PKW

Tidspunktet stemmer nok sånn cirka. Jeg fulgte forumet på BMWCCN på denne tiden og det var ganske morsomt. På den tiden hadde jeg som hobbybil en meget strøken E30 325iX - en temmelig uvanlig bil med fire dører, diamantschwarz metallic og grått skinn med sportseter fremme, elektrisk soltak etc., alt i alt en virkelig herlig bil som jeg brukte så mye som mulig, og den var spesielt fin vinterstid. Etter hvert ble den en slags konebil mens jeg hadde en E240 stasjonsvogn som var veldig kjedelig – og iX'en ble så solgt til en kar fra Bergen til fordel for en Peugeot 206 cabriolet som konebil. Jeg tror kanskje ikke den levde så mye lenger etterpå. Uansett – i den tiden da vi kjørte mye iX, stod jeg en gang her i Kristiansand i fergekøen til DFDS-fergen som den gang gikk Newcastle-Kristiansand-Göteborg og tilbake, og der kom sannelig en rød 318iS og en lyseblå 02 dundrende forbi i filen ved siden av... Jeg skjønte jo hva dette var og bestemte meg for å gi meg til kjenne - dette var Ove Kvam og 02-Henning (eller hvordan han skrev navnet) - veldig hyggelige folk, og jo, de hadde jo sett en bil med iX-bredding på brygga... De skulle selvsagt til Karlskoga mens jeg skulle til sommerhuset vårt med en 2-åring og en 9-åring... fin opplevelse av internetts sosiale sider, lenge før "sosiale medier" var et begrep.

Nei, såvidt jeg forstår er motorene i Testarossa og 512BB ganske like (ble vel litt endringer, bl.a. fireventilstopper på Testarossa), og ingen av dem er ekte boxer, jf. illustrasjonen over, men derimot flate V12 til tross for BB-navnet.

Jeg titter innom tråden fra tid til annen - alltid noe bra å få med seg! Stadig vekk snuser jeg også på disse femmerne, etter at jeg en gang på 90-tallet hadde en Audi 90 20V Sport... dessverre var det FWD og ikke quattro og dessverre fikk jeg den kondemnert etter et møte med et autovern... Ellers var dette konseptuelt en forløper for S2 (Audi 80) og senere S4 (A4) og en meget spesiell bil med bl.a. en tommes drivaksler, smidde deler i hjuloppheng og som du nevner en uvanlig høy rødmerking og et uvanlig og herlig lydbilde. 170 hk høres ikke så imponerende ut, men bilen var ganske lett og teknisk sett avansert, særlig med quattro, og dermed kompetent nok til å plasseres mellom 325i og M3 i sammenligning med datidens E30. Mitt eksemplar kom fra Sveits og hadde behov for "MC-skilt" bak, det husker jeg som spesielt iøynefallende særlig med den fine tallkombinasjonen jeg fikk. Kort sagt en bil jeg siden har savnet. Skaden skjedde (short story) ved at sjåføren av min bil ble provosert av en E34 535i og (long story) ved at dette var en bil som føltes rask og sikker og dermed ga overdrevn tillit (med andre ord en bil man kjører fortere og fortere med som ung gutt...). I et begrenset hverdagsliv spørs der likevel om dette er moro-bilen man skal satse på...? Som et lite plaster har vi til sommerkjøring en Audi 80 Cab med 2,3 l-femmeren med uten fireventilstoppen og med 136 hk (såvidt jeg husker) - en ganske dvask bil selv om lyden er litt spesiell.

Det er din tråd, og jeg synes dine meninger er det som gjør den bra - så jeg trenger ikke krangle mer om dette. Fornuften i det kan jeg være enig i også. Likevel vil vel noen fortsatt kjøpe 520d fremfor 518d (også i Skandinavia) akkurat som noen synes de får noe igjen for å strekke seg til 320d eller X1 20d. Min opprinnelige reaksjon på det du skrev om 518d var basert på opplevelsen med X1 18d etter mangre hundre km i by, land og på autobahn med ulike 320d og 520d og 320i. Jeg hadde også tenkt tanken at X18d kunne fungere like bra, men fikk altså ikke den tanken bekreftet ved prøvekjøring.

Du har nok rett i poenget, det jeg nå har lyst til å pirke i, er vel helst dette med "uten tvil".. for min del synes jeg nok en del tvil kan være på sin plass i akkurat denne vurderingen

Jeg er ikke så sikker på om jeg er enig i dette. Jeg har forsåvidt sansen for fornuftige modelle, og 518d er utvilsomt "fornuftig", men... i det siste året har jeg hatt flere perioder med leiebil både i Tyskland og i Norge, senest i dag med X1 18d (143 hk). Nå kjørte jeg akkurat denne ikke mer enn ca. 10 mil, men dette var ikke noe som imponerte spesielt. 520d og 320d kjennes for meg derimot som ganske tilfredsstillende allroundbiler med OK ytelser både på landevei og motorvei. Alle disse har hatt automat, men bare i X1 i dag har jeg opplevd denne som slitsom (treffer for høye gir ved pådrag fra lave fartsområder, girer så ned med ubehagelige rykk). Alt i alt kjentes bilen ganske seig. - La oss i hvert fall si at uten å prøve denne motoren i en svær F10 ville jeg i hvert fall ikke satset på den...

I denne tråden er det mye morsomt og interessant å lese (jeg kikker innom i hvert fall en gang hver uke), og nå kan det være på sin plass å takke for vekkeren rundt Citroën C6. - Jeg har lest meg opp litt og til og med oppdaget en i nabolaget. Det er klart dette er en artig bil, ikke minst ved at det bringer tankene så raskt tilbake til det glade 80-tallet da min far kjørte en CX 2400 GTi som så akkurat slik ut: Bilen hadde en ganske primitiv rekkefirer med støtstenger, men sylindervolumet fordelt på fire sylindre gjorde likevel sitt; bare 128 hk ("bare" også i sammenligning med den tidens 520i og 525i) men med et herlig bunndrag. Forbikjøringsegenskapene på tredje gir var fine, og dette satte min far stor pris på - men først og fremst var dette en meget aparte bil med mange rare finesser. Den gikk som familieslede opp og ned til Alpene på skiferie flere ganger, og viste seg gang på gang som en hurtig og komfortabel Autobahnslede, senest i 1992; da hadde den mer eller mindre gått over i min og min søsters eie, og jeg husker at jeg var svært tilfreds med over 210 km/t (speedometerfart) med fire personer, bagasje og takboks med ski (den skulle knapt gjøre 190 km/t iflg. håndboken...). Senere har min far holdt seg mest med Mercedes S- og E-klasse, men også med Jaguar S-type og XJ - alle er finere og dyrere biltyper, men jeg tror nok han vil være enig i at CXen har en spesiell plass i minneboken... Av problemer skal det nevnes lekkasjer i gass-/hydraulikksystemet (vi byttet selv "kuler" etter at grønn LHM-væske rant ut på parkeringsplassen noen ganger), rust og dyre dekk - felgene var (som for enkelte BMW fra den tiden) i mm-dimensjon (tror det var 390 mm diameter) og kun noen få dekk (Michelin) passet. Til slutt fikk den sin dødsseddel da tomgangen ble veldig urolig (lekkasje vakumslanger, tenker jeg nå), clutchen begynte å slure, og vrakpanten ble midlertidig hevet (til 6.000? - noen som husker)? Da var det ikke noen vits lenger, selv om den kun hadde gått drøyt 180.000 km. Begge forsetene var da utslitt og hadde vært forsynt med blå trekk fra Biltema allerede noen år. Sammenlignet med en MB W114 jeg hadde med over 300.000 på telleren, var dette en dårlig attest for Citroën, og jeg gikk over til en E12 525 tidlig på 1990-tallet. Resten "er historie"...

Mer info, flere bilder? Kan være interessant.

Andre interessante biler kan være E34 med V8, strøken E32 og E46 men helst 328i eller 330i i så fall siden jeg allerede har en strøken 316i stående for salg.

Har du en fin E30 Touring? - Gjerne 325i eller 320i, men også 316i og 318i kan være interessant om bilen ellers er fin. iX er ikke aktuelt flere ganger. Bør være realistisk priset og helst ikke over 50.000 og mest mulig original.

Annonsepris 30 virker fornuftig.

Ikke lett å si, men som tidligere eier av en flott 325iX (4 dører) har jeg noen tanker. Jeg er også interessert i en pen E30 Touring som andrebil, men helst ikke iX... Min var en strøken originalbil, diamantsvart med grått skinn og sportsseter, krysseikefelger samt automat. En meget uvanlig bil som jeg hadde utrolig mye glede av i fire år. Morsom vinterbil som jeg ofte savner. Den ble solgt til en entusiast som SKULLE ha den. Men bortsett fra ham var det vel helt dødt mtp. annonserespons. Jeg fikk heller inntrykk av at folk skydde iXen selv om det var en usedvanlig fin og original E30. Bilen ble solgt for noe over 40.000 såvidt jeg husker (4-5 år siden), da var det riktignok litt småfeil (defekt sentrallås, sprukket frontrute, en ripe på panseret (hærverk), men basisen var veldig bra. Som sagt vil jeg gjerne ha en E30 igjen. Men iX er komplisert og noe jeg ikke trenger. Kort sagt bør du vel håpe på den rette kjøperen... Men da bør vel bilen være mest mulig strøken også. Da synes jeg 40-50 bør være realistisk, men dukker ikke denne kjøperen opp, må du nok lenger ned...

Derrick er bra, ikke minst for alle som er glade i BMW og i München. Det er også svært sjeldent vi får noen blikk inn i Stefan Derricks private liv, men det hender - og i en av episodene utsettes han for en hevnaksjon fra noen han fikk domfelt. Aksjonen går bl.a. ut på at hans private bil brukes i en fingert ulykke der en mann blir drept, og skylden legges på Derrick som får litt vansker med å forklare seg. Men nå kommer poenget: Derricks privatbil er en FORD MUSTANG!

Morsomt, og jeg er helt enig siden vi også har en E46 rullende med (kun) 276.000 km. En bil uten problemer, og den brukes også på lange turer mellom Sørlandet og Skåne.

Artig at du trekker frem denne modellen, som ganske få kjenner noe særlig til, men som ganske riktig var imponerende den gang. Jeg hadde en periode på 90-tallet en Audi 90 Sport 20V. Dessverre uten quattro, men med en herlig motor, smidde understellsdeler, tommes drivaksler etc. Ytelsene var vel som for E30 325i men pakket i en vesentlig mer avansert konstruksjon og med helt annen lyddemping og kvalitet i kupeen. Jeg kom i skade for å totalvrake bilen mot et autovern og gikk tilbake til BMW, men det er en bil jeg alltid siden har savnet. Nå har vi en forsåvidt en Audi 80 Cab som hyttebil i Sverige, men den kjennes bare tung og myk ut. Når dette er sagt, var det vel først med A4 at Audi virkelig fikk feste i dette segmenter. A4 2.8 quattro var en komplett og fin bil, særlig som stasjonsvogn, og A4 1.8T quattro var med god grunn en salgssuksess. Imidlertid gled merket i denne perioden bort fra teknikkfokuset i forhold til markedet og modellprogrammet (rundt 1990 brukte de til og med slagordet "Vorsprung durch Technik") og mer mot design og prestisje, altså noe mer kjedelig i mine øyne.