-
Innholdsteller
28609 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
81
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Fredrik
-
Det er helt sikkert at mange bruker Autobahn til å pendle til/fra jobben. Autobahn inngår i et tysk nasjonalt transportsystem der målet er spredt bosetting (relativt) slik at man ikke får megastore byer som man ser i enkelte andre land. Tyskerne prøver å spre bosettingsmønsteret ved å etablere nye virksomheter der det er behov for det (f.eks med BMW's fabrikk i Leipzig som ligger i det gamle Østtyskland, som har en høyere arbeidsledighet enn resten av Tyskland) og for å få dette til spiller Autobahn en viktig rolle. Jeg har sett en undersøkelse som viste hvor langt tyskerne gjennomsnitlig pendler hver dag på Autobahn og såvidt jeg husker er det ikke særlig langt (under 100 Km) så ofte handler det om nærliggende byer, men Autobahn sikrer at reisetiden er relativt kort og dette betyr at folk er mer villige til å jobbe i en annen by enn de bor i. Dette igjen skaper mer dynamikk på arbeidsmarkedet og er en viktig årsak til Tysklands økonomiske suksess. Et utmerket jernbanenettverk er selvfølgelig også viktig i denne sammenhengen. @Werther Jeg vet ikke med polakkene, men danskene er forferdelige når det gjelder egoistisk kjørekultur. De blokkerer som du sier venstrefilen, men det kanskje aller værste er at de ikke tar hensyn når det er redusert hastighet på Autobahn (og motorveiene i Danmark) pga veiarbeide. Vi har lagt merke til dette i flere år når vi har kjørt igjennom Tyskland på vei til sommerhuset i Frankrike og det er virkelig urovekkende hvordan mange dansker kjører 100-110 Km/t der det f.eks er 60 Km/t sone pga veiarbeide. Myndighetene her i Danmark er oppmerksomme på fenomenet og holder derfor ofte fartskontroller i disse områdene. Fartsbøtene er også satt opp som en følge av dette. Vi har et område med veiarbeide her i Århus som jeg passerer stort sett hver dag. Veien har normalt 80 Km/t grense, men pga veiarbeide er hastigheten i et område satt ned til 50 km/t. Allikevel kjører temmelig mange i 70-80 Km/t og noen ganger mer der folk jobber på/langs veien. Det er virkelig ganske hårreisende å observere hvor egoistisk mange kjører her i Danmark. @macrorain Artig film, men jeg er glad for at det ikke er meg som skal jobbe under bilen på den måten under tidspress (de jobbet veldig effektivt). Mekanikeren med skjegget fortjente en sigarett da han var ferdig...
-
Apropos Autobahn og muligheten for å kunne kjøre så fort man vil så er det faktisk også et annet sted i Europa dette er mulig.... Isle of Man i Irskesjøen. Der har de kun lokale hastighetsgrenser, men ingen overordnet fartsgrense utenfor disse områdene. Isle of Man er ikke en del av Storbritania og de har heller aldri vært medlem av EU. Personlig frihet står høyt i kurs og derfor betaler man maksimalt kun 20% inntektsskatt på Man. Øyen er selvstyrende og deres parlament "Tynwald" ("Tinvaal" på mansk og Tingvoll på norsk) er verdens eldste og en arv fra da norske vikinger regjerte på Man i perioden 850-1266. Dette høres ut som et drømmested for Jeremy Clarkson og det var det også da han skulle teste det som den gangen var den helt nye E46 M3 CSL i 2004...
-
Ja... man kan definitivt bli litt sliten av å kjøre i hastigheter over 200 Km/t, men dette er en treningssak + at selvfølgelig bilen man kjører spiller en stor rolle. En av de mest slitsomme bilene jeg har kjørt på Autobahn er Porsche 911 fra 80-tallet (og på 80-tallet). Den bråker noe enormt når man kommer opp i hastigheter rundt 200 Km/t. Ikke bare motoren bråker, men det er også temmelig mye vind og dekkstøy. Det er en ufiltrert kjøreopplevelse som bør oppleves, men det er også alt annet enn komfortabelt. Mange tyskere har imidlertid et svært avsalppet forhold til det å kjøre fort på Autobahn og jeg har sogar sett folk lese avisen bak rattet i hastigheter rundt 200 Km/t. Jeg har også sett folk dampe på store sigarer (type: Habana) i munnen når de har kjørt i disse hastighetene, mens andre har sittet på skrå som om de satt i en lenestol. Bilens retningsstabilitet og evne til å føles plantet på veien har imidlertid mye å si for hvor sikker man føler seg i disse hastighetene. Det er ingen tvil om at f.eks en BMW F31 er signifikant mer avslappende å kjøre enn f.eks en Citroën C5 selv om C5'en både er større (lengere akselavstand) og er tyngre enn BMW'en. Jeg vil derfor tro at din 5-serie er noe av det beste i denne sammenhengen på den billige siden av f.eks en 7-serie eller S-klasse...
-
Autobahn har i alle fall på ét område endret seg signifiknant siden 80-tallet (altså utover at veiene er rettere, breder og har mer trafikk) og det er de mange "kunstpausene" som er lagt inn for å dempe hastigheten på de hurtigste bilene samt hindre evt. fartskonkurranser. Før i tiden var det kilometer på kilometer uten fartgrenser av noe slag, men det er det ikke idag. Det er etterhvert mange ting som er lagt inn som begrenser hastigheten på Autobahn: fartsgrenser ved større veikryss, kursteder/soner, områder i nærheten av større byer, gamle strekninger, veiearbeider, generell fartsbegrensning og spesifikke tempolimit soner. I tillegg kommer naturligvis køer som oppstår pga. disse begrensningene og ikke minst pga trafikkmengden. Selve veidekket på Autoban er forøvrig porøst. De bruker en spesiell asfaltblanding og under veidekket, som alltid er konstruert i en konkav form for at vannet som ikke filtrerer igjennom asfalten hurtig skal renne bort fra veidekket, er det massive dreneringssystemer. Man ser derfor sjelden at det på Autobahn ligger vann på veidekket (i motsetning til f.eks på norske motorveier). Kun når det regner mye bør man være litt forsiktig. Det at de har dette spesielle porøse veidekket er også årsaken til at det er forbudt med piggdekk på Autobahn. Apropos 80-tallet og fine biler som idag koster en liten formue så er det faktisk ikke så mange år siden at man kunne kjøpe en nogenlunde fornuftig Ferrari 308 GTB for relativt små penger. Eksemplaret som Harry Metcalfe kjører er dog en tidlig utgave og original "Vetroresina" med glassfiber karosseri så den har nok alltid vært signifikant mer kostbar. Legg merke til lyden fra den lille V8 motoren på 2,9 liter uten pustehjelp. Den er en såkalt "flatplane" V8 motor og er derfor i prinsippet to rekkefirere som kjører på samme tid og dette kan man faktisk høre (Harry demonstrerer dette i filmen). Disse V8 motorene er turtallsmaskiner og brukes bl.a i BMW E46 M3 GTR, Ferrari 458 Italia og Porsche 918 Spyder... Jeg har skrevet litt om forskjellen på crossplane og flatplane V8 motorer her. Ellers er det interessant nytt vedr. thorium kraftverk, som vi diskuterte for en tid tilbake... https://www.newscientist.com/article/2145535-thorium-could-power-the-next-generation-of-nuclear-reactors/
-
Litt mer informasjon vedr. den nye i3s... https://www.digitaltrends.com/cars/2018-bmw-i3-news-range-specifications-performance-price/
-
Apropos vår lille lokale diskusjon vedr. om pressen i Norge er politisk balansert og med fare for å være politisk ukorrekt, så er jeg helt enig i refleksjonene Nina Hjerpset-Østlie (i Human Rights Service - som jeg naturligvis har hørt om, men som jeg ikke har brukt mye tid på) kommer med i denne kommentaren i dagens Aftenposten. Man kan mene mye om hvor klokt Sylvi Listhaug's besøk i Sverige var (kanskje spesielt i relasjon hvor betent innvandringsproblemet er i Sverige både politisk og følelsesmessig), men det er påfallende hvordan en stort sett samlet norsk presse kritiserer Listhaug uten et sekund å fokusere på hva hun ville utstille med turen. Man kan selvfølgelig diskutere timingen for turen iom. at den helt klart er en del av den norske valgkampen og man kan også diskutere om turen kanskje var i overkanten kynisk. Det er ikke merkelig hvis svenskene føler seg brukt av Listhaug, men dette må hun evt. ta på egen kappe. Spesielt sympatisk var turen etter min mening ikke og hun kunne helt sikkert klart å få frem poenget på en annen og langt mindre provoserende måte. Selvfølgelig ville Listhaug utstille svenskenes innvandringsproblemer og ikke minst uvilje mot å både snakke om samt håndtere disse, men de er faktisk høyst reelle og veldig alvorlige. Det er også Listhaug's ansvar at vi ikke får svenske tilstander i Norge. Jeg mener at dette er veldig viktig og for oss viktigere enn om svenskene føler seg støtt av Listhaug's besøk. Politikk og ikke minst mange problemer med innvandringen er definitivt ikke for sarte mennesker. Om ikke annet fikk Listhaug tydelig utstilt hvor hjelpeløse mange svenske politikere stadig er i denne sammenhengen. Så over til noe helt annet. Jeg kom over denne artikkelen som tar for seg en Tesla Model S som har kjørt 480000 Km på to år og med en samlet driftskostnad på kun 10492 dollar (ca. 82000 NOK). Rundt 54000 kroner gikk til alminnelig vedlikehold som servicer, reparasjoner, dekk etc., mens resten såvidt jeg forstår gikk til en egenandel (forsikring) i forbindelse med en skade på bilen. 54000 kroner i direkte kostnader for å kjøre nesten en halv million kilometer er veldig billig. Dette skal også med i regnskapet når man diskuterer hvorfor Tesla's modeller (og ikke minst Superchargere) er populære i Norge. Det er en no brainer hvis man tenker på økonomien og uansett ville ha kjøpt en såpass dyr bil... https://electrek.co/2017/08/30/tesla-model-s-hits-300000-miles-in-just-2-years-saving/
-
Privatleasing - en ny måte å finansiere en BMW
emne svarte i Fredrik sin Fredrik i Annet BMW og motorprat
Slik var det jo for meg i mange år, men med tiden har bilinteressen endret seg så den har tatt en annen form. Med over 25K innlegg her inne kan man vel ikke akkurat si at min bilinteresse har tørket inn... -
Jeg synes at Porsche idag har et designspråk som for første gang siden 80-tallet (i relativ forstand) virkelig er elegant. Dette vekker for min del "jeg vil ha" følelsene akkurat som det gjorde den gangen Porsches modellprogram besto av 924, 944, 911 og 928...
-
Artige filmer og jeg husker selvfølgelig tidsperioden selv om det begynner å bli lenge siden. Jeg merket meg imidlertid et par ting som f.eks at man før i tiden kunne sitte med albuen i vinduskanten på nesten alle biler, men det kan man ikke idag fordi vinduene i bilene er plassert høyere oppe av sikkerhetsmessige årsaker. Dette er selvfølgelig bra, men bilene var på den måten mer behagelige før i tiden. Tyskland og tyskere har forandret seg mye siden 80 og 90-tallet, men jeg vet ikke om dette er udelt positivt. De er fortsatt noe for seg selv, men de var uten tvil mer "tyske" før i tiden (i positiv forstand) og "Hergestellt in Deutschland" hadde en dypere mening enn det har idag. Lars Andreas Larsen... og trolig er den unge sønnen i filmen Vetle Lid Larsen, som idag er en kjent journalist og forfatter. Jon Herwig Carlsen kommer for min del alltid til å bli savnet som sportskommentator i NRK. Bilen er såvidt jeg kan se en Honda Prelude Mrk.II (1982-1987). I Norge hadde Honda på denne tiden omtrent den samme statusen som BMW har idag (mye takket være Hanne Skotvedt og Hasco Motors) og nettopp denne generasjonen av Prelude spilte en stor rolle i denne sammenhengen. Designet på bilen var såpass effektivt og populært at vi ser mange av linjene på Honda NSX Mrk.I...
-
Privatleasing - en ny måte å finansiere en BMW
emne svarte i Fredrik sin Fredrik i Annet BMW og motorprat
Sant nok, men jeg kjører faktisk andre interessante biler med jevne mellomrom. Situasjonen når det gjelder bilavgifter, miljøavgifter, massiv leasing, elektriske biler og skiftende utmeldinger fra ulike regjeringer vedr. hvor bilavgiftene går er håpløs. Jeg ville nok helt sikkert ha valgt en annen bil hvis jeg befant meg i Norge, men her i Danmark er Citroën C4 Cactus en fornuftig bil og faktisk en mye mer interessant bil enn man skulle tro. Jeg liker bilen (så langt har vi kjørt 82000 Km med den) og jeg tenker at den er litt back to basic med en god dose oldschool Citroën når det gjelder kjøreopplevelsen. Jeg har alltid hatt sansen for litt spesielle biler enten det har handlet om f.eks Porsche 928, Porsche 924, Porsche 944, oldschool Land Rovere, VW Boble, oldschool Ford Fiesta, Peugeot 205, Peugeot 405, Citroën C5 mrk.I, VW Up! og Citroën C4 Cactus... -
Honda's VTECH motorer er legendariske og kanskje de beste riskokerne som er laget. Davide Cironi har hatt et par stykker på banen og de går bra! (det er undertekster på engelsk)...
-
TRF belyste problemet med partikkelfilter på en god måte. De første utgavene hadde eksosen nedover og dette er varianten uten et partikkelfilter som jeg ikke hadde kjøpt idag. E90 er ellers en fin modell, men jeg tenker at E46 mer er en bil for entusiastene... kanskje spesielt 320i med M54 motoren på 170 HK og manuelt gear...
-
@AmistadNyere, men ikke nødvendigvis bedre. E90 320d med 163 HK har heller ikke et partikkelfilter og det kan gi problemer i forhold til stadig strengere miljøkrav. Jeg ville ikke ha kjøpt denne modellen.
-
Tja... safe bet med en nogenlunde interessant BMW til 100K? Hvis du har litt kunnskap og kan skru selv er det mye å velge mellom, men å kjøpe en bil som den er uten å få overraskelser er litt mer vanskelig. Jeg tror at jeg ville ha satset på en 3-serie fra perioden 1998-2006 i form av E46 318i (143 HK) eller 320i (150/170 HK). Det er sikkert noen "glemte" modeller der ute (f.eks i Tyskland) som er helt originale uten annet enn manuell AC (kan oppgraderes til automatisk klimaanlegg for et mindre beløp) eller f.eks har en uvanlig farge. Dette er temmelig kjøreglade modeller og 320i har sogar en rekkesekser. E46 318i har også en toliter motor som går mer eller mindre like bra som 320i med 150 HK (den mangler imidlertid lydbildet fra rekkesekseren). Ellers har du jo Z4 (E85) som også burde kunne fås til 100K i fornuftig stand. Denne modellen var teknisk basert på E46 og er derfor mye av det samme, men med bedre kjøreegenskaper. Z4 er imidlertid en åpen toseter sportsbil (fantes også som coupé, men den finnes det ikke like mange av) så jeg vet ikke om dette er interessant for dere... E46 Z4
-
Enig, men BMW burde ha designet i3 mer normal iom. at det er nettopp dette som var Elon Musk' ganske geniale trekk med Model S (uten sammenligning forøvrig). Når dette er nevnt har jeg alltid likt i3 og som du skriver er den vesentlig mer avansert konstruert enn man umiddelbart legger merke til. BMW gjør sjelden noe halvgjort...
-
Jeg tenker at i3 nå selger meget bra (spesielt i Tyskland) og at den elektriske Mini modellen fint kan markedsføres parallelt ved siden av i3. Jeg tror derfor at BMW kommer til å videreutvikle i3 frem til de har en annen elektrisk modell i det samme prissegmentet (les: den nye elektriske X3 blir mye dyrere). Det som evt. kan forstyrre dette bildet er hvis BMW's fabrikk i Leipzig (der de bygger i3) trenger kapasiteten til noen andre av de nyere elektriske modellene...
-
Jeg responderte egentlig bare på spørsmålet: Er BMW faktisk den biltypen vi bør gå for? Jeg liker ikke å kjøre med takboks, men jeg er enig i at dette kan være en fornuftig løsning hvis man vil ha en BMW og samtidig har behov for plass til tre hunder i bur. Dagens VW Transporter er faktisk en ganske velkjørende bil, men den er selvfølgelig ikke som en BMW...
-
-
Du sier at dere har tre hunder og at disse bør/skal være i et bur i bilen. Jeg tenker at buret/ene bør ha en viss størrelse og at dette tar opp mesteparten av bagasjeplassen i f.eks en stasjonsvogn. Har dere bruk for mer bagasjeplass eller kan bagasjen ligge i baksetet? Dette ville jeg evt. mene at over tid er ganske upraktisk og spesielt hvis man skal ha med en passasjer eller to (eller f.eks barn). Jeg tror derfor at en bil som f.eks VW Transporter er et mer fornuftig valg. Den er stor nok til både bur, bagasje og passasjerer + at den har lav lastehøyde bak og dette er sikkert ikke så dumt når det gjelder hundene. Hvis du absolutt vil ha en BMW ville jeg ha siktet meg inn på X3 (X5 er dyrere og tilbyr ikke vesentlig mer bagasjeplass når baksetene er i bruk). Forskjellen i bagasjeplass når det gjelder X1 vs. X3 er kun ca. 45 liter så den modellen kan også være verdt å kikke på. Av andre alminnelige biler (stasjonsvogn) som tilbyr mye plass er Skoda Superb og VW Passat. Alle de foreslåtte bilene kan fås med firehjulstrekk, kraftige toliter diesel/bensinmotorer og moderne automatgearkasser.
-
Jeg har postet denne filmen om dieselmotorens historie av Mark Evans før, men den er helt klart verdt å se igjen i relasjon at filmen er et par år gammel og at vi i mellomtiden har hatt VW's famøse "dieselgate". Dieselmotoren er uansett direkte ansvarlig for mye av velstanden vi i dag tar for gitt, men oppfinneren av motoren, Rudolf Diesel, begikk selvmord i 1913. Dette er i alle fall én av teoriene på hvorfor han falt i vannet i den engelske kanal under en overfart fra Belgia til England (han ble funnet død i Nordsjøen 10 dager senere ikke så langt fra Norge av et nederlansk skip). Andre mener at han ble tatt av dage av den tyske etterretningstjenesten fordi hensikten med reisen til England var å møte representanter fra Royal Navy. De ønsket å se på mulighetene for å installere dieselmotorer i deres undervannsbåter. Frem til 1913 hadde britenes undervannsbåter hatt bensinmotorer, men dette var ingen stor suksess som Mark Evans så eminent forklarer i filmen.
-
Jeg har skrevet litt om dette fenomenet i denne artikkelen... "BMW introduserte på den samme tiden også den mer ordinære modellen E28 M535i. Dette er spesielt interessant idag fordi forvirringen den gangen vedrørende hva modellbetegnelsen faktisk sto for var total for folk som ikke var spesielt interessert i BMW. Dette er ikke helt ulikt dagens situasjon når det gjelder modeller med såkalt M Performance utstyr vis a vis de ekte M-modellene. For BMW spiller dette imidlertid ingen rolle iom. at mytedannelsen og uklarheten er en viktig del av markedsføringen når det gjelder selve «M» konseptet. Når dette er nevnt har jeg aldri glemt hvor kult det var å kjøre en helt ny E28 M535iA i 1987. Alle trodde at det var en M5 og slik føltes det også når man kjørte bilen. En kraftig rekkesekser på 3,5 liter som ytet 218 HK var såpass mye mer enn alminnelige biler hadde på den tiden iom. at de typisk hadde en toliter rekkefirer på rundt 110 HK. Det var knapt solgt en eneste M5 i Norge så i praksis var M535iA dermed like overlegen på veiene som M5. For BMW var dette selvfølgelig en vinn-vinn situasjon i all den tid M535i og de andre modellene i 5-serien alltid var tilgjengelige for kundene til en vesentlig mer sympatisk pris og det er nettopp her det geniale i «M» konseptet ligger".
-
Litt mer om hvilke personer og organisasjoner som gir hvor mye til de ulike politiske partiene. Det som er litt interessant er at mange av giverne tenker politisk strategisk ved å f.eks både gi penger til Høyre og FrP + noen ganger Venstre iom. at ingen av disse partiene kan vinne et valg alene. Det avgjørende for disse giverne er at det blir en borgerlig regjering. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/22vGl/Christen-Sveaas-gir-seks-millioner-kroner-til-de-borgerlige-og-er-valgkampens-mest-gavmilde-enkeltperson Her er det etter min mening viktig å trekke opp noen politiske skillelinjer som mange kanskje ser stort på, men som likefullt er viktig når vi bruker ulike politiske begreper i diskusjonene. Høyre er et erklært konservativt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter verdier som personlig frihet, sosialt ansvar (endringer i samfunnet skal skje gradvis), tradisjoner, normer, sosial orden, hierarki, eiendomsrett, skattekutt og nedsalg i offentlige bedrifter. Frp er et erklært liberalistisk folkeparti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre, men legger generelt mer vekt på frihandel og frie markeder. Frp er imidlertid et splittet parti når det gjelder statens rolle i samfunnet og innvandring. En del av partiet er imot ulike former for innvandring, mens andre deler av partiet mener at dette bryter mot iberalistiske grunnprinsipper som setter personlig frihet høyt. Venstre er et sosialliberalt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre og Frp, men legger generelt mer vekt på å bruke offentlige midler samt lover og regler for å sikre borgernes sosiale, kulturelle og økonomiske behov. Som vi ser er grensene mellom de ulike politiske begrepene og partiene ganske flytende (og egentlig noe rot) og dette kommer kanskje best til uttrykk ved at Erna Solberg oppfatter seg selv som liberalkonservativ. Det er også viktig å holde tungen rett i munnen når vi diskuterer de samme politiske begrepene i relasjon til f.eks amerikansk politikk. Der oppfattes liberalistisk som en betegnelse for politiske partier og personer på venstresiden (altså i motsetning til borgerlige partier).
-
@TRF-RacingJeg kan ikke se i artikkelen at VG beskriver organisasjonen "Black Lives Matter" (BLM) utover følgende korte oppsummering: De kjemper mot vold og systematisk rasisme rettet mot svarte i USA, og særlig mot politivold og urettferdighet i rettssystemet i USA. Dette er såvidt jeg forstår korrekt, men VG burde etter min mening også ha påpekt at BLM blir relativt kraftig kritisert (også av andre sorte) for deres konfronterende stil mot især politiet i USA. BLM blir også kritisert for ikke ha fokus på vold som begås av sorte uten at hvite eller andre folkegrupper er innblandet i voldsutøvelsene samt for å kritisere Israel og jøder generelt i USA i forbindelse med konflikten i Palestina. BLM har i denne sammenhengen brukt uttrykk som folkemord, rasisme og apartheid stat. Mange oppfatter dette som en svært utidig kobling i relasjon til rasekonflikten i USA. @[space] En både morsom og artig historie. Det beste ved det hele er at disse gutta sannsynligvis kommer til å huske opplevelsen når de blir voksne. Jeg har stadig gode minner fra da jeg i 1976-1977 var 8-9 år gammel og satt på med det som den gangen var en helt ny Golf GTI mrk.I Jeg husker det skotskrutede setetrekket og det artige lydbildet fra motoren/eksosen. Best av alt var imidlertid at det var Abba's album "Arrival" (som også var helt nytt) på spilleren. "Dancing Queen" i en Golf GTI på landeveier i Sandefjords området var bærre lækkert for unge Fredrik. La oss håpe at du skapte et par varige ordentlige bilentusiaster der med M3'en... Over til noe helt annet. Bosch utforsker muligheten for å utvikle syntetisk drivstoff (bensin og diesel) som en erstatning for fossilt drivstoff. Hensikten er å utvikle et drivstoff som med andre kjemiske forbindelser ikke utvikler skadelige avgasser. Dette virker faktisk veldig spennende og kan bli et viktig supplement i relasjon til elektriske biler og ikke minst gi eldre biler muligheten til noen ekstra år på veiene. Syntetisk drivstoff er forøvrig ikke noe nytt og bl.a tyskerne brukte stort sett kun syntetisk bensin produsert på basis av brunkull under den andre verdenskrigen. Tyskerne brukte bl.a bensinmotorer i stridsvognene i motsetning til f.eks sovjetene som brukte dieselmotorer. Overoppheting og branner var derfor ikke uvanlig i de tyske stridsvognene. https://www.digitaltrends.com/cars/bosch-synthetic-fuel-news-uses-co2-reduction/
-
BBC har siden de begynte sendinger på 20-tallet (TV på slutten av 30-tallet) vært selve standarden for spesielt de skandinaviske allmennkringkasterne. Så at NRK (og DR) stadig har BBC som forbilde er ikke så merkelig. BBC gjør ellers et stort nummer av å være partipolitisk uavhengige og et par større skandaler som f.eks da de ikke var kritiske nok til Tony Blair's påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak ble det reagert hurtig for ikke å ødelegge denne uavhengigheten. BBC har imidlertid i likhet med f.eks NRK endret seg de senere årene ved at de fokuserer mer på sosialrealisme enn tidligere. Dette betyr at de tar opp temaer som f.eks fattigdom og innvandring. Forskjellen mener jeg er at denne informasjonen presenteres mer objektivt og balansert enn f.eks NRK gjør idag. Jeg mener også at det er viktig at TV stasjoner som er (eller er pålagt å være) partipolitisk uavhengige ikke selv formidler en mening (hverken direkte eller indirekte) og at de så balansert som mulig formidler synspunkter fra alle sider i en konflikt, uenighet etc. Så får det være opp til seerne å gjøre seg opp en mening og evt. ta et standpunkt. Dette gjelder naturligvis for radio og aviser også (inkl. nettaviser) med mindre det tydelig går frem at f.eks avisen har et liberalistisk ståsted. Liberalistisk i denne sammenhengen betyr til høyre for f.eks partiet Høyre som er et erklært konservativt parti (og det er ikke det samme i denne konteksten).
-
Harry Metcalfe svikter aldri når det gjelder å presentere eksotiske biler på en veldig likefrem og usnobbete måte. Han vet også hva han snakker om som grunnlegger og tidligere redaktør av EVO magazine. Han har også hatt og har flere slike biler i sin garasje. Ferrari 550 Maranello er en kjempefin GT-klassiker og med kun rundt 3000 stk. produsert er det ikke så merkelig at prisen på disse bilene er høy. Det er forøvrig verdt å merke seg at Harry nå har fokus på 90-tallet siden prisen på fine 70 og 80-talls biler har blitt for høy. Jeg ser praktisk talt aldri på TV og NRK orker jeg heller ikke å se på (der er jeg enig i at journalistikken er for venstreradikal). Det hender imidlertid at jeg hører på NRK P2 Ytring og P3 via TuneIn appen på telefonen i bilen via Bluetooth iom. at jeg heller ikke har DAB. Vi har frem til nå hatt ganske mange kanaler på Yousee (TV), men siden ingen av de andre i familien heller ser TV så tror jeg at vi kommer til å si opp abonnementet. Jeg har forøvrig merket meg at det er en internasjonal trend at folk har blitt mye mer selektive når det gjelder hvor de henter nyheter og informasjon fra. Jeg vet ikke hva årsaken til dette er, men hvis USA kan stå som eksempel lover det ikke så godt for fremtiden. Utfordringen er ikke de som selv klarer å finne frem til seriøs informasjon, men alle de som ikke er istand til dette. De blir dessverre et lett offer for manipulasjon og feilaktig informasjon (mer enn hva f.eks NRK presterer å gjøre som allmenkringkaster). Det var slik Donald Trump kom til makten.
