Bimmersjournalene - De som slapp unna, men ikke ble glemt

[Thundercoil]

Tenkte å prøve meg på et nytt konsept (tror jeg hvert fall)

 

Flere av oss har jo hatt en del biler. Mange er flinke til å ta bilder, dokumentere, loggføre eller har en egen tråd på bilen sin. 

Selv har jeg hatt tråder på noen av bilene mine, men denne tråden handler om de som ikke fikk seg en tråd, eller de som mesteparten/alle av bildene er tapte for, den er for de som kanskje ikke ønsket seg/hadde en tråd på bilen, men som fortsatt har noe å fortelle.

De som slapp unna, men som ikke ble glemt. 

 

Kan også ta i mot innlegg om biler du har hatt tråd på, dersom du har noe nytt å fortelle om bilen. F.eks. historien, et minne eller en tur, som gjerne ikke ble nevnt i tråden dens. Mange skriver jo hva de har gjort med bilen, men ikke hva de føler for den, liker, ikke liker eller hva de kommer til å savne med den. 

 

I denne tråden ønsker jeg at dere fokuserer på én bil dere har hatt, per innlegg. Lag heller en ny post på ny bil (med mindre dere har veldig lite å si om hver bil.) 

Del minner, historier, ting du synes var stas med bilen, hva du savner med den osv. 

Har du ingen bilder av den, kan du finne likest mulige bilder på google e.l. 

Vil også gjerne høre fra dere med bilder på loftet og fine turer på CVen. 

 

Under denne setningen, vil jeg føre en innholdsfortegnelse, der jeg skriver eier, modell og sidetall i en lenke til innlegget, slik at vi kan forevige minnene, mens vi fortsatt har dem. Sikkert kjekt for mange å kunne stikke innom denne tråden igjen, etter noen år .

Endret Desember 17, 2015 av Thundercoil

[Thundercoil]

Min tidligere 1988 BMW E34 525i m20b25

 

 

Før mitt eie, ble denne bilen eid av min onkel. Han var BMW mann, og det var/ble sønnen hans og jeg også. Min onkel hadde som yrke/hobby å hente BMWer i Tyskland, for så å kjøre dem til nye eiere i Norge. Vi bodde i huset ved siden av deres, og jeg husker at han støtt og stadig kom hjem igjen med div E30er, E34er og E36er. De sto pent og pyntelig på tunet, hvor han ga dem en siste shining før overlevering. Meg og min fetter ble alltid giret når han kom hjem med disse vakre doningene, og maste alltid om å få sitte på en liten tur. Mannen elsket å kjøre på tur, så han var ikke vanskelig å be. Mange fine barndomsminner her.

 

Husker hvor stas det var den dagen han hentet en BMW til seg selv, nemlig denne. Vi hadde mange fine turer og alle synes bilen var råkul. Lyden av m20en var også helt magisk. Til og med min andre og yngre fetter, som ikke var bilinteressert, sa at han kunne vurdere å ta lappen om han fikk overta denne bilen. Dessverre fikk den registerhavari i 2009. Meg og min fetter, som hadde mekket en del på mopeder, lettsykler og tilhørende motorer, spesielt AM6 (kremt), fant ut at vi skulle gå løs på bilmekking. Vi fant en sarvet E30 325 touring, og med litt hjelp av min onkel, flyttet vi motoren over i E34en. Dette brukte vi over 2 måneder på. På den tiden synes vi E34en var mye tøffere, og lite visste vi at E30 kom til å bli hyperpopulær og få seg en solid prisstigning. Det gikk derfor noen år før vi angret på slakten av E30en.

 

Etter noen år, gikk vi så klart fra moped/lettlappen til billappen. Min fetter gikk midlertidig over til div Volvo, spesielt en trimmet 850 T5, som han hadde i en god del år, og mekket veldig mye på. Jeg furtet rundt i en ombygd 316-328, som krasjet og ble bygd om igjen i nytt karosseri, og krasjet igjen. Var en stund uten bil, mens jeg gikk på videregående. Min onkel spurte en dag om jeg ikke ville kjøpe E34en. Jeg skulle få den for 18 000, noe jeg sa ja til, men at jeg trengte noen måneder til å skaffe pengene. Det var her jeg skulle være lur. Søkte om stipend og ventet til siste søknadsfrist, slik at første utbetaling ble så stor som mulig. Så snart pengene kom, skulket jeg skolen og dro rett til min onkel, leverte pengene og satt meg i bilen. Den var endelig min! Min andre og yngre fetter ble rasende. Han er nå 26 år og har fortsatt ikke begynt på lappen.

 

 

Bilen var stort sett hel og pen. Den hadde et lite hull i førersetet, slitt skinn på rattet og litt slakk i tannstang.Det var også litt begynnende rust ved tanklokk, og bakfanger manglet en liten bit over endestussen. Men for meg var den fortsatt kanongod å kjøre, jeg nøt lyden av (det mindre pene) effektanlegget, og jeg elsket å trekke ut girene og lytte til brummingen. Jeg kjørte denne bilen til og fra skolen, hver dag. Med stipend som eneste inntekt, hendte det at jeg gikk tom for bensin. Ene gangen gikk den tom, da jeg skulle kjøre ut fra skoleparkeringen. I et flaut øyeblikk kom læreren min bort og ga meg en 200-lapp, kjørte meg til bensinpumpen og tilbake. Han ville aldri ha pengene tilbake.

 

Noe av det jeg husker best med denne, var at jeg synes den var utrolig velbalansert og lett å styre i sladd. Hver eneste gang det regnet, noe som skjer ofte i Bergen, sladdet jeg meg gjennom avkjørslene i alle rundkjøringene, hjem fra skolen. Bilen tålte juling og understellet holdt, noe som er bra når man ikke har inntekt til vedlikehold. Ble med olje og filterskift. For å være ærlig, husket jeg ikke at bilen hadde vinge, før jeg kom over bildene igjen.

 

Året etter, når vinteren kom, begynte den å gå på 5-sylindre. Heldigvis var det bare en pluggledning som hadde tatt kvelden. Noen måneder etter det, begynte den å koke, så da ble termostat byttet. Det var vel det jeg hadde av problemer og utgifter, i hele mitt og min onkel sitt eie, inntil året etter. Da begynte den å trenge litt foringer, nye skiver og klosser og litt ymse, og jeg måtte innse at slaget var tapt. Familien ville dessverre ikke kjøpe den tilbake, så jeg måtte selge den til et annet sted i landet.

Jeg hadde nå fått meg samboer og hun hadde en E34 520i 24V (Vectra B, før hun møtte meg.) Vi fant ut at vi skulle selge begge og kjøpe en 1995 E36 318is, som på den tiden var verdt mer enn E34ene tilsammen. 

 

 

Ved salg hadde karosseriet gått 299960km, mens motoren fra E30en hadde kilometerstand på rundt 180 000. Denne bilen kunne med andre ord hatt mange flere år på veien, spesielt om noen eldre, eller noen med skikkelig inntekt hadde tatt over styringen.

 

 

Husker når jeg så disse felgene (BBS Rondell D58.) De var ulikt noe annet jeg hadde sett før. Gigantiske 18"ere, med feite 265 dekk. De var noe guttaboysene på tunet siklet over. De var litt kantkjørt og hadde en del flassing på kantene. På den tiden gikk jeg VG2 Bilskade, lakk og karosseri, så jeg tok støtt og stadig bilen inn på skolen, fjernet rust, sparklet og lakket. Våtslipte og polerte baklyktene, slik at de ble finere enn nye. Til slutt gikk jeg løs på felgene. Nappet av dekkene, slipte ned kantkjøringene og polerte opp kantene. De ble skikkelig blanke og fine. I tillegg hadde jeg fått has på to 275 bakdekk, noe som var helt sinnsykt tøft. Byttet dekkene og sendte hjulene til avbalansering og monterte de så på bilen. Nå følte jeg meg som en konge, og livet var herlig. Alltid stas å kjøre inn på skoleplassen. Nesten ingen som hadde lappen, og de andre kjørte hvert fall ikke en BMW 5-serie med feite felger og feite dekk. Fikk masse oppmerksomhet og folk som ville sitte på. Motoren ble også godt mottatt.

 

 

 

Interiøret var jo også stas, så klart. Interiør fra selveste M5. En modell som var nærmest uhørt, og noe eksotisk jeg aldri hadde sett live før. Satt godt i setene og jeg likte å snu meg for å se på stoffet i baksetene. Alltid en fryd å ta en tur i denne. Jeg likte absolutt alt med den, inni og utenpå.

 

 

Bilen hadde short shift helt siden før min onkel kjøpte den. Den var justerbar og en pain in the ass. Støtt og stadig justerte den seg i bunn, og når den var i bunn begynte det å skrape ved giring til 5.gir. Girkulen var forsåvidt grei å holde på og bruke, men den var montert med en skrue. Husker denne skruen var skarp, så jeg kuttet meg stadig på tommelen når jeg tok tak på feil måte. Fikk tak i en brukt girkule, men denne var slapp og falt ofte av. Gikk da tilbake til kjøttkvernen og sånn ble det.

 

 

Det gikk kort tid fra jeg la bilen ut på autodb, til jeg hadde en kjøper. Det som var merkelig, var at personen som ringte og som jeg snakket ofte med, var en venn av kjøper. Kjøper ringte aldri selv. Fikk beskjed om at kjøper holdt på å samle opp penger og hadde nesten hele summen nå, om jeg bare kunne vente 2 uker. Dette sa jeg ja til.

 

Etter 2 uker, møtte jeg på 3 unge menn. Kjøper og 2 venner. De kom med toget fra østlandet og skulle kjøre bilen tilbake. Fikk da vite at kjøper hadde sittet i fengsel under forhandlingene våre, og at han hadde tjent opp pengene bak murene. Han manglet 1500 og spurte om han kunne overføre de senere. Jeg var ikke helt begeistret men gikk med på dette. Det var tross alt en liten sum, som jeg i verste fall kunne avse som pruting. Etter en 3 ukers tid kom pengene på konto, så fengselsfuglen var til å stole på.

 

En måneds tid etter salg, kom det en rekke brev i posten. Det var en skyhøy regning for å ha kjørt ned en lyktestolpe og stukket av, og en regning fra en bensinstasjon, for å ha fylt full tank og stukket av. Fant ut at alt dette skjedde på hjemturen hans, den kvelden han hentet bilen. Heldigvis hadde jeg datert kontrakt, så det ordnet seg med alle krav og forsikring, selv om det tok en måneds tid med mye mas og hodebry, og det faktum at jeg bodde på andre siden av landet.

 

Kom over bildene over her, i dag (trodde ikke jeg hadde noen), så jeg søkte på skiltnummeret og så da at den ble avskiltet i 2011. Jeg regner derfor med at den ble vraket eller kondemnert, kort tid etter salg, i 2010. Veldig trist for en god og flott bil, som kunne hatt mange flere og fine år på veien. Savnet er ekstra stort, nå som jeg hadde hatt midler til å få den strøken og vedlikeholde den, som fortjent. Jeg tror nok at jeg finner meg en E34 igjen, bare som veteran og finværsbil, denne gangen

Endret Desember 16, 2015 av Thundercoil

[Julianv]

Min tidligere Mitsubishi Galant 2.4GDi:

 

Jeg får vel ta å legge inn en liten post her om min tidligere tur til "the dark side".

 

Etter å ha hatt en gammel stygg 1993 Galant som første bil, en enda verre sort E34 525ia,(Se bilder under) så dukket denne opp som innbytte på jobben til min stefar og jeg kunne dermed få den til en mer enn fornuftig pris. Så da ble det slik. 

 

 

 

Galant'en var strøken med en litt annerledes motorvariant enn hva man pleier å få her i Norge. En Direkte-innsprøytning motor på 2.4l med 150hk og en skikkelig traust automat-kasse. En-eiers bil med beige skinninteriør og ellers godt med utstyr for å være japansk.

 

 

 

 

Jeg hadde denne i et par måneder og nøt å endelig ha en forholdsvis økonomisk og komfortabel bil, men så kom suget etter å gjøre noe med den.

Så da ble det hentet noen pulverlakkerte hvite "rally"-felger som alle kalte de i 17" og det ble kjøpt inn coilovers.

Gul folie på grøftelys kom på (før det var "inn"??) og bilen ble kalt for Svenskebilen pga fargekomboen

 

Jeg har dessverre alt for lite bilder av den, men har klart å lagre noen heldigvis:

 

 

 

 

 

Den sorte 626 V6'en var Rublings på forumet sin og begge to rocket lav bil med hvite felger

Bilen var totalt ubrukelig å kjøre (sto fast på alt) og den ristet ved pådrag pga drivasklinger hadde en vanvittig vinkel, men likevel var det verdens beste bil for meg på den tiden

 

(Bilen ble solgt når jeg kjøpte meg verdens styggeste E30 318i til 7000kr)

[Fredrik 90]

Jeg får vel trekke frem min tidligere 2002 modell E39 520I. Dette var min første BMW og den første bilen jeg hadde lenge, eide den ifra Juni 2008 til Mai 2010. Historien her har seg slik at som 18 åring så jobbet jeg på Bavaria ved siden av å gå på skolen. Jeg kjørte på denne tiden VW Passat og hadde ett ønske om E39, men egentlig en prefacelift siden det passet lommeboka bedre. Men så en dag kom salgssjefen og sa at han hadde en bil på vei inn til meg, og det var denne bilen. Eiern hadde eid den var ny og skulle nå ha ny E60 (Vi snakker altså om 2008). Og slik ble det, en skikkelig drømmebil for en 18 åring

 

 

 

Som 18 åringer flest så kjøres det med horn i panna og de 170 hestene ifra M54B22 maskinen måtte virkelig jobbe for føden enkelte ganger. Men bil (og fører) overlevde den væreste perioden i 18-19 årene, uten skader eller skavanker. Eneste som dukket opp i løpet av 2 år og 50 000 km var en gåen radiator og vannlekkasje i venstre bakdør. Men jeg må bare si at denne bilen har jeg mye opplevelser og minner med, følelsen av frihet og rett å slett en digg periode med mye tull og tøys. For ikke å glemme russetiden, Russebilen vi hadde var en Dodge Van som slukte bensin så BMWen var heller med på mye tull. En kamerat skulle en gang sende en rakett ut av vinduet bak i fart(spør meg ikke hva vi tenkte med), den mista han selvsagt på gulvet hvor den gikk av. Vaska krutt i flere dager etterpå, men bilen tok utrolig nok ikke skade Spontanturer til Sverige og fjellturer om vinteren med full bil opp svingete bakker sidelengs. På Hovden satt vi på Stiga rattkjelke etter bilen langs hovedveien kl 2 på natta, med damas da 14 år gamle lillesøster bak rattet... Mange gode minner og enkelte mindre gode minner, akkurat slik ungdomstiden er for de fleste. Jeg vil nok si at jeg på mange måte savner bilen, nettopp fordi den betydde ganske mye for meg når jeg hadde den.

Mesteparten av tiden mellom jeg var 18 og 20 år tilbrakte jeg nok i denne bilen, var vel derfor det ble 50 000 km på to år Men det var sånn vi holdt på, det var om å gjøre å ut i bil og være sosial. Jeg lot forøvrig bilen være helt original igjennom hele mitt eierskap, jeg var fristet av både M5 styling og annet med strakk meg til E39 M5 felger. Fordelen med det var at jeg kunne parkere bilen på lærerplassene på skolen, da det var eneste parkeringsmulighet. Ingen trodde selvsagt at en elev kjørte denne bilen

 

 

 

Jeg solgte bilen da jeg fikk det for meg at jeg ville forsøke Audi, noe som varte i 10 måneder før jeg var tilbake i BMW igjen Bilen ble faktisk solgt videre til en voksen mann ifra Oslo som av alle ting var jurist, sist jeg sjekket har han bilen ennå. Jeg har faktisk møtt bilen to ganger langs E18 i ettertid, så fortsatt like fin ut som da jeg hadde den.

 

[Skare1]

Morsom tråd!

[Thundercoil]

Har dessverre ikke bilder av førstebilene mine, men har funnet eksempler og så skal jeg prøve å forklare resten

 

Når jeg ble konfirmert, hadde jeg samlet opp en del bursdagspenger o.l. og satt dette sammen med det jeg fikk i gaver i konfirmasjonen. Da fikk jeg kjøpt meg en 1991 Toyota Celica 1,6l. Husker jeg digget utseendet på denne og i de kommende Fast & Furious-tidene, hadde jeg store planer for den. Jeg ville ha Shogun styling og lakke den i en fin metallic sølvfarge. Hadde også lyst å bygge om til 2L turbo Carlos Sainz, men som for vanlige tenåringer, ble det med drømmene (sikkert like greit)

 

Den så slik ut: 

 

 

 

Og stylingen jeg ville ha, så slik ut: 

 

 

Problemet var at den var lettere kollisjonsskadet i fronten. Det hadde nok funket å rette med slegge, men jeg hadde tilnærmet null erfaring med mekking på bil, så den ble stående utenfor huset i åresvis. Jeg pleide å bare titte på den, fantasere og satt litt inni den. Vasket når den ble skitten av regnet og tørket bort mugg om den sto for lenge uten lufting. 

 

 

Etter noen år fikk jeg endelig bilsertifikatet, men hadde lite å ratte rundt i. Lånte stort sett min far sin A6 Avant 2.0 fra tidlig 90-tallet og senere fikk min mor seg en E36 316i i gave fra min far. Den var skamrusten i grillrammen og smekkfull av skavanker, riper og lakkflass. Det var med denne bilen jeg fikk oppleve RWD og sladding på våt vei. Mishandlet den bilen

 

Når jeg hadde hatt lappen i ca. et år gikk en av mine onkler personlig konkurs. Han mistet huset sitt, firmaet sitt og lå langt bak. Moren hans bor i Liverpool og stefaren var indisk. Stefaren var veldig dreven og interessert i BMW og hadde bygget en E36 328i i et 320 karosseri. Denne ble stylet og lakkert hvit. Min onkel elsket denne bilen og til slutt fikk han den i gave av stefaren. Den kom med båt fra England, og ble aldri norskregistrert. Da han gikk konkurs så han seg nødt til å selge den, men han sa det aldri til foreldrene. Vi fikk et knalltilbud om å kjøpe den for 20K og jeg sa til min far: "Den bilen MÅ vi ha, og om ikke du kjøper den, så kjøper jeg den!" Jeg hadde så klart ikke penger, da jeg gikk på videregående, uten jobb på siden. En dag når jeg kom hjem fra skolen, så sto den utenfor huset. Jeg ble dødsgiret. Jeg og min far lagde en avtale om at jeg skulle betale den litt og litt, til gjengjeld for at de også fikk bruke den ved behov, inntil den var betalt. 

 

Stort sett furtet min mor rundt i denne. Min mor sin 316 fikk rådebank og ble stående, så plutselig hadde hun behov for "min" hele tiden og jeg fikk så vidt brukt den selv. 316 fikk rådebank rett etter innkjøp av 328, så vi tok en spansk en og kjørte 328 med 316 sine skilter.. Da jeg var 19 gikk min andre onkel også konkurs og mistet alt, så da fikk jeg enda et biltilbud for 20K. Denne gangen en heftig 1993 modell MB 600SL med V12 og ca 400hk. Denne var importert fra Japan (først fra Tyskland og venstrerattet) og heller ikke norskregistrert. Sammen med 328en hadde jeg denne til jeg var ca 21 år. Jeg fikk brukt den 3-4 ganger på prøveskilt. Den hadde flere defekte styreenheter, gikk aldri som den skulle og det var flere, svært dyre feil. Til slutt måtte jeg innse at jeg aldri kom til å få den på veien og solgte den. Min onkel hadde forøvrig 2 helt like 600SL, den andre på norske skilter. Han solgte den også.

 

Den så slik ut, bare ensfarget og med glass-hardtop: 

 

 

 

328en var som sagt stylet og den så faen ikke klok ut. Den var som sagt hvit, og stylingen så noenlunde slik ut: (pluss massive sideskjørt)

 

For å toppe det, så hadde den også doble DTM stusser

 

Jeg hadde ikke råd til å bytte ut stylingen, så kjørte rundt med den i et par år før det skjedde noe. Ble blant annet tatt bilder av på bensinstasjonen og hengt ut på gatebilforumet sin "du gjør det helt feil"-tråd, forståelig nok. Haha. Til slutt rev jeg av stylingen og kjørte like greit uten. Fikk samlet inn litt brukte fangere osv. og hjemmelakkerte dem med boks. 

 

Da ble den seende ca. slik ut: 

 

 

For meg var denne bilen det som gjorde meg BMW frelst, og ingenting annet har vært godt nok siden. Den var så innmari rask, simpel og med herlig RWD. Lyden av rekkesekser var helt magisk. Kjørte som en tulling, bånnet på i tunneler og deltok i mye råning. Hang mye på lokale Essoen om natten. Både venner og klassekamerater var misunnelig og alle ville sitte på. Hadde det utrolig kjekt i denne bilen. Ble også noen langturer med familien i den. Jeg og noen venner pleide å kjøre ut på en liten øy, her i området. Der var det omtrent bare en skole og en stor grusplass. Her pleide vi å kjøre til om natten og så driftet vi rundt fotballmål o.l. 

 

Så kom det en dag jeg var litt uheldig. Jeg gikk mekanisk og hadde bilen inne på skolen. Hadde fått fikset alt i understellet og montert komplett senkesett. Alt var på stell og endelig ferdig. På vei hjem fra skolen kjørte jeg en annen vei enn jeg pleide å gjøre. Kjørte på en vei med 70-sone og mot en bil som sto i en busslomme. Da jeg var ved siden av denne bilen, bare slengte den seg ut, uten blinklys eller noe. Han skrelte opp hele siden på bilen min og jeg ble dyttet over i andre filen, der autovernet skrellet andre siden av bilen. Det var en pensjonist fra øst-europa som akkurat hadde besøkt sin syke kone på sykehuset. Han var veldig trist og uoppmerksom, og burde ikke ha kjørt den dagen. Han tok på seg skylden med en gang og beklaget. Litt av felgen knakk og sto inn i ene fordekket, men det holdt på lufttrykket. Fikk dermed kjørt den hjem. 

 

Heldigvis fikk vi ordnet det til med forsikringen og vi fikk 12 000 tilbake, pluss beholde bilen. Min far sa da at han ville ha forsikringspengene, pluss Celicaen min, så skulle vi være skuls (jeg startet aldri nedbetalingen vi avtalte ), og så fikk jeg beholde bilen, pluss min mor sin havarerte 316. Familien leide et stort verksted som jeg fikk låne, og nå startet ombyggingen av 316-320. Denne gangen sto jeg stort sett alene, men fikk litt hjelp av min fetter og av og til en klassekamerat som også gikk mekanisk. Det var ikke lys, jekk eller noe verktøy i lokalet, så det tok ganske lang tid. Mener det tok en 3-4 mnd. Da jeg var 21 ble den påkjørt enda en gang og den hadde en del farlig rust under og i dempertårn. Da bare nappet jeg ut motor, gir og interiør og solgte den i deler. Fikk da kjøpt meg Playstation 3, noen spill, bygget en PC og så hadde jeg litt penger til å spytte i på E34en i første innlegget i tråden her, sammen med stipendet. 

 

316i'en til min mor var en Lagunen Grün sedan og den var helt identisk med denne: 

 

(beklager merkelig bilde, men måtte rotere det litt)

 

Som nevnt i tidligere post, så fant meg og samboeren ut at vi skulle selge E34 525en og E34 520en og kjøpe en dyrere bil sammen. Det endte med en 318is, som da kostet rundt 43K. Her er noen bilder av denne: 

 

 

 

Denne bilen var det stas å få på plass. Endelig en fin coupé. Den så helt strøken ut innvendig og utvendig og alt virket. Det var jo en kjip motor i forhold til det jeg hadde hatt tidligere, men sånn var det å kjøpe nyere og dyrere bil. Vi koste oss veldig i denne bilen. Cruiset rundt, tok spontanturer til østlandet, Sogn, Sverige osv. Var greit nok å piske motoren, trekke ut girene osv, og med effektanlegg var det ikke så halvgale lyd.

 

Planene for denne var:

 

* bytte ut bakpotte i en med 2 strake endestusser

* bytte ut frontlykter i originale

* bytte baklykter til M3 lykter 

* Vader-interiør

 

Som tidligere ble det også med planene på denne bilen. Det eneste jeg fikk gjennomført, var originale lykter foran og nye felger og dekk. 

 

Til slutt så den slik ut: 

 

 

 

Var svært lite tull med denne bilen. Det eneste var at ene trinnet på el. kjøleviften sluttet å virke, så den begynte å koke i kø eller på tomgang. Måtte da tvangskjøre viften på full guffe. Etterhvert begynte det å dukke opp en del mekaniske feil og det ble så stort rusthull i eksosen at bakpotten løsnet og hang og dinglet. Kjørte også i et stort hull, dekket av snø, så forfangeren ble slått løs. Vi fant da ut at de ble for dyrt, så vi ville selge den og bruke pengene som egenandel til lån på nyere bil. Da endte vi opp med en 2001 E46 320d. Denne gjorde oss helt E46-frelst og med trim fra TRF klarte vi å beholde den en stund. Etter et par år med denne, så oppgraderte vi til 330Ci. En bil vi elsket, men som måtte vike for E39 M5

Endret Januar 23, 2016 av Thundercoil