Fredrik

Jeg opplever ikke at du normalt er en aggressiv debattant... til det vet du for mye og kan uttrykke deg for godt. Kanskje burde jeg ha benyttet et annet uttrykk... et sterkt engasjement er nok, som du er inne på, en bedre beskrivelse. Det virker faktisk heller ikke som om vi er direkte uenige om saker og ting vedr. USA... mer som om vi snakker litt forbi hverandre. Til deg "316" vil jeg minne om at dette er et diskusjonforum og slik jeg ser det er det bare bra at diskusjonene noen ganger tar litt av... det viser som Hawkon88 påpeker at vi er engasjerte og mener noe om saken. Hva mener du om finanskrisen og USA´s økonomiske potensiale i fremtiden? Selvfølgelig er Kina også påvirket av finanskrisen... det skulle bare mangle så lenge de eksporterer varer til resten av verden. Krisens omfang påvirker imidlertid Kina på en litt annen måte enn resten av verden. Når man har hatt en årlig vekst i økonomien på 11-12% og veksten så faller til det halve ryker alle budsjetter og det påvirker bl.a verft og byggeindustrien (-17%) i en stor grad. I Shanghai (Kinas største by målt i antall innbyggere) har husprisene f.eks falt ca. 30%. Kina har også fått i retur ca. 20 millioner kinesiske gjestearbeidere som har mistet jobben andre steder i verden og disse menneskene finner ikke uten videre en ny jobb i Kina. 15-20 millioner fattige bønder ender årlig opp som arbeidsløse arbeidere i kinesiske byer. Disse fikk tidligere dårlig betalte jobber i industrien, men slik er det ikke lenger. Faren for omfattende sosiale problemer er derfor overhengende i Kina og vi skal ikke være sikre på at myndighetene bevarer kontrollen. Vi skal heller ikke glemme at Kina stadig er en kommunistisk etpartistat der selvfølgeligheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og religionsfrihet er forbudt. På et eller annet tidspunkt vil en mer velstående og utdannet befolkning ikke akseptere å leve under slike forhold. Når det i tillegg finnes ca. 800 millioner fattige bønder som ikke får del i velstanden så skal det ikke mye til for å tenke seg hva som kan skje i fremtiden.

Du er aggressiv og det er hverken bra for oss eller deg selv. Jeg har ikke antydet at du spesielt er en kunnskapsløs sosialist, men retorikken i ditt innleg kan tolkes i den retningen. Selvfølgelig er mange bekymret over USA´s nasjonale gjeld, men det er nettopp fordi USA stadig er en økonomisk supermakt... og ikke minst fordi dagens verdensøkonomiske orden sentrerer rundt hva Washington predikerer. Det er bra at hverken du eller jeg er sosialister, men tiltross for at media i Norge har funnet det for godt å være negative til USA i alminnelighet deler jeg generelt ikke den oppfatningen. Alt er absolutt ikke bra når det gjelder økonomien i USA, men er det et land som hurtig kan vende skuten er det nettopp USA. Folk kan bli sparket over en lav sko, men de kan også bli ansatt for deres gode navn og rykte. Hvorvidt dette er sympatisk for den enkelte arbeidstaker i USA kan diskuteres, men det er uten tvil svært dynamisk i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Slik er det ikke i Norge og hadde vi ikke hatt olje og gass ville vi uten tvil ha vært tvunget til å gjøre noe tilsvarende... som Danmark forøvrig. Veldedighet og filantropisk virksomhet står sterkt blandt velstående mennesker i USA... i motsetning til i Norge. Dette fenomenet sørger for at svært mange ressurssvake mennesker i USA via stipender og legater får muligheten til en fornuftig utdannelse. Jeg kjøper derfor ikke argumentet om at alt er så mye bedre i f.eks Norge. Folk klarer seg i Norge pga. offentlig støtte, men er det egentlig holdbart i lengden? USA har to store svakheter slik jeg ser det og det er mangelen på en kriminalomsorg som fører folk tilbake til en fornuftig tilværelse etter et fengselsopphold og mangelen på et nasjonalt helsesystem som omfatter alle i en like stor grad. President Obama har satset sitt embete på å få til det siste og jeg tror faktisk at han lykkes med dette. Man kan under alle omstendigheter ikke påstå at amerikanere flest ikke deler vår bekymring for de svakeste i samfunnet når det gjelder helsevesenet og sykesikring generelt. EU bruker årlig ca. 312000 milliarder dollar på forsvar og militært utstyr... USA bruker ditto ca. 636000 milliarder dollar årlig. Jeg er usikker på om vi som europeere med dette beløpet kan slå oss på brystet å kalle oss fredelige i en militær sammenheng. Tilsvarende er jeg usikker på om påstanden om at vi som nordmenn er "større" enn amerikanerne når det gjelder forskning og utvikling. Jeg vil mene at sammenligningen ikke er relevant iom. USA har en bredde på dette området som vi bare kan drømme om... vi er derimot tvunget til å spesialisere oss på enkelte områder. Det står respekt av offshore sektoren i Norge, men i forhold til hva de f.eks driver med på Massachusetts Institute of Technology (MIT)... bare for å nevne et eksempel... blir norsk offshore ganske liten i en større sammenheng. Er ikke Kina berørt av finanskrisen sier du?... I tillegg til massive miljøproblemer pga. en hensynsløs vekst de siste 15 årene er faktisk ikke Kinas bruttonasjonalprodukt pr. hode idag mer enn ca. 3300 dollar årlig. Dette holder til en 106 plass blandt verdens nasjoner... rett etter Albania. I USA er det tilsvarende tallet ca. 46800 dollar pr. amerikaner... forøvrig tre plasser under Norge med Singapore og Brunei i mellom. Singapore har ca. 4,7 millioner innbyggere og Brunei har ca. 400000 innbyggere. I dette perspektivet er det mer enn imponerende at USA med sine 307 millioner innbyggere kommer før land som Sveits og Hong Kong på listen. Et samlet EU klarer kun 33400 dollar pr. hode og det holder til en 27 plass på listen sammen med Japan. USA er stort på de fleste områder... åpenbart større enn du kan forestille deg.

Her var det mange merkelige påstander. USA´s politiske storhetstid er trolig forbi for alltid (iallefall den enerådige varianten som vi så under Bush), men USA´s økonomiske storetstid opplever vi hver dag. Hvem tror du f.eks kjøper mesteparten av varene Kina produserer?... Går det dårlig i USA går det dårlig med resten av verden også og det er akkurat hva vi ser nå. Husk at utgangspunktet for dagens økonomiske krise var et massivt mislighold av såkalte subprime lån i USA. Disse lånene ble primært gitt av to halvstatlige banker (bl.a Federal National Mortgage Association (FNMA) - populært kaldet Fannie Mae) til folk som via normale kanaler ikke ville hatt muligheten til å bo i deres eget hjem. Dette er amerikanernes måte å drive sosialhjelp på i stor skala... og metoden er normalt svært vellykket, men denne gangen var det ganske enkelt for mange lånetagere som plutselig ikke kunne overholde deres forpliktelser. Husprisene falt dermed pga. en lavere etterspørsel og en nedadgående spiral kom ut av kontroll. Moralen i dette fenomenet er absolutt god, men man kan helt klart stille kritiske spørsmål til den kortsiktige håndteringen av likviditetskrisen. USA´s økonomi er verdens desidert største med et årlig bruttonasjonalprodukt på 14264 milliarder dollar. EU´s samlede årlige bruttonasjonalprodukt er på 15849 milliarder dollar, men EU er ikke et land. Kina´s årlige bruttonasjonalprodukt er til sammenligning kun på 7916 milliarder dollar. USA´s offentlige gjeld er stor, men land som Tyskland, Canada, Frankrike, Belgia og India har en prosentvis større nasjonal gjeld i forhold til det årlige bruttonasjonalproduktet. Land som Østerike, England og Nederland ligger ikke langt bak USA på denne statistikken, men dette hører vi ikke alt for mye om. Det er populært blandt relativt kunnskapsløse sosialister å rakke ned på USA, men USA er så mangt. USA er alt og ingenting... alle kan finne seg selv i USA og det er det som gjør nasjonen både skremmende og imponerende.

Det er vel akkurat dette Gunnar poengterer i sitt innlegg og for min egen del vil jeg legge til at den amerikanske middelklassen jevnt over er betydelig bedre stillet økonomisk og utdannelsesmessig enn tilsvarende grupper i Europa. Intet annet land har f.eks like mange universitetsutdannede pr. tusen innbygger som USA... kanskje med et lite unntak av Israel. Et annet poeng er at USA ikke opplevde armod og fattigdom etter den annen verdenskrig. Tvert imot opplevde de tidenes velstandsøkning gjennom hele 50 og 60-tallet der vi slet med rasjonering av viktige matvarer og biler. Det er dette grunnlaget som førte amerikanerne til månen og gjorde USA til en supermakt både økonomisk og militært.

Nydelig... E9 er uten tvil BMW´s mest elegante modell...

Dette er jeg helt enig i og problemet oppstår når man blander forretning og politikk... det kalles samrøre og det er noe som ellers Arbeiderpartiet er mest kjent for. Det er f.eks ikke klokt å busse innvandrerbarn på kryss og tvers rundt i norske byer... hverken økonomisk, miljømessig eller i forhold til integrasjonen. I dette tilfellet helligjør åpenbart målet middelet ved at politiske ambisjoner overstyrer alt som finnes av fornuftige motargumenter. Politikerne bør kun vedta lover og direktiver (les: rammevilkår)... daglig drift og organisering bør drives i privat regi og dermed økonomisk rasjonelt. Hvem som er eier er faktisk mindre interessant så lenge alminnelige forretningsprinsipper følges og eieren ikke systematisk tapper virksomheten for økonomiske midler.

Hmmm... når en E32 3.2 liter har 321 nominelle hestekrefter og en E39 M5 har 400 nominelle hestekrefter blir vel det litt feil...

Rødvin og taco fungerer fint, men kunsten er å finne den rette rødvinen. Den må være lett, tørr og ha en relativt kraftig smak... tilsvarende også med hvitvin til f.eks sushi eller torsk.

Lykke til og jeg håper at grisen smaker... en skikkelig grisefest er jo alltid noe svineri...

Hehehe... gratulerer med smått i huset... bare vent til de "skriker" etter penger til klær og gadgets istedenfor...

Tacos med tilbehør idag... og vi prøver en for oss ny rødvin fra Italia. Canaja Rosso Veronese fra vingården Villa Annaberta som ligger ved Gardasjøen i det nordlige Italia. Etter et glass virker den som en helt grei rødvin... relativt lett, men med en kraftig smak av pepper og frukter. Tacos er imidlertid alltid en slager når man har barn...

Friomsorgen er også en mulighet og hvis ikke dommen er på mer enn 4 måneder fengsel kan man i enkelte deler av Norge også søke om å få sone med elektronisk kontroll. Mitt inntrykk er at flere enn tidligere med mildere voldsdommer soner via friomsorgen inkl. aktiv oppfølging. Elektronisk kontroll betraktes som en strengere straff der de straffedømte også skal gjennomføre et eller flere behandlingstilbud i tillegg.

Absolutt dumt gjort og du fortjener å bli anmeldt for legemsbeskadigelse. Saken er at selvom du er ute med en dame så eier du henne ikke... selv ikke hvis du er forlovet eller gift med henne. Hun bestemmer over seg selv og kan gjøre som hun vil med et evt. forhold til deg. Et forhold er basert på tillit til hverandre og kun det. Jeg kan forstå at du umiddelbart følte deg forbigått av henne, men at man går ut sammen er ikke det samme som at du har et krav på å få henne for deg selv eller at det skal bli noe mer senere på kvelden. Jeg mener helt klart at hennes oppførsel ikke er spesielt sympatisk, men slik er livet og det må du lære deg å akseptere. Straffeloven er klar på dette området hvis du evt. blir dømt for legemsbeskadigelse. Den alminnelige strafferammen for legemsbeskadigelse er fengsel inntil 3 år, men denne økes til 6 år der handligen har medført sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker eller "en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt".

Joda... vår datter er en flink og god storesøster når det gjelder f.eks husplikter og minstemann, men dette er ikke avgjørende for hvordan vi har det med å være foreldre idag i forhold til for ti år siden. Det handler mest om å være komfortabel med situasjonen enten det dreier seg om ansvaret, økonomi eller evnen til å allokere overskudd, energi og oppmerksomhet. Livet er heldigvis konstruert på den måten at de aller fleste føler at de får det bedre med årene og det er flere årsaker til dette. Viktigst tror jeg er at den mentale balansen kommer mer i likvekt med årene. Livserfaringen man bygger opp medfører øket trygghetsfølelse og ikke minst et mer distansert og harmonisk syn på tingene. For min egen del skal jeg ikke lenger forandre verden... det finnes mer mellom himmel og jord enn jeg har forstand på og dermed aksepterer jeg lettere at folk er forskjellige med forskjellige behov. Når man er yngre går mange dessverre rundt og er forbannet på alt og alle... forbannet på samfunnet, politikere, politiet, foreldre, lærere, jobben... eller hvem det nå er man kommer i kontakt med. Gjennomgangstonen er at det er alle andre som skaper problemer og at man selv er helt uskyldig. Slik er det naturligvis ikke og i realiteten er en slik holdning mer et yttrykk for at man føler at man ikke strekker til. I frustrasjon over dette retter mange dermed skylden på alle andre og/eller samfunnet generelt. Dette fenomenet avtar heldigvis med årene og når man erkjenner at livet egentlig er ganske bra allikevel får man ofte et overskudd og et fokus som kommer familien til gode. Dessverre når alt for mange å ødelegge både seg selv og familien før de skjønner dette poenget... og noen skjønner det aldri.

Som tidligere nevnt fikk vi vårt første barn da vi var 26 år gamle. Vi var rimelig etablerte og hadde en fornuftig økonomi, men allikevel var det en stor overgang å få et barn. Min bedre halvdel var vel egentlig allerede ferdig med fyll & spetakkel, men for meg var det en stor overgang å bli familiefar. Alt trår seg imidlertid til og da vår datter var 5 år gammel var det på tide å finne et hus med en hage. Vi valgte derfor å flytte til Danmark for å realisere drømmen om et helt nytt hus i et fint strøk. Vi hadde eventyrlyst samtidig som husdrømmen kostet det halve i Århus i forhold til i Oslo. Husbygging, nye jobber og etablering i et nytt land var krevende og det gikk derfor 5 år før vår datter fikk en bror... og vi var plutselig blitt 36 år gamle. Vi er idag begge enige om at det var bedre å få barn som 36 åringer enn som 26 åringer. Modenhet og erfaring gir en selvsikkerhet som man mangler når man er yngre... man føler seg ganske enkelt mer komfortabel med situasjonen og utfordringene. Når er man for gammel til å få barn?... Tja... den biologiske klokken tikker jo... spesielt for kvinnene, men helt generelt vil jeg mene at man er så gammel som man føler seg. Vi vil være 56 år gamle når minstemann er 20 år gammel. Idag er dette ingen alder så lenge man er frisk og rask, men for 30 år siden var man helt klart eldre når man var nesten 60 år gammel. Slik er det ikke lenger og jeg tror også dette er årsaken til at mange ofte blir 35-40 år gamle før de får deres første barn. Aldersgruppene blir mer og mer utjevnet... 30 åringer er som 20 åringer, 40 åringer er som 30 åringer og 50 åringer er som 40 åringer var tidligere. Selv 70 åringer går idag Birkebeiner´n på ski på en tid mange yngre misunner dem. Jeg er i mye bedre fysisk form nå enn jeg var for ti år siden og slikt smitter naturligvis av på den mentale formen. For min del har jeg det derfor bedre som 42 åring enn som 32 åring... utrolig vil sikkert mange mene her inne, men det er faktisk sant...

Vi eide en 4-roms selveier leilighet i Oslo og kjørte på dette tidspunktet en Peugeot 405 2,0 stasjonsvogn som var et par år gammel. Jeg jobbet som softwareutvikler, mens min bedre halvdel var butikkansvarlig og studerte på BI ved siden av. Vi var med andre ord relativt godt etablert både praktisk og økonomisk. Det er viktig å ha orden på økonomien når man får barn, men det er viktigere at man har orden på samboerforholdet/ekteskapet.

Vi var 26 år gamle da vi fikk vårt første barn og vi hadde på dette tidspunktet vært sammen og bodd sammen siden vi var 18 år gamle. Min bedre halvdel var klar for å få barn da hun var rundt 23 år gammel, men jeg følte på dette tidspunktet at jeg ikke var moden nok til å bli far. Jeg husker at jeg spurte eldre kjente med barn når de følte at de var klare for å få barn... "du vet når du er klar"... var det typiske svaret, men jeg skjønte naturligvis ingen ting av dette. Så plutselig ble min bedre halvdel gravid og jeg ble vettskremt. Min kjære skjønte dette og hennes måte å løse denne utfordringen på tror jeg er ganske fornuftig. Hun innviet meg i alle praktiske gjøremål og forberedelser. I tillegg fortalte hun løpende hvordan hun hadde det med å være gravid og ikke minst hva hun følte og tenkte på. På denne måten ble graviditeten også "min" graviditet... og på den måten vokste min ansvarsfølelse og modenhet. Vi kom også mye nærmere hverandre som mennesker og det gjorde at vi var et team som skulle ha barn og bli foreldre. Det er viktig å være sammen om tingene... ikke bare økonomisk og praktisk, men også følelsesmessig. Kjærlighet kalles det visst...

Det er helt korrekt... dagens motorer i bl.a 318d og 320d samt 116d og 123d har alle sammen et motorvolum på 1995 cm3. Motoren i E46 318d (115 HK uten common-rail) og motorene i E46 320d samt E39 520d (begge 136 HK uten common-rail) har forøvrig et motorvolum på 1951 cm3. E90 318d med 136 HK klarer 0-100 Km/t på 9,6 sekunder og har en topphastighet på 210 Km/t. Tilsvarende tall for E46 320d med 136 HK var 0-100 Km/t på 9,9 sekunder og en topphastighet på 207 Km/t.

Takk for svar... Bare for å være på den helt sikre siden... motoren du omtaler... ser den slik ut ? M47D20 med 115 HK uten common-rail

*Bump*... er det ingen som vet svaret på dette ?

Litt mer konkret... hvordan skifter man luftfilteret på E46 318d/320d med hhv. 115 HK og 136 HK (det er i prinsippet den samme motoren) ? Jeg ser at luftfilteret befinner seg under det øverste skjoldet/panelet på motoren, men er det "plug and play" sånn uten videre eller er det noe man skal passe på før man demonterer dette (type: pakninger etc.) ?

Vi er nok langt på vei enige... så feilinformasjon kommer jeg ikke med. Saken krever imidlertid at man er litt nyansert. Under forutsetning av at vitale deler er skiftet/byttet og at bilen ellers er fornuftig er jeg enig i at en bil som har kjørt relativt langt kan være et godt kjøp (du har med andre ord ikke selv kjørt langt med bilen). I et slikt tilfelle vil bruksverdien/nytteverdien være mange ganger høyere enn restverdien/innkjøpsprisen. Har bilen derimot ikke hatt et kontinuerlig vedlikehold vil den ganske sikkert bli et pengesluk... uansett om du har hatt bilen hele tiden eller ikke. Jeg er imidlertid ikke enig i at antall kilometer er uvesentlig hvis man selv har kjørt bilen langt. Følgende eksempel forklarer hvorfor. La oss tenke oss følgende situasjon. Du kjøper en helt ny BMW, kjører denne i et år... 10000 Km... og selger med et reelt tap på 40000 kroner. Dette gir en kilometerkostnad på 4 kroner eksl. rente og driftskostnader. Som et alternativ har du en eldre BMW som du selger etter 10 år... og selv har kjørt 250000 Km med... og selger med et tap på 250000 kroner. I tillegg har du hatt reparasjonskostnader i perioden på 100000 kroner. Dette gir en kilometerkostnad på litt under 1,5 kroner eksl. rente og driftskostnader. Man kan med andre ord øke reparasjonskostnadene til det dobbelte uten at kilometerkostnaden påvirkes i vesentlig grad... altså under forutsetning av at bilen kan kjøres. Hvis reparasjonskostnadene i perioden hadde vært 200000 kroner og bilen kjørt 300000 Km... ville kilometerkostnaden stadig ha vært ca. 1,5 kroner. Som regel er det mye billigere å holde en gammel bil kjørende enn å kjøpe en ny... altså hvis vitale deler er ok, bilen ikke er helt kjeks og den kan kjøres som den skal. http://www.bimmers.no/viewtopic.php?t=125353

For å få ut innsatsfilteret på M47D20 motoren bør man ha en original fastnøkkel eller et tilsvarende verktøy som passer 100%. Lokket sitter normalt fast som bare pokker...

Tja... det er selvfølgelig litt begrenset hva man får for 55 festblanketter, men hvis du i tillegg har 20-30 festblanketter til evt. reparasjoner tror jeg du kan komme langt med denne bilen. Utfordringen er hva som er byttet/skiftet på bilen når det gjelder understelet, vannpumpe, dynamo, radiator mm. Bilen har gått nesten 400000 Km og det er relativt langt uansett hvordan man ser på det. Løpende vedlikehold er helt avgjørende når en bil har kjørt så langt og du må derfor forsikre deg om at ikke forrige eier har spart denne kostnaden til deg.

Generelt har du helt rett, men det blir feil når det gjelder politiske partier iom. at partiprogrammene er rimelig forpliktende. Det er ikke all privatisering som er like fornuftig og et salg av f.eks Statoil til private aktører er ikke fornuftig. Det som imidlertid er fornuftig er at staten blir en mer profesjonell eier og følger de forretnings og ledelsprinsipper som benyttes i det private næringslivet. Dette kan f.eks gjøres ved å etablere et slags Statinvest ASA som følger en handlingsregel helt uavhengig av skiftende politikere (med oljefondet som modell).