fremtiden for bilprogrammer er TV over internettet og man kan tydelig se hvordan dette gir nye muligheter. Når det gjelder bilprogrammer har ikke minst Chris Harris blitt et fenomen. En karismatisk og kunnskapsrik programleder, en interessant bil, tre-fire GoPro kameraer og litt redigering... og vips så har man et program som kan bli sett av millioner til brøkdelen av prisen for en Top Gear episode... Car and Driver prøver en annen form med klassisk biljournalistikk av den gamle skolen. Som tidligere MIT og Ford ingeniør vet Csaba Csere absolutt hva han snakker om og det merkes på bl.a ordvalg og teknisk innsikt.

Ja... mange glemmer at Top Gear har en lang historie bak seg og derfor naturlig nok har skiftet stil flere ganger. Programmet stammer helt tilbake fra 1977 og ganske mange kjente britiske biljournalister har på et eller annet tidspunkt vært innom Top Gear. Dette miljøet er tiltross for Storbritanias befolkningsmessige størrelse ganske lite. Nåværende og tidligere Fifth Gear programledere som Vicki Butler-Henderson (gift med Top Gear regissøren Phil Churchward), Tiff Needell, Quentin Willson og ikke minst "The Gadget Show" sjefen, Jon Bentley, har alle sammen hatt en tidligere karriere i Top Gear (og Fifth Gear). Bentley har vært med nesten hele veien og krediteres for at det var han som så potensialet i Vicki Butler-Henderson og Jeremy Clarkson. Jeremy Clarkson kom på scenen i 1988 da nettopp Bentley ga rollene som programledere for et modernisert Top Gear til Clarkson og Tiff Neddell samt et par andre. Konseptet var en stor suksess og da Quentin Willson også kom med på laget i 1990 fikk programmet en langt mer ungdommelig og moderne fremtoning. På slutten av 90-tallet kom det en kaotisk periode som kuliminerte med at Jeremy Clarkson forlot programmet og bl.a Vicki Butler-Henderson, Tiff Needell, Quentin Willson og Jon Bentley startet opp Fifth Gear. I 2002 relanserte BBC Top Gear med Jeremy Clarkson som den ubestridte lederen. Richard Hammond har vært med hele tiden, mens James May først kom med i 2003 da han erstattet Jason Dawe. Det er ingen tvil om at dagens Top Gear er et helstøpt bilprogram etter Clarkson's hode. Han er Mr. Top Gear og er derfor også ansvarlig for programmets relativt kontroversielle "form og farge". Top Gear har under Clarkson blitt en enorm kommersiell suksess, men suksessen har kostet i form av at programmet idag på godt og vondt er mer et underholdningsprogram enn et seriøst bilprogram. Det er nok objektivt vurdert helt klart på tide med enda en fornyelse av konseptet, men spørsmålet er om Clarkson og BBC kan og/eller vil erkjenne dette...

Jeg kom over den fransk-norske filmen "Kampen om Tungtvannet" fra 1948 (altså kun 3 år etter at WW2 sluttet). Denne filmen er mindre kjent enn Hollywood produksjonen "Heltene fra Telemark" fra 1965 med bl.a Kirk Douglas i en av hovedrollene, men er allikevel interessant fordi bl.a Claus Helberg, Knut Haukelid, Jens-Anton Poulsson (alle tildelt Krigskorset) m.fl. medvirker. Med tanke på hvor kort tid etter krigen filmen er spilt inn er scenene sannsynligvis svært autentiske mhp. kulisser, rekvisitter etc.... http://www.youtube.com/watch?v=Qfn2OyUbBD8

Jeg kom ved en tilfeldighet over denne tyske videoen fra 1976 der man tester en Mercedes-Benz W123 300D. Produksjonen av W123 begynte i november 1975 og ble dermed solgt som 1976 modeller. Testen er med andre ord fra da W123 var helt ny som bilmodell. Dieselmotoren (OM 617) er en rekkefemmer på 3005 cm3 som yter 80 HK ved 4000 rpm og 172 Nm ved 2400 rpm. Med 4-trinns manuelt gear (som i videoen) tar 0-100 Km/t ca. 19 sekunder og topphastigheten er ca. 150 Km/t. Gjennomsnitlig drivstofforbruk ved blandet kjøring er iht. Mercedes-Benz ca. 0,99 liter/mil, noe som faktisk var veldig bra på den tiden. En tilsvarende W123 200 med en bensinrekkefirer på 1988 cm3, 94 HK og 158 Nm har et gjennomsnitlig drivstofforbruk ved blandet kjøring på 1,23 liter/mil. Konstruktøren av dieselmotoren (OM 617) var Ferdinand Piëch... Ferdinand Porsches barnebarn gjennom datteren Louise Porsche. Ferdinand Piëch er som tidligere nevnt mange ganger også ansvarlig for bl.a Porsche 917, Urquattro og Bugatti Veyron. Mercedes-Benz W123 240D og 300D var pr. definisjon standardbilen som taxi i hele Europa minus de britiske øyer. Alle som har noen år på baken har et forhold til denne bilmodellen. Et artig gjensyn selv om det nok kan være en fordel å forstå tysk når man ser videoen...