Fredrik

PSA har frigitt nye "real-world" forbruksdata på en rekke av deres modeller i samarbeide med bl.a Veritas og forskjellen er for noen av modellene relativt signifikant. Det er verdt å nevne at måten de tester bilene på ikke er en offisiell EU test, men en test som de to uavhengige NGO organisasjonene Transport & Environment og France Nature Environment står bak. Det norske Veritas har kvalitetssikret testen. Jeg synes at det er prisverdig at PSA gjør dette og det burde nesten være en selvfølge at de andre europeiske bilprodusentene følger opp... om ikke annet for å innrømme/vise at dagens offisielle EU forbrukstest av biler er katastrofalt dårlig og misvisende. http://finans.dk/live/privatokonomi/article8833477.ece/BINARY/Reelle brændstoftal fra Peugeot-Citroën.pdf

Nja... dette kan sikkert diskuteres, men 81 Km/t i 70 sonen er faktisk 16% over hva som er maksimal lovlig hastighet. I relativ forstand blir dette som å kjøre 58 Km/t i 50 sone eller 104 Km/t i 90 sone. Om det ikke akkurat er "råkjøring" slik mange unge bruker begrepet så er det i alle fall klart over fartsgrensen.

Den største russiske bilbyen er Togliatti eller mer korrekt Tolyatti på russisk. Denne byen het egentlig Stavropol (ved elven Volga), men i 1964 ble den omdøpt til Toglatti som en honnør til italieneren Palmiro Togliatti. Han døde dette året etter å vært den lengst sittende partisekretæren i det italienske kommunistpartiet. Byen Togliatti huser Russlands største bilprodusent AutoVAZ som bl.a produserer Lada. En av Lada's aller største suksesser igjennom tidene er VAZ-2101 (1970-1988), som er mer kjent som Lada 1200-1300 i Norge. Denne bilen kom på markedet som Fiat 124 allerede i 1966, men fom. 1970 ble den også produsert på lisens av AutoVAZ i det daværende Sovjetunionen (altså i byen Togliatti som få år tidligere hadde fått sitt navn etter Palmiro Togliatti). Jeg antar, som du påpeker Fredrik 90, at som en del av en større handelsavtale mellom Italia og Sovjetunionen fikk italienerne sovjetisk stål i bytte for den aktuelle lisensavtalen. Jeg vet ikke om dette var spesielt smart, men som du også indirekte påpeker Fredrik 90 med bakgrunnen for navnet Alfasud, så var det også den gangen viktig for italienerne å få stablet et fornuftig næringsliv på bena i det fattige Syditalia og da var sikkert billig sovjetisk stål et kjærkomment tilskudd til økonomien...

Fantastisk fine bilder og Alfa Romeo Alfasud var/er übercool (... det må da være en Renault på toppen der eller var/er italienske biler bare alfa og omega... Fiat?)...

Apropos det å gå tilbake "memory lane"... fantastisk!...

Campingvogner som vedlikeholdes ordentlig har åpenbart lang levetid. Jeg har ikke selv erfaring med campingvogner, men min ene nabo har en tidlig 90-modell som stadig brukes flittig og ser ganske fin ut. Ford Sierra har jeg heller ingen erfaring med, men min ene svoger (jeg har fire svogere) hadde en Sierra med en 2,3 liter V6 bensinmotor som rundet over 750000 Km før rusten tok knekken på bilen (motoren gikk stadig fint og brukte ikke nevneverdig med olje). Ford Sierra var på 80 og 90-tallet såpass vanlig i trafikkbildet at man ikke savnet modellen før den faktisk var borte (tilsvarende med VW Boble og Volvo 240). Vedr. bilturer med litt mer moderne biler hadde vi (altså min egen familie) en BMW 2003 E46 318d Touring (115 HK og 265 Nm) i godt og vel 10 år og totalt 340000 Km (som er vel dokumentert her inne). Bilen var "analog" mhp. elektronisk gadgets som navi og skikkelig stereo/infotainment, men barna hygget seg allikevel med div. DVD spillere, PC'er og senere iPads. Jeg synes vel egentlig ikke at forskjellen fra min egen barndom i praksis var så stor. Var det en eller annen video eller melodi som fenget i baksetet skrålte ungene av full hals og koste seg til den store gullmedaljen selv om vi var på vei til sommerhuset i Frankrike rundt 1800 Km lenger syd. De første årene kjørte vi direkte, men etterhvert pleide vi å overnatte i Sydtyskland. På en måte var dette bedre (spesielt for meg som var sjåføren), men på en annen måte manglet vi den gode følelsen det var å våkne opp i Sydfrankrike etter en laaaang tur fra Danmark. Den første dagen gikk på tomgang og det var deilig å bare slappe av sammen i hagen og i svømmebasenget uten spesielle gjøremål. E46'en tok oss 7-8 ganger sydover til Sydfrankrike (inkl. et par høst/vinterturer) og den sviktet aldri (ikke engang en punktering). Jeg elsket den bilen og gjør det stadig selv om den ble solgt for snart tre år siden. Vår nåværende Citroën C4 Cactus BlueHDi 100 (100 HK og 254 Nm) har aldri blitt brukt til lange bilturer utover vinterferier i Norge, men det er en fin turbil til tre personer (vi er nå kun tre etter at eldstemann har blitt voksen). Vi har allikvel vært på bilturer alle fire til sommerhuset i Sydfrankrike, men det er i leide biler som Citroën C5 2,0 HDi stasjonsvogn (163 HK og 340 Nm) og BMW F31 320d xDrive Touring (190 HK og 400 Nm)...

Apropos Golf og lange bilturer så har jeg endel erfaring med den bilen også. Min far hadde på midten av 70-tallet en Golf Mrk.I... også selv om vi var 2 voksne, 3 barn og en relativt stor hund (vorster). Når vi skulle på sommerferie til vår andre hytte i skjærgården utenfor Grimstad var det ikke nok plass i bilen til all bagasjen. Løsningen ble en tilhenger som var nesten like stor som bilen og jeg skal love for at den lille 1,6 liter bensinrekkefireren på 75 HK og 117 Nm med automatgear fikk slite relativt hardt. Nedover til Sørlandet husker jeg at min far alltid var bekymret for spesielt bakken opp fra Larvik samt den såkalte "korketrekkeren" ved Porsgrund (dette var lenge før veien ble modernisert). På vei tilbake til Oslo var det bakkene ved Lier som var utfordringen for bilen/motoren. Jeg husker imidlertid ikke at bilen noen gang streiket, snarere tvert imot egentlig. Den gikk alltid som en klokke, men med tre barn i et ganske trangt baksete og uten klimaanlegg ble det noen ganger for mye. Spesielt min lillebror ble av og til kjøresyk og da var det ikke alltid like kult at man satt som sild i tønne. På den annen side hadde vi det også veldig hyggelig det meste av tiden. Vi bablet i vei om alt og ingenting... sang, sov, spiste og hørte på musikk. Golfen hadde nemmelig et stereoanlegg der vi brukte moderne kasetter (ikke de gamle store 8-spors kasettene) og spesielt Abba og ikke minst Lillebjørn Nilsen's helt nye plate ".... og Fia hadde sko" var enormt populære. Min far erkjente imidlertid etter 3-4 år at Golfen var for liten og kjøpte, tiltross for at han elsket Golfen, en helt ny Peugeot 505 2,0 SR med hele 97 HK og 161 Nm + soltak. Peugeoten var rene limousinen i forhold til Golfen for oss i baksetet og det ble etterhvert til lengere bilturer bl.a til Danmark og det sydlige England...

Hehehe... nå begynte tankene virkelig å vandre mange år tilbake i tiden. For hvordan var det egentlig å dra på bilturer før bilene ble store, kraftige og fulle av digital teknikk? Noen av mine første minner når det gjelder bilturer er i baksetet på min mors DAF på vei til hytta ikke så langt fra Myking opp Rukkedalen fra Nesbyen i Hallingdal. Jeg husker at første stopp var på Sollihøgda. Da hadde vi kjørt fra Vinderen i Oslo via Bekkestua og var godt slitne allerede. Distansen var trolig på rundt 30-35 Km, men såvidt jeg husker tok turen ca. 1 time og enda lenger tid om vinteren. Neste stopp var på Noresund ved Krøderen. Det var den lange etappen og veien langs Krøderen var kun delvis asfaltert (vi snakker 1974-75). Vi spiste derfor alltid lunch på Noresund og selvfølgelig var den hjemmelaget. Jeg elsket å få skiver med helkornbrød med salamipølse samt gul saft. Neste stopp var BP stasjonen på Nesbyen (det var den gangen British Petroleum var et av de største oljeselskapene i Norge). Der fikk vi siste nytt om vær/veisituasjonen oppover mot fjellet og ikke minst måtte bilen få en sjekk slik at den kunne klare turen ca. 850 høydemeter oppover Rukkedalen (bensin, olje, vann og kontroll av dekk samt evt. lekkasjer). På Nesbyen var det også siste mulighet for å ringe hjem for å fortelle familien at vi hadde kommet frem. Det var også en telefon i kafeterian på Myking, men den hadde operatør (en person satt ved et svitsjebord bak veggen og ringte opp telefonnummeret først) og var kun åpen i dagtimene. Når vi kom frem til hytta var det blitt ettermiddag/tidlig kveld og vi hadde kjørt 5-6 timer. Såvidt jeg husker gikk tiden i bilen ved å kikke ut av vinduet, lese Donaldblader, sove samt høre på radio. Bilen hadde ikke radio, men min mor hadde en Philips reiseradio og det fungerte egentlig fint nok...

Hvorvidt Panamera er en egentlig sportsbil kan sikkert diskuteres, men den er definitivt ganske sportslig til å være såpass stor og tung som den er. Poenget er vel først og fremst at Panamera er en Porsche og at dette gjør en forskjell (spesielt på en bane som Nordschleife) med tanke på at mye av teknikken de har utviklet for de ekstreme 911'ene også finnes i Panamera. Såvidt jeg kan se er den nye Panamera Turbo og F10 M5 30 Jahre akkurat like hurtige 0-160 Km/t. Deretter virker det som om M5'en er marginalt hurtigere enn Porschen. Jeg kan foreløpig ikke finne data for dette (ikke tilgjengelig på Porsches tyske sider), men det var tilfellet med den gamle Panamera Turbo S som hadde 570 HK og ikke 550 HK (som dagens Panamera Turbo har). M5 30 Jahre har som kjent hele 600 HK og dette (+ frontarealet samt gearingen) er helt avgjørende når det gjelder akselerasjonen opp mot topphastigheten. Vi får se hva som skjer når den nye Panamera Turbo S etterhvert kommer på markedet...

.... og da hjelper ikke all verdens hestekrefter på Nordschleife (uten at jeg tviler på at F10 M5 30 Jahre med 600 HK er veldig hurtig). Porsche Panamera er imidlertid konstruert til å være en langt mer sportslig bil enn F10. Innstegsmodellen har f.eks 440 HK og ikke 150 HK...

OK... så var det kanskje en prosedyrefeil av politiet (vedr. innkjøp av bilen og hva som var gjort med den for å tilfredstille politiets krav). Jeg tenker at akkurat dette kunne de ha gjort bedre, men jeg er enig med deg i at den tekniske problemstillingen trolig er hauset opp av media.

Uprofesjonelt av politiet (jeg tror dog at B47 motoren fint tåler trimmingen)... http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politibilanbudet/politibilanbudet-maa-bytte-ut-anbudsvinneren-etter-trimmetroebbel/a/23730096/

Kanskje på tide å bringe Clarkson, May og Hammond tilbake til Top Gear da?...

BMW fahrfreude anno 2021. BMW samarbeider nå med amerikanske Intel og israelske Mobileye om å kunne levere 100% selvkjørende biler innen 2021. Dette betyr at om 3-4 år vil det være mulig som BMW sjåfør å lese en bok eller se på en film mens bilen "kjører" til hytta. Jeg er ganske sikker på at noen vil mene at dette også er kjøreglede... Hmmm.... sort of "back to the future"... først ble man fraktet rundt i en hestevogn med en kusk og i de første bilene hadde man en vognmann/sjåfør til å føre bilen. Etter godt og vel 100 år kommer vi mer eller mindre tilbake til utgangspunktet bare med elektroniske hjelpemidler og sofistikerte dataprogrammer. http://finans.dk/live/erhverv/ECE8820975/bmw-fra-2021-kan-du-glemme-alt-om-at-vaere-bilist/?ctxref=ext

Min onkel hadde en slik Rover SD1 3500 Vanden Plas i perioden 1979-84/85. Dette var på en tid da Rover stadig var et premium bilmerke på nivå med Jaguar. Dronning Elizabeth 2 og statsminister Margaret Thatcher kjørte Rover (P6), dronnigen som privatbil (hun kjørte bilen selv) og statsministeren som tjenestebil. Rover P6 hadde forøvrig et design som var relativt kraftig inspirert av Citroën DS. Jeg husker min onkels 3500 Vanden Plas som litt av en luksusbil. Veldig få i Norge hadde en V8 motor på denne tiden og i tillegg hadde bilen ekstrautstyr som elektriske vinduer, elektrisk soltak, elektriske seter, automatgear og aircondition. Dette er ting vi tar for gitt idag, men på slutten av 70-tallet var utstyr som dette helt ekstraordinært. Klimaanlegg ble f.eks ikke vanlig i premiumbiler før et godt stykke inn på 90-tallet. Lyden og draget fra V8 motoren har jeg aldri glemt. I forhold til min fars tilsvarende nye Peugeot 505 2,0 SR med automatgear var Roveren helt enestående...

Den nye Porsche Panamera Turbo er veldig hurtig (dog ikke fullt så hurtig som jeg først trodde... my bad..). Her er i alle fall den den nye 911 Turbo S modellen med 580 HK som iht. Porsche klarer 0-100 Km/t på 2,9 sekunder. Dette tallet er imidlertid konservativt (som vanlig med Porsche) og den reelle tiden 0-100 Km/t er ned mot 2,5-2,6 sekunder. Topphastigheten er 330 Km/t...

Du har helt rett 7:38 er den korrekte tiden. Jeg må ha blinset stygt på en eller annen måte og det beklager jeg selvfølgelig. 7:38 er uansett veldig fort og på nivå med f.eks 911 Turbo (997). 7:55 er såvidt jeg vet rekorden for F10 M5. Den nye 911 Carrera S gjør såvidt jeg forstår Nordschleife på 7:34. Jeg må ha blandet disse tidene sammen på en eller annen måte...

For meg er kjøreglede ihvertfall ikke mest mulig effekt eller høyest mulig hastighet, men hva som er ekte kjøreglede handler definitivt om fokus. Selv en gammel Land Rover Serie III med 71 HK tilbyr store mengder med kjøreglede bare man har avstemt sine forventninger med hva bilen faktisk kan levere av ytelser og prestasjoner. I min verden handler kjøreglede først og fremst om at bilen må virke relativt agil og lett. Bilen må ikke virke for satt og tung på veien. Dette ekskluderer ganske mange store og moderne biler som ofte er bygget for høye hastigheter på Autobahn med alt hva dette innebærer av et forsterket/tungt drivverk og understel. I tillegg må bilen ha en presis styring der man føler at man har nogenlunde direkte kontakt med forhjulene. Bilen bør også ha manuell gearkasse og den skal ha presise/lette bevegelser. Jeg liker ikke å sitte for høyt i en bil så førersetet skal kunne senkes relativt lavt (jeg vil sitte ned i setet og ikke på setet). Videre er det viktig at bilens understel er harmonisk satt opp slik at bilen har kontakt med veien og ikke føles som om den flyter ovenpå veien (ikke til å forveksle med at en bil kan føles for satt og tung på veien). Bilen bør heller ikke overstyre eller understyre for mye, men den behøver heller ikke å oppleves som helt nøytral. Jeg liker at bilen understyrer lett når man presser bilen i svingene, men det er en fin grense for når dette bare blir slitsomt i lengden. Jeg liker av samme årsak ikke for brede og lave dekk på relativt alminnelige biler (dette har selvfølgelig direkte sammenheng med størrelsen på bremseskivene). Jeg liker at dekkenes sidevegger gir litt etter som en del av styreopplevelsen, men også som en del av fjæringen (ganske oldschool, men dette er min bakgrunn når det gjelder biler). Bensinmotor er nesten en selvfølge, men det finnes også veldig fine dieselmotorer idag. Jeg liker rekkeseksere, men de var mer karismatiske og hadde mer sjel før i tiden da motorbetegnelsene f.eks var M20, M30 og M110. Når dette er nevnt finnes det også svært fine rekkefirere som til og med overgår hva en rekkesekser kan levere (spesielt hvis motorens lengde og tyngde påvirker bilens vektfordeling i signifikant grad). Jeg foretrekker bakhjulstrekk, men dette er ikke et absolutt must. Firehjulstrekk styrer jeg imidlertid unna på alminnelige biler (jeg ser imidlertid nytteverdien). Jeg har hatt ganske mange biler opp igjennom årene, men det er bare to-tre stykker jeg gjerne skulle ha kjørt igjen. Hvilke biler dette er varierer med dagsformen, men generelt er det først og fremst min gamle 1987 E30 320i. Det var en fin bil som ga mye tilbake i forhold hva jeg mener er enkel kjøreglede. Jeg tror nok også at det hadde vært morsomt å kjøre min tidligere Porsche 928 S igjen, men jeg er redd for at jeg ville ha blitt mer skuffet enn lykkelig (slik er det ofte med gamle sportsbiler). Ergo velger jeg heller min tidligere Mazda MX-5 Mrk.I fra introduksjonsåret. Stort bedre kan det ikke bli mhp. helt enkel og banal kjøreglede. Dette er en kul tråd som jeg gleder meg til å lese mer i...

Ja... E34 er en veldig fin historisk og klassisk modell fra BMW. Dette er faktisk litt merkelig å tenke på egentlig. Det virker ikke så veldig lenge siden at jeg prøvekjørte en 2-3 år gammel E34 518i Touring i 1996-97, men valgte å kjøpe en helt ny Peugeot 405 2,0 GTX stasjonsvogn istedenfor (sort of 205 GTi på steroider). Dette kan man mene mye om, men 405'en gjorde tjeneste rundt 60000 Km uten problemer før den ble byttet ut med en ny Peugeot 406 2,1 TD stasjonsvogn (en virkelig solid og fin familiebil). Det var intet galt med BMW'en, men den var for dyr i forhold til hva man ellers kunne få på den tiden og E39 hadde allerede meldt sin ankomst... Jeg tror at 2,5 sekunder 0-100 Km/t er innenfor rekekvidden for de mest ekstreme standard sportsbilene fra bl.a Porsche. Porsche 918 Spyder (887 HK) klarer offisielt 0-100 Km/t på 2,6 sekunder (uavhengige tester har klart distansen på 2,2 sekunder). Selv dagens 911 Turbo S (580 HK) klarer med Sport Chrono offisielt 0-100 Km/t på 2,9 sekunder.

Jeg er helt enig og den nye M2 modellen er uten tvil en mer intelligent tilgang til nok effekt og skikkelige kjøreegenskaper fra BMW. Når dette er sagt handler effekt og ytelser også om status og i den sammenhengen finnes det knapt noen grenser. Mange vil imponere og lar seg imponere av brutal effekt og ytelser kombinert med en heftig pris. For min del handler bil og kjøreglede om veldig mye annet også...

7:34:04... er tiden den nye Porsche Panamera Turbo bruker rundt Nürburgring/Nordschleife. Dette er bare 1,4 sekunder etter Porsche 911 GT3 RS (997/2) og 1,5 sekunder etter Ferrari 458 Italia... altså to rene sportsbiler av mest edle kaliber (begge fra rundt 2010). Den tekniske utviklingen går utvilsomt enormt hurtig i disse dager... Over til den helt motsatte enden av skalaen. Citroën har lansert en ny C3 modell som i størrelse og form har tatt det beste fra C4 Cactus og blitt til en helt ny og temmelig kul bil som plasserer seg rett under Golf klassen. Akselavstanden er hele 9 cm lenger enn dagens C3 og modellen har dermed en nesten like lang akselavstand som C4 (som stiller i Golf klassen). Jeg tenker at denne bilen har et mye mer interessant og spennende design enn f.eks Golf...

Klart at det er morro med monster effekt og ytelser, men om det er spesielt fornuftig vet jeg ikke. Jeg tenker at mye stadig kan og bør gjøres i relasjon til vekten på disse bilene. Porsche er generelt veldig flinke til å stadig forbedre drivlinjen uten å øke motoreffekten. På den måten klarer de allikevel å redusere akselerasjonstidene med et par tiendedeler av et sekund hver gang en ny modell presenteres. 0-100 Km/t på 3,6 sekunder er like hurtig som 911 Turbo (997/2) klarte med PDK uten Sport+ for bare 4 år siden. Dagens versjon av 911 Turbo (991) klarer disiplinen på 3,4 sekunder (911 Turbo S ditto på 3,1 sekunder). Space: Gratulerer!!!.... Pics or it didn't happen...

Apropos den nye Porsche Panamera vs. den gamle modellen er forskjellene mye større enn man først tror når man ser bilen på bilder eller filmer (spesielt fra B-søylen og bakover). Dette ser man veldig fint på denne slideren (midt på siden). Den nye foreløpige toppmodellen Panamera Turbo (en Turbo S modell kommer senere) har en V8 motor på 3996 cm3 som yter 550 HK mellom 5750 og 6000 rpm samt 750 Nm mellom 1960 og 4500 rpm. 0-100 Km/t går løs på 3,6 sekunder med Sport Chrono og 8-trinns PDK. Topphastigheten er 306 Km/t. Porsche Panamera kommer også med en diesel V8 motor på 3956 cm3 som yter 422 HK mellom 3500 og 5000 rpm samt 850 Nm mellom 1000 og 3250 rpm. 0-100 Km/t tar 4,3 sekunder med Sport Chrono og 8-trinns PDK. Topphastigheten er 285 Km/t. 0-100 Km/t på kun 4,3 sekunder med en dieselmotor er rimelig imponerende og hele 850 Nm tilgjengelig ved kun 1000 rpm begynner i praksis å nærme seg Tesla Model S nivå. I tillegg kommer det en introduksjonsmodell med en V6 motor (bensin) på 2894 cm3 som yter 440 HK mellom 5650 og 6600 rpm samt 550 Nm mellom 1750 og 5500 rpm. 0-100 Km/t går løs på 4,2 sekunder med Sport Chrono og 8-trinns PDK. Topphastigheten er 289 Km/t.

Jepp... alt under karosseriet kan i realiteten være en helt ny modell/motor/drivlinje. Uansett kult at du er oppmerksom når du er på tur (og spesielt i Tyskland/München) Fredrik 90...

Fantastisk... dette er sær bilinteresse slik jeg liker det...