Fredrik

Er TV på vei ut? Det tror jeg ikke, men måten vi kommer til å se TV på forandrer seg til å bli langt mer fleksibelt. Den fysiske TV´en blir en ren monitor som viser sendinger fra f.eks internettet, men også rene medieselskaper som vil sende innhold fra forskjellige distributører (f.eks NRK, kabelselskaper og Netflix). NRK kan med andre ord være på flere forskjellige plattformer samtidig og det blir ditt valg hvilken plattform du velger (akkurat som med Netflix). Poenget her er at NRK er en nasjonal størrelse og en viktig kulturformidler. Netflix har ikke dette ansvaret og sender derfor mye som ikke har den store interessen i Norge. Jeg synes at mye av den oppmerksomheten Netflix har fått er ufortjent i relasjon til innholdet, men måten de distribuerer filmer på over flere plattformer er en studie i god strategisk markedsføring. Hvis NRK gjør det samme er det ikke mye igjen av Netflix som har tilsvarende bred appel som NRK´s programmer. Det er forøvrig ikke transmitteringen av TV programmene over luft/kabel/internettet du betaler for via lisensen. Det er produksjonen av TV programmene som koster skjorten. Bare tenk på hva det ville ha kostet NRK å sende fra Sotji... både direkte og indirekte. Under OL i Vancouver hadde NRK flere folk på plass enn det var ansatte i TV2. NRK´s produksjoner er stort sett langt bedre og mer gjennomførte enn TV2´s. Dermed ikke sagt at NRK ikke kan bli bedre til å effektivisere og produsere programmer. Jeg rettet dette innlegget fordi jeg kom til å tenke på at NRK ikke nådde opp da rettighetene til OL i Sotji ble tilbudt de ulike TV stasjonene for 2-3 år siden. Vi er dermed avhengig av hva danske toppsjefer mener om hvor mye og hva slags øvelser vi skal få se fra vinter OL i Sotji. Dette virker helt bakvendt på meg iom. at den store vintersporten her i Danmark er curling.

Jeg tror ikke at det er så enkelt. Det handler også om å beskytte norske interesser når det gjelder f.eks kultur og språk. NRK sender mange programmer som ikke kan forsvares kommersielt, men som er viktige kulturelt og samfunnsmessig. Den øverste sjefen for NRK, kringkastingssjefen, blir ofte ansatt for å balansere ulike politiske og kulturelle interesser i Norge. Høyremannen John. G. Bernander ble f.eks kringkastingssjef etter hhv. Bjartmar Gjerde og Einar Førde som begge var knyttet til Arbeiderpartiet. Så kom turen til Hans-Tore Bjerkaas som er knyttet til Nordnorge. Idag er kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen som også er knyttet til Arbeiderpartiet. Slik veksler sjefstillingen frem og tilbake mellom ulike interessegrupper i Norge og dette tror jeg er viktig for norsk kultur og særegenhet. Her i Danmark handler Danmarks Radio (DR) og TV2 stort sett kun om København og det gjør Danmark kulturelt fattigere.

Jeg er helt enig i at selve fundamentet for å betale lisens er teknisk foreldet, men det er ikke nødvendigvis enkelt å finne en god erstatning (noe skiftende regjeringer har fått erfare - også borgelige). Her i Danmark er lisensen erstattet med en generell medieavgift som alle med internett/mobilabonnement må betale (vedtatt med støtte fra de borgelige partiene). Det kan synes merkelig at en slik lisens/avgift er viktig, men det handler også om at vi skal ha en distributør av informasjon som er politisk og markedsmessig uavhengig. Norske TV2 er idag f.eks en del av danske TV2 som igjen er 100% eiet av den danske staten. Det er planlagt at danske TV2 skal selges og da er det sannsynlig at et internasjonalt kapitalfond kjøper stasjonen. Som man forstår er det også sikkerhetsmessige vurderinger på flere nivåer med i bildet.

Sånn er det å leve i et demokrati og da kan man ikke bestemme alt. Det handler om å kunne dele iom. at vi er forskjellige. Sveits har forøvrig et såkalt direkte demokrati der de enkelte kantonene har folkeavstemninger om nesten alt. Valgdeltagelsen er imidlertid lav og ofte under 50%.

Ja, men den er ikke like irriterende. Det er allikevel prinsippielt helt håpløst at NRK gjør dette når de får såpass mange lisenskroner som de gjør. Ellers er jeg helt enig med FredrikE24... det går i NRK (og DR) her i huset også.

Dette innslaget fra Panama er hva jeg synes er imponerende med kanalen Drive på Youtube (anbefales sterkt). Det handler kun indirekte om biler, men er virkelig interessant (for meg i det minste). Selve Panamakanalen er et mesterverk av en ingeniørbragd, men som dessverre krevde nesten 30000 dødsfall for å kunne bli gravet ut i perioden 1880-1914. Man hadde nok ikke et arbeidstilsyn på den tiden. Nesten en million skip har brukt kanalen mellom Atlanterhavet og Stillehavet siden 1914 - godt og vel 14000 skip årlig eller ca. 40 skip hver eneste dag året rundt. Uansett... en spennende roadtrip og jeg tror at Latinamerika blir det nye store på reisefronten...

Det er varslet at vinterens første sne her i Århus kommer til helgen. Det er bare dejligt som vi sier her nede...

Ja... det er de små røde/oransje lysene jeg mener og det er disse som kalles for Wasserfallbeleuchtung. De andre har jeg faktisk kun sett et par ganger for mange år siden og da nettopp i E30 Cab. Slike lys er normalt bygget inn i taklampen (iallefall på E46).

Ta tak i rattet med den ene hånden samtidig som du holder i utløserhåndtaket med den andre hånden og trekk deg opp mens du sitter i setet. Spenn samtidig lett fra med benene. Lysene under speilet kalles for Wasserfallbeleuchtung ("vannfallbelysning" på norsk) og gir et slags indirekte lys som ikke ødelegger nattsynet. Smart... og jeg har hatt dette lyset i alle mine 3-serier (E30, E36 og E46)...

Jeg synes at dette gjelder helt generelt for BMW og Mercedes-Benz. Jeg oppfatter imidlertid ikke MB som like gubbete som de var for 10-15 år siden. Enkelte MB modeller er idag faktisk også mer sportslige enn tilsvarende BMW modeller.

Jepp... det er ingen tvil om at elbilene vil presse prisen ned på brukte biler med litt motor og det vil gi mange gode tilbud på markedet. Det jeg er bekymret for er at med flere elbiler blir myndighetene også tvunget til å gjøre noe med avgiftssystemet. De kan ikke plutselig begynne å legge avgifter på elbilene hvis 50000 bileiere allerede har kjøpt en elbil uten avgifter. Ergo må avgiftene legges om så det blir selve bruken av bilene som avgiftsbelegges. Hvis dette skal gi mening og stadig fordeler for elbilene må avgiftene være betydelig større for biler med forbrenningsmotor og det vil utvilsomt gjøre spesielt eldre biler med store motorer dyre å kjøre. Jeg tipper at en slik utvikling er på plass allerede i god tid innen 2017 (som er neste runding i forhold til det Stortingsvedtaket som gjelder idag vedr. bilavgifter).

De har en rekke forskjellige direkte og indirekte bilavgifter og skatter i f.eks Tyskland også. Et veldig godt eksempel er miljøsonene de har innført i de største byene. Den medfører at dieselbiler uten et partikkelfilter ikke er lovlige å kjøre i byene. I praksis betyr dette dieselbiler som er produsert før 2005/06. Dette er sannelig litt av en "avgiftsbombe" hvis man f.eks har en E39 530d eller en tidlig E90 320d (mange av disse bilene er blitt eksportert til bl.a Norge). De har tilsvarende spesielle avgifter i Frankrike også og det er derfor sjelden man ser en eldre bil med stor motor i byene. I dette tilfellet er avgiftene begrunnet med importvern (spesielt i forhold til japanske og koreanske biler) samt for å understøtte egen bilindustri ved at folk oftere må kjøpe en ny bil. Det er derfor ikke utenkelig at norske myndigheter etterhvert vil justere bilavgiftene i Norge slik at de "harmoniserer" bedre med hva man har i EU.

Ja... jeg tror helt sikkert at det er alminnelige biler med stor motor som vil lide av el-bilenes inntog. Dette handler ikke om interesse for bil og motor, men derimot om økonomi og spesielt kostnaden som verditapet representerer. Biler med mindre motorer har et langt mindre verditap og når også driftskostnadene mer eller mindre er på det samme nivået som el-biler vil de små bilene for mange økonomisk være et reelt alternativ til el-bilene. Større biler med stor motor vil bli alt for dyre for folk flest... iallefall til daglig transport. Det er denne utviklingen vi ser på kontinentet og den blir forsterket av ulike avgifter som f.eks de danske eieravgiftene som klart favoriserer mindre biler med små motorer (dvs. kjører langt på en liter drivstoff og har et lavt CO2 utslipp). Din BMW koster f.eks i årlig eieravgift 8200 kroner og det er før du har kjørt så mye som en meter. Har du derimot en Golf 1,4 TSI slipper du med 580 kroner i årlig eieravgift. Elektriske biler har ingen årlig eieravgift. 8200 kroner hjelper godt når den nye Model S´en skal lånefinansieres og i tillegg kommer kostnadene som en eldre bil alltid har.

Jeg likte aldri E60/61 da den var på markedet, men jeg må innrømme at den har vokst på meg de siste par årene. Designet er ikke klassisk elegant, men på en eller annen måte har designet allikevel nok karakter til å ha en helt egen identitet. Ikke helt ulikt hvordan E31 er både elegant og ganske spesiell på samme tid. Det er lettere å trekke linjene fra E28 til E34 samt fra E39 til F10. E60 er på mange måter en fremmed fugl i dette selskapet. Det jeg imidlertid ville ha vært litt oppmerksom på når det gjelder E60/61 er fremtidig verditap. Med mindre et eller annet gjøres på avgiftssiden når det gjelder elektriske biler er det ingen tvil om at familiebiler med store dieselmotorer (store motorer generelt) står svært utsatt til når det gjelder fremtidig verditap. Når mange nok ønsker å selge disse bilene på samme tid faller prisen som en sten. Umiddelbart er dette interessant hvis man er i kjøpers marked, men når prisen fortsetter å falle er det ikke morsomt mer.

Et veldig interessant bidrag i diskusjonen når det gjelder avgiftsfritak og særfordeler for elbilene. Slik situasjonen er idag virker dette ikke særlig gjennomtenkt. Uten sammenligning forøvrig kan det minne om situasjonen i byene for ca. 100 år siden da bilen erstattet hestevogner og det ennå ikke fantes trafikklys og skillelinjer i veiene... totalt kaos. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Aldri-for-har-Norge-opplevd-flere-elbiler-pa-veiene_-likevel-blir-det-brak-7423043.html#.UskORrRU3LQ

Opel Lotus Omega fra 1991-92 hadd en rekkesekser på 3,6 liter som ytet intet mindre enn 377 HK og 557 Nm. 0-100 Km/t gikk løs på 5,1 sekunder og topphastigheten var rundt 285 Km/t. Litt av en sub-premium familiebil...

Skal du selv produsere bilder/videoer og nyhetsartikler eller blir det ureglementert klipp & lim som med de fleste andre håpefulle på nettet? Jeg har sansen for din entusiasme...

Det er forståelig at bilen er foliert. Spygrønn er ikke akkurat en ordentlig farge på en såpass fin bil. Hva koster en foliering av en mindre bil (f.eks E46)?

Det er artig at bygningen (ref: bensinstasjonen) er der den dag idag, men den er ikke akkurat satt istand eller restaurert på en ordentlig måte. Jepp Wicky... det kan se ut som om Mercedesen har en kromlist under sidevinduene og dermed er den en W121. Uansett så var W120 den første modellen fra Mercedes-Benz som hadde et selvbærende karosseri og på den måten markerer den en viktig milepæl...

Litt mer i den samme sjangeren... http://www.aftenposten.no/okonomi/Foreldre-ber-om-bankkort-til-firearinger-7423762.html#.UsfKOLRU3LQ

Audi´en er vitterlig grønn på bildene, men det står at den er Santorini blå. Det er en skikkelig fin farge... http://blog.at-rejse-er-at-leve.dk/wp-content/uploads/2013/03/Santorini-%C3%98en-Gr%C3%A6kenland.jpg

Bildesign handler for meg om å vurdere kunst på to forskjellige nivåer (subjektivt og objektivt) i relasjon til hvordan vi oppfattet verden da designet kom frem og hvor vi er nå. Det er alltid vanskelig å vurdere et bildesign objektivt i ettertid (altså i nåtid) iom. at designet spiller på oppfatninger og følelser som vi mer eller mindre har forlatt med tiden. Ulike tekniske begrensninger i fortiden kan også ha hatt innvirkning på designet i en grad som ikke er en utfordring idag. Går vi langt nok tilbake i tiden ser vi dette veldig tydelig, men på nyere modeller er det mer uklart. E39 er et godt eksempel i denne sammenhengen. Designet begynner å virke litt gammelmodig, men selve bilmodellen er også snart 20 år gammel. Når dette er nevnt er designet på E39 også ganske klassisk elegant. Det er intet som stikker i øynene eller virker direkte merkelig. Jeg synes at E39 og f.eks Mercedes-Benz W124 deler mye i denne sammenhengen og de var begge spot on designmessig da de kom frem i hhv. 1996 og 1985. E30 og Mercedes-Benz W201 har jeg et annet forhold til. De var utrolig elegante da de kom frem, men virker idag veldig gammeldagse når det gjelder designet (det skulle bare mangle når de også er hhv. 33 og 32 år gamle som bilmodeller). De har ikke modnet i den samme grad som E39 og W124. På den annen side er de begge hver især et fenomen og står trygt på egne ben. De behøver egentlig ikke å sammenlignes med noen andre bilmodeller, men hvis man endelig skal gjøre det må det være E21 og W123 som de designmessig slekter mest på og da ser man bedre hvor fullendte de er designmessig. E36 er en annen historie. Først og fremst fordi den vitterlig er nyere, men også fordi designet er inspirert av nyere tider der aerodynamikken er en viktigere forutsetning. Det er lett å glemme at bilmodellen snart er 25 år gammel... et kvart århundre. Mye vann har rent ut i havet siden den gangen. Jeg synes at designet har gått igjennom ulike faser der designet vekselvis har vært elegant og merkelig i takt med skiftende tider, men at designet nå endelig begynner å eldes med stil. En helt original E36 sedan er en elegant bil i all sin enkelhet og hvis man kikker nærmere etter er det ikke så rent lite E36 i E39 designet...

En fyr i nabolaget har to stk. Mercedes-Benz W120 "Ponton" restaureringsobjekter stående i oppkjørselen til huset. De har stått der de siste 14 årene og det ser ikke ut som om han kommer videre med prosjektene. Det er en artig modell, men jeg liker W110 "Heckflosse" bedre. Artige kjælenavn på disse modellene... Forøvrig er det alltid morsomt å se bilder av gamle bensinstasjoner. Når man kommer litt ut på landet i Frankrike (spesielt Sydfrankrike) finner man ofte tilsvarende gamle bensinstasjoner som er vedlikeholdt og/eller satt i stand på en ordentlig måte. Som alltid tenker de kulturhistorie på en annen måte enn i Norge. Alt for mange gamle bygninger blir revet istedenfor å bli restaurert og/eller modernisert i Norge. Artig også med Radionette reklamen på toppen av det ene huset i Vågen, Stavanger. Radionette var som kjent en norsk radioprodusent som eksisterte fra 1927 tom. 1978.

Det tyske bilbladet Auto Bild har testet ulike elbiler på vinterføre i Alpene og er ikke spesielt imponert over den reelle rekkevidden. Bilene de testet var Renault Zoe, Mitsubishi i-Miev, BMW i3, Nissan Leaf og Tesla Model S. Renault´en klarte 59 Km før batteriet gikk tomt, i-Miev og i3 klarte 61 Km, Leaf´en klarte 69 Km og Model S med den store batteripakken klarte 207 Km. http://www.automobilwoche.de/article/20140103/AGENTURMELDUNGEN/301039999/alternative-antriebe-bei-frost-geht-e-autos-schnell-der-saft-aus#.UsawibRU3LR

Jeg er helt enig, men dette er ikke noe jeg gjør i et helt åpent forum som dette. Hvis man i tillegg krever en ekte id for å kunne bli bruker/medlem av forumet ser jeg imidlertid ingen problemer. På den måten vil forumets kjennskap til de enkelte identitetene skape nok selvjustis og åpenhet til at forumtrollene forsvinner som dugg for solen...