WW2 og militære fremkomstmidler (Marine-museet i Laboe)

[Øyvind.J]

På 4.10.2005 den 21.13, Trotto skrev:

Søsterskipet, Tirpitz lå i en del av Trondheimfjorden en tid under krigen.

Tirpitz hadde base i Kåfjord i Altafjorden siste delen av krigen. Etter å ha ligget i Fættenfjorden i Trøndelag! (rett skal være rett)

 En liten mil fra bygda jeg er oppvokst i. Under Krigen ble det gjort flere forsøk og attentater mot skipet, Engelske fly, ubåter og båter fikk gjennomgå. Tirpitz forlot Altafjorden skadet og ble senket i Tromsø. På fjellet i bakgrunnen (sakkobadne) finnes et engelsk fly, skutt ned av Tirpitz. Og når det er like klart hav som på bildet så synes en båt på havbunnen  fra krigen som låg inntil Tirpitz.

Liker man utforske eget land og historie så vil jeg anbefale Tirpitz museet i Kåfjord i sommerferien, entusiastene Even Blomkvist og min far Kurt Johansen (bildet) har MYE kunnskap om krigen og ikke minst masse krigsmateriell og bilder å vise til. 

                                                                                                                                    Harry Pettersen gjorde og sitt for Norge under krigen, han var motstandsmann fra Kåfjord, og ble tatt til fange av tyskerne etter at Tirpitz ble skadet av de allierte. Harry ble torturert i 2 døgn som følge av attentatet mot Tirpitz, han anklages for Spionvirksomhet. Negler dratt ut av fingre og det som værre er.

Han kjørte skolebussen og jeg husker ham godt, hans sønn overtok driften og kjører den dag i dag.          Harry P. møtte opp på skolen (Kåfjord barneskole) og fortalte historier fra krigen, det var sterke inntrykk og det var vel fortent da han ble hedret med navnet sitt på haleroret til et Norwegian fly.

Endret Juni 10, 2019 av Øyvind.J

[knut_olestad]

Jeg har faktisk ett sett øretelefoner fra radiorommet på Tirpitz. 

[Øyvind.J]

Det er nok ikke så mange som har det:) Vi har en bit av skipsgulvet hjemme faktisk. 

[Trotto]

Jeg er mildt sagt imponert over at bimmers.no fortsatt har alle innleggene til denne tråden fortsatt. Den er nå 14 år gammel, og det er muligens noen her som ikke engang var født da tråden ble startet. Kudos til Bimmers og administratorer som fortsatt lar denne utrolige avsporingen leve sitt liv.

[Fredrik]

Det er jo ganske mange gamle tråder i forumet iom. at bimmers nå er 16-17 år gammelt, men få av de riktig gamle trådene oppdateres nogenlunde jevnlig i likhet med denne. Spesielt mange av de trådene som er off-topic (noe som var mye mer alminnelig før i tiden) er glemt nå. På den annen side er ikke WW2 off-topic i forhold til f.eks BMW og dette bør vi ikke glemme. Tyskland er fullt av krigsminner og det går f.eks knapt en måned uten at de finner udetonerte bomber fra den andre verdenskrigen i forbindelse med større byggearbeider.

Erstatningskrav og hvordan f.eks minnesmerker og den kollektive hukommelsen vedr. krigen skal håndteres er stadig en politisk og følelsesmessig utfordring for ikke bare tyskerne, men også i Norge (f.eks krigsskadeerstatning til sjømenn og hvordan man skal omtale norske kvinner som fikk barn med tyske soldater under krigen). For bare noen måneder siden gikk den tyske familien Quandt (som er storaksjonær i BMW) ut og unnskyldte for at BMW under krigen brukte jødiske slavearbeidere hentet fra konsentrasjonsleirene. Den yngre generasjonen i familien har vært klar over dette tidligere, men ikke det massive omfanget som nå ar avdekket av historikere.

Tirpitz lå forøvrig i Fættenfjorden litt nord for Størdal fra januar 1942 til oktober 1943 da skipet fikk en ny plass i Kåfjord ikke så langt fra Skibotn frem til november 1944. 12 november 1944 ble skipet senket/ødelagt ved Håkøybotn rett utenfor Tromsø.

     

Endret Juni 8, 2019 av Fredrik

[Trotto]

Fættenfjorden er korrekt, men tenkte å være litt mer rund i svaret den gang for å omfavne flere lesere. Du har imidlertid bommet på Kåfjord, da det var Kåfjord i Alta at Tirpitz lå da den ble så skadet t den ble buksert fra Tromsø til Håkøya for å fungere som en flytende festning. Som krigsskip ble Tirpitz's skjebne forseglet mens hun lå i Kåfjord.

For de av dere som bor i Oslo kan det hende dere kjører over deler av skipssiden til Tirpitz av og til. Oslo Kommune kjøpte deler av skroget for å bruke det som stålplater over grøfter og lignende når det graves i veibanen.

Hva angår Quandt, Oskar Schindler gjorde vel noe av det samme?

Endret Juni 8, 2019 av Trotto

[Øyvind.J]

Tirpitz har vært over hele kystlinja vår. Den sank heldigvis til slutt, men det kostet mye blod og svette.

At en så smart fyr som Fredrik kunne bomme med såppas mange mil og fjorder finner jeg artig:) Jeg skriver jo at det er i ALTAfjorden skipet låg i.  Jaja, artig at tråden vekkes til live i ny og ne:)

[Fredrik]

Man kan ikke alltid få stablet tingene i korrekt rekkefølge. Flott at Trotto var våken og rettet feilen. Mitt poeng var imidlertid kun å påpeke at Tirpitz tilbragte mer tid i Trøndelag enn lenger nordpå. Uansett så er historiene om Bismarck og Tirpitz spennende.

Endret Juni 9, 2019 av Fredrik

[Øyvind.J]

På 9.6.2019 den 3.35, Fredrik skrev:

Man kan ikke alltid få stablet tingene i korrekt rekkefølge. Flott at Trotto var våken og rettet feilen. Mitt poeng var imidlertid kun å påpeke at Tirpitz tilbragte mer tid i Trøndelag enn lenger nordpå. Uansett så er historiene om Bismarck og Tirpitz spennende.

Interessant historie, Tirpitz seilte inn og ut av Trøndelag og helt opp til Narvik for å returnere til Trøndelag og senere nordover igjen.

-14.januar forlater Tirpitz byen Wilhelmshaven og setter kursen mot Trondheimsfjorden, ledsaget av fire destroyere og en is-bryter. Destroyerne var Richard Beitzen, Paul Jacobi, Bruno Heinemann og Z-29. To døgn senere er det største skipet som noen gang er bygd i Europa på plass i Fættenfjorden.

-Tirpitz ble liggende i Trondheimsfjorden frem til 5.mars. Den 6.mars iverksetter tyskerne operasjon Sportpalast, hvis hensikt var å dra nordover og angripe konvoiene PQ-8 (15 skip) og PQ-12 (16 skip). To dager senere bestemmer Viseadmiral Ciliax at Tirpitz skal returnere til Fættenfjorden. Den 9.mars blir Tirpitz angrepet av 12 Albacore (torpedofly) fra hangarskipet Victorious. Tirpitz unngår alle torpedoene, og skyter ned 2 fly. Om kvelden ankrer hun opp i Vestfjorden utenfor Narvik. Ved midtnatt den 12.mars forlater Tirpitz Narvik og klokken 21:00 den 13.mars er hun igjen på plass i sin havn i Fættenfjorden.

Tirpitz forlater den 11.mars 1943 Fættenfjorden og seiler til Bogenfjord ved Narvik, hvor hun allierer seg med Scharnhorst og Lützow. Frem mot juli er disse tre store skipene på øvelser i lag med 6 destroyere i Altafjorden. 6.september 1943 iverksetter tyskerne operasjon ”Sizilien” (angrepet på Svalbard). Dette var trolig den eneste gangen at Tirpitz fyrte av mot fiendelige mål. Den 9.september ankrer Tirpitz opp i Kåfjorden. Den 23.september blir Tirpitz angrepet av britiske mini ubåter: x-5, x6 og x-7. De lykkes delvis med å få festet to miner under kjølen på Tirpitz. Skipet blir såpass skadet, at hun ikke er kampdyktig i de nærmeste seks måneder. Tirpitz blir underlagt intensive reparasjoner. Hun er nå meget sårbar, men russiske bombefly klarer ikke å skade henne ytterligere under angrep den 12.februar 1944. Klokken 05:28 den 3.april blir Tirpitz angrepet av 40 fly fra hangarskipene Victorious, Furious, Emperor, Searcher, Fencer og Pursuer. De får inn 14 treff i form av 10 bomber på 225 kg og 4 på 775 kg. 132 tyskere blir drept og 316 skadet. Klokken 06:36 kommer en andre angrepsbølge, men den lykkes overhode ikke, så det var vel et spørsmål om ikke Tirpitz ble tatt litt på senga i dobbelforstand den morgenen. Utover sensommeren 1944 blir Tirpitz angrepet av Barracuddas. Den 24.august omkommer 8 tyskere på Tirpitz etter angrep av 33 Barracudas. 15.september dukker det opp 27 Lancasterfly fra Yagodnik ved Arkangelsk. Tirpitz blir truffet av en større Tallboy-bombe, og er ikke lengre 100 % sjødyktig. Nye reparasjoner må til. Den 15.oktober seiler Tirpitz med 8 knots fart vestover mot Tromsø. Den 29.oktober angriper 32 Lancaster-fly fra 617th Dam Buster Skvadronen, men har ingen suksess. Tirpitz ble til slutt senket den 12.november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø. Da iverksatte 29 Lancasterfly operasjon ”Catechism” (katekisme,

 

Ankommer Trøndelag 16 jan 1942. Reiser nordover (Svalbard) 11.mars 1943 = ca 14mnd.

Ankommer Nord ca 12.Mars 1943 og senkes i Nord 12 nov 1944 = ca 20mnd.  (om vi regner Svalbard som nordpå da  

Legger denne død nå. 

Endret Juni 10, 2019 av Øyvind.J

[Fredrik]

Jeg tenkte mest på den tiden skipet lå og/eller opererte ut fra en bestemt fjord/fjordarm, men du har sikkert helt rett.

Jeg vet ikke om The Mighty Jingles (britiske Paul Charlton) i World of Tanks/Warship er kjent for folk her inne, men han har i alle fall gjort et par "reviews" vedr. nettopp Bismarck og Tirpitz. Paul er en god historieforteller (samt mer enn normalt opptatt av Norges rolle i WW2) og skipene er imponerende i spilleverden også...

 

Endret Juni 10, 2019 av Fredrik

[Fredrik]

Det er nesten på dagen 5 år siden det sist ble skrevet et innlegg i denne tråden som er fra 2005 og veldig mye har skjedd i Europa siden 2019 som har relasjoner ikke bare til krig og krigshistorie, men også spesielt Tyskland og hvordan landet hver dag blir minnet om den andre verdenskrigen samt resultatet av krigen med dannelse av staten Østtyskland som en del av Sovjetunionen i 1949.

Tråden er med andre ord temmelig aktuell og spesielt hvis vi fokuserer på de moralske kvalene Tyskland har med å hjelpe Ukraina i kampen mot Russland. For Tyskland har denne krigen vært forferdelig og er stadig en kilde til store frustrasjoner. Det er svært mange ting i dette bildet, men få ting illustrerer dette bedre enn at tyske stridsvogner (Leopard 1 og 2) og Gepard selvdrevet luftvernsystem (Gepard Flugabwehrkanonenpanzer basert på Leopard 1) nå brukes av ukrainske styrker bare 70-80 Km fra byen Kursk i Russland.

Slaget ved Kursk i 1943 var et av de største panserslag i historien og for tyskerne var slaget den siste store offensiven de klarte å gjennomføre på østfronten. For Sovjetunionen, som Ukraina den gangen var en del av, ble slaget den avgjørende seieren de trengte for å beholde initiativet mot Tyskland resten av krigen. Dette igjen førte til at ca. 20 millioner tyskere ble tvangsfordrevet fra de områdene som Sovjetunionen etter krigen kom til å kontrollere.

De fleste av disse var familier som hadde bodd der i generasjoner som f.eks de såkalte Volgatyskerne som på slutten av 1700 tallet var blitt invitert av keiserinne Katharina II av Russland til å bosette seg ved den sydlige delen av Volgafloden i området rundt daværende Tsaritsyn (senere Stalingrad og i dag Volgograd). Ca. 400000 tyskere tok imot invitasjonen og bosatte seg ved Volgafloden. Motivasjonen var stort sett den samme som fikk folk til å utvandre til USA. De ble lovet land og religionsfrihet såfremt de ikke var jøder.

I forbindelse med Berlinmurens fall i 1989 og dermed Sovjetunions kollaps opplevde Tyskland igjen en strøm av opprinnelig tyske familier som flyktet fra Sovjetunionen. Disse hadde av ulike årsaker ikke blitt tvangsfordrevet fra Sovjetunionen etter den andre verdenskrigen. En vanlig årsak var at familiene med generasjonene var blitt mer eller mindre assimilert i det sovjetiske samfunnet. Mange hadde imidlertid beholdt deres katolske tro og hadde på den måten bevart kontakten til tysk kultur og språk. De følte seg som tyskere og ville vekk fra Sovjetunionens elendighet. Iht. tysk lov var disse menneskene stadig å betrakte som tyske statsborgere og fikk selvfølgelig umiddelbart oppholdstillatelse i Tyskland.

Man antar at det i dag stadig finnes ca. 1,5 millioner tyskættede mennesker i Russland. Hvor mange av disse som betrakter seg som tyskere er imidlertid ukjent.

Med dette som bakgrunn er det ikke vanskelig å forstå at krigen i Ukraina er vanskelig for tyskerne. De ville etter generasjoner med elendighet så gjerne ha et godt forhold til russerne. Det var tid til å tenke annerledes og det var tid til å hele sår, men Putin ville det annerledes. Tyskerne (og alle vi andre) dras langsomt mot en krig vi ikke ønsker å kjempe. Ukrainerne kjemper imidlertid for deres liv og har gjort det i 2,5 år. Tyskland gir mest økonomisk hjelp til Ukraina av alle (inkl. USA og som amerikanerne tjener kassen på i form av våpensalg til Ukraina), men allikevel er hver dag vanskelig for tyskerne. Minnet og skammen fra den andre verdenskrigen dukker opp i alle formater og de blir tvunget til å ta en lederrolle i Europa som de av historiske årsaker er direkte ukomfortable med å ha.

I tillegg har de store utfordringer med Kina som er en stor økonomisk hodepine for tyske virksomheter og spesielt bilprodusenter, men også politisk ved at Kina på ulike måter indirekte og direkte hjelper Russland i krigen mot Ukraina. Som om dette ikke er nok går det tyske høyreradikale partiet Alternative für Deutschland (AfD) frem på alle målinger og som iht. det føderale Verfassungsschutz (forfatningsbeskyttelse/offentlige sikkerhetstjeneste) støtter Russlands krigføring i Ukraina.