Fredrik

BMW i3 er ikke akkurat en nyhet, men bilen representerer stadig et fint konsept og designet har helt klart med tiden vokst på meg. Jeg liker spesielt interiøret foran og bruken av utradisjonelle materialer. Bilen er på dette området et fabelaktig utgangspunkt for andre elektriske biler fra BMW. Som Thomas Majchrzak er inne på skiller det utvendige designet og ikke minst den utradisjonelle dørløsningen vannene. Enten så liker man dette eller så hater man det, men overordnet er i3 uansett et veldig fint eksempel på hvordan bilprodusentene kan og bør tenke ut av boksen når det gjelder interessante nye løsninger i forbindelse med spesielt elektriske biler, men også biler generelt...

http://www.dagbladet.no/nyheter/daniel-14-fant-liket-av-en-tysk-jagerflyger-pa-tomta-na-er-piloten-identifisert/67429141 http://www.dr.dk/nyheder/regionale/nordjylland/nedstyrtet-pilot-fra-2-verdenskrig-var-19-aar-og-relativt-uerfaren

I forlengelsen av diskusjonen om innvandring kom jeg tilfeldigvis over denne artikkelen i Berlingske Tidende (danskenes pendant til Aftenposten) som jeg synes at har et veldig godt hovedpoeng. Artikkelen tar for seg Danmark og interne danske forhold, men hovedpoenget gjelder så absolutt også for Norge. Litt bakgrunnsinformasjon er nødvendig for å forstå artikkelen: Mattias Tesfaye er idag en folketingspolitiker (tilsvarer stortingspolitiker) for sosialdemokratiet (altså arbeiderpartiet). Han er valgt inn for København storkrets og bor i dette området, men vokste opp og utdannet seg i Århus. Hans mor er dansk (etnisk sådan) og hans far er fra Etiopia. Partiet Enhedslisten tilsvarer Rødt. Thorkild Simonsen var i perioden 1982-1997 borgermester fra sosialdemokratiet i Århus og senere i perioden 1997-2000 innenriksminister med ansvar for bl.a innvandring for det samme partiet. Anker Jørgensen er en av Danmarks mest kjente politiker gjennom tidene var bl.a statsminister (sosialdemokratiet) i perioden 1975-1982. Mette Frederiksen er dagens partileder og statsministerkandidat for sosialdemokratiet. Dansk Folkeparti er danskenes pendant til Fremskrittspartiet. http://www.b.dk/nationalt/mattias-tesfaye-i-ny-bog-om-indvandring-man-kan-ikke-fortryde-en-omelet

Helt klart og det er ingen tvil om at bl.a Chuck Berry er en del av et større fenomen som også har relasjoner til biler. Nå må jeg male et bilde med relativt bred pensel, men la oss kikke nærmere på hvordan dette kan ha seg. Som vi har vært inne på tidligere i tråden var 50-tallets USA preget av enorm optimisme på de fleste felter. USA hadde vunnet den andre verdenskrigen og hadde profitert stort på dette økonomisk. Krigsindustrien, som var gigantisk, hadde ført til full sysselsetting og det tradisjonelle familiemønsteret der mor var hjemmegående med barna var nærmest et avsluttet kapitel. Når mennene hadde vært i militæret (enten i utlandet eller hjemme) hadde mor vært i fabrikkene (vi har hatt et par bilder av dette i tråden). Krigsindustrien skulle nå omstilles til masseproduksjon av konsumvarer og til dette fikk amerikanerne hjelp fra flere hold. Det viktigste var de store barnekullene som ble født i USA etter krigen (i seg selv et tegn på optimisme og fremtidstro) samt at amerikanerne begynte å eksportere amerikansk kultur (også en form for imperialisme) like mye som amerikanske produkter til de områdene i verden de besatt (direkte og indirekte) som en følge av at de hadde vunnet krigen (bl.a Japan, Tyskland, England). Der amerikanerne hadde stor innflytelse fulgte amerikanske produkter og kultur med i kjølevannet. Dette skapte en enorm etterspørsel etter alt som var amerikansk enten det gjaldt Wrigleys tyggegummi, Coca-Cola, Heinz tomatketchup, biler, klær, filmer eller musikk mm. Ungdomsstil slik vi kjenner det idag var frem til 50-tallet et ukjent fenomen. Ungdom gikk kledd som voksne og det ble forventet at de oppførte seg deretter. Med de store barnekullene i USA og ikke minst at kvinnene hadde kommet ut på arbeidsmarkedet endret dette bildet seg dramatisk. De amerikanske produsentene innså tidlig at potensialet for yngre stilarter var enormt og at dette også gjaldt for de områdene i verden der den amerikanske innflytelsen var stor. Hollywood begynte å produsere filmer som var spesifikt beregnet på et yngre publikum, klesprodusentene utviklet nye stilarter med det samme fokuset og det skulle ikke gå lang tid før f.eks bilprodusentene gjorde det samme, men det var musikkindustrien som førte det hele opp på et høyere og mer sofistikert nivå. Tematikken var som alltid med yngre mennesker... kjærlighet, sex og opprør. Inspirasjon ble hentet fra rhythm and blues, men tempoet var hurtigere for å bli mer dansbart og ikke minst apellere til et yngre publikum. En annen viktig årsak til temposkiftet var å tydeliggjøre en markant forskjell fra nettopp rhythm and blues, som tradisjonelt hadde blitt forbundet med den sorte befolkningen i USA. Målet var å nå ut til et bredere publikum der også den store hvite middelklassen ble interessert. Etterhvert handlet det om en total kommersiell pakke der musikk, filmer, klær, hårfrisyrer, biler og sogar mat og drikke skapte ingrediensene til en helt ny ungdomskultur. Chuck Berry var veldig tidlig ute, men han var sort og det var derfor folk som Bill Haley og ikke minst Elvis Presley som skapte fundamentet for den nye kulturen i den hvite delen av befolkningen i USA. Bill Haley forsto potensialet for den nye kulturen bedre enn de fleste iom. at han på begynnelsen av 50-tallet i flere år hadde vært musikkansvarlig for en større radiokanal i Pensylvania. For å kunne kringkaste den musikken han merket at begynte å bli populær måtte han lage den selv med sitt eget band i studio. Det skulle stadig gå 4-5 år før bl.a Chuck Berry ble oppdaget av et bredere publikum. Bill Haley's enorme hit "Rock Around the Clock" kom i 1954, Chuck Berry's "Maybellene" kom i 1955, men ble ikke gitt ut på plate før i 1959. Elvis Presley's "That's All Right Mama" kom også i 1954, men det var først i 1956 at det tok helt av og han ble et verdensfenomen. I 1955 var min mor 22 år gammel og hun fortalte at spesielt Elvis Presley hadde en enorm betydning for unge mennesker på den tiden selv i Oslo, som på ingen måter kunne sammenlignes med hva som skjedde i f.eks USA. Min mor hadde som vestkantpike begrenset beundring for stilen Elvis Presley representerte, men musikken elsket hun og jeg er vokst opp med Elvis på platespilleren. Bill Haley hørte jeg som barn ofte hjemme hos en god kammerat som hadde foreldre som var litt eldre enn mine. Chuck Berry ble jeg først oppmerksom på som voksen, men hverken han eller Bill Haley er noe jeg har hørt mye på. Dette var for meg for gammel musikk da jeg var ung voksen på 80-tallet. Desto mer interessant er det at jeg var en stor fan av The Clash og Billy Idol som uten tvil trakk mange veksler på det grunnarbeidet som Elvis Presley, Bill Haley og Chuck Berry hadde gjort med rock'n roll 30 år tidligere...

Wheeler Dealers uten Ed China er for meg utenkelig. Det var hans del av programmet som var interessant og som skiller Wheeler Dealers fra andre tilsvarende konsepter. Kombinasjonen av Ed's klare og informative kommentarer og praktiske måte å jobbe på samt god filming var unik for denne typen programmer. Mike Brewer's bidrag til programmet synes jeg stort sett alltid har vært av det trivielle slaget. Ikke at det har vært helt uvesentlig, men han har en lei tendens til å skryte av seg selv litt for mye og dette virker for meg bare mot sin hensikt. Det var alltid fint når programmet kom tilbake til verkstedet og Ed China. Jeg håper derfor at vi får se Ed China i nye bilprogrammer eller at Wheeler Dealers finner tilbake til seg selv igjen.

Uff... for en en forferdelig uke. Jeg har lungebetennelse og samtidig gikk internettet ned på mandag. Det er en større feil i området og det er stadig ikke løst, men nå har jeg gratis mobilt bredbånd. Det måtte jeg selv hente (en ruter) hos leverandøren fordi Yousee for tiden ikke har kapasitet til den slags service selv om mange kunder har vært uten internett i 4-5 dager (og jeg som nevnt er syk). Dette er virkelig dårlig service og jeg har derfor bestilt fiber 300/300 Mbit/s hos en annen leverandør. Vel et par interessante ting har jeg allikevel fått med meg i løpet av uken. Først en artikkel som forteller litt om de tekniske fordelene Tesla har med deres over-the-air (OTA) oppdateringer av bilenes software. http://learnbonds.com/133398/tesla-wins-edge-remote-updates/ Når dette så vurderes i sammenheng med f.eks Maserati's relativt pinlige tilbakekallelse av knapt 3300 stk. helt nye Levante modeller pga. en feil i bilenes software forstår man hvor viktig over-the-air oppdateringer blir i fremtiden. https://www.cnet.com/roadshow/news/maserati-recalls-3300-levante-crossovers-for-software-bug/

Tesla har bygget noen stasjoner med superchargere og det er også sporadisk enkelte andre ladestasjoner, men det er ikke som i Norge. Salget av elbiler stoppet stort sett opp i Danmark etter at det ble avgifter på bilene for 1-2 år siden. Det selges stadig noen få elbiler, men dette er for spesielt interesserte og firmaer som ønsker en bestemt profilering. Det er idag ca. 9000 elbiler i Danmark og av disse er ca. 2000 Teslaer. Det er egentlig litt trist at situasjonen har blitt slik for Danmark er egentlig et perfekt land for elbiler. Det må nok en mentalitetsendring til hos politikerne før det blir bedre. Biler har alltid vært dyre pga. høye avgifter i Danmark og det er åpenbart vanskelig for politikerne å tenke seg at det kan være annerledes. Vedr. de få bensinstasjonene langs motorveiene i Danmark er dette egentlig ikke et problem for oss som bor her iom. at vi heller kjøper drivstoff mer lokalt på en ubemannet bensinstasjon og på den måten sparer ganske mange penger. Prisen kan variere opp til 1,5 kroner pr. liter. Det er forresten den samme situasjonen i Tyskland der det også kan være langt mellom bensinstasjonene på Autobahn. Kjører man litt vekk fra Autobahn faller literprisen temmelig mye. Ikke at jeg gjør dette når jeg kjører nedover Tyskland, men det er verdt å tenke på hvis man f.eks overnatter på et hotell eller besøker en by som ligger et stykke fra en Autobahn.

1980 Porsche 928 S. En av de helt store GT'ene på 80-tallet og jeg hadde også bilen på denne tiden. Et fantastisk kjøretøy som alltid vil være savnet. 1980 Land Rover 88" Series III. Et originalt dansk NATO spesifisert kjøretøy bl.a med 7 sitteplasser og safaritak. Jeg kjøpte denne bilen av det danske militæret og importerte den til Norge. Denne bilen skulle heller aldri ha vært solgt.

Kul sak!... Alfa Romeo Stelvio. Proporsjonene er on par med Porsche Macan (eller midt mellom X3 og X5), men Stelvio veier med sine 1660 Kg over 100 Kg mindre enn Macan. Vektfordelingen er 50:50 (rear-biased firehjulstrekk) og motoralternativene er to rekkefirere (diesel/bensin) på hhv. 210 HK (2,2 liter) og 280 HK (2,0 liter). I tillegg kommer det senere en Quadrifoglio versjon med V6 motor på 2,9 liter som yter 510 HK. Designet er enkelt ("clean") og litt spesielt i forhold til rivalene fra Tyskland som ofte bruker mange spoilere og luftinntak for å få et maskulint og potent uttrykk. Stelvio er imidlertid klasseledende når det gjelder luftmotstand (Cw). Jeg tror at denne modellen kommer til å selge veldig bra, men vi ser bl.a på det smale motorprogrammet at Alfa Romeo har små ressurser å arbeide med. Det skal derfor bli spennende å se om bilmerket vil bli solgt i forbindelse med at VAG i nær fremtid kanskje overtar Fiat-Chrysler. Tenk om BMW kunne få Alfa Romeo i deres portefølje av bilmerker sammen med Mini og Rolls-Royce... Sjekk forøvrig ut Davide Cironi's kanal på Youtube. Flere av filmene har engelsk tekst og de er vel verdt å bruke litt tid på... spesielt hvis man har sansen for klassiske sportslige biler fra 80 og 90-tallet.

Hvis man kjører fra Århus til København over Fyn og Storebælt, som er en strekning på 300 Km, passerer man kun 5 bensinstasjoner som ligger direkte langs motorveien og dette tror jeg er blandt de hyppigste frekvensene med bensinstasjoner langs motorveiene i Danmark. Jeg har selv kjørt tom for drivstoff to ganger og nesten tom et tilsvarende antall ganger. Man bør derfor ikke spekulere når det gjelder gjenværende drivstoff på tanken når man kjører på danske motorveier. Det er ofte langt til nærmeste bensinstasjon. Man bør forresten heller ikke spekulere når det gjelder gjenværende drivstoff på tanken når man kjører på Autobahn iom. at det er forbudt å stoppe på Autobahn og det er også forbudt å gå tom for drivstoff. Det å gå tom for drivstoff er ingen unnskyldning for å stoppe på Autobahn. Det er din egen feil og kan gi en relativt stor bot. Jeg er ellers helt enig med deg når det gjelder bilparken i Norge og mange fine gamle biler. Dette er unikt (så lenge det varer) og helt klart noe flere burde sette større pris på...

De bygger stadig ut og nytt ute på Amager så nå er Field's nesten 150000 m2 stort (jeg har nå sjekket) og har rundt 145 butikker (litt større enheter enn tidligere). Det er flere store kjøpesentre i København, men Field's er klart det største. København er en god del større en Oslo med sine ca. 1,3 millioner innbyggere (Storkøbenhavn har ca. 2,1 millioner innbyggere). Det som er litt viktig å vite i denne sammenhengen er at det er København og så resten av Danmark (slik det går mot når det gjelder Oslo også). København er så enormt mye større enn alle de andre byene i Danmark (Aarhus er nest største by) at byen nesten er en stat i staten (ikke ulikt f.eks London og Paris). Det er forøvrig Sten & Strøm som eier Field's. Sten & Strøm er imidlertid ikke lenger norskeiet, men eies av det franske eiendomsselskapet Klépierre og det nederlandske pensjonsfondet Stichting ABP.

Ja... den danske årsavgiften er temmelig brutal mot spesielt litt eldre biler. Det gode med avgiften er at bilparken hurtig blir nyere, men det som er mindre bra (for en bilentusiast) er at privatleasing av biler vokser eksplosivt. Jeg tror faktisk at over halvparten av alle nye biler i Danmark nå er leaset. Jeg vurderer mer og mer å gå for en slik løsning neste gang.

Det finnes selvfølgelig kjøpesentre i Danmark også og Field's (153 butikker fordelt på ca. 145000 m2) i København er vel blandt de største i Skandinavia. Generelt er det et erklært ønske om å bevare den opprinnelige bystrukturen med mange mindre butikker i de danske byene. Kommunene er også veldig restriktive når det gjelder antall bensinstasjoner og f.eks antall fastfood restauranter (f.eks McDonalds) langs veiene. Danskene liker heller ikke stål/metallgjerder langs veiene så stolpene til gjerdene lages av kløvede trestammer...

Det er mange som har flere biler i Danmark, men amerikanske biler er ikke populære her nede. De fleste familier har minst to biler med mindre man bor midt i en større by og arbeider der. Husholdningsøkonomien i Danmark er i likhet med i Norge basert på at en familie har to inntekter og dermed trenger familien som regel også minst to biler. Vår familie er ikke typisk på dette området iom. at min bedre halvdel faktisk kommer hurtigere på jobben med bussen eller lettbanen (trikken) og derfor foretrekker det fremfor å ha egen bil. Den største forskjellen mellom Norge og Danmark når det gjelder biler er kulturell. Danskene foretrekker i likhet med store deler av resten av Europa relativt små biler og mange liker franske biler. Når dette er nevnt er det temmelig mange som liker biler som f.eks 5-serien og A6 også. Smak og behag. Norge og spesielt Sverige er mer amerikansk inspirerte enn vi liker å tro. Sansen for amerikanske biler er én ting, men også de mange bensinstasjonene og kjøpesentrene er forskjellig fra f.eks Danmark. Vi må inn til sentrum av Aaarhus for å finne noe som minner om et typisk norsk kjøpesenter og det er kun 2-3 stk. i hele byen som har nesten 300000 innbyggere og et oppland med ca. 1,5 millioner innbyggere...

USA tar faktisk imot flyktninger, men dette drukner i all støyen rundt Trump's mer generelle restriksjoner på innreise fra enkelte bestemte land. I 2016 tok USA imot ca. 85000 flyktninger og av disse var ca. 39000 muslimske flyktninger (altså ca. 46%). Den største gruppen av flyktninger kom fra Kongo der islam er en av minoritets religionene og muslimer blir dårlig behandlet av den kristne majoriteten. Flyktninger fra Syria, Burma, Irak og Somalia er andre store grupper som har kommet til USA i 2016. Vedr. Trump's relativt høyt proklamerte generelle innreiseforbud fra land som f.eks Iran, Irak, Syria, Sudan, Somalia, Libya og Jemen så har ikke folk fra de aktuelle landene som omfattes av det amerikanske forbudet lovlig innreise til Norge heller uten visum og det skulle ikke forundre meg om dette normalt er en ganske omstendelig prosess. Det samme gjelder forøvrig ved innreise til Canada fra disse landene selv om statsminister Trudeau gjerne vil tegne et annet og mer positivt bilde av Canada i relasjon til USA. Canada vil gjerne ha innvandrere, men kun de mest ressurssterke og integreringsvillige. Denne og tilsvarende diskusjoner er generelt vanskelige og kan bli/være følelsesladet. Jeg er usikker på om denne tråden er den rette til slike diskusjoner, men jeg vil ikke motsette meg det så lenge diskusjonene foregår på en ordentlig og respektfull måte. Det avgjørende er at man kan dokumentere sine påstander og at poenget med innleggene primært er å bringe frem korrekte opplysninger og ikke kun sterke følelser for eller mot f.eks innvandring. Over til noe helt annet og mer BMW relatert. Jeg kom tilfeldigvis over en artikkel som tar for seg BMW's satsing på hybridbiler og hva som er den reelle hensikten med satsingen ut fra et kommersielt perspektiv. Såvidt jeg kan se sammenfaller dette ganske bra med hva vi har diskutert i denne tråden. Det handler om å prøve ut ny teknologi og venne bilkjøperne til denne teknologien. http://www.bmwblog.com/2017/03/09/point-low-range-plug-hybrids-like-bmw-740e/ Jeg og mange andre savner et mer substansielt initiativ fra BMW når det gjelder bl.a elektriske biler, men har antatt at BMW jobber intens med dette i kulissene. Nå er dette bekreftet jmf. de siste regnskapstallene fra BMW der det tydelig kommer frem at det settes av enorme beløp til teknisk utvikling istedenfor å bruke ressursene på utvikling av nye bilmodeller. Det som imidlertid er mindre bra er at BMW's inntjening pr. solgte bil går ned selv om totalt antall solgte biler går marginalt opp. Dette kan bl.a tyde på økte produksjonskostnader og/eller at BMW må gi større rabatter (spesielt i USA). https://www.fool.com/investing/2017/03/09/bmw-profitability-falls-on-increased-tech-spendi-2.aspx

@Basse Lusk Hmmm... man kan helt klart ganske ofte få akkurat det inntrykket ja. Det nye er at det ikke lenger skal være noe som heter etnisk norsk, som jo gruppen som befinner seg på toppen og antatt sterkeste gruppen i Norge er. Man kan trolig stadig være etnisk samisk eller f.eks etnisk inuit, men altså ikke etnisk norsk. Greit nok for min del iom. at jeg stadig er veldig norsk selv om jeg etterhvert har bodd veldig mange år i Danmark. Jeg blir nok aldri dansk og jeg ønsker det vel heller ikke (jeg vil imidlertid gjerne kunne ha stemmerett til et parlamentsvalg). Hvis vi hadde hatt det som i USA ville jeg ha vært norsk-dansk sammen med andre som f.eks var tysk-danske, pakistansk-danske etc. og hele diskusjonen om etnisk tilhørighet ville politisk ha vært uten praktisk innhold... @Hawkon88 Såvidt jeg vet varierer den nasjonale tilhørighetsfølelsen ganske mye i USA. For noen er det viktig å presisere at de f.eks er italiensk-amerikanere, mens for andre er dette mindre viktig. Det avgjørende er at de er stolte av å være amerikanere og dette er ganske normalt å være i USA uansett hvor din slekt opprinnelig kommer fra. Jeg tenker at det imidlertid er ganske store forskjeller på Norge og USA i denne sammenhengen iom. at Norge har vært en nasjonalstat i ganske mange år. Vi har tidligere hatt en relativt liten innvandring selv om det kom enkelte danske, tyske og nederlanske familier under dansketiden. Det kom også sjømenn og ikke minst handelsmenn fra spesielt Nederland og Tyskland som bosatte seg i Norge. I USA er det vel egentlig bare såkalte "indigenous peoples of the Americas" (amerikanske stamme og urfolk - indianere og inuiter) som kan si at de er etniske amerikanere. Alt annet er en politisk idé/konsept som folk fra ulike deler av verden bekjenner seg til. Jeg tror at vi vil gjøre det betydelig enklere for oss selv hvis vi har en tilsvarende idé/konsept om hva det vil si å være norsk. Da kan folk ha større eller mindre nasjonale tilhørighetsfølelser til land utenfor Norge, men stadig være norske gode som noen. Det jeg imidlertid har litt større problemer med (på et historisk/etymologisk grunnlag) er begrepet nordmann vis a vis det å være norsk. Umiddelbart tenker jeg at det å være norsk er en politisk størrelse, mens det å være nordmann mer er en etnisk størrelse (altså en beskrivelse på et folk som har sitt opphav og tilhørighet i nord). Jeg er klar over at disse begrepene idag brukes om hverandre, men den historiske bakgrunnen for begrepet nordmann (og navnet Norge) er fra før 900 tallet. Norge (og folket som bodde der) ble omtalt som Norðweg og norðmanna (nordmennenes land). Danmark beskriver danenes mark/land og tilsvarende også med Sverige i form av Sveariket som beskriver svearnes rike/land. Norðmanna (mest trolig med en annen kasusendelse), danene og svearne var folkeslag som levde i de respektive områdene 3-400 år før vikingtiden (790-1050).

@Basse Lusk Dette er jo veldig aktuelt med tanke på hvordan den tyrkiske presidenten Recep Erdoğan politisk forsøker å agitere overfor tyrkere med dobbelt statsborgerskap som bor i EU. Jeg tenker at dobbelt statsborgerskap egentlig er en uting og at det reelt motarbeider integrasjonen. Jeg har litt erfaring med dette selv ved at jeg stadig er norsk statsborger selv om jeg har bodd i Danmark i nesten 20 år. Jeg kan derfor hverken stemme ved valg til Stortinget eller Folketinget. Jeg er utskrevet fra manntallet i Norge (som en konsekvens av at jeg er utvandret fra Norge) og man kan ikke stemme ved et Folketingsvalg hvis man ikke er dansk statsborger. Jeg kan heller ikke få et dobbelt statsborgerskap iom. at Norge ikke godkjenner dette for borgere som er født norske. Danmark godkjenner imidlertid dobbelt statsborgerskap og jeg kan derfor bli dansk, men jeg vil samtidig miste mitt norske statsborgerskap og det vil jeg ikke. Det er derfor litt merkelig å oppleve at innvandrere i Norge kan ha dobbelt statsborgerskap (f.eks både være norske og pakistanske) uten at dette er et problem for den norske staten. Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg en smule dårlig behandlet og at det føles merkelig å være uten stemmerett til et parlamentsvalg. Jeg er i politisk forstand person non grata...

Jeg er også av den oppfatning av at det vi ser nødvendigvis må være en kalkulert/beregnet utvikling i Norge om ikke akkurat en ønskelig/villet utvikling. Utfordringene i relasjon til en relativt stor innvandring har pågått i mange år og selvfølgelig har myndighetene oppdaget hva som foregår, men allikevel fortsetter man med en ganske høy innvandring. Vi får ikke vite når nok er nok (hvis det noen gang blir det) og vi får hele tiden vite at innvandringen er nødvendig (f.eks. i form av flyktninger iht. ulike konvensjoner og internasjonale avtaler). Ergo må vi anta at myndighetene vet hva de gjør og at utviklingen vi ser er en nødvendig kalkulert/beregnet bieffekt av å generelt ha stor innvandring (altså uansett folk/land/tid etc.). Hvorfor myndighetene så ikke snakker høyt om dette er et åpent spørsmål iom. at dette har skjedd tidligere i historien. Da innvandringen var på sitt høyeste fra Europa til USA fulgte bl.a den italienske mafiaen med på lasset (Cosa Nostra, Camorra, Ndràngheta etc.). Innvandringen fra Europa pågikk i flere bølger i perioden 1815-1932. Innvandringen fra spesifikt Italia begynte imidlertid først i 1861 og fortsatte helt frem til midten av 1970 tallet med en topp i perioden 1920-1930. På midten av 1970 tallet hadde ca. 13 millioner italienere emigrert fra Italia til USA og idag teller de ca. 25 millioner mennesker i USA. Totalt innvandret det i perioden 1815-1932 ca. 32 millioner mennesker fra Europa og av disse kom ca. 800000 fra Norge. Det var i en periode svært mye organisert kriminalitet i USA (spesielt på østkysten), men de senere årene har myndighetene hatt hell med å få noe mer kontroll over situasjonen. Det er imidlertid ingen tvil om at ulike organiserte kriminelle grupperinger med tildels lange historiske røtter stadig er svært aktive i USA når det gjelder bl.a narkotikatrafikken, prostitusjon, utpressing, hvitvasking av penger etc. USA's innvandringshistorie hører vi imidlertid fint lite om tiltross for at den er av relativt ny dato og forholdsvis ikke omfatter mange muslimer (ergo kan man snakke om innvandringen uten å være redd for ikke å være tilstrekkelig politisk korrekt i denne sammenhengen). Jeg har derfor alltid lurt på hvorfor den amerikanske innvandringshistorien i bl.a den norske offentligheten stort sett ikke er et tema. Vi kan bl.a lære ganske mye av den, som f.eks at USA så langt er en suksesshistorie tiltross for de åpenbare kriminelle aktivitetene som fulgte med fra bl.a Italia. Vi kan lære hvordan de har bekjempet de kriminelle organisasjonene og vi kan lære hvordan de tiltross for stolte nasjonale tilhørigheter omtaler hverandre som amerikanere selv om folk lokalt i USA f.eks er norsk-amerikanere og italiensk-amerikanere. USA er mer en felles idé/konsept enn en nasjon slik vi kjenner det i bl.a Norge, men det er etter min mening en tilsvarende idé/konsept vi går mot også i Norge. Vi mangler bare å innrømme dette overfor oss selv og på den måten unngå å hele tiden snakke om oss og de andre... også når det gjelder kriminalitet (ref. den aktuelle diskusjonen om kriminelle gjenger bl.a i Groruddalen).

Jeg synes også at denne kronikken er treffende for hvordan situasjonen har blitt. Vi ser det samme her i Danmark også med innvandrere som selger stoffer, driver utpressing av hjemløse og prostituerte, krever "beskyttelsespenger" av butikkeiere, passer opp folk på gaten med kniver, robber folk som er på vei hjem fra byen om kvelden/natten, begår innbrudd i private hjem, jobber som sjåfører i budfirmaer og stjeler fra lasten (det er sjelden man får en pakke med et budfirma som ikke er åpnet) etc. Typisk for mange av disse innvandrerne er at de går i dyrt motetøy som få andre på deres egen alder har råd til. Andre innvandrere kjører svært dyre biler og befinner seg åpenbart lenger opp i hierarkiet. Jeg er klar over at jeg skjærer mange innvandrere over én kam, men situasjonen har nå blitt såpass prekær og ikke minst veldig åpenlys at det er faktisk vanskelig å være mer nyansert. Jeg leste at sted at det nå dør så mange av narkotika i staten Illinois (mener jeg at det er) at hverken politiet eller begravelsesagentene kan nå å gjøre deres arbeide tidsnok. De døde kroppene blir derfor plassert på fryselager i påvente av evt. etterforskning og begravelse/kremering.

Ja... det kan være vanskelig å selge biler som man er knyttet til, men du bør selge F10'en iom. at den er lett å erstatte samt kan evt. kan overgås av en nyere modell senere. Up'en spiller vel knapt noen rolle (økonomisk) om du beholder bortsett fra at den opptar plass foran huset. E34'en er fin og sjelden så den bør du ikke selge...

Så hvorfor er det så viktig for bilprodusentene å utvikle ulike online connectivity løsninger? I henhold til Porsches finansdirektør, Lutz Meschke, forventer man i løpet av 7-10 år at salget av nye biler vil falle signifikant i takt med at delebiler, leasing og selvkjørende biler blir mer alminnelige. Dette tvinger bilprodusentene til å utvikle nye forretningsmodeller innenfor spesielt digitale tjenester. Porsche vil derfor investere 2-300 millioner Euro (ca. 2,5 milliarder NOK) pr. år de neste årene til utvikling av nye digitale tjenster som f.eks en tjeneste som skal tilby (mot betaling selvfølgelig) veien til nærmeste ledige parkeringsplass, selvkjøring, teknisk oppgrading av motor/batteri etc. Lutz Meschke forventer at disse tjenestene om noen år vil bidra med over 10% av fortjenestemarginen pr. år for Porsche (ca.2,5 millarder Euro eller ca. 23 milliarder NOK). Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes for bl.a BMW bortsett fra at det for BMW handler det om enda større muligheter og dermed også større beløp. http://www.reuters.com/article/us-porsche-strategy-idUSKBN16O2IR Vi har noen ganger i tråden belyst hvordan familien Porsche via et holdingselskap, Porsche Automobil Holding SE, kontrollererer Volkswagen AG (og dermed indirekte også Porsche AG) med ca. 52% av de stemmeberettigede aksjene i Volkswagen AG (VAG). Porsche Automobil Holding SE eies 90% av de ulike medlemmene av familiene Porsche og Piëch (10% eies av Qatar Holding LLC). Piëch grenens eierandeler stammer fra Ferdinand Porsche's (den eldre og grunnleggeren av Porsche) datter Louise Porsche, som giftet seg med den østerrikske advokaten Anton Piëch. De fikk fire barn inkl. Ferdinand Karl Piëch som i en årrekke bl.a var styreformann i VAG. Ferdinand Piëch er dermed fetteren til Wolfgang Heinz Porsche, som er dagens administrerende direktør i Porsche AG og leder for Porsche Automobil Holding SE. Ferdinand Piëch ble i forbindelse med VAG's "dieselgate" etter press fra bl.a Wolfgang Porsche tvunget til å trekke seg tilbake som styreformann for VAG. 79 år gamle Piëch har siden den gang holdt en relativt lav profil, men han har 12 barn og ønsker derfor nå å selge sine personlige aksjer i Porsche Automobil Holding SE. Porsche familien har forkjøpsrett til aksjene som tilsvarer ca. 15% eierandel av Porsche Automobil Holding SE og er verdt ca. 1,1 milliarder Euro eller ca. 10 milliarder NOK. Familien Piëch vil etter salget ha ca. 15% av aksjene i Porsche Automobil Holding SE igjennom Ferdinand Piëch's bror Hans-Michel Piëch samt en felles 27% eierandel sammen med Porsche familien igjennom selskapet Porsche-Daxer-Piëch Beteiligung GmbH. De ulike medlemmene av Porsche familien eier 26% av Porsche Automobil Holding SE. Selskapet Porsche GmbH (registrert i Østerrike) eier den siste andelen på ca. 9% i Porsche Automobil Holding SE. Dette er et selskap der 70% av aksjonærene er tilknyttet den sentrale delen av Porsche familien, mens 30% av aksjonærene er mer perifere medlemmer av familien. https://www.bloomberg.com/news/articles/2017-03-17/ferdinand-piech-in-talks-to-sell-shares-in-volkswagen-s-owner

Vi kan ikke alltid være enige om alt, men det avgjørende for meg er at det i denne diskusjonen helt tydelig har kommet frem at ingen vil at dyr skal lide og at de har krav på korrekt og god behandling uansett hvor de befinner seg. Så får vi mennesker heller diskutere detaljene fortløpende. Denne diskusjonen gikk fra skinn i biler til ville dyr og hvor de skal leve. Vi runder av diskusjonen nå, men jeg kommer til å forfølge bruken av syntetiske alternativer til skinn i biler. Dette er helt uavhengig av dyrevelferd et veldig spennende område akkurat som karbonfiber og andre kompositmaterialer er det i relasjon til stål og aluminium. Porsche har forøvrig annonsert at de på den nye elektriske Mission E (kommer i 2019) i likhet med Tesla vil tilby trådløs oppdatering/oppgradering av bl.a drivlinjen (inkl. effekten og batteriets kapasitet) samt funksjonene for selvkjøring. Dette er også et temmelig interessant område som vil endre hvordan bilene brukes og ikke minst den tekniske levetiden på bilene (ikke ulikt det vi idag opplever med f.eks iPhone/iOS). http://www.autocar.co.uk/car-news/motor-shows-geneva-motor-show/porsche-mission-e-electric-car-have-wide-range-variants

Artig opplegg og sammenligningen med Jay Leno's Garage er nok ikke helt gal. Det som er litt artig er at jeg må ha sett enkelte av disse bilene da jeg var barn/ungdom. Familien har landsted i det samme området som Ugland og de hadde noen ganske fete båter også som vekket mye oppsikt. Idag er det mer antallet av biler og det at mange av dem er dyre klassikere som gjør at Ugland skiller seg ut, men på 70 og 80-tallet hadde nesten ingen andre slike biler og båter i Norge og det var ganske spesielt...

@FredrikE24 En gammel sliter har etter 25-30 år gjort sitt. Hvor langt hadde den kjørt?

Jeg tenker at du kanskje har litt vel mange fordommer mot folk fra Oslo, men dette går dessverre begge veier i relasjon til by og landdistriktene. Vi opplever dette her i Danmark også og selv om landet er lite er konfliktene og uenighetene faktisk noen ganger større enn i Norge. Det er heller ikke så mange "ekte" byfolk fra Oslo lenger iom. at temmelig mange i byen kommer fra andre kanter av landet og utlandet. Som jeg har vært inne på tidligere lever folk med ville og potensielt farlige dyr tett innpå seg mange andre steder og dette går stort sett bra. Jeg mener ikke å være nonsjolant eller arrogant, men det er hvordan man oppfatter fenomenet mentalt som er den største utfordringen (som jeg forsøkte å illustrere med historien fra Yellowstone). Denne og lignende diskusjoner vekker utvilsomt sterke følelser og det er derfor viktig at vi alle gjør vårt beste for å se saken fra flere sider. Jeg kommer som kjent fra Oslo og jeg var 33 år gammel da vi flyttet til Aarhus. Vi bor ikke i selve byen, men 9-10 Km utenfor og rundt oss er det skog, gårder og jorder. De fleste gårdene har imidlertid etterhvert blitt lysteiendommer/landsteder, men området er stadig ganske landlig. Jeg har derfor erfaring med å bo både i en stor by og på landet. Min bedre halvdel kommer imidlertid fra landet og flere i hennes familie driver gårder. Vi har diskutert ulv og de har naturligvis et litt annet syn på saken enn jeg har, men de er ikke så negative til ulv tett på som man ofte kan oppleve i Norge. Det er den samme saken med tyskere og amerikanere jeg kjenner. Tyskerne er mest redde for villsvin og amerikanerne er mest redde for puma (mountain lion), men dette forhindrer ikke at amerikanerne bosetter seg i områder med pumaer og ferdes i naturen. Vaskebjørner som har rabies (hundegalskap) er forresten et stort problem i grenseområdene på østkysten av USA mot Canada. Disse er aggressive og kan derfor være farlige for mennesker selv om de er relativt små. Andre steder i USA er slanger og alligatorer en utfordring, men man lærer å leve med den faren også. Man må derfor finne en balansegang å ta nødvendige forholdsregler nesten uansett hvor man beveger seg og dette gjelder like mye i byene som på landet. Farene er forskjellige, men innstillingen man må ha er den samme.