Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Et av mine favorittband/plater er faktisk Dire Straits' "Communiqué", som i likhet med The Wall, kom i 1979. Albumet er interessant fordi lydbildet følger gruppens første plate "Dire Straits" og er relativt lukket og intimt i formen (klubbaktig). "Making Movies" fra 1980, som er plate nr. tre, er mer åpen i formen og Knopfler´s gitar langt mer skarp og tydelig. Tekstene og sangfremførelsen er også bedre. Denne historien minner mye om U2 og deres trilogi "Boy", "October" og "War" i relasjon til "Unforgettable Fire" (som også er blandt mine "all time high" plater). Vi snakker uansett om utgivelser fra helt på tampen av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet...

Pink Floyd´s "Dark" er uansett kategori tidenes viktigste og beste platealbum. Den blir spilt 2-3 ganger i måneden her i huset og lytteropplevelsen er like stor hver gang. Selv via Spotify er lyden meget bra med 320kps. Et fantastisk komplett konseptalbum (dette er dessverre også et fenomen som knapt finnes mer)...

Apropos Singer Vehicle Design... her er deres siste kunstverk med 360 HK/380 Nm uten ladeluft...

[Mariuse34]

Tror de tester den Singeren i en av de nyeste Top Gear-episodene!

[Fredrik]

Ja... og hva var det James May sa at bilen var?... A love letter to Porsche...

En av kommentarene til dette bildet er forøvrig evig bra... "Nice, german car redesigned in USA with british man, stand near czechoslovak jet plane with russian camouflage"...

[[space]]

Det er dårlig gjort av Singer å legge ut slike bilder...

Problemet mitt med Singer er at hadde jeg eid en hadde jeg nesten ikke turt å bruke den. Fullstendig perfeksjon...

"Wish you were here" fra 75 er også en fantastisk plate, jeg vil si rager der oppe sammen med "Dark side of the moon". (rett under)

[Fredrik]

Absolutt... og det interessante er jo at "Dark", "Wish" og "The Wall" på mange måter hører sammen og kompletterer hverandre som en slags trilogi der Syd Barrett er fellesnevneren. Uten Barrett´s påvirkning på de andre medlemmene av Pink Floyd (og spesielt Roger Waters) ville ikke "Dark" ha eksistert. "Dark" er musikalsk på mange måter et finpusset konsentrat av deres tidligere arbeider med Barrett tilsatt Waters eksistensielle tanker om livet... som igjen var klart påvirket av Barretts triste skjebne. "Wish" er i stor grad en hyllest til Barret og på "The Wall" er store deler av det grunnleggende konseptet med Pink´s ensomhet, depresjon og isolasjon basert på Barretts skjebne.

Alle disse platene er så bra og såpass tidløse at selv "Dark" fra 1973 ikke høres gammeldags ut idag. Snarer tvert imot egentlig siden det er et konseptalbum der alle melodiene hører sammen og flyter over hverandre. Lydbildet er ekstremt detaljert og platen lyder derfor mye bedre på dagens stereoanlegg enn da den var ny. Dette kan vi takke Alan Parsons for iom. at han var lydteknikker på platen. Han ble da også mer eller mindre geniforklart pga. dette arbeidet...

Jeg synes også at 911´ene Rob Dickinson & Co bygger er helt fantastiske, men spørsmålet er om de kanskje er litt for gjennomførte og dermed alt for kostbare. Da er det kanskje bedre med den litt rufsete stilen til Magnus Walker. Hans 911´er går for 2-300000 kroner der en Singer koster opp mot to millioner kroner. De spiller i ulike divisjoner rent teknisk og kvalitetsmessig, men spørsmålet er om man ikke kan ha det nesten like morsomt med en "Walker"...

[Julianv]

Må si meg enig jeg også. Jeg hører f.eks i dag mye på country, da jeg føler dette er en av få sjangere der man enda har litt innhold i teksten. Holder meg dog unna opp-poppa klisje country som er laga for harry ungdom som synes alle country sanger må handle om boots pickuper og hvor country man er..

Jeg vil igrunn driste meg til å si at det et pop musikk og ikke country. .

Uansett. Ingenting slår de gode gamle klassikerne som floyd og straits f.eks. De er som en god vin: blir bare bedre med årene (her vet jeg at du Fredrik er uenig hva Knopfler angår, noe jeg har vanskelig for å forstå). Gi meg alle 26 minuttene av shine on you crazy diamond over hvilken som helst moderne dunk dunk sang. For de som aldri har hørt gjennom hele sangen i ett strekk så anbefales det. Det burde vekke følelser i alle som er musikkelskere, uansett preferanser.

Sent from my GT-I8190 using Tapatalk 2

Jeg må desverre si meg uenig i ditt utsagn om at country er det eneste igjen med litt innhold. Rock er den sjangeren jeg føler har mest mening og dype tekster av nyere dato. Jeg sier ikke at country ikke har det, men altfor mye er utblandet etter min mening.

[[space]]

Kunne jeg velge fritt blandt magnus walkers 911'er hadde jeg valgt 277'en hans tror jeg. Kanskje den mest rufsete, men ganske sikkert den mest kjøreglade. Eventuelt den sølvgrå med de blå stripene.

[asv]

Jeg må desverre si meg uenig i ditt utsagn om at country er det eneste igjen med litt innhold. Rock er den sjangeren jeg føler har mest mening og dype tekster av nyere dato. Jeg sier ikke at country ikke har det, men altfor mye er utblandet etter min mening.

Les innlegget mitt igjen du. For det første så sa jeg "en av få" ikke "den eneste". Og jeg påpeker også at jeg holder meg unna den delen av sjangeren som du kaller utblandet. Hører for all del på moderne rock også

Sent from my GT-I8190 using Tapatalk 2

[Julianv]

Ahh, beklager så mye, leste feil jeg.. Kan jeg få lov å skylde på at jeg nettop var våknet?

Men da er vi igrunn helt enige da!

[Fredrik]

Hverken du (Julian) eller Adivass behøver å sitere tidligere innlegg (ref: det siste innlegget Julian) når det ikke er postet flere innlegg i mellomtiden. Alle forstår hvem og hva svaret sikter til (slett gjerne for å holde tråden mer ryddig)...

Det er et par-tre stilarter innen musikk og sang jeg nesten aldri hører på. Det er først og fremst rap (hater det), men også country, soul, jazz, r&b, metal og opera. Blues i sin reneste form er jeg heller ikke spesielt begeistret for. Jeg liker nok først og fremst rock, men rock kan være så mye inkl. litt av de stilartene jeg ikke liker (f.eks blues). Mye rock har sitt utgangspunkt i nettopp blues, jazz og country bare med 4/4 takt (helt generelt).

Jeg liker spesielt progressiv rock som f.eks Pink Floyd, men også alternativ rock og post-punk og mer tradisjonell rock & roll som f.eks AC/DC. Jeg liker også klassisk musikk, men dette har først kommet de senere årene (klassisk er for mange en "bli eldre greie").

Øverst på min spilleliste nå om dagen har jeg Lloyd Cole´s nye plate "Standards". Dette er en fin plate og etter 25 år i skyggenes dal siden gjennombruddet med platen "Rattlesnakes" fortjener han litt ny suksess...

http://open.spotify.com/album/2j1qh8CwcBR5yuwQi1RHP9

[Hansh]

Jeg hører egentlig på de fleste stilarter innen musikk helt fra opera og klassisk til metall, men i noen stilarter er det lengre mellom det som er bra enn i andre. Generelt sett så er alle sjangere hovedsaklig preget av klisjefylte popalternativer med svært varierende kvalitet, men stortsett alltid kvalitet å finne når man leiter litt forbi dette. Country er nok der jeg finner minst.. Jeg velger også musikk mye etter aktuell eller ønsket sinnsstemning (opera er veldig bra til langkjøring på krevende vinterveier). Tror mange og hadde kunnet sette pris på et videre spekter med denne tilnærmingen, i stedet for å være forutinntatt.

[Fredrik]

Jeg er helt enig, men hvor åpen man er for nye impulser er langt på vei et spørsmål om hvor moden man er. Hvordan man blir introdusert til nye ting er også veldig viktig. Min mor forsøkte forgjeves å få meg interessert i klassisk musikk som en del av dannelsesreisen da jeg var yngre. Det var ikke spesielt vellykket, men da jeg ble litt eldre begynte jeg å interessere meg for filmmusikk... som jo temmelig ofte er klassisk/klassisk basert... og det var åpningen til en ny verden for min del. Etterhvert dukket selvfølgelig mange gamle minner fra barndommen frem igjen så helt forgjeves var ikke min mors innsats...

Julian: Takk skal du ha...

[Fredrik]

Porsche 918 Spyder er endelig ferdig og resultatet blir presentert på Frankfurt salongen i neste uke (dog allerede avslørt på bl.a Twitter). Bilen har en V8 på 4,6 liter som leverer 612 HK samt en elektrisk motor på hver aksel som tilsammen yter 275 HK. Tilsammen har bilen 887 HK å skilte med og dette er nok til at den klarer 0-100 Km/t på 2,8 sekunder og en topphastighet på 340 Km/t.

[[space]]

Det er en gal mann fra sørlandet som er i gang å bygger en 962 fra originale tegninger nå.

Da snakker vi skikkelig prosjekt!

[Fredrik]

Det er et rimelig rått prosjekt hvis det virkelig gjennomføres. Porsche 962C ble utviklet til FIA Gruppe-C på midten av 80-tallet og er en av Porsches mest populære modeller når det gjelder privat deltagelse i racing på høyt nivå. Porsche brukte offisielt 16 stk. 962C til racing med bl.a Derek Bell som sjåfør og han vant 21 forskjellige offisielle løp med modellen for Porsche i perioden 1984-87. Motoren er en boxersekser på 2,8 liter som yter 680 HK ved 8200 rpm og 710 Nm ved 5400 rpm. Vekten er 850 Kg. 0-100 Km/t går løs på 2,6 sekunder og topphastigheten er 390-400 Km/t...

Det bærende karosseriet eller monocoquen slik den er idag.

Et bilde som viser litt av monocoquen på en 962C (Wikipedia)