Fredrik

@E.C. Tja... danskene begynte jo å snakke om en kjærkommen nødvendig arbeidskraft for å få ned kostnadsnivået i industrien før de begynte å snakke om humanitær hjelp kun for hjelpens skyld når det gjelder de ukrainske flyktningene. Dette var før informasjonen om at det for det meste er kvinner og barn (ofte små barn) som kommer nordover. Dette er ikke hva industrien vil ha for disse kvinnene har ofte mange fraværsdager. Siden ble det stille fra den kanten. I tillegg er ofte ukrainske kvinner relativt godt utdannet (forøvrig i likhet med samtlige tidligere sovjetstater og Russland i dag). Det er relativt enkelt å omskolere en ingeniør til danske forhold, men ikke like enkelt å omskolere f.eks en skolelærer. Enden på dette blir helt sikkert ganske dyrt og man løser ikke utfordringene i industrien med disse flyktningene heller.

En viktig forskjell på flyktningene denne gangen og tidligere er at den største andelen er/vil være kvinner og barn. Stort sett alle mennene er i Ukraina med mindre de har desertert eller ikke er stridsdyktige. Ca. 90% av befolkningen i Ukraina er kristne (russisk ortodokse). Ca. 9% bekjenner seg ikke til en religion og ca. 1% bekjenner seg til andre religioner. Det å desertere (stikke av fra militærtjeneste) er forøvrig en alvorlig sak. I Norge er straffen i fredstid 3-24 måneder fengsel (samt opp til 3 år hvis deserteringen skjer fra et krigsfartøy). I krigstid er straffen 8 års fengsel og 12 års fengsel hvis flere deserterer sammen. Lederen/erne kan få fra 12 års fengsel til livstid. I tillegg kan en person, som med sikte på å unndra seg miltærtjeneste i krigstid ved å påføre seg selv lemlestelse eller på annen måte gjør seg uskikket til tjeneste, straffes med opp til 2 års fengsel.

Ja, rent menneskelig er det virkelig grusomt det som nå skjer i Ukraina. Alle kriger er grusomme, men forskjellen i dette tilfellet er at det er en ren angrepskrig der et land uten videre tar seg til rette i et annet land (som f.eks da nazityskland invaderte Polen). Et annet aspekt som gjør vondt er at vi ikke aktivt kan hjelpe Ukraina (f.eks en flyforbudssone) uten å risikere at krigen sprer seg til andre land i Europa (i praksis en ny verdenskrig iom. at hele Nato vil bli mobilisert). Russerne vil ganske sikkert før eller senere gå opp et gir eller to i krigføringen og da vil de ukrainske tapene bli mye større samt byer bli jevnet totalt med jorden (som russerne gjorde i Groznyj i 1994/95 og Aleppo i 2016). La oss håpe at ulike diplomatiske forsøk får stoppet krigen før det går så galt.

Aftenposten har i dag en artikkel der de har snakket med ukrainske menn i ulike aldere. De forteller hvordan det er å sende kone/kjæreste og barn avgårde som flyktninger til vestlige land, mens de må være igjen for å krige. Det er ikke hyggelig lesing og temmelig forferdelig. Ukraina har i likhet med Norge lover som regulerer hvem som skal mobiliseres til forsvaret i en krig. I Ukraina er det alle stridsdyktige menn mellom 18 og 60 år gamle. Dette kommer i tillegg til alminnelige soldater/vernepliktige/vervede. I Norge er det alle menn og kvinner (født etter 1997) mellom 18 og 55 år (jmf. forsvarsloven av 2016). Myndighetene kan nekte utreise samt pålegge at man melder seg til tjeneste ved krig eller når krig truer. Også norske borgere i den aktuelle alder som bor i utlandet kan bli kalt inn til sesjon. I Ukraina har ca. 140000 av landets borgere som før krigen bodde i utlandet kommet hjem for å kjempe. Ca. 20% av disse er kvinner som har kommet hjem frivillig. Som forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Magnus Håkenstad, påpeker er dette faktum klart underkommunisert i Norge. Dette illustrerer samfunnskontraktens aller hardeste kjerne. Fellesskapet, gjennom staten, kan pålegge alle sine medlemmer (mellom 18 og 55 år) å risikere deres liv, og ta liv, på vegne av fellesskapet.

Jeg tror at temmelig mange av disse flyktningene kommer til å bli boende i Norge og andre vestlige land. Det vil mest trolig ikke være mye å reise tilbake til når krigen er over og spesielt ikke hvis mannlige familiemedlemmer er døde. Det hele er bare så utrolig trist og unødvendig.

De var i alle fall begge temmelig kostbare biler på den tiden og ikke biler folk flest hadde råd til å kjøpe. Jeg husker ikke konkret hva disse bilene kostet, men jeg husker at en ny E30 325i var temmelig kostbar i forhold til tilsvarende mer alminnelige biler og da kan man jo bare tenke seg hva en litt påkostet 5-serie eller 7-serie kostet. Jeg kunne ikke forsvare en oppgradering fra min E30 320i selv om jeg hadde veldig lyst på motoren i 325i. Mitt inntrykk av E28 535i og E23 735i den gangen for over 30 år siden var forøvrig at 735i virket betydelig mer gedigen og solid. Jeg har ikke kjørt variantene med M30B28 motoren. 735i ga f.eks en ro på Autobahn i høyere hastigheter som 535i ikke kunne nå opp til. Til daglig bruk ville jeg imidlertid ha valgt 535i. Det kan være litt merkelig å tenke på i dag, men E23 var en temmelig stor bil på 80-tallet. Såpass stor at plass til parkering ofte var en utfordring.

Selv meget bra stereo var faktisk ikke sååå dyrt på f.eks 80-tallet - ikke i forhold til i dag ihvertfall. Jeg hadde f.eks et par Cervin Vega AT-100 i kombinasjon med et par Mark Levinson monoblokker (no20 tror jeg det var). Mark Levinson har alltid vært dyrt, men CV'ene var mer sympatisk prissatt. Jeg hadde også en Madrigal Proceed PCD (by Mark Levinson) CD spiller til dette anlegget og den var naturligvis også ganske kostbar. Jeg har en venn som stadig har sine JBL 4350S studio monitorer/høyttalere. Disse høyttalerne er virkelig en stor opplevelse sammen med et par gode Mark Levinson forsterkere. Lyden er helt enestående. Så enormt klar og fyldig, men samtidig utrolig detaljert. Jeg tenker begrepet "wall of sound" er ganske dekkende uten at man behøver å spille høyt engang Allikevel... kostbar HIFI er utvilsomt veldig kult, men er det virkelig nødvendig å betale ekstra mye for å få ordentlig lyd? Jeg mener klart nei og man kommer utrolig langt med f.eks en NAD forsterker eller tilsvarende + et par høyttalere av nogenlunde ordentlig kvalitet. Min sønns britiske Mission høyttalere spiller meget bra, men kobler man opp hans NAD C320 BEE forsterker til mine Sonus Faber høyttalere merker man naturligvis en stor forskjell, men så var de også 10-12 ganger dyrere enn Mission høyttalerne den gangen for 30 år siden.

Enig, men 728i var en innstegsmodell på et temmelig høyt nivå. Vi har blitt bortskjemte med årene, men det å ha en bil med en relativt stor rekkesekser på ca. 180 HK var ganske uvanlig på slutten av 70-tallet og store deler av 80-tallet. Antall hestekrefter økte ikke så veldig mye opp til 735i og 745i, men det gjorde selvfølgelig dreiemomentet (240 Nm vs. hhv. 310 Nm og 380 Nm).

Mon ikke dette bare er et uttrykk for at erfaringsgrunnlaget med ordentlig HIFI er litt tynt. Hvis du aldri har opplevd et slikt utstyr samt fått lære hva du spesielt skal lytte etter ender det ofte slik - mest mulig bass og høyest mulig lydstyrke. Igjen er det fristende å trekke paralleller til de beste 80-talls bilene i relasjon til moderne pendanter. Det blir lett overkill med altfor mye effekt og altfor store felger. Opplevelsen blir en annen og etter min mening knapt så sofistikert og detaljert. At kvinner generelt er mer opptatt av detaljer og finesser er en kjent sak. I tillegg er de som regel mer villige til å høre på folk med erfaring. Gutta er ofte verdensmestere før de er tørre bak ørene - tror de selv i alle fall. Poenget med mitt innlegg var forøvrig ikke å rakke ned på moderne musikk og stereo. Til sitt bruk er det fint og valgmulighetene har aldri vært større når det gjelder musikk på tvers av plattformer (som Rune påpeker). Det jeg tenker er at bilen (forutsatt at den har litt påkostet stereo) snart er det eneste stedet der man kan høre nogenlunde skikkelig lydkvalitet. Det meste av det som selges til hjemmebruk har for mange kompromisser etter min mening. En annen ting som ødelegger for mange i dag er prisen på nogenlunde ordentlig HIFI (hvis man faktisk går så langt som å investere i slikt utstyr). Selv et ganske middelmådig anlegg koster skjorten i forhold til for noen år siden. Kjøpte man den gangen f.eks en NAD forsterker til 3-4000 kroner samt et par fornuftige høyttalere til 1-2000 kroner hadde man et utmerket utgangspunkt. I dag må man betale mye mer og trolig var/er lyden i NAD'en allikevel objektivt bedre - noe ikke minst min sønn fant ut av for kort tid siden da han kjøpte en meget pent brukt NAD C320 BEE fra 1991-92 til 1000 DKK på FB marketplace. Den lyder i kombinasjon med et par like gamle Mission høyttalere betydelig bedre enn et annet helt nytt anlegg jeg kjenner til som kostet 25-30000 DKK.

Over til noe helt annet. Jeg har ca. 250 CD'er fra primært 80-tallet, men også 90-tallet samt noen få CD'er fra 2000 tallet som jeg har tatt vare på. De har bare stått der i hyllene uten at jeg har visst hva jeg skulle gjøre med dem. Min sønn og jeg har diskutert litt frem og tilbake om det er verdt å ta vare på CD'ene. De er jo gamle og musikken er gammel, men lyden er autentisk slik den var som best på bl.a 80-tallet. Her er det viktig å poengtere at CD'ene er fra 80-tallet og er derfor ikke en senere utgave eller såkalt reissue av de samme gamle CD'ene/platene (fysisk og på f.eks Spotify). Vel, jeg koblet til en enkel USB CD-spiller på datamaskinen og startet opp VLC Media Player. Jeg begynte med Hotel California av Eagles fra albumet "Hell freezes over" fra 1994. Akkurat denne CD'en ble i mange år brukt som en slags referanse CD i bl.a HIFI butikker vedr. hvor bra lyden kunne være fra ordentlige opptak på CD'er. Bevares lyden er meget bra og langt bedre enn f.eks Spotify, men hva med om jeg gikk 10 år tilbake i tid da CD'er som medie var nytt. Jeg puttet Billy Idol's "Rebell Yell" fra 1983 inn i CD spilleren og forskjellen var enorm. Lydbildet åpnet seg enormt opp og det gjorde også dynamikken. Det samme skjedde med The Cars album "Heartbeat City" fra 1984 og ikke minst Simple Minds' legendariske album "New Gold Dream" fra 1983. Her er det viktig å stoppe litt opp i relasjon til helt moderne utgivelser av musikk som kun eksisterer digitalt og som primært kun er innspilt digitalt og primært kun er innspilt med digitale instrumenter/datamaskiner (altså moderne elektronisk musikk). Dette kan ikke sammenlignes med eldre opptak, men hvis man f.eks hører på eldre såkalte "remastered" opptak på Spotify er CD'ene helt fantastiske i forhold. Lyden er bare så klart, stor og dynamisk i forhold. Det skulle egentlig bare mangle med minst 4 ganger høyere bitrate i forhold til hva f.eks Spotify streamer i dag. Det er fascinerende hvor bra lydkvalieten var den gangen for 30-40 år siden, men også litt spesielt (for ikke å si skremmende) å oppleve. Veldig mye har gått tapt på veien og det er fristende å sammenligne med biler fra 80 og deler av 90-tallet. Bevares bilene ble langsomt bedre, men veldig mye har dessverre gått tapt på veien. Bra opptak av eldre musikk lyder stort sett langt bedre enn moderne opptak, men selve opplevelsen er en annen. Musikkopptak er i dag klart mer "inn your face" og ikke så sofistikert og behersket som eldre opptak. Tilsvarende også med biler. Litt påkostede eldre biler er ikke så kraftige og hurtige (ref: in your face), men de er langt mer balanserte og tilfredsstillende å kjøre rent kjøredynamisk (som eldre musikkopptak).

@Rune-K Ja, det er uten tvil litt merkelig å tenke på at det nå er over 30 år siden muren falt. Over tre 10-år er lang tid og det merkelige er at 1989 nå er like lenge siden som krigen (WW2) var på 70-tallet. Jeg kan huske at jeg den gangen satt hjemme hos min mormor og så på bilder fra krigen. Det var bl.a bilder fra London der hus og hele kvartaler var blitt rasert av tyske V-1 flyvende bomber. Min mormor arbeidet i den norske eksilregjeringen og var i likhet med stort sett alle de andre norske i London flyktet fra Norge. Hennes reise fra Norge gikk via bl.a Sverige, India, Australia og Canada. Dette setter utvilsomt igang noen tanker mhp. situasjonen i Ukraina. Jeg var aldri i Sovjetunionen, men jeg var en kort tur innom Østtyskland. Det var en merkelig opplevelse og det interessante er at jeg sommeren 2013 fikk en flashback til dette da vi var på den siste roadtrippen med vår tidligere E46 318d Touring. Vi overnattet bl.a på et hotell i byen Braunlage som ligger på kanten av fjellet Brocken (Blokksberg) i Harz. Hotellet var et gammelt resort hotell for eliten i Østtyskland og stemningen var til å ta på i forhold til historien. Det var også noen av gjestene der som hadde et slags mimremøte for partiet (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands). Sammen med enkelte andre gjester som bl.a kom fra Nederland og Frankrike var vi ikke velkomne på hotellet og fikk kun helt minimal service (vi ble bl.a avvist i restauranten om kvelden der de hadde mimremøtet, men kunne få mat bragt opp til rommet). En skandale egentlig, men det var også ganske interessant å oppleve at slikt stadig forekommer i det tidligere Østtyskland. Dagen etter var det besøk av ordføreren i byen og det var pomp og prakt med musikkkorps og allsang utenfor hotellet. De fleste av de tyske gjestene var ganske sikkert 60+ år gamle og damene hadde høyt oppsatt hår og tung billig sminke slik som var vanlig på 70-tallet i østblokken og som man stadig kan se i Russland. Det hele virket mer eller mindre som en film der man ble satt 30 år tilbake i tid. Dette med at kumlokk ble stjålet i Sovjetunionen gjelder i dag også (i alle fall noen steder i Russland). Jeg har sett videoer på Youtube der de har sveiset fast kraftige stålrør over kummene slik at de er nogenlunde trygge selv om selve lokket mangler.

@sveigis Tusen takk for hyggelige ord. Det er jo en litt vanskelig balansegang vedr. hva man kan og bør skrive om i en slik tråd som ikke er bilrelatert (i en ganske bred forstand). Jeg tenker at mitt siste innlegg kan forsvares iom. at jeg var der (på Autobahn) på dagen og timene da muren falt og østtyskerne løp mot friheten bokstavelig talt. Vi så ikke dette, men vi så noen av disse menneskene noen timer senere da grensen var helt åpen og de fritt kunne kjøre til slektninger i Vesttyskland. Min venn som var med meg på turen synes stadig at dette er temmelig spesielt og litt av et sammentreff for oss som bare var på en roadtrip til Sveits. Vi opplevde verdenshistorie på den turen og det er ikke så rent lite. Relasjonen til Ukraina og Russland er åpenbar selv om det også er store og viktige forskjeller. Det spesielle med Berlinmuren inkl. den strenge kontrollen ved grensen mellom Østtyskland og Vesttyskland var at muren ikke var der for å holde en fiende ute, men for å hindre at østtyskerne flyktet vestover (muren ble bygget av de østtyske myndighetene). I dag er det Ukraina som vil flykte vestover med et ønske om både EU og NATO medlemskap, men Putin vil forhindre dette og han representerer restene av Sovjetunionen (som var de som reelt bestemte i Østtyskland). En nydelig klassisk BMW slik de var

Uten å gå alt for mye inn på krigen i Ukraina tenkte jeg at det kunne være litt interessant å minne litt om situasjonen slik den var på slutten av den kalde krigen rundt 1987/88 da jeg var 20-21 år gammel. Muren falt i Østtyskland 9 november 1989. På dagen (faktisk) var jeg på vei sammen med en venn nordover på Autobahn fra Sveits til Norge i min Mercedes-Benz W201 190E 2,3. Vi hørte på trafikkmeldingene at det var en ualminnelig kø rundt Kasselhøydene, men intet mer. Da vi kom på høyde med disse fjellene rett nord for Frankfurt am Main omtrent midt på natten så vi hvorfor. Kolonner med østtyske biler (Trabanter, Moskvitcher, Wartburgere etc.) sperret mer eller mindre Autobahn. Bilene var stappfulle av mennesker og de veivet ut av vinduene med vesttyske, amerikanske og britiske flagg. Det var et merkelig skue der noen mennesker var overlykkelige over å bare være der (på en tilfeldig Autobahn i Vesttyskland og vesten), mens andre inkl. oss selv i MB'er, Porscher og BMW'er bare var irriterte over at det var kø på Autobahn midt på natten (så trist som det kan høres, men faktisk sant - vi forsto ikke situasjonens alvor der og da). Jeg nevnte at det fantes en stat som het Østtyskland. Denne staten opphørte rent formelt den 3 oktober 1990. Jeg har faktisk tatt vare på VG og Dagbladet fra akkurat den dagen. Østtyskland var et diktatur, et lydrike og en vasalstat under Sovjetunionen akkurat som Hviterussland er i dag under Russland og som president Putin vil at Ukraina igjen skal bli. Hva betyr det egentlig å være et diktatur, et lydrike og en vasalstat? Dette betyr kort at man har en leder som de facto bestemmer alt (som f.eks Putin i Russland). At man er et diktatur betyr at all makt er plassert hos én person og/eller en liten gruppe personer (oligarki). At man er et lydrike betyr at man er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud. En vasalstat betyr det samme og begreper som satellitstat og marionetstat blir også brukt. Ikke bare Østtyskland var et diktatur og et lydrike under Sovjetunionen, men også Litauen, Latvia, Estland, Polen, Tsjekkoslovakia (i dag Tsjekkia og Slovakia), Ungarn, Romania, Bulgaria og hele Balkan (i dag Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kosovo, Albania og Nord-Makedonia). Hvor gikk de østtyske grensene i forhold til Vesttyskland? Helt konkret gikk grensen i nord ved Lübeck og Travemünde (begge byene på vestlig side). Wolfsburg der hovedkvarteret for VAG ligger var såvidt på vestlig side. Berlin lå omsluttet av Østtyskland, men var delt mellom øst og vest. Byen Göttingen ikke så langt fra Kassel var såvidt også på vestlig side. Kartet var med andre ord helt annerledes den gangen og man kunne ikke bare kjøre inn i Østtyskland. Man skulle melde sin ankomst og man skulle fortelle hvor man skulle inkl. lokale kontaktpersoner. Penger skulle veksles (1-1 mellom Deutsche Mark og såkalte Ostmark eller Mark der DDR selv om verdien egentlig var 4-1) og man skulle holde seg til motorveiene/hovedveiene der det var kontroll/vakttårn overalt. Stasi eller mer korrekt Ministerium für Staatssicherheit (ministeriet for statssikkerhet) var en etteretningstjeneste og et politisk politi som hadde øyne og ører overalt i Østtyskland. Folk ble vervet, tvunget og i noen tilfeller frivillig inngikk i tjenesten. I praksis fungerte Stasi som et autoritært kontrollorgan for ledelsen i landet med over 90000 ansatte og over 200000 informanter (ut av en befolkning på 16 milloner mennesker). Ingen kunne føle seg sikre og selv familiemedlemmer kunne avsløre deg hvis du hadde vestlige sympatier eller ikke makket rett politisk. Den fine filmen "De andres liv" portretterer dette på en temmelig fin måte. Midt i dette fungerte Putin på 80-tallet som utsendt KGB offiser (Komiteen for statlig sikkerhet i Sovjetunionen) i den østtyske byen Dresden. Han snakker flytende tysk og dette var en viktig årsak til at han og tysklands tidligere kansler Angela Merkel noen år senere hadde et slags skjebnefelleskap (bortsett fra at han endte opp som presiden i Russland og hun som Bundeskansler i Tyskland). Hun var østtysker og hadde vokst opp i landet under sovjetisk styre og snakker derfor flytende russisk. For oss som vokste opp i Norge og Vesteuropa på den tiden var derfor Europa rent praktisk begrenset til det helt vestlige Europa. Grensen gikk ved den vestlige halvdelen av Tyskland, Østerrike og Italia + Grekenland helt i øst som en slags enklave. Dette er hva krigen i Ukraina egentlig handler om. Ukrainere flest ønsker å være på den vestlige siden der fremskritt og velstand dominerer og ikke på Putins gammeldagse og autoritære side. Hvorfor vil Puten dette og hvorfor endrer han ikke kursen for Russland? Dette er et veldig godt spørsmål og svaret er trolig at han personlig som de facto diktator ikke egentlig har en realistisk retrett. Mister han den politiske og militære kontrollen vil han mest trolig bli lynsjet som Ceaușescu i Albania og Gaddafi i Libya eller hvis han er heldig og alt går rolig for seg bli tiltalt for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene og dermed havne i fengsel resten av livet.

@liffi Fra egen opplevelse og tilgjengelig statistikk er min opplevelse at veldig mange eldre biler med litt effekt tenderer til å ha et gjennomsnitlig bensinforbruk på rundt 1,3-1,4 liter/mil. Dette er offisielt fra produsentene og dermed kun hvis man er litt forsiktig med gasspedalen. Kjører man litt entusiastisk handler det mer om 1,6-1,7 liter/mil - og som tidligere nevnt 2+ liter/mil på Autobahn hvis man utforsker 200+ Km/t. Veldig mye har skjedd på dette området i løpet av de siste 5-10 årene. Forbruket er tildels drastisk redusert for moderne biler med selv temmelig mye effekt. Gammel luksus er definitivt ikke like kult som det var i denne sammenhengen. Akkurat dette poenget er mye av årsaken til at jeg aldri har sett meg tilbake i relasjon til f.eks Porsche 928 S, men også andre fine biler. Hverken drivstofforbruket eller gammel teknologi frister egentlig. Jeg foretrekker å minnes bilene slik de var for rundt 35 år siden eller litt nyere. På den måten ødelegger jeg ikke den fine euforien som minnet har bygget opp. Tilsvarende moderne biler frister sjeldent, men det finnes unntak. Jeg skulle gjerne ha hatt f.eks en Porsche Boxster/Cayman med boxersekser, men vi er stadig tre hjemme i familien så dette fungerer ikke. En ny 3-serie Touring hadde kanskje vært OK, men jeg vil ha en med rekkesekser og da blir det fort veldig dyrt i Danmark. En M340i xDrive Touring koster standard 843000 DKK eller ca. 1120000 NOK.

Dette er faktisk helt fint for en E39 523i (sedan og med manuelt gear) som iht. BMW skal ha et gjennomsnitlig forbruk på 0,97 liter/mil. Du kjører pent og økonomisk med ditt forbruk

Dette var ikke helt poenget, men hadde man råd til en E28 535i på 80-tallet eller en E34 535i på begynnelsen av 90-tallet da disse bilene var på markedet var ikke bensinprisen et sannsynlig tema. Alle disse bilene var temmelig dyre og med over 12% rente på lån så var hverken lånefinansiert bilkjøp eller leasing alminnelig for slike biler. I 1985 var gjennomsnitslønnen i Norge ca. 136000 kroner (ca. 360000 kroner i dag). En Porsche 928 S kostet over 1,5 milloner kroner i 1985 verdi, mens en godt utstyrt E34 535i kostet rundt 800000 kroner på begynnelsen av 90-tallet om ikke litt mer (ca. 1,5 millioner kroner i dagens pengeverdi).

4 kroner i 1985 tilsvarer ca. 11 kroner i dag, men det er også andre faktorer som spiller en rolle. Hadde man først råd til en Porsche 928 S på midten av 80-tallet var for å si det enkelt ikke bensinprisen et stort tema. En 928 S tilsvarte markedsmessig modeller som Panamera Turbo S og Taycan Turbo i dag. Med store bevegelser og stor usikkerhet på de finansielle markedene (som vi opplever nå og som vi opplevde under den kalde krigen på midten av 80-tallet) vil forskjellene mellom folk utvilsomt bli større. De som virkelig har god råd (ikke belånt til pipen og ikke altfor eksponert mot aksjemarkedet) vil flyte over uten at de merker mye. Andre vil ganske sikkert måtte stramme inn livremmen - om ikke akkurat nå så helt sikkert senere.

Dette vet jeg ikke, men en E34 535i slurper i seg gjennomsnitlig ca. 1,2 liter bensin pr. mil. Dette betyr minst 1,5 liter/mil med litt entusiastik kjøring og som best rundt 1 liter/mil på landeveier i konstant hastighet. På Autobahn i litt høyere hastigheter snakker vi rundt 2 liter/mil - eller litt under 50 kroner milen med dagens bensinpriser. Min tidligere Porsche 928 S hadde omtrent det samme forbruket, men den gangen på midten av 80-tallet kostet bensinen ca. 4 kroner pr. liter så med litt kronasje på innerlommen var det bare tut og kjør det remmer og seler kunne holde på Autobahn

Bilen er nydelig og et skikkelig entusiastvalg av modell (for å referere kort til en annen diskusjon her inne). Dette blir utvilsomt veldig bra og jeg tenker at du ser frem til sommeren 2022. Gratulerer så mye med at valget nå er gjort. Vedr. cabriolet og Z4 må jeg nesten nevne (igjen) E85'en som moderator @[space]hadde for noen år siden (og som du også har nå). Den hadde M54B22 rekkesekseren som var fantastisk, men relativt svak i forhold til motoren du nå får som har 27 HK og temmelig solide 110 Nm mer i effekt. Jeg opplevde bilen både på vinterføre i Oslo (da det var virkelig mye sne i årene 2008-2010) og på sommerføre bl.a på en kjempefin roadtrip til Ålesund. Bilen fungerte like fint uansett vær og føre. På mange måter minnet bilen mye om mine tidligere Porsche 924 og 944 dog med den store bonusen at man kunne kjøre helt åpent med Z4'en. Man sitter lavt og praktisk talt over bakakselen. Følelsen man får når man kjører bilen kan på den måten ikke sammenlignes med andre BMW modeller. Opplevelsen er langt mer sportslig (i den rette betydningen av ordet) og veifølelsen man får er i en annen liga. Z4 er uten tvil en kjempefin BMW modell som jeg virkelig har sansen for

Det å være bilentusiast kommer i alle nyanser/avskygninger. Jeg har hatt flere ulike biler enn de fleste og har vært lidenskapelig opptatt av biler i 40 år. På en måte er jeg tilfredsstilt/mett av den fysiske delen, men jeg interesserer meg stadig sånn nogenlunde for den teoretiske/mentale delen. Jeg tenker at hvordan man er interessert i biler ikke er avgjørende bare man selv har glede av interessen. Den store misforståelsen er etter min mening hvis man forledes til å tro at man automatisk er en større bilentusiast bare fordi man har muligheten til å kjøpe dyre biler. Man kan være en like stor bilentusiast med en Lada som med en Ferrari. Noen bilentusiaster har sogar ikke engang en bil og andre har kostbare biler, men bilene blir knapt kjørt. Det siste vi bør gjøre er derfor å dømme andre, men heller verdsette bilentusiasmen for hva den er. På den måten lærer vi alle noe nytt hele tiden

@Fredrik 90 Citroën Xantia Activa kom med tre forskjellige bensinmotorer på 132 og 150 HK (begge 2,0 rekkefirere) og en 3,0 V6 motor på 190 HK. I tillegg var det to dieselalternativer (2,1 og 2,0 rekkefirere) på 110 HK. Jeg har hatt begge dieselmotorene og de var for sin tid veldig fine - også i relasjon til den litt senere M47D20 motoren jeg hadde i min E46 318d Touring som ytet 116 HK. Xantia Activa 3,0i V6 gikk ganske bra for sin tid med 0-100 Km/t på 8,2 sekunder og en topphastighet på 230 Km/t. Den samtidige BMW E34 530i (V8) med 218 HK klarte 0-100 Km/t på 7,7 sekunder og hadde en topphastighet på 235 Km/t.

@Rune-K OK, jeg var ikke klar over at sDrive30i ikke blir tatt inn til Norge. Da er imidlertid valget veldig enkelt og sDrive20i er selvfølgelig en mer enn kompetent og fin bil til å kose seg med. Se dermed bort fra mitt siste innlegg og tenk på hvordan du vil ha bilen og hva som er viktig for deg

Litt avhengig av hva Putin foretar seg mener analytikerne at en bensinpris på over 30 kroner literen er fullt mulig i løpet av relativt kort tid. Vi har nå en generell inflasjon på over 5%. Med andre ord stadig litt lavere (dog ikke mye lavere) enn da den kalde krigen toppet seg i 1987/88. På begynnelsen av 80-tallet hadde vi imidlertid en inflasjon på rundt 12-13% i Norge og boligrenten var også i dette området selv helt mot slutten av 80-tallet. Den effektive renten var imidlertid noe lavere pga. ulike fradragsordninger.

Vedr. maksimale g-krefter i svingene er dette en verdi som egentlig ikke forteller så veldig mye om hvordan bilen ellers kjører. Et ganske kjent eksempel er Citroën Xantia Activa som allerede i 1994 med hydraulisk fjæring (Hydractive II) klarte hele 1,2g. Svenske Teknikens Värld gjennomførte den såkalte "elgtesten" der poenget er å unngå en elg mens man kjører i 85 Km/t og samtidig beholde kontrollen over bilen. Xantia klarte dette uten problemer og kom foran med en høyere hastighet enn f.eks Porsche 911 (996 og 997) og Audi R8.