Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Karen i varetekt, hun betaler mye av regningene, hun selger bilen.... Råtne epler henger stort sett sammen.. :roll:

  • Svar 44
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

60 timers samfunnsstraff var patetisk lite. Burde i det MINSTE betale x antall penger til vedkommende hun solgte bilen fra.

Skrevet

Eksen satt i varetekt ja, det sier vel litt om de syke famileforholda da! Så at kjerringa da er villig til å selge eksens bil overasket meg plutselig ikke så mye likevel, de er vel like syke i skolten begge to tenker jeg!

Men meget forbanna hadde jeg nå blitt likevel da!

Skrevet
de er vel like syke i skolten begge to tenker jeg!

Det er slett ikke umulig!

Tenker mere på likestillinga her i landet jeg.. Kari får litt samfunnstraff, mens Ola må i fengsel osv. for slikt..

NORGE :applause:

Skrevet

Myndighetene ønsker helst ikke at kvinner og unge voksne skal sone i fengslene. Miljøet der er såpass hardt at soning i friomsorgen og/eller samfunnstjeneste foretrekkes. Soning med elektronisk kontroll vil etterhvert også bli prioritert for kvinner... spesielt hvis de har barn. Hvorfor er det slik?... Det er det av hensyn til samfunnet. Kvinner blir mødre og det ligger i sakens natur at de derfor i minst mulig grad bør påvirkes av de voldelige og kriminelle miljøene som befinner seg i fengslene. Tilsvarende også med unge voksne... man ønsker i størst mulig grad å skåne disse fra å bli lært opp av de kriminelle miljøene i fengslene.

Skrevet
Eksen satt i varetekt ja, det sier vel litt om de syke famileforholda da! Så at kjerringa da er villig til å selge eksens bil overasket meg plutselig ikke så mye likevel, de er vel like syke i skolten begge to tenker jeg!

Men meget forbanna hadde jeg nå blitt likevel da!

Noe i den duren jeg hadde tenkt til å kommentere med også.. sier litt om hva slags kjerring dette dreier seg om når hun er sammen med en type som er i stand til å stelle i stand noe så han sitter i varetekt.

Skrevet

Det var da faen til forhåndsdømming her da.

Ja, fyren satt i varetekt. Men hva faen vet dere om han var skyldig eller ikke? Eventuellt hva han hadde gjort, om noe i det hele tatt.

Mannen kan f.eks ha blitt angrepet på byen, slått tilbake og sendt angriperen med bakhodet i en fortauskant. (noe som kan forekomme uten at man i det hele tatt var ute etter å skade personen) Er man da et kjeltringpakk om man forsvarer seg selv?

Jeg har selv kompiser som har sittet flere uker i varetekt for deretter å bli sluppet fri når det ble bevist at de var uskyldige i det de var anklaget for, så jeg reagerer ganske sterkt på slike "ovenfra og ned"-holdninger

Skrevet

Nei... fullt så enkelt er det ikke. Man sitter ikke helt tilfeldig flere uker i varetekt. I Norge skjer varetektsfengsling etter en beslutning i den lokale tingretten basert på at det er "skjellig grunn til mistanke" om at vedkommende person har utført ulovlige handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder (f.eks alvorlig vold og legemsbeskadigelse)... og når:

1. Det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler.

2. Det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f. eks. ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige.

3. Det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.

4. Han selv begjærer det, av grunner som finnes fyldestgjørende.

En person som er varetektsfengslet er i prinsippet uskyldig i det lovbruddet han er siktet for, så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom for at han har utført handlingen. Saker kan selvfølgelig bli henlagt pga. bevisets stilling (noe som ofte er tilfellet i voldssaker).

En person kan maksimalt dømmes til fire uker i varetektsfengsel (herunder omfattende brev og besøksforbud samt andre begrensninger) og fengslingen kan forlenges ved ny dom i tingretten. Det er rettet mye kritikk av hvordan Norske myndigheter praktiserer varetekstsfengsling, men praksisen er tildels mye strengere i andre land som f.eks Danmark. Dagens praksis er primært et resultat av terrorhandlingene den 11. september 2001.

Skrevet
Det var da faen til forhåndsdømming her da.

Ja, fyren satt i varetekt. Men hva faen vet dere om han var skyldig eller ikke? Eventuellt hva han hadde gjort, om noe i det hele tatt.

Mannen kan f.eks ha blitt angrepet på byen, slått tilbake og sendt angriperen med bakhodet i en fortauskant. (noe som kan forekomme uten at man i det hele tatt var ute etter å skade personen) Er man da et kjeltringpakk om man forsvarer seg selv?

Jeg har selv kompiser som har sittet flere uker i varetekt for deretter å bli sluppet fri når det ble bevist at de var uskyldige i det de var anklaget for, så jeg reagerer ganske sterkt på slike "ovenfra og ned"-holdninger

Kan ikke si meg mer enig, synes det er litt mange folk som forhåndsdømmer de som har sittet i varetekt. Veldig lav straff hu fikk for det hu gjorde er vel vanligvis lengere straff for sånt.

Skrevet

Kan ikke si meg mer enig, synes det er litt mange folk som forhåndsdømmer de som har sittet i varetekt. Veldig lav straff hu fikk for det hu gjorde er vel vanligvis lengere straff for sånt.

Hva mener du er en mer riktig straff for å selge en annen manns bil (husk at det er en kjøper med i bildet også)?

Skrevet

Jeg tipper det er endel formildende omstendigheter inne mot straffen av kvinnen. Artikkelen er f.eks veldig kryptisk om omliggende omstendigheter.

Men må innrømme jeg er usikker på hva to fulle arbeidsuker i kommunen med raking, vasking og stelle med eldre skal gjøre i forhold til at hun ikke tørr å gjøre det enda en gang.

Og hvor ble pengene av bilsalget av?

Skrevet

Kan ikke si meg mer enig, synes det er litt mange folk som forhåndsdømmer de som har sittet i varetekt. Veldig lav straff hu fikk for det hu gjorde er vel vanligvis lengere straff for sånt.

Hva mener du er en mer riktig straff for å selge en annen manns bil (husk at det er en kjøper med i bildet også)?

Ihvertfall mer enn 60 timer det er blir jo nesten som og få en klapp på skulderen.

Skrevet

Det er viktig at man forstår hva som er poenget med samfunnstjeneste. Dersom myndighetene (friomsorgen) mener at en person er egnet og motivert til en positiv endring av sin livssituasjon vurderes samfunnstjeneste som et fornuftig pedagogisk tilbud (individualpreventive hensyn). Poenget er med andre ord ikke selve straffen, men den oppfølging man i en periode får av friomsorgen for å forbedre livssituasjonen (struktur, ansvar og tillit).

Samfunnstjenesten er et alternativ til ubetinget fengsel og idømmes for handlinger som ellers ville medført fengsel i inntil ett år, unntaksvis lenger. Domstolen skal fastsette en subsidiær fengselsstraff som tilsvarer det som ville blitt utfallet ved en ubetinget fengselsstraff. Gjennomføringstiden for samfunnstjenesten skal være tilnærmet lengden på den subsidiære fengselsstraffen. Det kan idømmes inntil 360 timer samfunnstjeneste.

Målgruppen for samfunnstjenesten er først og fremst vinningskriminelle (herunder vanlige bedragerier, underslag og helerier, samt innbrudd, bilbrukstyverier og skadeverk). Samfunnstjeneste kan bare idømmes dersom hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig, lovbryteren finnes egnet til det, og han selv samtykker. Det gjennomføres bl.a en personundersøkelsen som inneholder en vurdering av om den siktede er egnet til å gjennomføre en dom på samfunnstjeneste. I sin vurdering legger friomsorgen vekt på vedkommendes livssituasjon, det være seg arbeids- og bosituasjon, forholdet til rusmidler med videre.

Under gjennomføringen står den domfelte under tilsyn av friomsorgen som også fører kontroll med at arbeidsplikten overholdes. Fast oppmøte, arbeid i kontrollerte former og trusselen om sanksjoner ved brudd oppleves som alvorlig og tyngende for de fleste. Mange av de domfelte har sosiale, personlige og materielle problemer som gjør oppfølging ut over kontroll av arbeidsplikten nødvendig. Målet med tilsynet er å bistå den domfelte slik at han klarer å gjennomføre samfunnstjenesten uten å bryte vilkårene. Bistanden må derfor tilpasses den enkeltes forutsetninger, og friomsorgen må sørge for at sosial- og serviceinstansene blir koblet inn i tilstrekkelig omfang. (Kilde: Regjeringen).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...