Fredrik

Jeg er selvfølgelig også helt enig @Werther, men litt interessant er det jo å tenke tilbake til midten av 80-tallet da 911 G-serien coupé (altså ikke targa og cab) ble betraktet som en temmelig sikker bil. Man snakket om sikkerhetskabin og høyverdig stål. Jeg husker spesielt et eksempel fra en kyststrekning i Spania der en 911 hadde kjørt utfor og rullet rundt ca. 100 meter ned skrenten. Sjåføren overlevde og blandt Porsche entusiaster ble hendelsen brukt som et eksempel på hvor fantastisk bygget og sikker 911 var. 40 år senere har jeg mine tvil om hvor korrekt dette var, men på den annen side var bilene den gangen generelt alt annet enn sikre. Airbags fantes for eksempel ikke og ABS bremser var helt nytt og kun tilgjengelig på noen få helt nye bilmodeller. Volvo ble den gangen betraktet som blandt de mest sikre bilene, men vi husker vel alle Fifth Gear episoden der en Volvo 940 fra tidlig 90-tallet i et forsøk sendes i en frontkollisjon mot en langt mer moderne Renault Modus kompakt MPV. Jeg tør nesten ikke tenke på hva som hadde skjedd i f.eks Porsche 924'en fra 1977 vi i flere år hadde på 80-tallet. https://www.youtube.com/watch?v=qBDyeWofcLY

Dette er jo først og fremst et spørsmål om hva du mener er en alvorlig forbrytelse. Innreiseforbudet kommer som en følge av at man som utlending er straffet for en alvorlig forbrytelse i Danmark. Dette er en praksis som er ganske vanlig i mange land og intet spesielt for Danmark. Tilbake står så spørsmålet om det å kjøre i 228 Km/t på en motorvei der maksimal tillat hastighet er enten 110 Km/t eller 130 Km/t er en alvorlig forbrytelse (rent lovmessig betraktes alt over 200 Km/t som en ekstra alvorlig forbrytelse). Det mener åpenbart Vestre Landsret (tilsvarer Lagmannsretten i Norge). Ergo er det ikke tvil om skyld/straffeforholdet, men er straffen for streng? Straffelovens § 252, stk. 1 er helt klar både når det gjelder straff for å kjøre for fort og konfiskering av biler som en følge av dette. At man er utlending endrer selvfølgelig ikke på dette forholdet, men Folketinget har satt ekstra fokus på utlendinger som begår straffbare handlinger i Danmark. Regjeringen skrev i forarbeidet (noter) til endring av utlendingeloven bl.a følgende: Regeringen vil ikke acceptere, at udlændinge misbruger deres ophold i Danmark til at begå kriminalitet. Udlændinge, der begår kriminalitet, er ikke velkomne i Danmark. Kriminelle udlændinge skal derfor udvises i videst muligt omfang. Jeg mener at straffen er både korrekt og fornuftig. Straffen er hard fordi forbrytelsen er alvorlig og en kriminell handling. Jeg tenker at mange dessverre tar altfor lett på det ansvaret man faktisk har som sjåfør og at det er på høy tid at det kommer et øket fokus på dette.

Sant, men det handler også om policy. Spesielt Mercedes-Benz har en tradisjon for å lagerføre enormt mange deler til eldre modeller. De de ikke har på lager kan lages, men det koster selvfølgelig. Jay Leno har fortalt hvordan Mercedes-Benz stadig har på lager enkelte deler til biler fra 50-tallet og sogar fra før krigen (altså 90-100 år gamle modeller). Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men på 80-tallet var det kjent at Mercedes-Benz uoffisielt fulgte en slags 50-års regel når det gjaldt tilgjengelige deler. Porsche tror jeg er knapt så pliktoppfyllende, men temmelig mange deler er stadig tilgjengelige for eldre modeller. Såvidt jeg forstår er deler til interiørene på f.eks 924, 944 og 928 vanskelige å finne nye fra Porsche, men alt kan selvfølgelig lages bare du vil betale for det.

@Fredrik 90 OK, men jeg tenker at trenden allikevel er klar (som du også konkluderer med). Selv om f.eks både Passat og Golf kommer som en siste generasjon her i Europa vil de ikke bli tilgjengelige i f.eks Nordamerika. Årsaken skyldes at markedene ikke er like, men også at VAG rasjonaliserer og forbereder logistikken og produksjonslinjene for elektrisifisering. BMW gjør naturligvis det samme dog med en annen mix. Vedr. om noen bilprodusenter begynner elektrifiseringen i feil ende er jeg mer usikker. En kjent analogi er da Porsche introduserte Cayenne som deres nye SUV konsept i 2002. Da la de ut med Cayenne Turbo for å booste imaget og for å understreke at dette var en serøst hurtig bil. Tesla gjorde det samme med Model S P85 i 2012 selv om de ikke hadde det samme behovet for å skape relasjoner til eksisterende modeller. Poenget er selvfølgelig å imponere og skape mest mulig positiv omtale rundt et nytt konsept/produkt. Selvfølgelig var det ikke nødvendig at den første Cayennen hadde 450 HK eller at Model S hadde 421 HK, men slikt skaper omtale og mange blir imponert over effekten og ikke minst akselerasjonen. Begge modellene ble en stor suksess og sørget for at begge bilprodusentene er her i dag. I en alternativ og mer fornuftig verden kan man f.eks argumentere for at en standard Cayenne anno 2003 med en V6 motor på 3,2 liter og 250 HK hadde vært mer enn godt nok til å introdusere Cayenne for markedet, men slik fungerer verden ikke. Folk vil imponeres og spesielt innovatørene (early adopters). Disse setter på en måte standarden for de fleste andre og derfra bygges imaget opp. Jeg tenker at VAG kanskje har blitt litt for snusfornuftige og glemt hvordan moderne markedsføring fungerer. Selv med den nye ID Buzz (som forøvrig er temmelig kul i min verden) var amerikanernes første reaksjon (altså med pressebilene) at bilen er altfor langsom (med 204 HK tror jeg det er). Dette kommer til å henge ved og trolig også påvirke salget også selv om det senere kommer en variant med 286 HK (som mest trolig heller ikke akkurat river skinnet av pølsen).

Passat sedan er tatt ut av programmet og variant (stasjonsvogn) følger snart etter (dette blir i relativ forstand som om BMW skulle ha stoppet produksjonen av 5-serien). Den kommende Golf 8 vil være den siste her i Europa, men denne generasjonen kommer ikke til bl.a Nordamerika (igjen i relativ forstand som om BMW skulle ha stoppet å selge 3-serien i Nordamerika). Situasjonen er dermed enten at modeller fases helt ut (eller for enkelte markeder) eller at modellprogrammet blir kraftig redusert med færre motorvalg og/eller utstyrsvalg. Jeg er ellers helt enig med deg i at situsjonen vedr. nogenlunde interessante biler ikke er helt mørk ennå, men at trenden er klar. Jeg mener ikke at f.eks VAG har en elektrisk erstatning for Golf GTI eller R. BMW har heller ingen troverdig elektrisk erstatning for f.eks M3. Dette er paradeeksemplene, men hva med f.eks en elektrisk erstatning for 530d/540d eller 320d som alle sammen er fantastiske bilmodeller for de som trenger en bil til f.eks langkjøring? Eller hva med en elektrisk erstatning for en enkel og praktisk bruksbil som 318i til 45K Euro? iX1 koster minimum 10K Euro mer.

Det skjer definitivt veldig mye på samme tid nå. Som om det ikke var nok med overgangen til elektriske biler og alt hva dette fører med seg av forandringer må vi også dvele med ettervirkningene av coronapandemien, mangel på halvledere, kraftig inflasjon og ikke minst en stor krig i våre nærområder. Bilprodusentene er uten tvil utfordret og BMW er intet unntak. Jeg tenker også at vi ser et slags paradigmeskifte ved at markedsreglene på en måte blir skrevet på nytt med overgangen til elektriske biler. Det eldre 5-serie konseptet skulle nødig helt ta glansen fra i5 for å si det litt firkantet. Generelle kapasitetsproblemer (samt mangel på visse deler) krever også sitt. VAG er kanskje det beste eksempelet i denne sammenhengen. De har jo helt stoppet med å produsere en rekke eldre modeller for å kunne overføre ressurser til de elektriske modellene. Bilkjøring og bileierskap vil aldri bli det samme igjen. Ganske sikkert medvirker dette til den store interessen vi nå ser for eldre biler fra spesielt 80 og 90-tallet. Litt hyping og ekkokammer er det helt sikkert, men dette er også en erkjennelse av at toppen er passert når det gjelder bilglede som vi kjenner den.

Jeg har litt vanskeligheter med å se en relasjon til BMW og biler (utover selvfølgelig en generell interesse for fremkomstmidler og teknikk), men det er definitivt ikke hver dag man får en såpass grundig gjennomgang av Rockwell B-1 Lancer som i denne videoen og sogar i 4K. Vel verdt å bruke litt tid på. The "Bone" er et amerikansk langtrekkende strategisk bombefly og bombeflyet med den største totale lasteevne på ca. 62 tonn (34 tonn internt + 28 tonn eksternt). Til sammenligning har Boeing B-52 Stratofortress en maksimal lasteevne på "bare" ca. 32 tonn. B-1 Lancer har variable-geometry vinger og de fire jetmotorene har med etterbrennere en total skyvekraft på 548 kN. Maksimal hastighet er 1335 Km/t ved 40000 fot og 1125 Km/t ved 200-500 fot (60-150 meter). Flyet har en spesiell radar som gjør det siste mulig. Rekkevidden (med last og uten etterfylling av drivstoff) er imidlertid begrenset i forhold til B-52 Stratofortress med hhv. 9400 Km og 14200 Km.

@awt Jeg har ikke sett filmen, men at begge prinsene har en temmelig broket historie med å kjøre for fort er korrekt nok. Særlig kjent er en historie fra slutten av 80-tallet der de ble tatt for å kjøre for fort i en E30 M3. Da kom det frem at medlemmer av kongehuset ikke kan straffes og at det kun var mor som evt. kunne gi de uartige drengene en straff. Spesielt streng kan hun ikke ha vært for prinsene har flere ganger senere blitt anmeldt av politiet for å kjøre for fort. Helt galt gikk det nesten det samme året da prinsene i Caix i Frankrike (der kongefamilien har et slott) kjørte av veien i en Peugeot 205 GTI. I 1991 kjørte sogar kronprinsens livvakter på en annen bil i et forsøk på holde følge med kronprinsen. Jeg tror at de aktuelle skiltene i filmen er ekte nok ved at en slik kombinasjon av tall/bokstaver er mulig med såkalte ønskenummerplader. Prisen er for tiden 9380 DKK (ca. 14500 NOK) for en 8-års periode.

Tyske bilskilter er interessante og vi holdt øye med disse også på 80-tallet da vi kjørte landet på kryss og tvers. De mest kjente er selvfølgelig "B" for Berlin, "HH" for Hansestadt Hamburg, "S" for Stuttgart, "M" for München og "WOB" for Wolfsburg. Det finnes selvfølgelig et uttall kombinasjoner med disse, men skiltene med mest status i Tyskland er de med færrest bokstaver/tall. Den såkalte "Kanslerwagen" (Bundeskansleren/Statsministeren) har f.eks bare "O2". Bundespresidenten har selvfølgelig "01". Det er også tilsvarende for ministerpresidentene i de enkelte delstatene samt høyere embetsmenn under dette igjen. I Danmark har man forøvrig noe lignende ved at de såkalte "kronebilene" tilhører kongefamilien. Disse har en kongekrone + et tall f.eks Krone 1 som er en Daimler Majestic fra 1989 og Krone 121 som er en Bentley Mulsanne fra 2012 og dronningens såkalte private bil. Det finnes imidlertid også en såkalt "Storekrone" uten et tall/bokstav som er en ren paradebil og en Rolls-Royce Silver Wraith seven seater fra 1958 med et håndbygget karosseri. Krone 18 er f.eks en Volkswagen ID3. Statsministeriet (altså statsministeren + regjeringen) har alminnelige skilter uten en spesiell betydning.

Fyren er litt masete (altså Claudio Passavanti), men han er også litt morsom og temmelig lidenskapelig når det gjelder selve musikken. For meg er franske Jean-Michel Jarre blandt de helt store innenfor elektronisk musikk (også selv om det britiske bandet Ultravox alltid har vært favoritten selv foran Kraftwerk) og jeg spilte Jean-Michel Jarre i bilen selv på 80-tallet da han var som mest kreativ. Jeg husker spesielt i E30 320i'en jeg kjøpte i 1988 ble han spilt mye fordi jeg installerte et ganske bra Alpine anlegg med bl.a separat equalizer og subwoofer (dyrt og uvanlig på 80-tallet) og lyden var fantastisk for tiden. Jean-Michel Jarre krever et ordentlig anlegg for at alle detaljene i musikken skal komme frem. Det å høre på Jean-Michel Jarre og Pink Floyd om natten på franske motorveier når man kjører til syden er noe helt eget og veldig fint synes jeg. Hastigheten er begrenset til 130-140 Km/t og i denne sammenhengen er dette en god ting. Det er bl.a mye mindre støy og dermed fremtrer musikken langt tydeligere og mye bedre. I tillegg er den relativt lave hastigheten mye mer avslappende og man nyter turen mer. Frankrike er fantastisk på den måten ved at landskapet varierer svært mye når man krysser landet. Det handler om hele stemningen og i den konteksten er Jean-Michel Jarre fantastisk. Et viktig poeng med Jean-Michel Jarre's plater er at de i likhet med bl.a Pink Floyd's plater er konsept album. Ergo må man høre hele albumet for å få et fult utbytte. Igjen handler det om en total stemning og innlevelse som denfinitivt gjør noe med sjelen hvis man f.eks kjører en bil man holder av og nyter på lange turer.

Over til noe helt annet igjen. Hvordan kan man med moderne datateknikk gjenskape hva f.eks det tyske bandet Kraftwerk gjorde i 1978? Det er ikke helt så enkelt som man tror og legg også til at Claudio Passavanti (Sunlightsquare) er en profesjonell produsent og pianist. Jeg synes at dette er ganske fascinerende og forteller en historie om hva man kunne den gangen for 45 år siden.

Bare en liten shout out vedr. programserien "Klokje Rond" (klokke rund), som er nederlandsk og refererer til kilometertelleren og hvordan den går rundt når bilen virkelig har kjørt langt (f.eks ved 999999 Km). Det er ganske interessant hva de forteller om bilene og ikke minst hva som er bra og mindre bra med de enkelte modellene. Jeg forstår ikke nederlandsk, men man får f.eks engelske undertekster ved å bruke automatisk oversetting.

Jeg tenker at denne tankegangen ikke gir mening. For staten er det ikke et poeng å tjene penger på beslaglagte biler. Det staten virkelig kan tjene penger på er at det blir færre alvorlige ulykker i trafikken. De samfunnsmessige omkostningene ved at folk f.eks blir invalidisert overgår mange ganger evt. inntekter fra salg av noen få beslaglagte biler. Staten bruker eksterne taksører til å vurdere bilenes verdi og de selges via eksterne auksjonshus. Noen biler selges uten skilter (mangler avgift) og har derfor begrenset verdi (typisk utenlandske biler). Noen biler blir skrotet fordi de ikke kan godkjennes. Det tas forøvrig hensyn til evt. økonomiske krav mot sjåføren av en beslaglagt bil under straffesaken hvis bilens eier er en annen enn sjåføren. Dette kan f.eks være fra leasingselskaper, banker eller privatpersoner. Det er med andre ord ikke nødvendig at disse selv anlegger sak mot sjåføren.

Loven virker og såvidt jeg forstår har man tatt toppen av de mest ekstreme tilfellene. Utfordringen er imidlertid at mens loven åpenbart virker i relasjon til folk flest (altså de aller fleste) er det alltid noen som er utenfor pedagogisk rekkevidde. Dessverre så er det ofte alkohol og/eller stoffer med i bildet. Av det jeg har lest i danske aviser varierer konfiskeringene med alt fra folk som bare skal teste deres nyinnkjøpte drømmebil til de som har lånt kjærestens bil og glemmer at bilen ikke er deres (det må være en trist avslutning på forholdet vil jeg tro). Det er også enkelte historier om unge som har lånt fars/mors bil og utfordrer skjebnen. Noen (også leasingselskaper) reagerer selvfølgelig i desperasjon med advokat når bilen er konfiskert, men såvidt jeg har fått med meg fører dette ikke frem med mindre man kan påvise måle og/eller saksbehandlingsfeil. Bilene blir forøvrig solgt til fordel for statskassen. Utenlandske biler får den samme skjebnen, men selve straffesaken blir overført til de respektive landenes politimyndigheter. Jeg tror ikke at du har noe å frykte så lenge du kjører på en ordentlig måte i Danmark. Bilen blir heller ikke konfiskert hvis fartsovertredelsen er moderat. Det er kun de mest ekstreme tilfellene med hensynsløs kjøring og/eller høy hastighet som rammes av loven.

Et annet aspekt er at biler med 450+ hestekrefter som f.eks Tesla Model Y Performance typisk er leaset (ihvertfall her i Danmark). Jeg tror også at dette gjør noe med ansvarsfølelsen. Bilen er jo ikke din og du har ikke et utlegg eller et lån på minimum 550K NOK. Jeg tenker at det er lett å miste bakkekontakten i denne sammenhengen. Det gjør åpenbart også politikerne i Folketinget (Stortinget i Danmark). Her har vi en relativt ny lov fra 31 mars 2021, den såkalte vandvidskørsel paragrafen, som påpeker at hvis man oppviser særlig uaktsomhet og hensynsløshet jmf. færdselsloven skal kjøretøyet konfiskeres; også i de tilfellene der kjøretøyet føres av en annen person enn kjøretøyets eier (f.eks leasingselskaper). I praksis betyr dette at bilen, i tillegg til annen straff (f.eks bøter, fradømmelse av førerrett og sogar fengsel), vil bli konfiskert av staten hvis man oppviser særlig uaktsomhet og hensynsløshet i trafikken. Dette kan være alt fra å kjøre for fort generelt, kjøre for fort ved veiarbeide til ikke å oveholde rødt lys ved fotgjengerfelt. Så langt er over 900 biler konfiskert inkl. utenlandske biler.

@Marius2002 Såvidt jeg forstår har Peugeot kommet med en versjon II av bilen så trolig er den aktuelle bilen en eldre versjon med mindre effekt/ytelser.

@Marius2002 Det er en såkalt 508 Sport Engineered. Bilen er en plug in hybrid med et batteri på 11,8 kWh (ca. 55 Km på batteri alene jmf. wltp). Samlet systemytelse er 360 HK og 520 Nm. 0-100 Km/t går løs på 5,2 sekunder og topphastigheten er 250 Km/t.

E34 var for tiden en temmelig tung bil. En 1994 540i Touring med automatgear hadde f.eks en egenvekt på 1725 Kg (uten fører) og totalvekten var på solide 2275 Kg. Selv med en fireliters V8 motor på 286 HK river den ikke akkurat skinnet av pølsen med 0-100 Km/t på nesten 7 sekunder. Dette er under optimale betingelser med kun sjåfør og uten bagasje. Med hele familien + vovse vil jeg tro at 8-9 sekunder 0-100 Km/t var mer realistisk og da kunne selv en 10 år eldre 944 med 165 HK fint holde følge. Ja, den gamle E6'en fra Strømstad til Uddevalla var artig. Når jeg tenker meg om tror jeg at vi på 80-tallet først kom ut på motorveien ved Spekerød ca 40 Km syd for Uddevalla. Min bedre halvdel er dansk og vi pleide derfor i mange år å ta fergen fra Gøteborg til Frederikshavn. Det var jo ikke så mye trafikk den gangen og spesielt om natten kunne man derfor holde en ganske høy hastighet på det som i realiteten var en artig landevei. Elg var en utfordring man måtte passe på, men alt jeg kjørte på var en rev. Dette var imidlertid ille nok med frontfangeren, venstre forskjerm og en del av panseret skadet. Bilen kunne heldigvis kjøres, men surt var det. Om dagen og spesielt om sommeren var imidlertid den gamle E6'en forferdelig med enormt mye trafikk og turen tok en evighet. 928'en kjørte jeg forresten der med sommerdekk i tett snedrev. Det var en sann utfordring trett og jævlig etter å ha kjørt direkte fra Gibraltar (ca. 3600 Km).

500K miles svarer til 800K kilometer. Motoren (original) er M50B25 som ytet 192 HK og 245 Nm. 0-100 Km/t gikk offisielt løs på 9,2 sekunder (Touring med manuelt gear) og topphastigheten var 221 Km/t. Hvem sier at gamle BMW'er (i dette tilfellet fra 1992) ikke holder med ordentlig vedlikehold og få eiere?

Jeg har ingen erfaring med bilen, men Bjørn Nyland tester jo stort sett alle de viktigste elektriske bilene som finnes på markedet. Han gjør ulike tester (resultatene kan leses her) der Range og 1000 Km trolig er de viktigste. Vedr. 1000 Km testen er målet å gjennomføre den på kortest mulig tid. Han kjører stort sett om natten Oslo-Helsinborg og tilbake igjen, men unntak gjøres og opplyses. Evt. trafikkmessige forhindringer blir trukket fra. Målet er naturligvis å balansere forbruk-hastighet på best mulig måte jmf. batteriets størrelse og ladeegenskaper. Hvilken årstid, føre og andre spesielle forhold (f.eks kraftig vind) opplyses i testen og i de korresponderende videoene. Testen viser at Audi e-Tron generelt ikke er blandt de mest effektive elektriske bilene, men dette påvirker selvfølgelig ikke hvor praktiske og/eller komfortable de er. Nio ET5 100 kWh leder testen så langt og BMW i4 eDrive40 gjør en meget fin figur.

Jeg tenker at utfordringen her er erfaring. Har man hørt bra opptagelser fra 70, 80 og første halvdel av 90-tallet (hvilket dessverre mange ikke har) forstår man hva som er problemet i dag. Musikken mangler helt enkelt dynamikk. Det er ganske utrolig at plateselskapene på denne måten får lov til å manipulere dagens unge med en kvalitativ mindreverdig lydopplevelse. Jeg vet ikke helt hva årsaken til denne miseren er (altså hvorfor plateselskapene prioriterer som de gjør), men mest trolig handler det om kostnader. Det å produsere opptagelser som man gjorde på f.eks 80-tallet var svært kostbart og tok lang tid. Det var heller ikke mulig for et utrent band eller en mindreverdig artist å snyte seg til en bedre lyd eller performance (dette var mange år før f.eks autotune). Var man god/dyktig på den tiden kunne man også ta seg betalt deretter og honorarene var ofte enorme.

@Werther Jeg tror at du må ha misforstått hva jeg mener om 911 G-serien (1973-1989). Jeg liker absolutt bilen, men den var ikke en bil for meg da jeg hadde den så tidlig som i 1985-1986. Årsaken var at jeg som 18-19 årig var for uerfaren som sjåfør. Ultimativt gikk det også nesten helt galt på Ullernchausséen da jeg plutselig snurret rundt på de rimfrossene veiene. Med litt mer erfaring bak rattet før jeg kjøpte bilen er jeg helt sikker på at jeg ville fått et helt annet inntrykk av bilen. Altså min feil og ikke bilens. Når dette er nevnt er f.eks en 944 en mye lettere bil å kjøre for en relativt utrent sjåfør og med litt erfaring er 944 også mye lettere å utnytte 100%. I dag har 944 selvfølgelig ikke en imponerende ytelse med kun 163 HK (også selv om vekten er under 1200 Kg), men den er morsom å kjøre og med mengder av feedback i både armer og ben. I tillegg er den som sagt mer eller mindre idiotsikker når det gjelder å tilgi førerfeil. Et annet poeng for min egen del er at 944 er en relativt komfortabel langtursbil. Både motoren og eksosanlegget er ganske dempet og med en relativt tung gearutveksling er også turtallet på motoren tilpasset langturer. Det samme kan man definitivt ikke si (på godt og vondt) om f.eks 911 Carrera 3,2 (som vi begge har hatt/har). Man skal være en rimelig overbevist luftgekühlt 911 entusiast for å nyte en tur igjennom Tyskland i høy hastighet på Autobahn i den bilen. For den rette er jeg imidlertid sikker på at dette er helt ok, men det hverken var eller er noe for meg. Smak og behag. Apropos Mazda MX-5 NA så var den bilen for meg litt nedtur etter å ha hatt fire forskjellige Porscher. Jeg kjøpte en helt ny NA i 1990 da den kom på markedet og bilen var definitivt fantastisk på mange måter, men å leve opp til Porschene kunne den ikke. I alle fall ikke slik jeg brukte min Porscher hovdsakelig på roadtripper overalt i det vestlige Europa. Forøvrig et veldig fint bilde av en enkel og stilren 911 G-serie (SC tror jeg at det er) med de originale og samtidige Fuchsfelgene og uten vinge (viktig i min verden).

Når man snakker om solen. Dette er en USA versjon av 944 med bl.a de stygge støtfangerne som var lovpålagt der, men 944 er stadig en veldig fin og artig sportsbil fra 80-tallet. I Europa hadde innstegsmodellen 163 HK (205 Nm) fra begynnelsen av og fikk senere 165 HK (225 Nm) som en følge av at sylindervolumet økte til 2,7 liter (opp fra 2,5 liter). 944 S (16 ventiler istedenfor 8 ventiler) hadde 190 HK (230 Nm) i både USA og Europa. 944 S2 hadde 211 HK (280 Nm) som en følge av at sylindervolumet økte til 3,0 liter. 944 Turbo hadde 220 HK (330 Nm) med et sylindervolum på 2,5 liter. 944 Turbo S hadde 250 HK (350 Nm) også med et sylindervolum på 2,5 liter. Det er verdt å nevne at også 924 S (1986-1988) hadde motoren fra innstegsmodellen i 944. De første to årene ytet motoren 150 HK (190 Nm), mens det siste året ytet motoren 160 HK (210 Nm). Den vanlige 944 med 163 HK veide kun 1180 Kg og 0-100 Km/t gikk løs på ca. 8,2 sekunder. Topphastigheten var ca. 225 Km/t. 924 S hadde et litt mindre frontareal (lavere Cw) og iom. at vekten var den samme var ytelsene også identiske med 944 selv om motoreffekten var marginalt lavere (altså for 924 S med 160 HK). Disse ytelsene er selvfølgelig ikke spesielt imponerende i dag, men i 1982 da 944 kom på markedet var 944 en temmelig hurtig bil. En topphastighet på 225 Km/t var f.eks like hurtig som E28 M535i tiltross for hele 55 HK mindre (218 vs 163 HK). Der ser man hva en relativt lav luftmotstand kan gjøre. BMW'en var imidlertid nesten et sekund hurtigere 0-100 Km/t. 944 har en praktisk talt perfekt vektbalanse på 49/51 (foran/bak) og er kjøredynamisk eksemplarisk den dag i dag. Få biler tilgir idiotkjøring bedre enn 944 og man merker dette umiddelbart når man setter seg bak rattet i bilen. Kjørestillingen er perfekt og man merker enhver bevegelse i forhjulene. Jeg hadde to fabelaktige år i min 944 som en forlengelse av 3-4 år i en 924. Det ble tilsammen 150-160K kilometer i disse to bilene over hele Europa i perioden 1986-1990. En virkelig fin tid Bildet er tatt på Bygdøynes i Oslo i 1988.

Det er også to helt ulike konsepter ved at den nye i5 ser ut som en 5-serie (hva den også rent faktisk er), mens f.eks EQE er en del av et helt eget design for MB's elektriske biler i dette segmentet. Umiddelbart er jeg derfor helt enig med deg. EQE er utvilsomt mer gjennomtenkt og sofistikert, men spørsmålet er jo hva folk foretrekker. Motivasjonen for at bl.a i5 ser ut som den gjør er at BMW satser på at folk vil at bilen, selv om den er elektrisk, skal se ut som en vanlig 5-serie.