-
Innholdsteller
28640 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
81
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Fredrik
-
Jeg er ikke uenig med deg, men jeg tror at begrepet "produksjonsbiler" (eller gatebiler som du skriver) har en ganske bred definisjon i relasjon til de ulike rekordene på Nürburgring. Jeg kjenner ikke reglene, men jeg vil tro at de ulike bilprodusentene gradbøyer reglene mest mulig til deres fordel. Når det gjelder f.eks 911 GT2 RS hadde den under rekordforsøket en topphastighet på 310-315 Km/t mot 340 Km/t som standard. Årsaken var en mer aggressiv vinkel på vingen bak og som dermed samtidig økte downforce med hele 450 Kg. Porsche prioriterte med andre ord bedre feste i lavere hastigheter fremfor maksimal topphastighet. Dekkene var Michelin Pilot Sport Cup 2 og kombinert med en relativt lav vekt (1470 Kg) samt kontinuerlig mye effekt over et bredt register var scenen satt perfekt opp for en ny rekord på en bane som Nürburgring. Hvorvidt 911 GT2 RS i realiteten er en produksjonsbil kan sikkert diskuteres, men den kan kjøpes av hvem som helst når som helst selv om Porsche neppe har den på lager og neppe selger noen av disse bilene uten at det er en form for spesialtilpasning til den enkelte kjøper av bilen. http://www.roadandtrack.com/new-cars/car-technology/a12499392/why-porsche-911-gt2-rs-is-so-fast-at-nurburgring/ Jeg vil vente litt med å si at Alfa Romeo jukset til jeg hører deres forklaring på den merkelige filmen fra rekordforsøket...
-
Jøss!... Hva skjedde egentlig der? Jeg la i farten ikke merke til at det var noe rart med filmen som er lagt ut på Youtube av Alfa Romeo. Dette må jo bety at det er dette de vil at vi skal se og tro på. Jeg er enig i at filmen virker litt merkelig når jeg ser den igjen, men hvorfor skulle Alfa Romeo jukse på denne måten? Det er jo helt håpløst med mindre de vil ha oppmerksomhet av helt feil årsaker. Jeg tror imidlertid stadig at bilen er temmelig hurtig for Stelvio Quadrifoglio er uten tvil en av de bedre bilene Alfa Romeo har bygget på lang tid. Det skal bli spennende å se hva Alfa Romeo etterhvert kommer med av argumenter mot kritikken. Legger man til 6-7 sekunder på tiden som flere mener at filmen viser at Alfa Romeo bør gjøre er Stelvio Quadrifoglio like hurtig som f.eks BMW M2 og Porsche Boxster S (981). Dette er uansett temmelig hurtig for en SUV, men det er også klart at det ikke er like imponerende. Når det gjelder dekk og bur så er det klare regler for hva som er tillat brukt i slike tester (eller ihvertfall vanlig å gjøre). Jeg vet at 911 GT2 RS er forberedt på montering av bur iom. at dette finnes på listen over ekstrautstyr til bilen (i likhet med f.eks større bensintank), men hvordan dette er med Stelvio Quadrifoglio vet jeg ikke.
-
7:51:7 er den nye rekorden for produksjons SUV'er rundt Nürburgring. Som man ser av rundetiden til 911 GT2 RS (altså 6:47:3) er det fortsatt enormt stor forskjell på ekte sportsbiler og bl.a SUV'er når omstendighetene blir tilstrekkelig barske. Rekorden ble satt av Alfa Romeo Stelvio Quadrifoglio (bare navnet er temmelig imponerende) som har en V6 motor fra Ferrari på 2,9 liter som yter 510 HK og 600 Nm. 0-100 Km/t går løs på 4 sekunder og topphastigheten er 285 Km/t. En rundetid på 7:51:7 er isolert sett ganske imponerende uansett biltype og f.eks hurtigere enn den offisielle rekorden for biler som f.eks BMW M4, Lamborghini Gallardo og Ferrari 430...
-
Gratulerer med en ordentlig kjørebil. Jeg gleder meg til å følge denne tråden...
-
Jmf. relativt sikre kilder er årsaken til de få fargene på M2 plassbegrensninger på fabrikken i Leipzig der M2 bygges sammen med 1-serie (5-dører), 2-serie Coupé, 2-serie Cab, 2-serie Active Tourer, i3 og i8. Jeg tenker at dette er et resultat av en kostnadsoptimalisering i relasjon til inntektspotensialet for M2 som modell. Selger modellen dårlig pga. for få farger vil BMW ganske sikkert regne på det og kanskje endre produktmiksen på fabrikken slik at det blir kapasitet til å kunne tilby M2 i flere farger.
-
Det er mange råtne E46'er på markedet som er billige. Kunsten er å finne en E46 med bensinrekkesekser som er nogenlunde original og la den forbli nogenlunde original. Jeg mener at 320i med M54 motoren på 2171 cm3 kanskje er den beste bensinrekkesekseren på den billige siden av M3. Den motoren er turtallsvillig og ikke minst utrolig villig til å endre turtall - noe som gjør den morsom å kjøre med spesielt manuelt gear...
-
Jepp, men det er nå man bør kjøpe disse bilene. E46 320i (med M54 motoren på 170 HK/210 Nm), 323i (170 HK/245 Nm), 328i (193 HK/280 Nm), 325i (192 HK/245 Nm) og 330i (231 HK/300 Nm) er alle sammen fantastisk fine kjøremaskiner (spesielt med manuelt gear)...
-
Vanskelig, men kanskje Corvette C7 (hjulbuene bak er imidlertid for små og dermed er bilen vesentlig eldre) og Renault Alpine A310...
-
6:47:3 er den nye rekorden for produksjonsbiler rundt Nürburgring. Dette er litt under 5 sekunder hurtigere enn den tidligere rekorden som ble satt av Lamborghini Huracan Performante. Porsche 911 GT2 RS overrasket alle med å være så hurtig rundt die grüne höle at selve filmen av seansen nesten virker litt uvirkelig. Bilen er så stabil på banen at det skinner kraftig igjennom at akkurat dette bare kan Porsche til fingerspissene. Den nye 911 GT2 RS leveres kun med bakhjulstrekk og 7-trinns doppelkupplung (PDK). Boxersekseren på 3800 cm3 utvikler 700 HK ved 7000 rpm samt 750 Nm mellom 2500 og 4500 rpm. 0-100 Km/t går løs på 2,8 sekunder, 0-200 Km/t tar 8,3 sekunder og 0-300 Km/t tar 22,1 sekunder. Topphastigheten er 340 Km/t. Bilen veier 1470 Kg så vekt/effekt forholdet er kun 2,1 Kg/HK. 911 GT2 RS har som standard hhv 265/35-20 og 325/30-21 dekk/felger foran/bak. Tankinnholdet er som standard 64 liter, men en 90 liter tank kan kjøpes som ekstrautstyr. Dette kan sikkert komme godt med iom. at bilen har et gjennomsnitlig forbruk ved blandet kjøring på 1,18 liter/mil og da vil jeg tro at man skal kjøre med en temmelig lett fot på gassen. 911 GT2 RS kan bli din for 285220 euro eller ca. 2,65 millioner NOK før norske avgifter...
-
Saab Gripen ("griffen" på norsk), som er etterfølgeren til Viggen og kom i aktiv tjeneste i 1996, er et fjerdegenerasjons jagerfly og på nivå med f.eks F-15, F-16, F/A-18 Super Hornet og Eurofighter Typhoon. De senere versjonene av flyet følger også NATO's standarder for tanking i luften slik at de bedre kan gjøre øvelser sammen med NATO (som er et resultat av en stadig større svensk og finsk tilnærming til forsvarsalliansen). Frem til nå er det bygget ca. 250 Gripen, men mange flere vil bli bygget (inkl. 60 stk. til Sverige og 78 stk. til Brasil). Land som idag opererer Gripen er Sverige, Brasil, Tsjekkia, Ungarn, Sydafrika, Thailand og Storbritania (treningsfly). Jeg har imidlertid mine tvil om at svenskene vil klare overgangen til femtegenerasjons jagerfly (som f.eks F-35). Fjerdegenerasjons jagerflyene er mest en evolusjon på tidligere fly som f.eks Saab Viggen, mens femtegenerasjons jagerflyene nærmest er en revolusjon både teknisk og kostnadsmessig. Et annet poeng er at bl.a F-35 er en fullt integrert del i et komplett militærstrategisk informasjonssystem som svenskene neppe får del i uten å være medlem av Nato og bare dette utelukker at svenskene kan utvikle et fullverdig femtegenerasjons jagerfly. Det vil helt sikkert både være billigere og mer hensiktsmessig å kjøpe F-35, men først må svenskene evt. melde seg inn i Nato. Vedr. Saab's ulike bilmodeller så må jeg nesten innrømme at jeg savner disse. Dette kan virke litt merkelig siden jeg aldri har hatt en Saab, men det har ikke manglet på interesse. For min del var det litt som med Citroën ved at jeg skulle passere 35 før jeg tok motet til meg og kom ut av skapet for å si det på den måten. Da var det dessverre mer eller mindre slutt for Saab, men jeg kjøpte en nesten ny Citroën C5 mrk.I. Jeg var lenge interessert i Citroën Xantia da den var ny og det samme med Saab 9-5. Dette er grunnleggende veldig fine biler som man stadig ser ganske mange av på veiene her i Danmark (les: de ble levert med utmerkede relativt små bensinmotorer og blir idag ikke i den grad som mange andre bilmodeller straffet avgiftsmessig). En ganske interessant film fra 1986 som viser hvordan svenskene planla operativ bruk av Saab Viggen da den kalde krigen var som kaldest. Man ser også tydelig i filmen i mitt forrige innlegg hvordan understelet på Viggen (med bl.a doble hjulpar under vingene) var tilpasset strategien med å bruke offentlige veier rundt om i Sverige som rullebaner.
-
Det kommer en del dårlige nyheter fra Sverige for tiden, men Sverige har generelt svært mye å være stolt av ikke minst innenfor teknikk og fremkomstmidler. Volvo er nevnt, men Saab er minst like interessant og da spesielt Svenska Aeroplan AB (SAAB) som ble etablert allerede i 1937 (Saab Automobile AB ble etablert i 1947). Sett fra et dansk perspektiv har Saab alltid vært mer populært enn Volvo (jeg vet ikke hvorfor) og dette gjelder både jagerflyene og bilene (som det stadig finnes mange av på de danske veiene). Flyvevåbnet (det danske luftforsvaret) har alltid valgt ganske kule fly som f.eks Supermarine Spitfire, Consolidated Catalina (helt frem tom. 1970), Boeing B-17 (altså et stort bombefly), Gloster Meteor, Hawker Hunter, North American Super Sabre og Saab F-35 Draken (først faset helt ut så sent som i 1993). I moderne tid har alt handlet om amerikanske jagerfly som f.eks Lockheed Martin F-16 og snart Lockheed Martin F-35. Danmark kjøpte 48 Saab Draken der de første ble levert i 1970. På dette tidspunktet hadde svenskene allerede begynt å bygge etterfølgeren Saab Viggen så de danske flyene var en restordre og langt på vei "håndbyggede" til det danske luftforsvaret. De danske Draken jagerflyene var de eneste av en total produksjon på 651 fly som operativt også ble benyttet som bombefly. Disse flyene var også de tyngste Draken jagerflyene som ble fløyet. Saab Draken var på begynnelsen av 1960 tallet det første jagerflyet i Vesteuropa som kunne holde Mach 2 (det dobbelte av lydens hastighet) med en konstant flyhøyde (36000 fot). Motoren var en Volvo RM6C som var lisensprodusert Rolls-Royce Avon 300. Det som er karakteristisk med Saab Draken er de dobbelte deltavingene (som også bl.a Aerospatiale/BAC Concorde hadde). Denne vingeformen er sterk og gir mer plass til brenstoff og evt. våpen. Jeg har alltid likt designet på Saab Draken ved at det er passe sært og på den måten ikke ulikt bilene Saab bygget. Hvis man leter etter en slags nordisk variant av frankofili er Saab definitivt det rette stedet å lete... Etterfølgeren Saab Viggen (1971-1990) er ikke mye mindre karakteristisk enn Saab Draken, men vingeprofilen er annerledes ved at flyet har canardvinger - altså et par mindre vinger foran hovedvingene (noe som bl.a russiske Tupolev Tu-144 også hadde og det flyet var som kjent et resultat av industrispionasje mot Aerospatiale/BAC Concorde). Viggen ble aldri eksportert fordi amerikanerne mente at flyet var så bra at de ville ha markedet for seg selv. Svenskene måtte dermed nødvendigvis henvende seg til stater amerikanerne ikke støttet/stolte på og det var for amerikanerne utelukket. Motoren i flyet var en Volvo RM8A som var en lisensprodusert Pratt & Whitney JT8D (i prinsippet en Boeing 727 jetmotor med en etterbrenner) og den nektet amerikanerne svenskene å eksportere hvis de forsøkte å selge jagerflyet til disse landene. Dermed ble kun 329 Viggen bygget og alle var operative kun i Sverige. Det siste Viggen jagerflyet ble faset ut så sent som i 2007.
-
Det er klart at produksjon av elbiler idag mest handler om posisjonering i forhold til et marked man antar vil være en realitet om få år. Alle de store bilprodusentene har nå som et minimum en elektrisk bilmodell under produksjon eller minst en elektrisk bil som vil bli produsert i løpet av 1-2 år. Porsche er et godt eksempel her selv om utviklingen av Mission E går parallelt med Audi's e-tron for å effektivisere den tekniske utviklingen samt skalere opp produksjonen (ikke ulikt det Porsche ellers gjør med modeller som Macan og Cayenne). Mission E handler derfor om fremtiden for Porsche, men også om å vise seg frem i relasjon til at de mestrer det som skal til for å være like teknisk ledende innenfor elektriske biler som konvensjonelle biler. Så langt er det kun Tesla og Volkswagen som satser mer eller mindre hele butikken på elektriske biler. De deler et litt merkelig skjebnefellesskap ved at Tesla eksisterer for å kun utvikle elektriske biler, mens Volkswagen pga. "dieselgate" har et akutt behov for å gjenoppfinne seg selv som produsent av kun elektriske biler. Model 3 vil som du sier være "melk & brød" modellen fra Tesla, men selv en sekssifret årlig produksjon er ingenting i denne sammenhengen når Volkswagen først begynner å røre på seg. De både planlegger og har økonomiske insentiver for en mye større produksjon enn dette. Porsche's mest solgte modell (Macan) bygges i et sekssifret antall (passeres ganske sikkert i 2017), men den modellen er langt på vei basert på Audi Q5 som igjen bygges på VAG's MLB plattform som også deles av Audi A4/A5 (modellene med langsliggende motor). Rent teknisk handler dette med andre ord om flere ulike bilmodeller over samme grunnkonsept/plattform og dette igjen er et uttrykk for VAG's store fokus på economy of scale. Jeg er rimelig sikker på at VAG med Volkswagen i spissen vil følge dette konseptet også når det gjelder elektriske biler og dette vil uten tvil bli en utfordring for Tesla. Jeg tenker at Tesla vil vinne slaget (om å være de første til å kunne tilby en ordentlig (premium) elektrisk "brød & melk" bil), men på sikt tape krigen når det gjelder de samme bilene. Det store spørsmålet er selvfølgelig om dette egentlig er en del av Elon Musk's masterplan. VAG har enorme ressurser og som vi vet pleier tyskerne å nå målene de setter seg. VAG er heller ikke alene om å ha enorme ressurser så hvis VAG løser "hønen og egget" utfordringen når det gjelder elektriske biler og produksjonsvolum vil ganske sikkert bilprodusenter som f.eks Toyota og GM også være med på leken. Jeg tror derfor at Elon Musk i siste ende vil være godt tilfreds hvis Tesla markedsmessig kan bli de elektriske bilenes svar på Porsche (i alle fall hvis vi ser stort på det).
-
Jepp... Model 3 ser virkelig overbevisende ut selv om den på enkelte steder bærer preg av at selve packagingen er et kompromiss pga. batteripakken og en relativt lav takprofil. Det er uten tvil god plass i baksetet også til godt voksne personer, men selve sittestillingen er ikke den beste (dette deler den med Model S). Foran ser det imidlertid veldig bra ut og jeg elsker det minimalistiske dashboardet med kun en sentral skjerm. BMW i3 og Citroën Cactus har lignende løsninger og dette fungerer helt fint rent bruksmessig etter litt tilvenning. Vedr. Porsche Mission E i relasjon til f.eks Model S tenker jeg at den på mange måter kan sammenlignes med Panamera (bortsett fra at Mission E er helelektrisk selvfølgelig). Vi snakker ganske sikkert om en imponerende konstruksjon, men vi snakker også om et temmelig lavt produksjonsvolum, som på ingen måter vil bli signifikant i forhold til utbredelsen av elektriske biler som sådan. Porsche produserte kun 14200 stk. Panamera i 2016 og dette tror jeg i overskuelig fremtid vil være et høyt tall også i forhold til hvor mange Mission E de vil produsere. Storselgerne hos Porsche er Macan (97000 stk. i 2016) og Cayenne (71700 stk. i 2016) så det er nok ikke bare rykter at Elon Musk vil satse på en SUV variant av Model 3 så snart produksjonen av denne modellen er tilfredsstillende. 911 som på mange måter er Porsches varemerke ble det kun bygget 31600 stk. av i 2016. En sammenligning med Porsche når det gjelder Tesla gir forøvrig mye mer mening enn en sammenligning med f.eks BMW - som de fleste biljournalistene har en tendens til å gjøre. Porsches årlige produksjon av biler er knapt 240000 enheter, mens BMW pr. år produserer over 10 ganger så mange biler. Porsches dekningsbidrag pr. produserte bil er imidlertid mye høyere og dette forklarer også hvorfor Porsche er blandt de mest profitable bilprodusentene idag. Jeg vil tro at dette er et vesentlig mer opplagt mål for Elon Musk enn å produsere flest mulig biler med en lavere fortjenestemargin. @Rune-K En artig film og det som er litt interessant er at produksjonen ikke var mye annerledes så sent som i 1987 da jeg besøkte fabrikken i Zuffenhausen i Stuttgart. Dette var stadig før automatisering og digitalisering gjorde sitt inntog i bilproduksjon og når jeg tenker tilbake virker det nesten uvirkelig gammeldags idag, men slik var det på slutten av 80-tallet. Det var ikke kun produksjonen av bilene som var litt altmodisch i Zuffenhausen i 1987. 911 var heller ikke helt moderne lenger og trengte sårt til en oppgradering (den kom i 1989 med 964) som denne filmen fra 1988 viser...
-
Det er flott at noen har interesse for E32 og ønsker å ta vare på denne fine modellen som generelt har fått alt for lite oppmerksomhet de siste 20 årene. Mest mulig original er en god plan...
-
Jeg tviler på at norske bilavgifter hadde innvirkning på Elon Musk's temmelig insisterende valg av dørløsning på Model X (les: disse dørene utsatte bilens introduksjon på markedet med 1-2 år pga. tekniske problemer). Jeg forstår ellers hva du mener i innlegget, men jeg synes også at innlegget er tendensiøst og ganske ufint i formen. Uansett avgifter er Model X en temmelig dyr bil og at noen derfor er stolte av å eie en slik bil synes jeg ikke at er så merkelig. Når alt kommer til alt handler fine biler som f.eks Model S/X og BMW 5/7-serien mye om status for de aller fleste. Det interessante er hvor hurtig Tesla har kommet i en possisjon der de ulike modellene nevnes i samme åndedrag som f.eks BMW.
-
Det er en gimmick, men en historisk gimmick. Rent teknisk var disse dørene imidlertid ikke en gimmick på W198 pga. rørrammens utforming...
-
Spørsmålet du skal stille deg er om du har råd til å tape 120-130K (minus evt. vrakverdi) hvis uhellet er ute. Med en kaskoforsikring taper du kun egenandelen (jmf. forsikringspolisen) ved en større skade (+ et evt. beløp i forbindelse med ny verdifastsettelse av bilen slik den var rett før uhellet). Jeg valgte ikke bort kaskoen på min BMW før markedsverdien på bilen var nede på 50-60K.
-
Hvis det fungerer med Car Information Computer (CIC) i E91 burde det også fungere i en F10... så da må det være noe annet som er problemet for trådstarter. Jeg ville ha downloadet minst én låt i iTunes og sjekket om ikke dette er problemet. Såvidt jeg forstår er dette en logisk feil i iOS og ikke en feil i BMW'en eller f.eks Citroën.
-
Dette virker ikke i vår Citroën, men i forbindelse med at jeg skrev det forrige innlegget bestemte jeg meg for å finne ut hva som er problemet og såvidt jeg akkurat har testet i bilen var problemet at jeg ikke hadde noen låter i iTunes musikkbiblioteket. Jeg downloadet en låt i iTunes og vips så virker alt som det skal. For at musikkavspilling via USB systemtilkoblingen skal virke med en iPhone kreves det altså at man har minst én låt downloadet i iTunes (takk Apple!) Vi fikk jo alle i sin tid en av U2's plater gratis fra iTune så derfor virket funksjonen også med Spotify (sekundært i forhold til USB systemtilkoblingen og avspilling av musikk). Jeg slettet for en tid tilbake denne platen fordi jeg ikke bruker iTunes til musikkavspilling. Det som imidlertid er mindre bra er at denne ene låten alltid begynner å spille i bilen via Bluetooth hvis man har denne funksjonen aktivert på telefonen (takk igjen Apple!)...
-
Jeg har det samme problemet med min iPhone SE (samt min sønns 5S). Alt virket helt fint før vi oppdaterte til iOS 10.3.3. Dette gjelder imidlertid ikke en BMW, men jeg kan se i div. andre bilfora at flere klager over at de har det samme problemet med iPhone når de bruker USB systemtilkoblingen. Med Bluetooth virker alt OK.
-
Ja... det er nok betydelig flere 240'er i f.eks Norge og Sverige enn i Danmark. Slik har det alltid vært, men innføringen av den såkalte grønne eieravgiften i Danmark i 1997 (som svarer til veiavgiften i Norge) har vært en katastrofe når det gjelder hvor mange som skroter deres gamle biler (alt etter hvordan man ser på dette). Denne avgiften er basert på ulike faktorer som f.eks drifstofforbruk, CO2 utslipp samt en fast ekstraavgift for dieselbiler uten et partikkelfilter. Hvis man f.eks har en E39 530d med automatgear skal man for 2017 betale hele 11180 DKK (ca. 13975 NOK) i grønn ejeravgift i Danmark (altså veiavgift). Tilsvarende hvis man f.eks har en E38 740i skal man for 2017 betale 9960 DKK (ca. 12450 NOK). Har man en E34 535i skal man for 2017 betale 7960 DKK (ca. 9950 NOK). Det er klart at man skal være sterk i troen hvis man vil ha disse bilene med slike avgifter i Danmark. Apropos avgifter så blir det nå etter tysk mønster innført en avgift for utenlandske biler som skal kjøre på danske veier. Når avgiften innføres og hvor stor den blir vet vi ikke ennå, men i det tyske forslaget til en tilsvarende avgift er det satt en grense på 130 euro pr. år (ca. 1200 NOK). Det vil imidlertid bli mulig å kjøpe f.eks 10 dagers oblater for 2,50 - 25 euro (ca. 25 - 230 NOK) avhengig av type drivstoff, utslipp av avgasser og motorstørrelse. Det er god grunn til å tro at de danske myndighetene legger seg på nogenlunde den samme linjen for å unngå problemer med EU. https://www.b.dk/politiko/nu-skal-udlaendinge-betale-for-at-koere-paa-de-danske-veje
-
Thomas Majchrzak (Autogefühl) tester F30 330i og diskuterer bl.a hvorvidt man virkelig trenger en 5-serie når dagens 3-serie er såpass bra og stor som den er. Jeg klarer ikke helt å venne meg til at en 330i har fire sylindre, men er dette et problem kan BMW tilby 340i som har en deilig rekkesekser (mot betydelig merpris selvfølgelig). Når dette er nevnt går 330i meget bra tiltross for at den "bare" har en toliter rekkefirer på 252 HK og 350 Nm. 0-100 Km/t går løs på 5,8 sekunder (med automatgear) og er elektronisk begrenset til 250 Km/t. Drivstofforbruket er også ganske hyggelig med rundt 0,55-0,60 liter/mil som et realistisk forbruk ved blandet kjøring. De fabelaktige setene (altså formen/konturen/funksjonene) er forøvrig også tilgjengelige selv om man ikke velger M-Sport, som bildene av vår F31 320d xDrive leiebil uten M-Sport (dog med adaptivt understel) for to år siden viser. Denne bilen hadde ellers 6-trinns manuelt gear noe jeg satte virkelig stor pris på...
-
Apropos helt alminnelige biler som nå er interessante ganske enkelt fordi det begynner å bli få igjen som er i fornuftig stand. Volvo 240 er en bil som nesten alle som er eldre enn 35-40 år gamle har et seriøst forhold til. Volvo 140/240 var overalt og var spesielt i Skandinavia nærmest et kulturelt fenomen som alle kjente igjen og hadde følelser for som f.eks på coveret til Adolphson & Falk's plate "Vidare" fra 2006 viser (denne svenske gruppen er en av mine favoritter fra 80-tallet), men nå begynner Volvo 140/240 å bli relativt sjeldne (i alle fall her i Danmark - jeg ser en kanskje 3-4 ganger i året). Jeg har aldri hatt en Volvo, men jeg har en god venn som hadde en 240 i flere år på 80-tallet og vi hadde mye morro med den bilen, som forøvrig aldri sviktet. Min far hadde imidlertid en 245 (altså stasjonsvogn) med skrå front og runde lys på midten 70-tallet så jeg kan si at jeg delvis er vokst opp med en Volvo. Dette er fine biler som ble bygget for å holde lenge. Sverige var på denne tiden i forhold til Norge en stormakt med økonomiske og kulturelle giganter som f.eks Volvo, Saab, Elektrolux, Erickson, ABB, IKEA, Saab Aerospace med jagerfly som Draken og Viggen, Abba, Bjørn Borg etc. og dette ble selvfølgelig lagt merke til i bl.a USA også der alt som var blå-gult på denne tiden var kult og hadde temmelig høy status... Amerikanerne har stadig sterke følelser for Volvo noe som ikke minst denne filmen viser...
-
Absolutt interessant og det er ingen tvil om at det blir nødvendig med en hel del moralske, prinsipielle samt grunnleggende juridiske "kjøreregler" etterhvert som ulike former for kunstig intelligens (AI) og pålogging til ulike IT tjenester griper om seg. Jeg synes også at perspektivet kommisjonen har til disse tingene er interessant når den som første punkt stadfester at vi har en moralsk forpliktelse til å ta i bruk disse teknologiene i kjøretøyer hvis de fører til færre ulykker enn når mennesker er sjåfører. Jeg er ikke direkte uenig, men dette er en svært kompleks størrelse med mange ukjente faktorer og innebyggede motsetninger. Jeg tror at det i denne sammenhengen vil bli minst like viktig å stadfeste hvem som skal ha lov til å tilby slike teknologier/tjenester og ikke minst hvem som skal ha tilgang til all informasjon som genereres. Vi ser allerede nå med f.eks Google og Facebook at dette kommer til å bli et dilemma. Jeg kommer helt sikkert til å skrive mye mer om ulike former for kunstig intelligens (AI) i tråden. Dette fenomenet kommer til å gripe om seg og påvirke vår hverdag på en måte som få forstår dybden av idag.
