Fredrik

Det tror jeg også for Taycan har vesentlig mindre plass innvendig enn man skulle tro når man ser bilen fra utsiden. Plassutnyttelsen er dårlig i forhold til bilens størrelse, men dette gjelder biltypen generelt. Mitt poeng var imidlertid at i4 utvilsomt er ganske tung i forhold til størrelsen på chassiset. Hvorvidt årsaken er at den deler plattform med variantene med stempelmotor vet jeg ikke, men dette er en plausibel forklaring i relasjon til struktur, forsterkninger etc.

Spesielt i USA med tanke på VW's og BMW's reklamer. Det er lett å le av Volvo reklamen i dag, men på den tiden var situasjonen en helt annen enn i dag når det gjaldt ytelser og kjøredynamikk på alminnelige biler. Selv en 318i (sannsynligvis E30) hadde bra ytelser og vesentlig bedre kjøreegenskaper enn det meste annet på veiene.

Dette er en sannhet med ganske store modefikasjoner. Taycan er en ganske stor bil - mer på størrelse med en G30 (som du selv har påpekt i et annet innlegg) og er bl.a ca. 18 cm lenger og 11,5 cm bredere enn i4. Taycan har også en akselavstand som er ca. 4,5 cm lenger enn i4.

Jeg betrakter meg selv som en original aficionados. Jeg foretrekker at bilene er originale, men folk får selvfølgelig gjøre hva de vil. Jeg er en sånn type som i 10 år kjørte rundt i en E46 Touring på 15" felger og med skvettlapper da modellen stadig var på markedet og moten predikerte råsenk inkl. 19" felger. Sånn har jeg alltid vært og jeg går stort sett mine egne veier. Jeg velger ofte litt sære biler som ikke så mange andre har (f.eks Citroën C4 Cactus) og trives med dette. Det var forøvrig også på den måten at jeg kjøpte min første BMW i 1988. På den tiden ville de fleste unge ha en hatchback (f.eks Golf GTI), men jeg ville heller ha en liten sedan med rekkesekser (E30 320i) som selvfølgelig var original i formen

Litt mer mimring vedr. Grumman F-14 Tomcat

Jeg så for en tid tilbake en youtube video som handlet om landet Montenegro på Balkan. Der hisset folk seg opp over navnet på landet i kommentarfeltet og mente at man ikke burde omtale/skrive slikt på nettet i dag (altså navnet på en selvstendig stat i Europa, medlem av NATO og står til å bli medlem av EU). Landet virket de likeglade med selv om videoen faktisk var ganske interessant og bra laget. På bakgrunn av kommentarenes ordlyd og form vil jeg tro at de fleste kom fra USA. Historieløsheten og ikke minst mangelen på etymologisk kjennskap (ordenes opprinnelse) kjenner åpenbart ingen grenser blandt mange unge i dag. Monte og negro betyr hhv. fjell og sort på latin, så Montenegro betyr ganske enkelt sort fjell i et ord - noe som passer ganske bra med tanke på landets topografi og natur. Ordet negro (altså sort på latin) ble forøvrig først brukt om sorte mennesker av portugiserne (portugisisk stammer fra latin, jmf. romerriket) da de begynte å utforske vestkysten av Afrika på 1300-1400 tallet. Ordet negro (sannsynligvis via den middelfranske varianten negre) ble etterhvert kjent på tysk der ordet ble lett omskrevet til neger (åpenbart fordi dette var lettere å uttale på tysk). Tyskerne kunne selvfølgelig ha valgt å omtale en sort person som schwarz (sort/svart), men valgte av uvisse årsaker heller det samme ordet på latin. Når den engelsktalende delen av verden sier black om de samme menneskene sier de egentlig det samme, så det er faktisk kun den latinske varianten av ordet som er svartelistet i noen land der de ikke har et språk som har en latinsk opprinnelse (altså italiensk, spansk, portugisisk, fransk og rumensk). Det er først i moderne tid at selve ordet negro/neger har blitt negativt ladet i vår del av verden (og spesielt i den engelsktalende delen av verden via USA). På portugisisk omtales stadig sorte mennesker som enten negros (sorte) eller povo negros (sorte mennesker). Tilsvarende også på spansk med negro samt det litt mer formelle de etnia subsahariana (av etnisitet sør for Sahara). Varianter av ordet negro som f.eks niger og négresse (begge fra middelfransk og som hhv. betyr mørk og sort kvinne) oppfattes ikke som negativt ladet. På cajun fransk i f.eks staten Louisiana er négresse likestilt med honey, baby, girlfriend etc. Ordet niger er bl.a navnet på et ganske stort land i Afrika og tilsvarende med Nigeria. Det engelske ordet black er forøvrig også litt interessant. Det stammer fra gammelengelsk blæc som hadde en gammelnorsk pendant i form av blakkr. Begge ordene betyr mørk. Ordet blekk (dansk blæk og svensk bläck) har samme opprinnelse. Gammeltysk hadde to former for ordet sort - blach (samme opprinnelse som blæc og blakkr) og swartz, der det siste ordet har blitt hengende igjen som schwarz (sort) på tysk i dag og som varianten svart på norsk og svensk (merkelig nok ikke på dansk). Selvfølgelig respekterer jeg at sorte mennesker vil omtales som sorte/blacks, men spesielt logisk er dette ikke hvis man kjenner litt til bakgrunnen for ordene. Det meste handler imidlertid om følelser og slikt kan være vanskelig nok med tanke på historien. Jeg tror imidlertid også at noe handler om et forsøk på å ta eierskap til ordet/narrativet, men dette er ganske sikkert dømt til å mislykkes så lenge den latinskspråklige delen av verden er såpass stor som den er (ca. 1 milliard mennesker har varianter av latin som deres morsmål mot ca. 500 millioner mennesker som har engelsk som morsmål). USA er kanskje stort, men ikke så stort og hverken russerne, kineserne eller den jevne afrikaner bryr seg (de har annet å bruke tiden på). Dermed er vi tilbake til at flyktige meldinger på sosiale medier er lite forpliktende og i motsatt fall har aldri trusler vært en god strategi i lengden (les: meningstyrrani).

@flobben Dette har jeg ikke fått med meg og når jeg googlet ordet kom først låten "Negeriku" (av en eller annen indonesisk artist) frem. Jeg ser imidlertid at Kjersti Grini er 50 år gammel så umiddelbart tenker jeg at dette er et klassisk generasjonsproblem og at hun bare ikke tenkte seg om. Jeg forstår selvfølgelig bakgrunnen og hvorfor disse bevegelsene (cancel, woke etc.) har vokst frem og da spesielt i USA, men jeg tror at de gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de tror at f.eks historien eller rasismen bare blir borte hvis man feier den under teppet. De bør etter min mening heller ta tak i roten til problemene og igjen spesielt i USA ved først og fremst løse de massive sosioøkonomiske utfordringene de har der. Uansett så betyr ikke ord mye i de delene av verden som har større problemer å stri med som f.eks fattigdom, sult, overbefolkning og selvfølgelig krig. Det er stort sett bare i den rike delen av verden at vi krangler om ordbruk - fordi vi har (for mye) tid og ressurser til dette.

Min bedre halvdel og jeg har ofte tenkt på at vi er den siste generasjonen som har hatt foreldre som selv opplevde krigen (altså den andre verdenskrigen). Mine foreldre i Norge (Oslo) og min kjærestes foreldre på Jylland i Danmark. De var alle 7-10 år gamle da krigen brøt ut og var derfor gamle nok til å klart huske krigen. Situasjonen var helt forskjellig i Norge og Danmark, men allikevel var mye likt og preget våre foreldre på godt og vondt også senere i livet. Vi ble bl.a begge oppdratt til relativt nøysomhet/nøkternhet selv om begge familiene var ganske velstående. Sløsing og fråtsing var utelukket og man tok generelt vare på tingene så lenge som mulig. En annen ting som var viktig var evnen til å klare seg selv (helt lavpraktisk). Man skulle ikke gjøre seg avhengig av andre og man skulle alltid ha en nødløsning. Dette gjaldt alt fra mat på bordet til å reparere et par sko, men også hvordan man forholder seg til samfunnet og andre mennesker. Man skal ikke legge så mye vekt på hva folk sier, men hva de rent faktisk gjør og man skal alltid tenke på hva motivet kan være for hva folk sier og gjør. Det var med andre ord et poeng å være realist og ikke naiv. Slikt kunne være livsviktig under krigen og var noe vi barna selv relativt mange år senere fikk inn med morsmelken. Jeg vet derfor ikke helt hva jeg skal mene når vi nå har fått en generasjon av mennesker som tror at problemer i samfunnet og/eller historiske ting man ikke liker bare blir borte hvis man feier de under teppet (cancel/woke/fortielse etc.). Dette er i min verden veldig naivt og korttenkt, men kanskje mest et uttrykk for hvordan moderne kommunikasjon har blitt. Flyktige meldinger på sosiale medier er lite forpliktende og i motsatt fall har aldri trusler vært en god strategi i lengden (noe ikke minst en viss mektig mann i øst helt ser ut til å ha glemt).

Jeg antar at biltypen er viktig og at firehjulstrekk er relativt avgjørende. Man skal tenke på at i en krigssituasjon vil slitasjen på veiene bli en utfordring med mange svært tunge miltære kjøretøyer. Asfalten vil hurtig bli ødelagt på hovedveiene og andre veier vil bli sperret/ødelagt som en del av en forsvarsstrategi. Det vil bli kjøreforbud for private og rasjonering på drivstoff (begge deler vil kreve rekvisisjon for å forhindre kaos ihvertfall i den innledende fasen) og det vil bli innført tiltak for å unngå panik og hamstring av bl.a mat i byene. Mest sannsynlig vil kommunikasjon som mobiltelefoni og internettet bli slått ut relativt hurtig (eller ihvertfall forsøkt å bli slått ut av fienden). Det å få korrekt og ikke minst nok informasjon kan derfor bli en utfordring. At man har proviant nok til å klare seg på egenhånd i 7-14 dager virker derfor fornuftig. Rent vann kan bli en utfordring i bl.a Oslo og mange steder vil strømtilførselen bli ustabil.

Jeg hadde kontaktet en bilkyndig med tanke på et salg internasjonalt. Forutsatt at bilene er i nogenlunde bra stand vil du trolig få signifikant mer for bilene i et land som f.eks Tyskland der interessen for slike gamle toppmodeller nærmest har eksplodert (Sreten i M539 Restorations er langt fra den eneste som holder på med gamle BMW'er). Jeg tror ikke at det har den helt store betydningen om bilen f.eks har automatgear eller er facelift/pre-facelift bare de er nogenlunde hele og originale.

Min tidligere 1980 Land Rover 88" Serie III (SWB) som jeg hadde i perioden 1988-1990 (eller muligens litt inn i 1991) var også meldt forhåndsrekvirert av forsvaret i tilfelle krig eller alvorlige situasjoner. Bilen hadde jeg importert fra Danmark og den var såkalt NATO spesifisert iom. at tidligere eier var det danske forsvaret. Det danske forsvaret hadde på den samme tiden et prosjekt der de fleste av Land Roverne de hadde ble byttet ut med Mercedes-Benz Geländewagen. Av spesielt utstyr bilen hadde (som jeg husker) var NATO tilhengerfeste, militære terrengdekk, 7-seter (tre foran og to bak på hver side som kunne slås opp), uttrekkbart filter i påfyllingsrøret for drivstoff (bensin), forberedt for snorkel, forberedt for winch foran, forsterket støtfanger foran og bak (inkl. nedfellbart stigetrinn bak) og feste til reservedekk både på bakdøren og panseret. Bilen hadde ellers såkalt safaritak, frihjulsnav og overdrive (montert av meg) og gitterbeskyttelse foran hovedlysene (montert av meg). Jeg gjennomførte forøvrig et års førstegangstjeneste i 1987-1988 og som vi vet falt muren først 9 november 1989. Den kalde krigen var derfor stadig temmelig varm. Totalforsvaret hadde i Norge på denne tiden en styrke på ca. 130000 mann + HV på ca. 80000 mann. Jeg var i saniteten og selv der var det full krigsopplæring med stridsvogner, helikoptere, geriljakrig og nærkamper med opplæring i hvordan man skal drepe med bajonett (AG3), kniv eller nevene. Veldig spesielt egentlig og litt merkelig å tenke tilbake på. Situasjonen var imidlertid veldig alvorlig og nå er vi der igjen 33 år senere. https://www.nrk.no/innlandet/forsvaret-rekvirerer-over-4000-privatbiler-i-tilfelle-krise-eller-krig-1.15816887

Nå måtte jeg google litt, men du har helt rett. Allikevel fant ikke BMW plass til en frunk. Jeg vet ikke om dette skyldes måten drivverket er konstruert på, men mye tyder på det. Drivverket med eksterne komponenter er åpenbart veldig plasskrevende foran og trolig er det pga tidspress ikke brukt mange ressurser på å redusere omfanget. Alt tatt i betraktning en fornuftig disposisjon. Så viktig er en frunk heller ikke i en såpass stor bil.

Dette er jo selvfølgelig ikke bra og det er dessverre også på andre områder at Tesla kutter svingene litt for mye. Den tynne lakken er nevnt, men dette gjelder også tilpassing av bl.a karosseripaneler samt generell kvalitet. Noen påstår imidlertid at de kinesisk produserte Teslaene er bedre og kanskje gjelder dette også for de fremtidige tyskproduserte Teslaene (som vi her i Europa vil få når alt er klart). Når dette er nevnt har tyskerne også deres svin på skogen når det gjelder dårlig kvalitet. BMW har hatt problemer med alt fra rust, motorproblemer til virkelig low rate interiørdetaljer som ikke gir mening. Dette unnskylder på ingen måte Tesla, men forteller litt om virkeligheten når det gjelder dagens bilproduksjon.

Kanskje og BMW hadde vel klart å rydde litt ekstra plass selv med CLAR plattformen i i4 hvis de virkelig hadde villet. Det tok mange år før tyskerne så poenget med koppholdere også så på et eller annet tidspunkt blir nok en frunk også ganske standard. Forøvrig er det vel kun biler som 911 og Boxster/Cayman som har en frunk og stempelmotor - ellers så snakker vi mest sannsynlig om elektriske biler.

Vedr. det som er i skråskrift (min uthevelse) er jeg helt enig, men at f.eks Model 3 er en smørje og dårlig kvalitet taler populariten av bilen for seg selv. Ingen er uenig i at Teslas modeller mangler endel i form av kvalitet i forhold til BMW og de tyske premium bilene generelt, men for de aller fleste som kjøper en Tesla er dette mindre viktig. Situasjonen kan minne litt om da de japanske bilmerkene kom på 70-tallet og senere da de koreanske bilmerkene kom i større mengder på 2000 tallet. De var ikke som f.eks de tyske bilmerkene, men for folk flest var de helt ok. Jeg antar at det samme etterhvert vil skje med de kinesiske bilmerkene. Jeg er forøvrig ikke så sikker på at BMW helt bevisst og definitivt har valgt bort frunken (bagasjerom foran) pga. vektfordeling. Årsaken er nok heller at BMW så langt ikke har en ekte elektrisk plattform bortsett fra i3 som har en unik og skreddersydd elektrisk plattform for modellen. Dette er trolig også årsaken til at i4 har en betydelig større svingradius enn f.eks Model 3. Den såkalte CLAR plattformen som brukes i iX, G01 og i4 er relativt bred for å gi plass til ulike stempelmotorer. Dette igjen gir mindre plass til hjulhusene (litt avhengig av hvor bredt karosseriet ellers er) og dette igjen har betydning for hvor stort hjulutslaget kan være. Med en ekte elektrisk plattform er dette en mindre utfordring.

Enig - og som tidligere nevnt er en kardangtunell i en elektrisk bil mest et uttrykk for hvordan den er konstruert samt med hvilket utgangspunkt. BMW i4 er en konvertert alminnelig bil (dog på en utrolig gjennomført måte), mens Model 3 alltid har vært en elektrisk bil. Forskjellen på i4 og f.eks iX3 er at i4 ble konstruert med tanke på også å være en elektrisk bil (deling av plattform). I så måte er iX3 mer en "ekte" konvertert alminnelig bil. Når dette er nevnt er også iX3 fremragende som elektrisk bil. Det er intet dårlig eller mindreverdig med disse modellene og BMW leverer stadig skikkelig kvalitet (ihvertfall i det store bildet).

Nei, på ingen måte. Jeg husker også hvor stilig f.eks E30 og E28 var med en høy og bred midtkonsoll. At kardangtunellen var teppebelagt var ikke så uvanlig, men det er forskjell på tepper også. BMW oste av kvalitet på dette området også i forhold til tilsvarende biler. Jeg liker at midtkonsollen er høy og bred, men det har mindre betydning i dag iom at de aller fleste bilene ikke lenger har manuelt gear. En høy midtkonsoll før i tiden medførte som regel at gearspaken var kort og hadde relativt kort vandring mellom gearene. Dette var avgjørende for min del. Jeg synes ikke at et flatt gulv bak er spesielt viktig i relativt små biler som f.eks Model 3, men på litt større biler som f.eks vår Citroën C4 Picasso er et helt flatt gulv bak rimelig fornuftig. I vår bil er det mer enn god nok plass til at selv en voksen person kan sitte komfortabelt i midten. Bilen har tre individuelle seter bak som også på alle måter kan justeres helt individuelt.

Man bør ihvertfall ha i bakhodet at forutsetningene når de tester en bil kan være helt forskjellige fra hva som er vanlig i Norge. Prisen på bilen er selvfølgelig temmelig viktig i denne sammenhengen ja (og dette gjelder alle biler). Ditto f.eks antall ladestasjoner og ikke minst hvor hurtige de er. En annen sak som mange ofte ikke tenker på når man snakker om kvalitetsfølelsen på tyske premium biler er at de er konstruert til helt andre hastigheter enn biler fra f.eks USA. Dette gjelder alt fra hvor stivt chassiset er til hvor kraftig understelet er og hvordan alt sammen er konstruert. Det er klart at dette koster penger å utvikle så at de tyske premium bilmerkene er dyre er ikke så merkelig.

Ingen har i denne diskusjonen påstått at kardangtunellen er et problem. Den er mer et uttrykk for at i4 ikke er en bil som er konstruert som en elbil fra grunnen av (derav også uttrykket kompromiss fra min side). At så en kardangtunell i noen sammenhenger kan være en ulempe er en helt annen sak. Noen liker et helt flatt gulv bak, mens andre knapt bryr seg om dette.

Dette er ihvertfall et av kriteriene som for ham gjør Model 3 til en litt bedre bil (i betydning av brukervennlig). Det er ikke alle land som er så heldige med såpass mange og hurtige ladestasjoner som Norge, så dette er fullt forståelig etter min mening.

Spørsmålet er så hvorfor i all verden skulle Mat ha bestemt seg på forhånd at Model 3 skulle vinne? Hvilket motiv skulle han evt. ha for dette med en Youtube kanal som allerede har 6,6 millioner abonnenter? Jeg tenker umiddelbart at dette kanskje er litt BMW fanboys som bare surmuler over at Model 3 på noen områder er litt bedre enn i4. Dette var også mitt poeng ved at når i4 er et såpass stort kompromiss kan resultatet nødvendigvis ikke bli annet. Når dette er nevnt er i4 åpenbart også en veldig fin elektrisk bil til å nettopp være et så stort kompromiss. Jeg tror at få andre bilprodusenter kan gjøre dette like bra som BMW.

Jeg kan ikke se at dette evt. gjør en forskjell i denne sammenhengen. Normalt har BMW en ganske skarp styrerespons i forhold til andre tilsvarende biler selv i comfort. Går man over i sport strammes selvfølgelig alt opp som man forventer. Forskjellen er at da skal bilen også være tydelig sportslig å kjøre. Jeg vil tro at Mat Watson tok høyde for dette.

Jeg synes faktisk at Bjørn Nyland gjør en ganske god jobb med å være nogenlunde objektiv når han tester og vurderer elektriske biler. At han personlig foretrekker Model 3 endrer ikke på dette og han er bl.a helt klar på at f.eks Model X (som han også har hatt) ikke er blandt hans favorittbiler i klassen. Han poengterer også at de koreanske bilmerkene gjør svært mye bra når det gjelder elektriske biler og at Mercedes-Benz er temmelig fremadstormende på området. Det skal derfor bli spennende å se hva han mener om i4 i Norge (han har testet en i4 M50 i Tyskland). Han var ganske imponert over iX og har sagt mye positivt om i3 tidligere. Han har forøvrig en profil her inne fra da han hadde en E61 og han har alltid senere i videoene vist at han har følelser for BMW.

Jeg synes at Mat Watson (Carwow) på en ganske ryddig måte får frem hva som er forskjellen på i4 og Model 3. Begge modellene er uten tvil blandt de beste elbilene i sin klasse og med ulike fordeler samt ulemper. i4 har generelt en høyere opplevd kvalitet, men bærer også preg av at den som elbil er et større kompromiss enn Model 3 (bl.a med vesentlig høyere vekt, en kardangtunell og mangel på bagasjeplass foran). Den relativt store svingradiusen på i4 er trolig også en konsekvens av det samme. Vedr. det såkalte "cab forward" designet på Model 3 som gir muligheten for et bedre utsyn forover handler dette mest og smak og behag. Noen liker dette, mens andre foretrekker et mer tradisjonelt design som på i4. Jeg tenker at Model 3 har et mer moderne design, men at forskjellen i praksis er minimal. Det som er mindre bra er at BMW åpenbart har hatt en utfordring med å tilpasse en tradisjonelt skarp styrepresisjon til et tungt chassis som i4. 2200 Kg er temmelig mye for en bil i denne størrelsen og viser at i4 kanskje er et litt for stort kompromiss på dette området iom. at bilen ikke er utviklet for å kun være en elektrisk bil. Vil folk flest merke dette? Neppe og dette er helt sikkert en av overveielsene BMW gjorde før de satte i4 i produksjon. Med tanke på hvor langt bakpå BMW generelt er med elektriske biler vil jeg mene at dette var en fonuftig avgjørelse. Det er bedre å komme med et kompromiss som i4 nå enn ingen konkurrent til bl.a Model 3. Spesielt i USA er dette svært viktig hvis BMW skal være en relevant bilprodusent i årene som kommer.

@sveigis Takk skal du ha og bilen er helt utrolig nydelig (flotte bilder). Enig, når man ser slike biler savner man også tiden da disse bilene var på veiene. Selv som helt standard var en E30 320i pre-facelift en fantastisk fin bil. De såkalte "bottlecap" felgene likte jeg ikke på 80-tallet, men i dag ser de helt fine ut til bilen. Jeg liker også stuket der det er litt gummi på felgene. @Ron788m Vi er helt sikkert flere som har gjort den tabben. De eneste av mine mange biler som jeg den gangen på 80 og tidlig 90-tallet var helt sikker på at ville bli fremtidige klassikere er Porsche 928S'en og Mazda MX-5 Miata (NA)'en - og kanskje den korte Land Rover 88" Series III.