Fredrik

Jeg har postet denne filmen om dieselmotorens historie av Mark Evans før, men den er helt klart verdt å se igjen i relasjon at filmen er et par år gammel og at vi i mellomtiden har hatt VW's famøse "dieselgate". Dieselmotoren er uansett direkte ansvarlig for mye av velstanden vi i dag tar for gitt, men oppfinneren av motoren, Rudolf Diesel, begikk selvmord i 1913. Dette er i alle fall én av teoriene på hvorfor han falt i vannet i den engelske kanal under en overfart fra Belgia til England (han ble funnet død i Nordsjøen 10 dager senere ikke så langt fra Norge av et nederlansk skip). Andre mener at han ble tatt av dage av den tyske etterretningstjenesten fordi hensikten med reisen til England var å møte representanter fra Royal Navy. De ønsket å se på mulighetene for å installere dieselmotorer i deres undervannsbåter. Frem til 1913 hadde britenes undervannsbåter hatt bensinmotorer, men dette var ingen stor suksess som Mark Evans så eminent forklarer i filmen.

Jeg har skrevet litt om dette fenomenet i denne artikkelen... "BMW introduserte på den samme tiden også den mer ordinære modellen E28 M535i. Dette er spesielt interessant idag fordi forvirringen den gangen vedrørende hva modellbetegnelsen faktisk sto for var total for folk som ikke var spesielt interessert i BMW. Dette er ikke helt ulikt dagens situasjon når det gjelder modeller med såkalt M Performance utstyr vis a vis de ekte M-modellene. For BMW spiller dette imidlertid ingen rolle iom. at mytedannelsen og uklarheten er en viktig del av markedsføringen når det gjelder selve «M» konseptet. Når dette er nevnt har jeg aldri glemt hvor kult det var å kjøre en helt ny E28 M535iA i 1987. Alle trodde at det var en M5 og slik føltes det også når man kjørte bilen. En kraftig rekkesekser på 3,5 liter som ytet 218 HK var såpass mye mer enn alminnelige biler hadde på den tiden iom. at de typisk hadde en toliter rekkefirer på rundt 110 HK. Det var knapt solgt en eneste M5 i Norge så i praksis var M535iA dermed like overlegen på veiene som M5. For BMW var dette selvfølgelig en vinn-vinn situasjon i all den tid M535i og de andre modellene i 5-serien alltid var tilgjengelige for kundene til en vesentlig mer sympatisk pris og det er nettopp her det geniale i «M» konseptet ligger".

Litt mer om hvilke personer og organisasjoner som gir hvor mye til de ulike politiske partiene. Det som er litt interessant er at mange av giverne tenker politisk strategisk ved å f.eks både gi penger til Høyre og FrP + noen ganger Venstre iom. at ingen av disse partiene kan vinne et valg alene. Det avgjørende for disse giverne er at det blir en borgerlig regjering. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/22vGl/Christen-Sveaas-gir-seks-millioner-kroner-til-de-borgerlige-og-er-valgkampens-mest-gavmilde-enkeltperson Her er det etter min mening viktig å trekke opp noen politiske skillelinjer som mange kanskje ser stort på, men som likefullt er viktig når vi bruker ulike politiske begreper i diskusjonene. Høyre er et erklært konservativt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter verdier som personlig frihet, sosialt ansvar (endringer i samfunnet skal skje gradvis), tradisjoner, normer, sosial orden, hierarki, eiendomsrett, skattekutt og nedsalg i offentlige bedrifter. Frp er et erklært liberalistisk folkeparti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre, men legger generelt mer vekt på frihandel og frie markeder. Frp er imidlertid et splittet parti når det gjelder statens rolle i samfunnet og innvandring. En del av partiet er imot ulike former for innvandring, mens andre deler av partiet mener at dette bryter mot iberalistiske grunnprinsipper som setter personlig frihet høyt. Venstre er et sosialliberalt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre og Frp, men legger generelt mer vekt på å bruke offentlige midler samt lover og regler for å sikre borgernes sosiale, kulturelle og økonomiske behov. Som vi ser er grensene mellom de ulike politiske begrepene og partiene ganske flytende (og egentlig noe rot) og dette kommer kanskje best til uttrykk ved at Erna Solberg oppfatter seg selv som liberalkonservativ. Det er også viktig å holde tungen rett i munnen når vi diskuterer de samme politiske begrepene i relasjon til f.eks amerikansk politikk. Der oppfattes liberalistisk som en betegnelse for politiske partier og personer på venstresiden (altså i motsetning til borgerlige partier).

@TRF-RacingJeg kan ikke se i artikkelen at VG beskriver organisasjonen "Black Lives Matter" (BLM) utover følgende korte oppsummering: De kjemper mot vold og systematisk rasisme rettet mot svarte i USA, og særlig mot politivold og urettferdighet i rettssystemet i USA. Dette er såvidt jeg forstår korrekt, men VG burde etter min mening også ha påpekt at BLM blir relativt kraftig kritisert (også av andre sorte) for deres konfronterende stil mot især politiet i USA. BLM blir også kritisert for ikke ha fokus på vold som begås av sorte uten at hvite eller andre folkegrupper er innblandet i voldsutøvelsene samt for å kritisere Israel og jøder generelt i USA i forbindelse med konflikten i Palestina. BLM har i denne sammenhengen brukt uttrykk som folkemord, rasisme og apartheid stat. Mange oppfatter dette som en svært utidig kobling i relasjon til rasekonflikten i USA. @[space] En både morsom og artig historie. Det beste ved det hele er at disse gutta sannsynligvis kommer til å huske opplevelsen når de blir voksne. Jeg har stadig gode minner fra da jeg i 1976-1977 var 8-9 år gammel og satt på med det som den gangen var en helt ny Golf GTI mrk.I Jeg husker det skotskrutede setetrekket og det artige lydbildet fra motoren/eksosen. Best av alt var imidlertid at det var Abba's album "Arrival" (som også var helt nytt) på spilleren. "Dancing Queen" i en Golf GTI på landeveier i Sandefjords området var bærre lækkert for unge Fredrik. La oss håpe at du skapte et par varige ordentlige bilentusiaster der med M3'en... Over til noe helt annet. Bosch utforsker muligheten for å utvikle syntetisk drivstoff (bensin og diesel) som en erstatning for fossilt drivstoff. Hensikten er å utvikle et drivstoff som med andre kjemiske forbindelser ikke utvikler skadelige avgasser. Dette virker faktisk veldig spennende og kan bli et viktig supplement i relasjon til elektriske biler og ikke minst gi eldre biler muligheten til noen ekstra år på veiene. Syntetisk drivstoff er forøvrig ikke noe nytt og bl.a tyskerne brukte stort sett kun syntetisk bensin produsert på basis av brunkull under den andre verdenskrigen. Tyskerne brukte bl.a bensinmotorer i stridsvognene i motsetning til f.eks sovjetene som brukte dieselmotorer. Overoppheting og branner var derfor ikke uvanlig i de tyske stridsvognene. https://www.digitaltrends.com/cars/bosch-synthetic-fuel-news-uses-co2-reduction/

BBC har siden de begynte sendinger på 20-tallet (TV på slutten av 30-tallet) vært selve standarden for spesielt de skandinaviske allmennkringkasterne. Så at NRK (og DR) stadig har BBC som forbilde er ikke så merkelig. BBC gjør ellers et stort nummer av å være partipolitisk uavhengige og et par større skandaler som f.eks da de ikke var kritiske nok til Tony Blair's påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak ble det reagert hurtig for ikke å ødelegge denne uavhengigheten. BBC har imidlertid i likhet med f.eks NRK endret seg de senere årene ved at de fokuserer mer på sosialrealisme enn tidligere. Dette betyr at de tar opp temaer som f.eks fattigdom og innvandring. Forskjellen mener jeg er at denne informasjonen presenteres mer objektivt og balansert enn f.eks NRK gjør idag. Jeg mener også at det er viktig at TV stasjoner som er (eller er pålagt å være) partipolitisk uavhengige ikke selv formidler en mening (hverken direkte eller indirekte) og at de så balansert som mulig formidler synspunkter fra alle sider i en konflikt, uenighet etc. Så får det være opp til seerne å gjøre seg opp en mening og evt. ta et standpunkt. Dette gjelder naturligvis for radio og aviser også (inkl. nettaviser) med mindre det tydelig går frem at f.eks avisen har et liberalistisk ståsted. Liberalistisk i denne sammenhengen betyr til høyre for f.eks partiet Høyre som er et erklært konservativt parti (og det er ikke det samme i denne konteksten).

Harry Metcalfe svikter aldri når det gjelder å presentere eksotiske biler på en veldig likefrem og usnobbete måte. Han vet også hva han snakker om som grunnlegger og tidligere redaktør av EVO magazine. Han har også hatt og har flere slike biler i sin garasje. Ferrari 550 Maranello er en kjempefin GT-klassiker og med kun rundt 3000 stk. produsert er det ikke så merkelig at prisen på disse bilene er høy. Det er forøvrig verdt å merke seg at Harry nå har fokus på 90-tallet siden prisen på fine 70 og 80-talls biler har blitt for høy. Jeg ser praktisk talt aldri på TV og NRK orker jeg heller ikke å se på (der er jeg enig i at journalistikken er for venstreradikal). Det hender imidlertid at jeg hører på NRK P2 Ytring og P3 via TuneIn appen på telefonen i bilen via Bluetooth iom. at jeg heller ikke har DAB. Vi har frem til nå hatt ganske mange kanaler på Yousee (TV), men siden ingen av de andre i familien heller ser TV så tror jeg at vi kommer til å si opp abonnementet. Jeg har forøvrig merket meg at det er en internasjonal trend at folk har blitt mye mer selektive når det gjelder hvor de henter nyheter og informasjon fra. Jeg vet ikke hva årsaken til dette er, men hvis USA kan stå som eksempel lover det ikke så godt for fremtiden. Utfordringen er ikke de som selv klarer å finne frem til seriøs informasjon, men alle de som ikke er istand til dette. De blir dessverre et lett offer for manipulasjon og feilaktig informasjon (mer enn hva f.eks NRK presterer å gjøre som allmenkringkaster). Det var slik Donald Trump kom til makten.

Hva mener du med at Olav Thon er "godtatt" av journalister (og evt. ikke andre milliardærer)? Jeg tenker at det er litt Espen Askeladd over Olav Thon og at det er vanskelig å ikke like en mann som er 94 år gammel og stadig vital. Petter Stordalen er jo også ganske populær fordi han fremstår litt bajas og guttaktig. Milliardærer er vel som folk flest, men de har som regel en sterk vilje og på sitt felt er de også ganske smarte. Spetalen er utvilsomt også ganske smart så det er bestemt ikke dette min kritikk handler om. Jeg tror heller ikke at journalister er mer misunnelige enn folk flest, men det er faktisk deres oppgave å stille kritiske spørsmål (ikke uvennelige og uforskammede spørsmål, men kritiske spørsmål) og dette er spesielt viktig når det gjelder mennesker som har et samfunnsmessig ansvar for store verdier og f.eks mange arbeidsplasser (noe milliardærer ofte har). Det jeg hefter meg ved Spetalen er at han er så uklar vedr. hva slags motiver han har for å starte en ny liberal avis (som ikke i seg selv representerer et problem). Man skulle ellers tro at all publistet i denne sammenhengen er god publisitet for prosjektet. Dette minner meg om hvordan partileder Anders Samuelsen i Liberal Alliance (det nevnte danske liberale partiet) vrir seg i stolen og snakker utenom når han blir spurt om hvor nær kontakt det er mellom partiet og Saxo Bank samt bl.a A.P Møller-Mærsk (Maersk) og Dansk Arbeidsgiverforening. Man skulle jo ellers tro at en slik relasjon med noen av Danmarks største og mest kjente virksomheter var god reklame for partiet. Dette ville det også etter min mening ha vært hvis Samuelsen til og begynne med hadde vært klar og opplysende om forholdet, men det var han ikke tiltross for at det er allment kjent (det krever loven om partistøtte i Danmark). Samuelsen vil bare ikke svare på nærmere spørsmål om forholdet og dette kan man stille seg undrende til... i likhet med Spetalen som åpenbart ikke vil svare på nærmere spørsmål om hva som er hans motiver for å være involvert i oppstarten av en ny liberal avis.

Vedr. G02 X4 ser jeg egentlig to biler. Jeg ser én bil opp til den øverste karosserifolden ved dørene og en annen bil rundt glasshuset. Jeg antar at dette er et resultat av forsøket på å lage en coupé SUV. Bakvinduet blir veldig smalt og lite i forhold til resten av bakenden på bilen. Når dette er nevnt synes jeg faktisk at G02 X4 ser ok ut i forhold til hvor vanskelig det må være å tegne en slik crossover...

Jeg har tenkt i de samme baner de tre siste årene. Vi "ligger på været" med vår Citroën C4 Cactus (og tidligere VW Up!) og dette har faktisk ikke vært en så stor nedtur som jeg på forhånd fryktet. Bilen fungerer fint til vårt bruk og så langt (82000 Km) har vi ikke hatt problemer med den. Med å ligge på været mener jeg naturligvis den overgangsperioden vi nå opplever mellom ulike teknologier (energibærer). Det er flere årsaker til at en bil som Cactusen fungerer for oss, men kanskje den viktigste årsaken er nettopp at leasing er mye større her i Danmark enn i Norge. Verditapet for biler bl.a pga mengden av nyere leasingbiler på markedet er enormt og spesielt i det segmentet som 3-serien tilhører (les: mange har råd til en slik bil og det er en slik bil jeg evt. ville ha kjøpt). I tillegg har jeg mye av den samme følelsen rundt biler som du har ved at jeg kjenner at interessen for biler generelt ikke er den samme som tidligere. Jeg antar at dette har noe med min alder å gjøre, men jeg har også "rast" fra meg med mange forskjellige biler opp igjennom årene. Min bedre halvdel har det på den samme måten så der får jeg heller ingen inspirasjon og drahjelp. BMW i3 (samt et par andre mindre og billigere elektriske biler) er imidlerid interessant, men nettverket med ladere her i Danmark er dessverre langt fra like godt utbygget som i Norge samt at strøm er veldig dyrt i Danmark så jeg tenker at vi må vente minst et par år før en elektrisk bil kan fungere til vårt bruk (altså her i Danmark). Dette er litt dumt, men på den annen side går utviklingen med elektriske biler så fort at innen den tid blir det helt sikkert flere interessante elektriske biler å velge mellom (som f.eks den nye VW Bus)...

Over til noe helt annet og dette er interessant...

@Hawkon88 Jeg er veldig enig i mye av det du skriver i ditt siste innlegg. Forstå meg rett og jeg er selvfølgelig ikke negativt innstilt til at milliardærer som f.eks Spetalen investerer i norsk næringsliv generelt (det er faktisk veldig viktig og avgjørende for både landets økonomi og velferd), men jeg blir litt skeptisk når han ikke på en bedre måte forklarer hvorfor han vil starte en ny riksdekkende avis (og idag er nettavisene viktigere enn papiravisene) utover at dagens aviser trenger et alternativ. Jeg oppfatter Spetalen generelt som litt vanskelig når det gjelder å stille opp i media. Jeg vet ikke hvorfor han er dette, men jeg tenker at han føler at han ikke har kontroll på situasjonen (hvilket han ikke har) og at dette er problemet. Han føler seg som regel mistolket og misforstått (slik jeg oppfatter ham). Hvis feil dette er skal jeg ikke spekulere over, men jeg tror ikke at "alle" journalister er genuint uenige med ham eller med overlegg vil mistolke/misforstå ham. Spetalen selv reagerer ofte med å si at journalister er venstreradikale og at dette er årsaken. Dette er helt sikkert ikke riktig og som jeg nevnte i et tidligere innlegg er det ganske bred enighet i Norge (og f.eks i Danmark) at norsk presse politisk er temmelig balansert i forhold til hva vi ser i mange andre land og dette vet Spetalen også godt. Jeg tror derfor at Spetalens motiver for å starte en ny avis har sin bakgrunn i at han ikke kan kontrollere situasjonen når han uttaler seg til de etablerte mediene. Han vil derfor sikre seg kontrollen og presentere informasjonen slik han vil at den skal være. Dette kan vi også se som en forlengelse av den informasjonskrigen som nå pågår i USA. Hva som er sannhet er relativt og/eller man kan gjøre den relativ og hvis han kan kontrollere informasjonen er det hans versjon som kommer på trykk (for å si det på den måten) og dette er det viktigste. Jeg er generelt veldig skeptisk til denne utvikling (igjen med USA som eksempel) og vi risikerer at det hele ender i kaos, uenighet og fragmentering/anarki (som i USA). For Spetalen spiller dette sannsynligvis ingen rolle for alt er bedre enn stillstand/konsensus i hans verden (handel med verdipapirer). Det er nye muligheter på både oppsiden og nedsiden, men dette forutsetter at det er bevegelse i markedet (les: samfunnet). Han er trolig ikke bekymret for at formuer eller samfunnsklasser går til grunne så lenge nye formuer og samfunnsklasser skapes. Det enkelte mennesket er sannsynlivis ikke viktig i denne sammenhengen og når Spetalens utgangspunkt er på toppen har han alle ods på sin side. Med erfaring fra hva tilsvarende folk i Danmark (og i USA) er i stand til å gjøre er jeg såpass kritisk. Den kanskje mest interessante i denne sammenhengen (uten sammenligning forøvrig) er Trygve Hegnar samt litt på siden avdøde Kåre Valebrokk, som i en årrekke var administrerende direktør og redaktør for først Handels og Sjøfartstidene og senere Dagens Næringsliv (han lar jeg imidlertid ligge i dette innlegget). Både Hegnar og Valebrokk var av den gamle skolen selv om de begge er/var næringslivsfolk og liberalister. Hegnar er selfmade og startet opp Kapital allerede i 1971. Kapital ble startet opp med de tyske mediene Der Spiegel og Stern som forbilder. Dette var på en tid da det norske næringslivet var temmelig konservativt. Det var stort sett bare gamle penger som ble investert i markedet og det meste var temmelig stivbent og gammeldags. Hegnar ønsket å ruske opp i dette ved å skrive om næringslivet i tabloidform. På den måten ga han nyheter og informasjon om næringslivet til mange flere og dette skapte en ny vitalitet i næringslivet som ultimativt førte til den såkalte "Høyrebølgen" på 80-tallet og Kåre Willoch som statsminister (dette er kortversjonen). Hegnars motiv var imidlertid ikke politisk, men derimot å tjene penger på et tabloid næringslivsmagasin. Hegnar er idag milliardær, men som han sier "vi" (altså ham selv personlig) investerer ikke i verdipapirer (det gjøres igjennom selskaper som f.eks Periscopus, som naturligvis er kontrollert av Hegnar). Trygve Hegnar har imidlertid mange ganger kommet med krasse utfall mot både politikere, samfunnet og andre næringslivsfolk, men man er aldri i tvil om at utfallene kommer fra Hegnar selv (via lederseksjonen i bl.a Kapital). Dette sikrer både gjennomsiktlighet og hederlighet. Han har meg bekjent ikke andre hensikter enn å lufte sine meninger (som imidlertid kan være ganske sterke).

Dette er hva jeg liker med den tyske Youtube kanalen Autogefühl ("bil følelse" eller "følelse for biler" - og de snakker engelsk). De forsøker å formidle hvorfor en bil er som den er med tanke på tekniske løsninger, design, utstyr, pris, potensielle kunder og markedssegment + at de ofte har intervjuer med de direkte ansvarlige for bilene...

@Fredrik 90OK... jeg tok feil der (i slutten av diskusjonen)....Alpina B5 og ikke BMW M5, men skal jeg velge en av disse bilene pga. effekt og ytelser velger jeg M5. Forskjellen når det gjelder ytelser er imidlertid ikke så stor så hvorvidt man snakker om det ene eller det andre spiller reelt liten rolle i denne sammenhengen. Akkurat som deg har jeg jaget mange biler med flere hestekrefter enn jeg har hatt og jeg tenker at intelligent kjøring spiller en stor rolle uansett hvor man kjører. Trafikken spiller en vesentlig rolle og kan man lese trafikken samt utnytte bilens hastighet og fartsmoment er mye gjort. Flat out er det imidlertid stort sett bare forholdet mellom hestekrefter/vekt og mest mulig effekt som gjelder (forutsatt at topphastigheten ikke er begrenset).

Jeg leste litt om Audi's nye påfunn igår og tenkte at dette er bare for dumt til å være sant. De sliter åpenbart litt både i Wolfsburg og Ingolstadt...

Diskusjonen er som sagt ikke meningsløs og langt fra bare svada, men jeg gir meg. Det er alt for enkelt å kritisere en diskusjon bare fordi man kan gjøre det... og spesielt når man ikke selv kommer med reelle motargumenter. Er F90 M5 på nivå med (altså i relasjon til diskusjonen) dagens heftigste sportsbiler (som f.eks Ferrari 488 GTB) eller ikke?...

Formen på diskusjonen er kanskje teit, men innholdet er ikke så dumt hvis man bare klarer å beholde fokuset. Jeg mener at det er en misforståelse at M5 er spesielt hurtig hvis man sammenligner med de heftigste sportsbilene idag. Akkurat som M5 har blitt mye hurtigere de senere årene har selvfølgelig mange sportsbiler også blitt mye hurtigere. Dagens Porsche 911 Turbo (altså ikke Turbo S eller GT2 RS) gjør 0-100 Km/t på 3,0 sekunder. Den forrige 911 Turbo fra perioden 2011-2015 klarte 0-100 Km/t på 3,4 sekunder. Porsche har med andre ord forbedret tiden på den alminnelige 911 Turbo med 0,4 sekunder (911 Turbo S med 0,2 sekunder). BMW har i mellomtiden forbedret tiden F90 M5 bruker på 0-100 Km/t vis a vis F10 M5 med 0,7 sekunder (bl.a ved hjelp av AWD). Dette er meget imponerende, men altså ikke nok til å henge med 911 Turbo eller 911 Turbo S (som begge har færre hestekrefter enn F90 M5) og slettes ikke 911 GT2 RS. 911 Turbo og 911 Turbo S har for ordens skyld en topphastighet på hhv. 320 Km/t og 330 Km/t. Diskusjonen begynte med at Fredrik 90 gjerne ville kjøre forbi Ferrarier på Autobahn med F90 M5. Saken er imidlertid at de aller fleste Porschene ikke har en sjanse mot dagens Ferrarier (hverken når det gjelder 0-100 Km/t eller topphastighet). Ferrari er idag helt enkelt på et annet nivå enn Porsche. Ergo har F90 M5 heller ikke ikke en sjanse mot de aller fleste Ferrariene. Tilbake står eldre Ferrarier og der er Fredrik 90 og jeg enige... hvis vi ser bort fra bl.a 458 Italia (den er utrolig nok snart 9 år gammel) som F90 M5 heller ikke har en sjanse mot.

Jepp... den modellen er spot on og kommer til å bli enormt populær. Den vil jeg også ha...

Jepp... den modellen er litt yngre... kun 10 år gammel og F430 som modell 15 år gammel. Det er imidlertid litt viktg å poengtere at F430 Scuderia var Ferrari's innstegsmodell frem til 458 Italia kom på markedet i 2009 og den modellen gjør 0-100 Km/t på 2,9 sekunder og har en topphastighet på 340 Km/t. Hverken F340 Scuderia eller 458 Italia er imidlertid supersportsbiler og bare for å sette forskjellen i et perspektiv så klarer LaFerrari (som var samtidig med 458 Italia) 0-100 Km/t på 2,4 sekunder og har en topphastighet på over 350 Km/t. Det mest imponerende med LaFerrari er imidlertid akselerasjonen 100-200 Km/t... under 4,5 sekunder!

INXS var også blandt mine favorittband på 80-tallet og første halvdel av 90-tallet. Jeg husker at platen "The Swing" kom i 1984 og den ble enormt populær. På denne tiden kom det nærmest en bølge av bra australske band/artister som f.eks Midnight Oil, Crowded House og Kylie Minogue. Flere av disse inkl. INXS (til og begynne med) hadde et distinkt australsk lydbilde som jeg likte... Michael Hutchence var en karismatisk artist så han kunne velge på øverste hylle når det gjaldt damer, som han bl.a gjorde med den danske modellen Helena Christensen. Et liv i sus og dus kostet imidlertid mye på den personlige kontoen og han døde etter en overdose heroin i 1997.

Vel... jeg tenker at skillelinjene i ulvedebatten først og fremst følger by-land skillelinjene. VG og Dagbladet er såkalte tabloid aviser eller som danskene etter fransk mønster kaller boulevard aviser. Altså ikke altfor seriøse løssalgsaviser som står på standere utenfor kiosker langs boulevardene i Paris... eller veiene i Oslo. Etterlyser man mer seriøse og dyptpløyende artikler bør man lese noen andre aviser og da mener jeg faktisk at Aftenposten er noe av det beste vi har i Norge. Man bør imidlertid huske på at Aftenposten primært er en osloavis og at innholdet derfor er fargelagt av dette. Det bor mange unge mennesker i Oslo og det bor mange innvandrere i Oslo. Aftenposten kan ikke leve i en boble slik som Spetalen tilsynelatende gjør og derfor har også avisen endret seg med at Oslo har endret seg. Aftenposten har nok derfor blitt litt mindre konservativ i formen enn den var for 15-20 år siden. I forhold til mange andre land er nyhetsbildet i Norge etter min mening temmelig balansert. Spetalen har faktisk svært lite å klage over og dette vet han godt. Apropos SUV'er så er den nye VW T-Roc litt interessant fordi den sikter seg direkte inn i massemarkedet der f.eks Nissan Qashqai befinner seg (i alle fall prismessig). Jeg liker bilen, men navnet synes jeg er litt i overkant tullete (jeg er imidlertid langt fra å være i målgruppen for bilen)...

Aftenposten er faktisk en liberalkonservativ avis (Høyre er et liberalkonservativt parti) så jeg tenker at Spetalen gjør seg skyldig i en forklaring når han sier at bl.a denne avisen trenger motvekt. Enten så mener han at Aftenposten ikke er liberalistisk nok og i så fall har medieforskeren rett i sin skepsis når det gjelder Spetalens motiver (hvilket jeg også tror) eller så er Aftenposten ikke verdikonservativ nok og i så fall mener Spetalen at Aftenposten burde legge seg mer opp etter politikken som Senterpartiet og Venstre fører hvilket jeg bestemt ikke tror er tilfellet. Jeg tenker at Spetalens motiver helt klart er liberalistiske og at han mener at Norge mangler medier som f.eks Breitbart og Fox News. Vi har heldigvis frem til nå stort sett blitt forskånet for den slags manipulerende medier og jeg tenker at det er ganske typisk at det er milliardærer som Spetalen som ønsker å endre på dette. Her i Danmark har typer som Spetalen til og med opprettet et eget parti (Liberal Alliance) for å kunne påvirke politikken som føres i landet. Partiet har så langt hatt suksess og sitter i regjeringen sammen med Venstre (som er en slags blanding av Høyre og Venstre i Norge) og det Konservative Folkeparti (som er et slags verdikonservativt Høyre). Liberal Alliance er ellers det eneste partiet i Danmark som har en sponsor fra næringslivet og det er investeringsbanken Saxo Bank (der en av de tidligere eierne av banken, Lars Seier Christensen, også var med til å grunnlegge partiet). Partiet har derfor kun én fanesak og det er typisk nok at toppskatten skal bort (altså redusert skatt for de som tjener mer enn ca. 605000 NOK årlig). VG er forøvrig en partipolitisk uavhengig avis, mens Dagbladet ser på seg selv som en radikal/sosialliberal avis (type: SV). NRK skal som allmennkringkaster være partipolitisk uavhengig, men her svikter de i likhet med Danmarks Radio (DR) totalt iom. at de ofte legger frem nyheter og programinnhold som helt klart er radikalt/sosialliberalt fargelagt.

Hehehe.... så de måtte hele 20 år tilbake for å finne en Ferrari som er langsommere 0-100 Km/t enn F90 M5. Neida, M5'en er virkelig en hurtig bil og den kommer helt sikkert til å slå noen rekorder. Jeg tenker imidlertid at nettopp slike artikler som dette er den primære årsaken til at M5 fikk AWD. Skal M5 ha sin berettigelse må den skape overskrifter og den eneste måten å få til dette på i en såpass tung bil er med AWD.

Jeg er helt enig, men det var nå den veien diskusjonen gikk. Det at en bil kan kjøre over 300 Km/t behøver naturligvis ikke å bety at man skal utnytte muligheten (jeg tør ikke). Jeg klarer meg fint med 220-230 Km/t hvis muligheten er der på Autobahn og som du sier er teknisk kjøring i betydelig lavere hastigheter mye mer interessant. For å holde oss til det italienske skulle jeg ha gitt mye for å prøve en Alfa Romeo 4C på bane...

Poenget er imidlertid at det kun er innstegsmodellen Ferrari Portofino som kun klarer 320 Km/t. 488 Spider klarer 325 Km/t, mens alle de andre modellene fra Ferrari klarer 330 Km/t eller mer. Ferrari har med andre ord i løpet av de siste årene lagt listen betydelig høyere enn den var tidligere da f.eks Testarossa var i produksjon (og den modellen var når sant skal sies faktisk ikke spesielt imponerende i forhold til til de samtidige modellene 288 GTO og F40. Testarossa var mer en show off modell enn en supersportsbil). Med tanke på hvor hurtig biler som M5, Panamera og div. AMG/RS modeller nå har blitt er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor Ferrari måtte legge listen betydelig høyere. Ferrari må være hurtigst hvis merket skal bevare euforien, statusen og dermed det høye prisnivået. Jeg fikk forøvrig på den harde måten føle hvordan det var å bli passert (ikke frakjørt) av en relativt ordinær familiebil på Autobahn da jeg hadde min Porsche 944. Jeg lå i rundt 215-220 Km/t da jeg pga en lastebil et stykke foran meg måtte redusere hastigheten 5-10 Km/t. Bak meg kom det en E30 325i (det så jeg kort tid senere) som åpenbart ikke hadde behøvd å redusere hastigheten tilsvarende. Han presset derfor på og jeg måtte legge meg inn til høyre for å gi vei til ham som forøvrig hadde bilen full med hele familien. Porschen hadde en topphastighet på rundt 225 Km/t mot BMW'ens 220 Km/t, men fordi en ytterligere økning av hastigheten tok lang tid (altså fra 205-210 Km/t til 220-225 Km/t) gikk det ganske lang tid før jeg tok igjen BMW'en og dermed temmelig langsomt kjørte forbi. Der satt han i sin lille firkantede boks av en E30 og gliste bredt. Dette var imidlertid ikke spesielt morsomt for meg. Porschen var lav og bred samt så ut som om den kunne kjøre 300 Km/t. Da forsto jeg at tidene hadde endret seg og at ingenting ville bli som før. BMW hadde oppfunnet et nytt konsept som kom til å skape problemer for Porsche helt frem til idag. Ferrari's fremtid avhenger av at de ikke løper inn i de samme problemene som Porsche gjorde på slutten av 80-tallet. Derfor har dagens Ferrarier minst 600 HK og formidable fartsressurser...

Det at F90 M5 i denne sammenhengen kun har en topphastighet på 305 Km/t betyr ikke at Alpina B5 er hurtigere enn F90 M5 opp til 305 Km/t og det er her problemet ligger. Som jeg påviste i mitt tidligere innlegg er F90 M5 såpass mye langsommere enn de aktuelle Ferrariene opp til 300 Km/t at Alpina B5 i denne sammenhengen vil bruke en evighet opp til 330 Km/t. Ergo vil den aldri klare å innhente de aller fleste av dagens Ferrari modeller. Jeg er ellers helt enig i at sjansen for å treffe en eldre Ferrari modell på Autobahn er vesentlig større enn å treffe en ny Ferrari, men faktum er at man svært sjelden treffer en Ferrari på Autobahn. Selv Porscher treffer man relativt sjelden på Autobahn og da vi i sommer to ganger kjørte Tyskland på langs så vi 2-3 stykker. Det har vært tilsvarende de andre gangene vi har gjørt igjennom Tyskland også og dette begynner å bli mange ganger (minst 25-30 ganger i løpet av de siste 30 årene). Da jeg selv kjørte Porscher på Autobahn spøkte vi med at årsaken til at vi sjelden så andre Porscher var at de holdt samme høye hastighet som oss selv bare et annet sted på Autobahn...