Hvorfor må det være sånn !!

[Fredrik 90]

He he! Du hadde sikkert blitt kastet hodet først ut av lokalet.

Hehe! Tror nok kundebehandlerne på BMW er såpass dannet at de hadde nok heller bare pent avvist "forslaget ditt" Forøvrig så er jeg veldig enig i det min navnebror over her mener

[Fredrik]

Hvordan ser du på kulturen med å spørre om siste pris før befaring fredrik? Ser du det i likhet med meg som i realiteten et nytt utgangspunkt for ytterligere krangling om pris, eller er du mer i wicky sin leir hvor selger åpenbart må ha forståelse for at folk mangler både 20 og 30 tusen i forhold til prisen man har satt?

Hvis jeg f.eks skal selge en bil som jeg nogenlunde edruelig mener er verdt 100K kroner i dagens marked setter jeg den til salgs for 100K kroner og håper på 95K kroner (dette er også min nedre grense for hva jeg vil selge bilen for).

Jeg innleder forhandlinger med førstemann som ringer. Forhandlingsprisen er 100K kroner. Vi blir ikke enige fordi vedkommende kun vil gi 92K for bilen. Too bad... ha det bra sier jeg.

Nestemann ringer og spør hva siste pris er. Bilen koster 100K sier jeg i telefonen. OK... jeg kommer og ser på den sier vedkommende. Han ser på bilen og vi diskuterer frem og tilbake... og jeg får til slutt et tilbud på 94K kroner for bilen. Nope sier jeg... jeg kan strekke meg til 98K kroner, men heller ikke lavere. Nja... 96K kroner kan du få for bilen sier vedkommende. 97K kroner kontant og bilen er din sier jeg. Den er god sier vedkommende... takk for handelen.

Moralen er... i en handel skal det som et minimum være to tilfredse parter (selger og kjøper). Dette betyr imidlertid ikke at begge nødvendigvis gjør en like god handel, men det er heller ikke poenget. Jeg fikk solgt bilen for 2K mer enn min nedre grense og er rimelig tilfreds med dette. Kjøperen fikk prutet bilen ned 3K i forhold til markedsprisen og er rimelig tilfreds med dette. Bilen ble solgt til en fornuftig pris og alle er glade.

[CrZyWiz]

Amen!

[Erebus]

Akkurat...

Jeg oppfatter "sista pris kompis" henvendelser som avfeieing av annonsert pris. Du har satt en pris, men personen aksepterer ikke prisen.. "Jeg ser du har prøvd deg med 100k. Dette er for mye. Hva er din siste pris, underforstått, hva er det billigste du kan tenke deg å selge for?"

Det er forsåvidt provoserende, men greit, 95.000.

Men da kan man ikke komme og se på bilen og så by 80.000! Det er en fornærmelse spør du meg. Mangel på folkeskikk...

Vi er oppdratt i møblerte hjem her i landet og ikke i steinrøysa sammen med geitene... ha respekt for andre folks eiendeler, det gjelder også hvis de mener tingen er verdsatt for høyt. Markedet bestemmer, da forblir den usolgt..

[-Roger-]

Nyansen som Waqky ikke evner å se er at det å be om siste pris som oftest er et nytt utgangspunkt for pruting.

Du legger ut en bil for 100.000, så ber de om siste pris siden de i wickyz tilfelle bare har 80.000.

Da er 80.000 det nye utgangspunktet, og når de kommer for å se på bilen prutter de i vei nedover derfra også.

Siste pris er derfor noe jeg hater. Kom med et bud basert på hva du mener bilen er verdt etter å ha sett den.

Det at du ikke har penger til bilen for den prisen den ligger ute til, ER IKKE SELGERS PROBLEM WICKY.

DA HAR DU IKKE RÅD.

Slik du fremstiller det skal man ha forståelse for at folk mangler en 30.000-40.000 og derfor må man akseptere en forespørsel om siste pris. Beklager, slik er det kanskje i islamabad, men ikke i Norge

Jo, det er noe drit når det er avtalt en pris på forhånd og så kommer det en gjeng med folk og skal kjøpe den for så og begyne ekstra pruting.

DET er uhøflig og plagsomt.

Det er ikke uhøflig og spørre om en minstepris. Nesten alle ligger ut bilen sin med rom for pruting og da er det greit å spørre hva minstepris er, og det er også greit å ha en avtalt pris på forhånd. Slik at kjøper og selger er noenlunde enig om hvilken pris man kan forvente objektet blir solgt for.

Mye bedre det enn at selger må ta seg tid til å vise en bil som kjøperen ikke har tenkt å betale i nærheten av prisforlangende.

[Erebus]

Ja, det er jeg enig i. Men om man spør om minstepris så kan man spare seg for å dukke opp med halvparten av det igjen og forvente handel.

[-Roger-]

Ja, det er jeg enig i. Men om man spør om minstepris så kan man spare seg for å dukke opp med halvparten av det igjen og forvente handel.

Akkurat.

Men i sted skrev du at det var frekt å spørre om minstepris.

Det er jeg helt uenig i.

Syns heller ikke det er frekt å komme med et "skambud" på mail e.l... Kanskje er gjenstanden priset altfor høyt i utgangspunktet, og dessuten er det bare en mail så det er bare og svare nei!

En gang så får du faktisk gjenstanden til det du spurte om, og selger er fornøyd så lenge han ble kvitt "driten"

Det blir først frekt synes jeg når man faktisk reiser og ser på bilen, prøvekjører og får selger til å bruke tiden sin på deg hvis du vet at du ikke vil gi i nærheten av det som selger forlanger.

Og det er vel akkurat det trådstarter prøver å si også.

Spesielt frekt blir det jo dersom man har med seg flere kompiser og i tillegg begynner å oppføre seg truende over selger. Det er jo faktisk nesten ran

[Erebus]

Jada, men det er mer hele opplevelsen jeg reagerer negativt på.

Du gjør deg gjerne litt flid og setter litt stolthet i det å lage en skikkelig annonse med en pris som du synes er fair.

Så er det eneste som renner inn en liten "sistepris?"

Mister bare litt lysten til å selge til sånne. Greit, vi kan godt diskutere prisen - men kom og SE bilen først i det minste da. Den er ganske fin.

[-Roger-]

Joda, men i såfall er jo begge parter noenlunde enige om prisen i utgangspunktet

[Kjexx]

Jeg følte meg ikke bra etter å ha solgt en golf 3 til 2 nye landsmenn inne på vinterbro. Hadde lagt ut bilder av bilen på finn, som dokumenterte det meste hadde også forklart det meste. Prisen var 10.000.- det gikk de med på, dro og møtte de og endte med at de mente bilen var så ræva at de hadde lyst til å slå meg, så jeg solgte den for 4000.- fordi jeg ikke orket å holde mere i det salget. Frekke som faen, værste salget jeg har hatt. Ikke hadde jeg noe å stille opp med heller alene mot to relativt steroidstappa breskebasser.

De var ikke normenn, og jeg er ikke rasist av den grunn.

[Kjexx]

Det vet jeg ingenting om, er vel 6 år siden og.

[Fredrik]

Jeg skjønner ikke helt vinklingen diskusjonen har når det gjelder minstepris. La meg derfor utdype mitt tidligere eksempel der jeg etter pruting solgte en bil til 97K kroner som i utgangspunktet hadde en forhandlingspris på 100K kroner.

La oss tenke oss at spekulant nr. 2 i telefonen fortalte meg at han ikke under noen omstendigheter ville være interessert i å betale 100K kroner for bilen og derfor ville vite min minstepris før han kikket på bilen. Jeg ville være bra dum hvis jeg fortalte ham at det var 95K kroner. Forteller man hva minsteprisen er vil den prisen i praksis være forhandlingsprisen. Fokuset vil bli rettet mot minsteprisen istedenfor den opprinnelige forhandlingsprisen på 100K kroner.

Dette gir meg som selger et svært dårlig psykologisk utgangspunkt i forhandlingene. Det er bedre å forsøke å holde prisen så nær 100K kroner som mulig enn å forsøke å heve prisen mest mulig opp fra 95K kroner. Ergo forteller man selvfølgelig ikke den virkelige minsteprisen. Hvis man som selger føler seg tvunget til å oppgi en minstepris bør den være høyere enn den virkelige minsteprisen.

I mitt tilfelle ville jeg derfor ha fortalt at minsteprisen var 97K kroner. Da kunne jeg i løpet av forhandlingene evt. motvillig ha gitt kjøper ytterligere 2K kroner i avslag og stadig fått det jeg som et minimum ville ha for bilen. Jeg kunne også ha vært heldig ved at kjøper aksepterte 97K kroner fordi han allerede hadde fått 3K kroner i avslag på bilen i forhold til den opprinnelige forhandlingsprisen på 100K kroner.

[-Roger-]

Jeg skjønner ikke helt vinklingen diskusjonen har når det gjelder minstepris. La meg derfor utdype mitt tidligere eksempel der jeg etter pruting solgte en bil til 97K kroner som i utgangspunktet hadde en forhandlingspris på 100K kroner.

La oss tenke oss at spekulant nr. 2 i telefonen fortalte meg at han ikke under noen omstendigheter ville være interessert i å betale 100K kroner for bilen og derfor ville vite min minstepris før han kikket på bilen. Jeg ville være bra dum hvis jeg fortalte ham at det var 95K kroner. Forteller man hva minsteprisen er vil den prisen i praksis være forhandlingsprisen. Fokuset vil bli rettet mot minsteprisen istedenfor den opprinnelige forhandlingsprisen på 100K kroner.

Dette gir meg som selger et svært dårlig psykologisk utgangspunkt i forhandlingene. Det er bedre å forsøke å holde prisen så nær 100K kroner som mulig enn å forsøke å heve prisen mest mulig opp fra 95K kroner. Ergo forteller man selvfølgelig ikke den virkelige minsteprisen. Hvis man som selger føler seg tvunget til å oppgi en minstepris bør den være høyere enn den virkelige minsteprisen.

I mitt tilfelle ville jeg derfor ha fortalt at minsteprisen var 97K kroner. Da kunne jeg i løpet av forhandlingene evt. motvillig ha gitt kjøper ytterligere 2K kroner i avslag og stadig fått det jeg som et minimum ville ha for bilen. Jeg kunne også ha vært heldig ved at kjøper aksepterte 97K kroner fordi han allerede hadde fått 3K kroner i avslag på bilen i forhold til den opprinnelige forhandlingsprisen på 100K kroner.

Jo, men kanskje du la ut bilen din for 100 000kr og ingen ville ha den for det.

Jeg fant bilen din annonsert, og likte bilen din men visste at jeg aldri kom til å gi mer enn 80 000kr.

Da er det greit og finne ut om du er villig til å gå ned til en slik pris. For hvis minsteprisen din er rundt 100 000 kr er det ingen vits for meg å reise og se på bilen din en gang.

[Fredrik]

Jeg forutsetter selvfølgelig at 100K kroner er en nogenlunde riktig pris i forhold til tilsvarende andre biler som er til salgs. Dette burde ikke være så vanskelig når det gjelder div. nyere BMW modeller (les: de er det som regel mange av til salgs). Betydelig værre er det med eldre BMW´er som f.eks en halvbra E9. Skal man selge en slik bil bør man være realistisk å ha et relativt stort forhandlingsrom... f.eks 80-100K kroner.

Allikevel bør man av tidligere nevnte årsaker ikke fortelle hva virkelig minstepris er. Den bør man beholde for seg selv slik at man ikke viser alle kortene under spillets gang.

[-Roger-]

Såklart er det ikke smart å oppgi minsteprisen hvis man satser på og få noe mer.

Men i mange tilfeller oppgir selgeren en minstepris og er fornøyd om en kjøper henter bilen.

Dette har jo også en betydning om selgeren prøver og selge en bil fordi han ikke trenger bilen, eller fordi han må kvitte seg med den.

Jeg har for eksempel en godt holdt 2000 320i for salg nå.

Den er ikke noe spesielt lavt priset i forhold til dagens marked, men jeg vet selv det er en god bil og bedre enn mange e46 fra samme årsperiode.

Nå har vi nettopp kjøpt oss nytt hus og der er det slik at jeg faktisk ikke trenger denne bilen lenger på samme måte som jeg gjør der jeg bor i dag.

Hvis jeg ikke får en god pris for bilen, vurderer jeg det slik at det er mer verdt for meg å beholde den selv om det nødvendigvis ikke er avhengig av den lenger.

Hvis jeg måtte selge den fordi jeg trengte penger til noe annet kjapt, hadde jeg lagt den ut til mindre pris og minsteprisen hadde da også vært noe helt annet.

Så hvert eneste salg er en individuell sak, og prisen skal selvfølgelig matche både selger og kjøper sitt behov for at det skal gå i sammen.