-
Innholdsteller
28611 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
81
Innholdstype
Profiler
Artikler
Forum
Galleri
Blogger
Kalender
Alt skrevet av Fredrik
-
Et sted skal man jo begynne, men ikke alle graver like dypt for å finne ut av ting. VW Karmann Ghia er en klassiker, men den begynner å bli gammel og det gjør at mange yngre ikke vet om den. Jeg ble imidlertid også litt overrasket over at du ikke visste hva slags bil det var Noekult iom. at du er såpass bilinteressert. Jeg tenker at det kanskje blir litt for enkelt å bare tenke på biler, damer og mat når man er rundt 30 år gammel, men hva vet jeg?... Jeg har imidlertid aldri vært så begeistret for VW Karmann Ghia, men etterfølgeren Porsche 914 er derimot i min verden en liten godbit. Den var et samarbeidsprosjekt mellom VW og Porsche... og er derfor en langt mer imponerende konstruksjon (les: understelet er stort sett basert på 911). Denne bilen (som også har en 911 motor) så jeg parkert utenfor BMW Welt i sommer...
-
Noekult må ha chicks på hjernen (no offence)... Det som virkelig er litt kult med Volkswagen Karmann Ghia er emblemet som VW brukte på den tiden (altså på 70-tallet og tidligere). Emblemet er byen Wolfsburg´s våpen som illustrerer en "ulveborg" (ref: Wolfsburg) ved hjelp av en ulv over en borg. Borgen eller mer korrekt slottet er fra 1600 tallet, men det finnes også et eldre slott i området som er fra 1300 tallet og dette kalles også for Wolfsburg. VW "Käfer" Type 1 i Porsche museet (trykk på bildet for å se ulven)...
-
Så er den her... McLaren P1... den egentlige arvtageren etter legendariske F1. Gordon Murray´s mesterverk fra 1992. Som spesifikasjonene viser er ytelsene mer eller mindre identiske med Porsche 918 Spyder. 915 HK for P1 vs. 887 HK for 918 Spyder. Porschen har imidlertid et samlet dreiemoment på 1280 Nm mot P1´s 901 Nm. På den andre siden veier P1 1450 Kg mot 918´s 1634 Kg. Begge har en hybridmotorkonfigurasjon med hhv. en V8 bensinmotor og en eller flere elektriske motorer. P1 skal iht. McLaren klare 0-100 Km/t på 2,8 sekunder (918 ditto 2,6 sekunder), 0-200 Km/t på 6,8 sekunder (918 ditto 7,2 sekunder) og 0-300 Km/t på 16,5 sekunder (918 ditto 19,9 sekunder). Topphastigheten er 350 Km/t (918 ditto 345 Km/t). McLaren P1 gjør iallefall ikke skam på arven etter F1, men det gjenstår å se hva Ferrari svarer med LaFerrari...
-
Freiburger og Finnegan har igjen vært ute på nye eventyr. Dette er rett og slett bare god underholdning...
-
70-tallet produserte en overflod av kul musikk (spesielt hvis vi ser bort fra disco). Jeg er litt for ung til å ha vært med på mye av det, men jeg kan såvidt huske stemningen og musikken som ble spilt i radioen. På den annen side hørte jeg Dark side of the Moon første gangen på et par rør-monoblokker og det mener jeg var i 79-80 engang (fantastisk dybde i lyden). Apropos Telegraph Road (Love over Gold) kjøpte jeg den også da den var ny i 1982. Jeg har noen spesielle minner med den platen/melodien iom. at jeg hadde tatt opp musikken på kassett (fra LP) og akkurat fått en Sony Walkman. Den var hendig å ha da familien skulle på biltur til England i påsken 1983. Intet er som en Walkman med Telegraph Road på baksetet i en Peugeot 505...
-
Ja... det vil jeg se dokumentasjon på før jeg tror det.
-
Det er artig at slike gamle favoritter stadig er populære. Jeg kjøpte platen da den kom ut og sammen med et par andre favoritter fra den samme tiden (bl.a Bryan Ferry´s "Slave to Love") var den en gjenganger i et par av Porschene jeg hadde på 80-tallet. Spesielt når vi kjørte om natten på landeveiene i Frankrike og Spania var Dire Straits stort. På Autobahn har Pink Floyd alltid vært det jeg har hørt mest på fordi musikken er såpass monumental som den er (passer godt når man kjører fort)...
-
Sier man dette hvis det er en indisk mann som ringer også?...
-
Forbrukermagasinet dinside.no melder at BMW Norge har fått tildelt 800 ekstra i3 modeller og at leveringskrisen dermed er avblåst. Hvis du kjøper en i3 idag vil du kunne få bilen levert i mai-juni. Dette er bra, men jeg er enig i et av argumentene som fremsettes i diskusjonsfeltet i tilknytning til artikkelen om at dette implisitt betyr at i3 selger dårligere enn BMW skulle ønske på andre markeder i Europa. Antall biler som produseres er det samme og bilene blir derfor omdirigert fra andre markeder. Dette er trolig Tyskland, Frankrike eller Nederland iom. dette er de elbilmarkedene som er mest utviklet etter Norge (Storbritania også, men der handler det om høyrestyrte biler). http://www.dinside.no/926634/leveringskrisen-avblaast
-
Hmmm... Jeg liker Volvo´s Polestar konsept, men hvis de ikke bygger mange til en salgbar pris blir det litt som om BMW skulle bygge 100 stk. M5 og det holder jo ikke mål. Skal du tøffe deg må du kunne stå distansen (type: When the Tough gets Going, the Going get Tough)... MX-5 ND virker fornuftig, men det er avgjørende for Mazda at de klarer å fronte bilen på et nivå som er on par med Porsche Boxster/Cayman eller lavere. Hvis markedet begynner å sammenligne bilen med mer hardcore bilmodeller er løpet kjørt. Det var dette som var unikt med den første MX-5 Miata. Den sto helt på egne ben og ble på flere områder sammenlignet med MG Midget som var en langt over 10 år eldre konstruksjon (for ikke å snakke om Lotus Elan). Jeg kom over et par eldre produksjoner med Chris Harris i Norge... Chris Harris har utvilsomt litt stil... http://www.youtube.com/watch?v=M88AOFUI2xs
-
Ja, men med hyllevarer mente jeg i denne sammenhengen deler som bilprodusentene utviklet for lang tid siden og stadig gjenbruker i nye bilmodeller. Standardvarer/deler er kanskje mer dekkende.
-
Jeg er langt på vei helt enig, men det er samtidig viktig å forstå at bilmarkedet i USA ikke er som vi kjenner det her hjemme. Både bilprodusentene og kundene prioriterer helt annerledes. For oss er den fysiske størrelsen på både bilen og motoren når det gjelder bl.a Excursion imponerende (man får liksom mye bil for pengene), men i USA er dette helt alminnelig. Plattformen/rammen, motoren, drivverket og interiørdeler er hyllevarer som brukes i flere andre tilsvarende modeller. Billig, men også praktisk i en verden som ikke behøver å bekymre seg over drivstoffutgifter, trange parkeringsplasser og hurtig skiftende moteretninger. Få steder er så stabile og konservative som den amerikanske landsbygda.
-
Mange misforstår denne typen amerikanske biler. I USA betraktes og brukes bl.a Excursion som en "blue-collar" arbeidsbil som kan oversettes med en bil for håndtverkere, arbeidere etc. Det skal være enkelt og solid uten "fint" tullball. Som regel benevnes disse bilene som pickups og/eller small trucks... små lastebiler selv om de idag også finnes i lukkede varianter (som f.eks Excursion)...
-
Mon ikke du kan tjene 15-20K ved å selge den igjen i juni?... I like... http://www.aftenposten.no/webtv/Slik-har-du-aldri-sett-Lofoten-for-7440168.html#.Ut5CWLSKZqN
-
Det var også mye venstrefeltskjøring i Tyskland for noen år siden helt til politiet begynte å slå ned på det med ganske store bøter. Man ser det idag også, men ikke så mye. Det er litt den samme historien her i DK også, men det er fordi det er forbikjøring forbudt for lastebiler og trailere/vogntog lange strekninger på motorveiene. Jeg har forøvrig alltid en stor Maglite tilgjengelig. Den er fin å bruke som kølle hvis det skulle være nødvendig. Det er mange syke folk på medisiner/stoffer i trafikken.
-
Jeg tror at E500 heter E550 i USA. Jeg liker absolutt W212 med facelift. Mercedes-Benz er helt klart back on track...
-
Tyskland generelt er et sivilisert land når det handler om bilkultur (og det meste annet)...
-
Danmark skal modernisere hele jernbanenettet i de kommende årene (fra diesel til elektrisk drift inkl. høyhastighetsforbindelser samt flere nye store prosjekter som f.eks Femernforbindelsen til Tyskland). Jeg vil tro at de trenger mye fagfolk med høy kompetanse innen automatisering og jernbaneteknikk. Jeg vet at Siemens i Ballerup utenfor København er en av de store tjenesteleverandørene til DSB (som er den danske pendanten til NSB) og Trafikstyrelsen. Kanskje noe å tenke på for å opparbeide seg erfaring og spisskompetanse?...
-
As we speak... jeg liker denne MB´en...
-
Mens vi venter på McLaren P1 (som motorpressen prøvekjører i disse dager) og Ferrari LaFerrari... hyller Motor Trend´s Carlos Lago Porsche 918 Spyder nesten opp i himmelen (Chris Harris har allerede gjort dette). Han mener sogar at 918 Spyder er supersportsbilenes fremtid. 918 er rett og slett bare utrolig gjennomført og det skal bli spennende å se om P1 virkelig er bedre eller om den bare er et annet alternativ.
-
Haha.. det har du helt rett i. I Norge er det ikke uvanlig at mange begynner setninger med "neeei, menne". Nesten alle svar i sportsintervjuer begynner på den måten...
-
En språklig uting som finnes på både dansk og norsk er unødvendige setningsendelser. På norsk avslutter mange setninger med "... ikke sant." Danskene har en variant der de avslutter setninger med "... ikke også." - som betyr det samme. Jeg kan få fnatt av mindre...
-
Ja... det irriterer jeg meg over også. Jeg tror faktisk at mange voksne ikke vet bedre. Spesielt hangen til at alle "kj" og "skj" lydene uttales som "sj" blir jeg skikkelig sur over. Stemt "s" uttalt som "sj" er også en skikkelig uting (f.eks byen "Osjlo" som ikke eksisterer). Man har ikke helt de samme problemene på dansk, men de har istedenfor andre språklige utfordringer som f.eks uvanen med å si "meg og Hans" (i den rekkefølgen) istedenfor "Hans og jeg". Formodentlig er årsaken det amerikansk engelske "me and You" istedenfor det mer korrekte britiske "You and I".
-
Språkforskning er for spesielt interesserte, men jeg synes at læren om ordenes opprinnelse er fascinerende. Spesielt hvis man har litt kjennskap til engelsk, tysk og latin (gjerne fransk og gresk også) kan man lett se hvordan ordene er beslektet og hvor de kommer fra. Jeg er mest opptatt av alminnelige ord som vi bruker i dagligtale (altså ikke typiske gamle og nye låneord). Et slikt ord er "øl" og forklaring på hvordan vi fikk ordet kan man bl.a lese i videnskab.dk. En annen god kilde til forklaringer er en såkalt etymologisk ordbok som tar for seg ordenes historie... http://videnskab.dk/sporg-videnskaben/hvorfor-kalder-vi-det-ol
