Fredrik

Jeg har langt på vei den samme erfaringen med min tidligere 1985 944. Dette er fantastiske sportsbiler og som du påpeker et veldig fint kompromiss uansett hvor mange langt mer moderne, dyrere og motorsterke sportsbiler jeg har kjørt. Min tidligere 928S og ikke minst 911 Carrera 3.2 var på alle måter mer sanselig imponerende, men de var ikke bedre sportsbiler når det gjaldt dynamisk balanse, involverende styring og agile kjøreegenskaper...

Et litt annerledes innlegg i tråden denne gangen, men temaet er stadig teknikk (i den grad), mekanikk (i den grad), economy of scale (i den grad) og kjøretøy (sort of)... USS Nimitz (CVN-68) er med sine 43 år idag det eldste av USA's 11 atomdrevne hangarskip. Den estimerte levetiden for Nimitz-klasse hangarskipene (10 stk.) er 50 år så hvis alt går etter planen vil USS Nimitz i 2022 bli utskiftet med USS John F. Kennedy (som tilhører den nyere Gerald R Ford-klasse hangarskipene). USS Nimitz er 333 meter lang og veier maksimalt ca. 106000 tonn. Skipet har to Westinghouse atomreaktorer som er koblet til fire dampturbiner og de utvikler til sammen ca. 260000 HK. Dette er nok til å bringe kolossen opp i en hastighet på over 30 knop. Skipet har i teorien en teknisk ubegrenset rekkevidde, men er selvfølgelig avhengig av kontinuerlig tilførsel av mat og andre nødvendigheter til mannskapet ombord. USS Nimitz kan medbringe 85-90 fly samt et rimelig stort antall helikoptere (altså omtrent det dobbelte av Norges samlede luftforsvar når alle de nye F-35 jagerflyene er på plass). Det er også verdt å nevne at et hangarskip som USS Nimitz aldri legger ut på tokt/ekspedisjoner alene, men har alltid følge av minst en missilkrysser, to-tre jagere og minst en angreps atomubåt. Disse hangarskipene er som flytende små byer og har fullt utstyrt et mannskap på ca. 5500 (der flydivisjonen teller ca. 2500 og resten skipets eget personell). Det er et enormt apparat som kreves for å holde skipet seilende og ikke minst kreves det store ressurser når det gjelder vedlikehold. Det foregår enormt mye bak kulissene som man normalt ikke tenker på når man ser jagerflyene ta av og lande på dekket. USS Nimitz har selfølgelig både en velferdstjeneste og egen mediegruppe som bl.a produserer TV programmer til mannskapet ombord. Normalt er disse mest ment til internt bruk, men nå har det kommet en serie med programmer som faktisk er litt artige for oss andre også. De tar utgangspunktet i Discovery's kultserie "Dirty Jobs" med Mike Rowe og gir et lite innblikk i livet ombord og folkene som jobber under dekk... og det er til en stor grad alminnelig amerikansk ungdom (unge voksne) i alderen 18-25 år... USS George Washington (CVN-73) som er det sjette av totalt 10 Nimitz-klasse hangarskip.

Det var en liten blinsefeil der fra min side. Det korrekte årstallet for når AMC Eagle kom på markedet er selvfølgelig 1979 som du påpeker og som det også står i Wikipedia artikkelen. Jeg nevnte også kort Audi Quattro og Jensen FF, men hvorvidt disse modellene er crossovere på nivå med AMC Eagle og som vi forstår begrepet idag er usikkert. Det man imidlertid kan argumentere for er at 4x4 drivlinjen i seg selv (altså i tilknytting til personbiler) gjorde disse modellene til crossovere på en tid da 4x4 var ganske uvanlig på kjøretøyer som ikke var terrenggående. Utvider man dette perspektivet var også biler som f.eks Range Rover (og helt tidlig f.eks Ford Bronco) også crossovere (bare motsatt vei) ved at de kombinerte terrengkjøretøyets egenskaper (f.eks Jeep og Land Rover) med personbilens komfort. Takk for eksempelet med Subaru Leone... I forlengelsen av mitt forrige innlegg kom jeg over en interessant artikkel som er skrevet av en gammel kjenning fra CAR Magazine for 20-25 år siden; nemlig Georg Kacher. Han drøfter ulike samarbeidskonstellasjoner (joint ventures) som BMW har med andre bilprodusenter (Toyota, McLaren, Jaguar/Land Rover, Daimler, Great Wall) og forteller at disse ikke er uten utfordringer. Det interessante er imidlertid at BMW ser behovet for å ekspandere utover egne rekker med nye bilmodeller (som har BMW teknologi) for å nå nye kundegrupper (altså underforstått at strategien med stadig nye nisjemodeller har sine begrensninger i relasjon til economy of scale). Jeg mener at den mest opplagte løsningen på denne utfordringen er at BMW tar en alvorlig snakk med Fiat Chrysler Automobiles (FCA) og betaler det de vil ha for Alfa Romeo. http://www.automobilemag.com/news/bmw-discovers-joint-ventures-arent-easy/

BMW har ikke som f.eks VAG andre bilmerker (les: Audi, Skoda og Seat) som de med grunnleggende den samme teknologien kan utvikle nye markeder med. Derfor er BMW avhengig av å utvikle stadig nye nisjemodeller for å få opp volumet på produksjonen. De forsøker å nå nye kundegrupper med Mini, men resultatet er etter min mening mest merkelige modeller som f.eks Countryman og Clubman. Når dette er nevnt handler det også mye om hvordan man gir en bilmodell karakter og identitet. Porsche bygger f.eks et utall varianter av 911, men man er aldri i tvil om at det er en 911 uansett om den har 370 eller 700 hestekrefter. Porsche er i tillegg svært nøye med å skape distinkte forskjeller mellom modellene og da Cayman begynte å nærme seg 911 både designmessig og ytelsesmessig nølte Porsche ikke med å fundamentalt endre modellens grunnleggende identitet. Boxersekseren (som definerer en 911) ble prompte fjernet til fordel for en boxerfirer. På den måten står Porsche friere til å utvikle både 911 og 718 (som Boxster/Cayman idag heter) uten å skape forvirring hos kundene og hvis det skulle føre til en forvirring hos kundene går det ikke på bekostning av 911 - som på mange måter definerer Porsche som sportsbilprodusent. Hvordan bilprodusentene gjennomfører en ekspandering av modellporteføljen er med andre ord like viktig som det faktum at de i det hele tatt utvider produksjonen med ulike nisjemodeller. Jeg er ikke overbevist om måten BMW gjør dette på idag. Jeg har fulgt BMW tett siden 1985 (jeg kjøpte min første BMW i 1988) og for å være ærlig blir jeg bare mer og mer forvirret over modellprogrammet og ikke minst de ulike modellbetegnelsene. Hvis inkarnerte BMW interesserte sliter med dette kan man jo bare tenke seg hvordan mannen i gaten må ha det i forhold til å se/vite forskjell på modellene. Poenget her er ikke at det nødvendigvis er lettere å vite forskjell på samtlige 911 modeller (jeg tror at det idag er 12-13 stk.), men man er aldri i tvil om at det dreier seg om 911. Jeg er ikke så sikker på om de fleste like lett f.eks vet forskjellen på en 3-serie og 4-serie utover at den ene har fire dører samt finnes som stasjonsvogn og den andre kun har to dører. I tillegg har vi 3-serie Gran Turismo og 4-serie Gran Coupé (som har fire dører) for virkelig å forvirre kundene (ditto med 5 og 6-serien). Eller hva med 2-serien som pr. idag rent teknisk og designmessig egentlig er to helt forskjellige modeller (Coupé og Active Tourer). Tilsvarende også med M-Performance modellene i relasjon til de ekte M-modellene. Dette fenomenet har alltid skapt forvirring hos kundene (og BMW tjener uansett mer penger), men det totale bildet av BMW blir etter min mening ikke mindre rotete av at BMW i den grad spekulerer i å skape ytterligere usikkerhet hos kundene. Det kan virke som om ledelsen hos BMW er likeglade så lenge de selger flere biler og mer utstyr (hvilket de jo også gjør).

Jeg snakket med BMW Danmark om dette da vår E46 var kun et år gammel i 2004. Jeg tenkte at de hadde deres egen og/eller foretrukne kontakter for rustbeskyttelse og undervognsbehandling, men en ekstra rustbeskyttelse anbefalte de ikke (nettopp av hensyn til rustgarantien). Dum som jeg var hørte jeg på BMW og allerede etter 6-7 år viste de første rustboblene seg på høyre fordør. Kort tid senere begynte venstre forskjerm å ruste (det var allerede hull igjennom ytterst på venstre hjulbue - lakken skjulte skaden) og ved en nærme inspeksjon viste det seg at bremserørene bakover ved drivstofftanken var tæret av rust (les: ville ikke passere neste EU-kontroll). Jeg tenker at en ekstra rustbeskyttelse i 2004 med senere vedlikehold ganske sikkert ikke ville ha skadet.

Jeg ser ikke problemet med en M5 Touring med xDrive og manuell gearkasse. BMW kunne også mer enn gjerne ha bygget en skikkelig hardcore M5 CSL. Jeg tenker at hvis BMW først skal utforske de mest fjerntliggende nisjene i markedet hvorfor ikke gjøre det skikkelig med nettopp CSL utgaver av M3/M4/M5/M6. Når vi er inne på temaet hadde det heller ikke skadet med en 7-serie Touring og gjerne som ordentlig M-modell... Apropos dyre biler og sikkert enda dyrere bildeler. Margrethe Vestager, som tidligere var økonomi og innenriksminister i Danmark (2011-2014), er idag EU's kommisær (minister) for konkurranse (European Commissioner for Competition). Denne TED talen vedr. temaet er glimrende og ikke minst utført på et meget bra engelsk.

Enig, men MB's sprell går betydelig lenger når det gjelder god gammeldags galskap (av den gode typen). Hvorfor ikke lage en slags M3 Touring xDrive "Squared"? Jeg er sikker på at den ville ha vært temmelig kul og skapt furore på sosiale medier og dermed mye oppmerksomhet. Det aller beste ville imidlertid ha vært om BMW tok seg sammen og presenterte en ny M1...

Reklamefilmen (som virkelig er teit) handler om å skape assosiasjoner til kamp, styrke, brutalitet, utholdenhet, konkurranse og at man (les: BMW) vinner til slutt bare man er pågående nok. Et relativt primitivt budskap med andre ord som jeg aldri har forbundet med biler... Er M4 CS mer sportslig seriøs (altså i relasjon til denne diskusjonen) enn den nye M3 CS?

Biltreff på italiensk. Kjempeoppmøte, mange eksotiske biler (i alle fall i dette hjørnet av Europa), gamle helter, damer, entusiasme og mange smil...

Jeg formoder at det er en av de tre sikringene som hører til scheibenwaschanlage (49, 52 eller 59)

Massiv... er min første tanke når jeg ser bildene. Grillen blir også veldig stor og prominent, men i form mer X1 enn X2 for å si det på den måten. Maskeringen rundt sidekantene på grillen er nøye gjennomført, men vi kan se konturene av en mer rektangulær grill enn bildene umiddelbart antyder. Jeg vet ikke, men designmessig virker dette mer som en evolusjon enn revolusjon. Vi har liksom sett dette før.

Jeg hadde på et tidspunkt defekt ABS sensor på vår tidligere E46 Touring (jeg mener å huske at selve sensoren sitter på venstre side bak) og dette skjedde vinterstid på fjellet. Når bilen ikke har elektronisk hjelp (via ABS systemet) fra bremsene samt redusert moment på motoren (DTC/DSC) vil den i praksis oppføre seg som en gammeldags bil (f.eks E30) med en åpen differensial bak (hvilket den egentlig også har). Dette betyr at et av drivhjulene bak relativt lett vil begynne å spinne hvis det er glatt på veien eller hvis man provoserer bilen. Når dette er nevnt oppfører en BMW seg relativt kontrollert når dette skjer og jeg opplevde ikke at jeg mistet kontrollen med bilen eller at den "fløt" på veien. Jeg tenker derfor mer i retning av at en eller begge de to store foringene bak begynner å bli slitt. Jeg skiftet disse på min tidligere E46 ved ca. 200K kilometer og det gjorde en stor forskjell på hvor fast bilen virket på veien og ikke minst hvor retningsstabil den var.

@awt Ja... bare det faktum at Mercedes-Benz gjør slike sprell er temmelig kult. Alt hverken skal eller bør være superseriøst hele tiden og det meningsløse har noen ganger en mening når alt kommer til alt (ganske enkelt bare fordi det er morsomt/kult - "good crazy/craziness")... Hmmm... hvis noen vet hvordan man kan se denne episoden av Drive på denne siden av dammen så rop ut!...

Christian von Königsegg, som er den rette skrivemåten for den tyske adelsfamilien (les: Koenigsegg er kun for markedsføring fordi amerikanerne ikke forstår bokstaven "ö" eller "ø" på dansk/norsk), gjør virkelig mye imponerende. Jeg tenker imidlertid at Agera RS modellen med 1160 HK primært handler om et customprosjekt (kun 25 stk. vil bli bygget) og at en høy topphastighet egentlig ikke er en spesielt stor utfordring for bilprodusentene idag selv om selvfølgelig hele 457 Km/t isolert sett er imponerende nok. Porsche klarte f.eks 390 Km/t med 917/30 (med 1100 HK) allerede i 1973 og Jaguar klarte 342 Km/t med XJ220 (med 550 HK) i 1992. Denne bilen var på dette tidspunktet verdens hurtigste produksjonsbil der 275 stk. ble bygget. McLaren F1 klarte 386 Km/t i 1998 med BMW's eminente S70/2 V12 motor på 627 HK (selvpustende). Gordon Muray har uttalt et med en liten turbolader og ca. 50 HK mer ville F1 uten problemer ha klart minst 400 Km/t. Andre bilprodusenter har også klart temmelig høye topphastigheter både før og senere. Vedr. Porsche 911 som en ordentlig rallybil er det få biler som imponerer meg mer. Porsche vant f.eks ørkenløpet Paris-Dakar (ca. 10000 Km) med 953 i 1984 og gjentok bragden med 959 (som i prinsippet er en über neunelfer) i 1986 (1, 2 og 6 plass). https://www.youtube.com/watch?v=018OlzFd1BI https://www.youtube.com/watch?v=uFLSxkXsU1Y Jeg tror at jeg har vært inne på det noen ganger tidligere, men innenfor rally så var Gruppe B bilene (1982-1986) noe av det aller råeste med 500-600 HK fordelt på kun 900-1100 Kg. Lydbildet på denne Rothmans 911 SCRS anno 1984 er f.eks helt fantastisk. 960 Kg og 290 HK ved 7000 rpm fra en selvpustende og luftkjølt B6 motor på 2994 cm3 gjorde at den vant det meste før 4x4 med 953 og ikke minst turboladere endret historien med bl.a 959 (som på mange måter fusjonerte 930 og 953). Den tidligere nevnte sjefingeniøren Helmuth Bott var ansvarlig disse suksessene med 911 for Porsche... Apropos E400 4x4 Squared (som faktisk ser temmelig kul ut tiltross for en helt absurd utbygging av hjulhusene) så er dette faktisk et amerikansk konsept. Det hele begynte med American Motor Corporation (AMC) Eagle Wagon i 1987 og den bilen regnes også som den første "crossoveren" som et bilkonsept. Her kan man imidlertid argumentere for at Audi var betydelig tidligere ute med deres første Quattro modell i 1980 og under tvil Jensen FF i 1966, men hvis man snakker om en stasjonsvogn som var signifikant hevet og med 4x4 så var AMC Eagle Wagon den første i et konsept som bl.a Volkswagen Golf II Country fulgte opp med i 1990. Denne modellen ble bygget av Steyr-Puch som også bl.a bygger Mercedes-Benz Geländewagen og bygget den legendariske VW T3 Syncro (altså seriøse 4x4 biler)...

En ganske kul sak fom. 3:37 i filmen som forøvrig er veldig bra filmet mange steder...

Min erfaring med spacere er egentlig OK. Jeg hadde 30 mm spacere på min tidligere Porsche 924 og det fungerte faktisk meget bra bortsett fra at de også virket som en slags vektstang på selve navet i forhold til ubalanse i hjulene. Det er med andre ord veldig viktig at hjulene er helt sentrert og i balanse hvis man ønsker å unngå rysting i rattet/bilen.

Umiddelbart ser dette ut til å være en fin 928 S4 til en fornuftig pris. Forutsetningen er selvfølgelig at det ikke er noen alvorlige skjulte feil og/eller mangler. Kilometerstanden er lav (hvis den er korrekt) og dette teller absolutt positivt, men sjekk evt. at registerremmen (ca. 210 cm lang) virkelig har blitt skiftet i forbindelse med service inkl. en ny vannpumpe (type: dyrt). Fargen er fin for modellen og automatgearet er den mer moderne 4-trinns varianten som kom i 1984 (til forskjell fra 3-trinns varianten på de tidligere modellene). Interiøret virker også veldig fint vedlikeholdt. V8 motoren er selvpustende og har et slagvolum på 4957 cm3, yter 320 HK ved 6000 rpm (trolig nærmere 350 HK i virkeligheten) og 430 Nm ved 3000 rpm. 0-100 Km/t går løs på godt under 6 sekunder og topphastigheten er i området rundt 275 Km/t. 928 S4 var teknisk, statusmessig og prismessig på nivå med dagens Panamera Turbo og den generelle kvaliteten var og er formidabel (trolig noe av det beste man kunne kjøpe på 80-tallet), men vi snakker stadig om en 30 år gammel bil så dette bør man absolutt tenke over minst to ganger hvis bilen frister... Når dette er nevnt kan det virke som om det internasjonale prisnivået for denne modellen er betydelig høyere enn i Norge. Hvis jeg var eieren hadde jeg definitivt annonsert et annet sted enn finn.no.

Når man snakker om solen (igjen)... så er det ganske interessant i forhold til diskusjonene i denne tråden at Harry Metcalfe i siste avsnitt av Harry's Garage har valgt å fokusere på Porsche 928. Dette er den originale versjonen (dog med en 928S motor) som ble produsert i perioden 1977-1982. Godlyd ved 14:35... ordentlig 928S lyd fra en V8 på 4664 cm3. Et skikkelig blast from the past for min del...

Ja (selvfølgelig), men hvorfor har man slike høye avgifter i Norge når landet er så stort med lange distanser mellom steder der folk bor og jobber?

Det jeg ikke forstår er hvordan drivstoff kan være opp til 50% dyrere i Norge enn i Danmark. Vi snakker tross alt om nøyaktig det samme produktet og så dyrt kan det ikke være å frakte drivstoffet ut til stasjonene...

Jeg kan i alle fall bekrefte at både Citroën C5 Mrk.II og Peugeot 508 har et helt annet og mye lavere generelt støynivå enn f.eks F31. Dermed ikke sagt at disse bilene er "bedre" enn F31...

Det blir mye amerikansk i en ellers veldig "europeisk" biltråd, men som alltid finnes det interessante relasjoner bare man kikker litt dypere i materien. BMW gjorde jo noe interessant med E34 da de allerede i 1992 installerte M60 V8 motoren i modellen (og spesielt i Touring utgaven av E34). Dette var et direkte svar på hvor populær denne biltypen var i USA og som du påpeker sammen med den begynnende store interessen for MPV'er (som virkelig tok av med nettopp Chrysler Voyager Mrk.II i 1991). Mercedes-Benz hadde hatt V8 motorer i W124 fom. 1990, men den motoren fant offisielt aldri veien til T-modellen så det var først med W210 i 1996 at T-modellen fikk V8 motor. BMW var derfor ganske tidlig ute med å flytte fokuset fra et limousine konsept til en familievogn på amerikansk vis (les: med V8 motor) når det gjaldt E34 Touring. Når dette er nevnt er W210 med sitt store overheng bak mye mer amerikansk i formen/designet enn E34. På den annen side er etterfølgeren E39 og spesielt M5 kanskje den mest amerikanske bilmodellen BMW har utviklet ved siden av E52 Z8. E39 M5 kom imidlertid aldri som Touring som både forgjengeren og etterfølgeren gjorde. Det er ingen tvil om at Chevy Chase's National Lampoon Vacation filmer med den berømte Ford Truckster på mange måter på nytt trigget den store interessen for stasjonsvogner med store motorer (primært V8 motorer) i USA. Det er litt vanskelig å oversette/forstå på norsk hvorfor disse filmene ble en så stor suksess i USA (utover at filmene er morsomme naturligvis), men jeg formoder at filmene trykket på de rette knappene når det gjelder hvordan amerikanerne på en vennlig og morsom måte gjør litt narr av seg selv. Jeg synes forøvrig også at det er litt interessant hvordan den store interessen for MPV'er på 90-tallet og 2000 tallet gikk over i en like stor interesse for SUV'er med det til resultat at MPV'en mer eller mindre ikke finnes mer (det er i alle fall få bilprodusenter som idag sier at de har en MPV i modellprogrammet). Det finnes imidlertid en rekke hybrider som f.eks Renault Espace og Peugeot 3008 (som begge gikk fra å være MPV'er til crossover SUV'er) og ikke minst Tesla Model X (som jeg mener i realiteten er mye mer en MPV enn en SUV). Veldig mye av dagens hyping rundt SUV'er er etter min mening bare tullball, men resultatet er uansett at MPV'en som konsept er nærmest død (i alle fall i Europa) og jeg er derfor enig med deg i at biler som Chrysler Voyager's tidlige generasjoner og lignende bilmodeller som f.eks Dodge Caravan etterhvert vil få en kultstatus som f.eks gamle pickuper og VW's tidlige Transporter modeller. Jeg savner ikke min gamle Chrysler Voyager, men konseptet var fornuftig og kanskje var det bare jeg som den gangen ikke forsto konseptet ordentlig. Bilen var tiltross for at den var bygget i Østerrike veldig amerikansk i form og farge. Jeg kom direkte fra en Mercedes-Benz W124 og trolig var den overgangen for meg litt for voldsom. Jeg kjøpte bilen på impuls nettopp fordi jeg så at den kom til å bli populær og den ble også etter 5-6 måneder solgt videre bare noen timer etter at Aftenpostens morgennummer hadde kommet på gaten med min annonse (les: dette var rubrikkannonsenes tidsalder)...

Ja... dette er den siste ordentlige Voyageren for som du sier var etterfølgeren lite pen. Man kunne få den lange varianten både med og uten 4x4 inkl. den sterkere V6 bensinmotoren på 3,3 liter (Chryslers egen konstruksjon, 180 HK og 285 Nm) og den modellen forble populær som bruktbil i mange år etter at nyere generasjoner av Voyager hadde kommet på markedet. Mrk.III versjonen anno 1996 ble i Norge først og fremst levert med en relativt grov VM dieselrekkefirer på 2,5 liter og dermed mistet bilen mye av kontakten til det opprinnelige konseptet i USA (altså komfort og raffinement som en tradisjonell amerikansk bil, men i en større og mer praktisk innpakning). Selve MPV (Multi Purpose Vehicle) konseptet ble enormt populært spesielt i USA mye pga. Chrysler Voyager. Alle skulle ha en MPV slik de idag vil ha en SUV (Sport Utility Vehicle). Chrysler Voyager fikk forøvrig en interessant pendant i Europa i form av Renault Espace. Årsaken var at Chrysler på dette tidspunktet eide Simca og Matra. Matra hadde noen år tidligere overtatt en MPV prototype (basert på Matra Rancho) fra Talbot (et bilmerke i PSA gruppen, men som på dette tidspunktet ofte samarbeidet med Simca og Matra) og Matra tok konseptet med til Renault og dette igjen førte så til både Espace og Voyager (begge kom på markedet i 1984).

Disse bilene er relativt sjeldne i Danmark og det er det en veldig god årsak til. Den årlige veiavgiften (såkalt eieravgift i Danmark) er på 11840 DKK (15155 NOK) som varebil og hele 19300 DKK (24700 NOK) som personbil. I tillegg kommer som du påpeker et relativt heftig drivstofforbruk samt problemer med å finne store nok parkeringsplasser. Jeg liker imidlertid din Excursion ganske enkelt pga. størrelsen og den brutale fremtoningen... Det handler imidlertid også litt om kulturelle preferanser. Amcar kulturen som vi kjenner det fra Norge og Sverige er relativt ukjent i Danmark og man skal derfor ganske langt ut på landet i Jylland, der bondefamiliene noen ganger stadig har nære slektninger i USA pga. den siste større utvandringen til USA etter den andre verdenskrigen, før man finner en større interesse for folkelig amerikansk kultur (i alle fall stor nok interesse til å ville kjøpe amerikanske biler generelt). Apropos kjøreegenskapene på en del klassiske amerikanske biler så er dette helt klart noe man bør tenke litt over før man kjøper disse bilene. Jeg kjøpte på begynnelsen av 90-tallet en ny Chrysler Voyager SWB (mrk.II) med V6 bensinmotoren på 3,0 liter (142 HK og 235 Nm). Jeg likte overordnet motoren (fra Mitsubishi), automatgearkassen, bilens praktiske sider og designet, men kjøreegenskapene på norske landeveier var mildt sagt ganske dårlige. Bladfjærene bak gjorde at også denne relativt komfortorienterte bilen (den var tross alt en MPV) hoppet og danset gjennom svingene samt over alt som var av selv mindre telehiv på veiene. På danske landeveier, som mer minner om tilsvarende veier i USA, var den imidlertid rimelig komfortabel... Jeg har bilder av bilen et eller annet sted, men dette er et eksempel på bilen. Min bil var identisk, men mørk rød.

Børsteløs maskinvask er bra, men husk at avfettingsmiddelet som brukes i slike vaskehaller også ødelegger lakken (det er kraftige saker). Jeg vasket vår tidligere E46 av og til i slike vaskehaller og allerede etter et par år var lakken tydelig mer matt selv om jeg et par ganger i året polerte bilen (helt amatørmessig, men allikevel). Vår nåværende Citroën C4 Cactus har aldri blitt maskinvasket og nå 3,5 år senere er lakken nesten like blank som da den var ny. Jeg har polert bilen to ganger (igjen helt amatørmessig med billig Sonax Extreme), men ellers blir den bare vasket i oppkjørselen foran huset med høytrykksspyler, alminnelig bilshampoo og en ren svamp. Jeg bruker imidlertid en lett microfilter klut når jeg tørker over bilen og det gjør en stor forskjell...