Gå til innhold

Fredrik

Medlem
  • Innholdsteller

    28580
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    81

Alt skrevet av Fredrik

  1. Enig, men det finnes faktisk en slags mellomvei. Vår 2017 Citroën C4 Picasso har en ganske stor enkeltstående TFT LCD (thin film transistor liquid crystal display) skjerm over/i midtkonsollen. Skjermen kan ingenting bortsett fra å vise speedometer digitalt (altså type "ten digits" som på en Casio illuminator klokke), turteller, div. temperaturer etc. Poenget er at skjermen er retro på en ganske kul måte. Den ser allerede gammeldags ut og kan ikke bli eldre (uten å være teknisk gammeldags). På den annen side er skjermen ekstremt klar og lyssterk (igjen litt som med en Casio illuminator klokke bare signifikant bedre). Selvfølgelig tilbød Citroën også en fullverdig skjerm med farger, høy oppløsning, touch og mange funksjoner, men det var i kombinasjon med en utstyrspakke som vi ikke har i vår bil. Jeg tenker allikevel at den enkle, men store TFT skjermen vil overleve den mer påkostede skjermen pga. grensesnittet som er vesentlig mer tidløs i formen. Det blir litt som med de analoge klokkene i eldre BMW'er. De er ikke moderne, men du verden så bra de fungerer og ser ut...
  2. Et meget godt poeng og her kan man helt klart snakke om identitetsproblemer. Jeg tenker at "less is more" også i denne sammenhengen. Alminnelige knapper og dreiehjul for regulering av klimaanlegget er f.eks en god ting og skjermen(e) behøver heller ikke være størst mulig bare brukergrensesnittet er intuitivt nok. Jeg legger forøvrig merke til at flere sportsbilprodusenter (f.eks McLaren og Bugatti) helt har droppet ekstra skjermer (bortsett fra i instrumentpanelet) i deres mest eksklusive modeller. Årsaken er at de vet at disse bilene vil overleve den tekniske utviklingen når det gjelder skjermer og for å unngå at bilene i fremtiden vil virke veldig gammeldagse har de faktisk helt droppet skjermen(e) over/i midtkonsollen. Jeg kan huske at man i/på E90 kunne velge om man ville ha skjerm eller ikke over/i midtkonsollen og jeg tenker at eksemplarene uten en skjerm i dag virker vesentlig mer tidløse enn de med en slik skjerm.
  3. Vi er i en helt annen situasjon husmessig, men ikke uten kvaler/tanker. Vi har bodd hele 21 år i vårt hus (som vi selv bygget eller mer korrekt sto som byggherrer for) og huset blir bare mer og mer verdt. Selve huset er absolutt fint, men det er først og fremst beliggenheten som trekker verdien opp. Dette er selvfølgelig veldig hyggelig for oss (spesielt fordi resten av huslånet nå har en rente på under 1% og kan forlenges og økes opp til 30 år på samme vilkår), men vår datter (27) og hennes kjæreste vil gjerne inn på eiemarkedet for hus og dermed ser vi også medaljens bakside. Situasjonen her i Aarhus er ikke like ille som i Oslo, men det er sannelig stive priser her også. De fleste unge bor derfor til leie og det er enda dyrere når alt kommer til alt. Utfordringen er å få et huslån som er stort nok. Datteren studerer og er først ferdig om to år (totalt 5,5 års studier), men hennes kjæreste er i full jobb og tjener meget bra. Dog ikke bra nok til å få et stort nok kreditforeningslån (en litt spesiell dansk lånemulighet basert på obligasjoner) på nogenlunde fornuftige vilkår (altså mindre enn 3% rente som er ganske vanlig her i Danmark i dag forutsatt at økonomien ellers er fornuftig). De teller derfor på knappene om de allikevel skal slå til (de har ingen problemer med å få lån, men renten skal samtidig ikke være mye mer enn 3-4% for å stadig være nogenlunde anstendig. Husk at innlånsrenten nå er negativ og man skal derfor betale for å ha penger i banken). Jeg har anbefalt at de burde gjøre dette (til maksimalt 3-4% rente), men sikker er jeg ikke. Har de lang nok tidshorisont (5-10 år) burde det ikke være et problem, men så kan det f.eks være at de får bedre jobbmuligheter i København eller et annet sted og da endrer plutselig regnskapet seg. Jeg tenker at å kunne slå til på nye muligheter når man er ung også er viktig og spennende. Hmmm... det var helt klart enklere før i tiden.
  4. Man får i alle fall utrolig mye hus for pengene i relasjon til østlandsområdet (og store deler av Danmark uten at dette har betydning). Jeg tenker at hvis man kan ha hjemmekontor får man også utrolig mye livskvalitet i forhold til ihvertfall deler av Oslo til den samme prisen. De fleste må imidlertid bo relativt tett på der de jobber og dette begrenser hva slags valg man har på boligfronten.
  5. Eller er det kanskje bare vi som er dette. BMW kan jo i prinsippet gjøre hva de vil (og gjør dette). Det er BMW som setter standarden og bygger bilene. Vi bare kjøper og kjører bilene (hvis vi vil dette).
  6. Citroën har siden 2014 hatt et lignende ratt (dog ikke fullt så markant hexagon formet) i bl.a C4 Cactus modellen. Vi hadde en Cactus i årene 2014-2018 (totalt ca. 90000 Km) og rattet fungerte faktisk såpass bra at jeg stadig savner det. Umiddelbart virker rattet litt merkelig, men i daglig bruk er det langt mer ergonomisk riktig og behagelig enn et konvensjonelt rundt ratt. Jeg likte spesielt det at "kantene" på rattet ga meg signaler om hvor rattet til enhver tid var plassert - litt som når et sportsratt f.eks har en rød strek på toppen som visuelt markerer senterlinjen bare at "kantene" ga det samme signalet direkte i hendene...
  7. Hvis det er en trøst så er ikke nye ventiler på eksossiden billig til relativt nye og billige biler heller. Jeg måtte bytte disse ventilene (+ turbo) på vår 2017 Citroën C4 Picasso HDi 120 (altså diesel) allerede ved 38000 Km (turboen ved 77000 Km). Heldigvis var det en garantisak, men den totale regningen for hele reparasjonen var ca. 42000 DKK (ca. 58000 NOK). Bare så det er nevnt - Ford er ansvarlig her siden motoren er konstruert av Ford. Forskjellen er at din bil er verdt å bruke penger på (synes jeg i alle fall), mens min bil bare er kjøretøy...
  8. Jeg tror ihvertfall ikke at en C63 AMG med firesylindret motor (+ elektrisk motor i en eller annen konfigurasjon) blir undermotorisert når det gjelder effekt. Som artikkelen påpeker klarer AMG å hente hele 421 HK og 500 Nm ut av rekkefireren på to liter i bl.a dagens A45 S. Jeg tenker også at en systemeffekt på godt over 500 HK og 750 Nm er ganske sannsynlig. Utfordringen er selvfølgelig lydbildet på en rekkefirer vs. V6 og spesielt V8 motor, men dette er prisen man må betale for downsizing og lavere utslipp. På den annen side hvis BMW klarer tilsvarende med en treliter rekkesekser så forteller dette det meste om hva BMW stadig står for motorteknisk selv om designavdelingen burde få ny ledelse.
  9. Ja... ideelt sett burde det nok være slik, men det er ofte glidene overganger som gjør dette litt vanskelig. Når vi f.eks ser spionbilder eller kamuflerte biler tar det ikke lang tid før noen skriver at den/de ligner på den bilen eller det designet på Audi (eller et annet bilmerke).
  10. Bare fordi man legger ut et par bilder av Audi'er da eller? Jeg tenker at vi bør oppvise litt større fleksibilitet enn dette hvis vi som seriøse BMW interesserte skal komme opp med litt konstruktiv kritikk av hva BMW holder på med om dagen. Bildene (og evt. tekst) er der for å understreke et poeng og/eller f.eks vise en sammenheng. Når jeg ser de to bildene Solberg93 la ut forstår jeg bedre hvorfor BMW's nye front ikke fungerer. Jeg forstår bakgrunnen for hvorfor BMW gjør dette, men den designmessige utførelsen er for dårlig og det viser bildene av de to Audiene på en veldig god måte (selv om jeg ikke er en stor Audi fan og aldri har hatt en Audi).
  11. Man kan diskutere begge frontene og ikke minst hvorfor man i det hele tatt skal ha en så stor front når det rent teknisk i 2021 ikke er behov for det. Når dette er nevnt synes jeg faktisk at Audi gjør dette best sammen med Mercedes-Benz (som alltid har hatt en stor grill). Når bilen blir lavere og bredere ser det faktisk ikke så galt ut når det gjelder Audi.
  12. La oss snakke om noe mer hyggelig istedenfor og se hvor BMW kommer fra. Jeg er veldig enig i dette retrospektive innslaget fra Doug DeMuro. Han forteller oss hva som er hans personlige favoritter blandt BMW's historiske tidslinje og det er uten tvil mye snadder. Jeg liker at Doug på denne måten forteller at han stadig har et stort hjerte for BMW tiltross for at den forrige videoen var temmelig kritisk til BMW slik de er i dag. Hva som er galt med BMW i dag vet jeg egentlig ikke, men for min egen del er ikke begjæret der på den samme måten som bare for noen få år siden... selv om jeg virkelig vil. For meg har BMW alltid vært det optimale kompromisset mellom sportslighet og nogenlunde praktisk innpakning kombinert med sexy design. Designdelen er det som feiler for min del selv om jeg rent intellektuelt et stykke på vei kan følge BMW's ledelse i München. Det kan dessverre virke som om BMW har falt ned i et hull de ikke så lett kommer opp fra. La oss håpe at de snart finner veien opp.
  13. Det tror jeg. Disse kameraene fungerer ikke ordentlig etter hensikten og det finnes bedre løsninger som f.eks Hyundai og Kia's løsning med å vise hva som passerer blindsonene i instrumentpanelet (med kameraer). Passerer en bil på venstre side vises dette i et digitalt og levende bilde på venstre side i instrumentpanelet og visa versa hvis en bil passerer på høyre side. En veldig fin og intuitiv løsning. Disse bilene har også normale speil så kameraløsningen fokuserer primært på blindsonene. Ellers er jeg helt enig med deg i at e-tron GT definitivt har et mer brukervennlig interiør enn Taycan (og mange andre biler). At det bl.a er fysiske knapper for kontroll av klimaanlegget er uten tvil en mye bedre løsning enn div. touch knapper på en skjerm. Jeg liker forøvrig også at skjermen er integrert i selve dashboardet. Alt i alt er e-tron GT på mange måter en slags versjon to av Taycan. Litt mer gjennomtenkt både når det gjelder brukeropplevelse og design, men ellers stort sett den samme bilen...
  14. Enig og dette var også min første tanke. Bilene er jo teknisk identiske så det er ingen tvil om at VAG har hatt en utfordring med å differensiere modellene. Man kan imidlertid se hvor VAG har spart penger når det gjelder e-tron GT. Det er f.eks ingen elegant sensor ved ladeåpningene og dørhåndtakene går ikke flush med bilen som på Taycan. Når dette er nevnt finnes det folk som av stilmessige og/eller sosiale årsaker heller vil ha en Audi enn en Porsche og dette kan jeg forstå. Audien er mer diskret, men gjør stort sett det samme og for litt mindre penger. Det som imidlertid er foruroligende er at BMW foreløpig (eller skal vi si stadig) faller helt igjennom i dette spillet og det hjelper ikke at BMW nå er i skyggenes dal designmessig. Det må åpenbart en større opprydding til i München.
  15. @FredrikE24 Vårt kvarter/hus ligger helt for enden av et temmelig stort fjernvarmenettverk i Aarhus. Selve varmekraftverket ligger i den andre enden av byen ca. 35 km unna, men kan få backup av div. mindre lokale kraftverk ved feil, nedbrudd etc. Vi har klaget på en noe lav temperatur på vannet, men foreløpig må vi bare leve med dette. For oss med et veldig godt isolert trehus har dette ingen betydning, men for de som har ulike former for murhus er det ikke like enkelt. De må ofte supplere med peis/ovn/varmepumpe på de kaldeste dagene. Når jeg tenker etter er det en ventil på primærsiden, men denne har jeg personlig aldri hatt behov for å justere. Det er imidlertid mulig at noen av rørleggerne som med jevne mellomrom tar service på anlegget har justert på denne ventilen, men dette kjenner jeg ikke til. Vi pleier å ha en profesjonell "service" og/eller inspeksjon på anlegget hvert 2-3 år.
  16. Fjernvarmen inn holder 58-60 grader hele året. Dette kan jeg ikke regulere. Returvannet holder 34-36 grader og dette kan jeg påvirke ved å optimere hvor effektivt jeg utnytter energien/varmen. Vannet som sirkulerer rundt i huset (radiatorer og gulv) er et lukket system som kun via en varmeveksler påvirkes av vannet fra fjernvarmen. Intet vann fra fjernvarmen sirkulerer mao. rundt i huset. Jeg kan regulere sirkulasjonshastigheten/volum på vannet som sirkulerer rundt i huset. Tilsvarende også med fjernvarmen som passerer varmeveksleren for varmt vann i springen. Ergo kan jeg allerede i vaskerommet (egentlig et klesskap) styre hvor mye varmt vann som sendes ut til radiatorene, gulvene og til varmeveksleren for varmt vann i springen. Radiatorene har imidlertid også deres egen termostat så dette må balanseres for å få en best mulig utnyttelse av energien. Varme i gulvene styrer vi i dag kun via ventiler (sirkulasjonshastigheten/volum), men de hadde alle sammen hver deres termostat. Vi droppet etterhvert dette fordi gulvene uansett bruker 12-14 timer på å regulere varmen og resultatet var for varme rom om ettermiddagen og for kalde gulv om morgenen. Det er bedre å bare holde en jevn lav bakgrunnsvarme i gulvene via alminnelige manuelle ventiler (dette gjelder forøvrig også de veggmonterte hånkleradiatorene).
  17. Vel... dette er mest et spørsmål om hvor mye varme som akkumuleres over tid i veggene/huset. Våre vegger er ca. 35 cm tykke + utvendig kledning. Det var med andre ord dobbelt så mye isolasjon som var alminnelig rundt ca. 1999/2000 da huset ble bygget. Det er klart at når selv de innvendige veggene føles direkte varme er det mye opplagret varme i selve huskonstruksjonen.
  18. Ja, hvis vi har lange varmeperioder (2-3 uker med over 25 grader). Da akkumuleres varmen opp i huset og veggene samtidig som det nesten ikke hjelper å lufte. I de senere årene har vi hatt flere slike perioder her i Danmark og da er huset ganske enkelt altfor varmt.
  19. Vi vurderer å bygge ut vintilasjonsanlegget med en varmepumpe. Rørene for friskluft rundt omkring i huset er jo der allerede. For vår del handler dette ikke så mye om å varme opp huset iom. at det er mer enn varmt nok, men om tilførsel av kjølig luft om sommeren (da huset noen ganger er litt for varmt pga. den gode isolasjonen). En varmepumpe fungerer jo også motsatt om sommeren og kan fungere som et klimaanlegg. Vi vurderer også å bytte ut samtlige vinduer mot vest med en mer moderne type (totalt 6 stk.) fordi disse er mest utsatt for kuldenedslag i den kalde perioden av året. 4 av vinduene er i stuen så dette rommet er mest utsatt. Vi har forøvrig vinduer på tre sider i stuen (totalt 8 vinduer). Det blåser mest fra vest i Danmark (som på vestlandet i Norge) og vestveggen er derfor mye mer utsatt enn de andre veggene. Den må bl.a males dobbelt så ofte som de andre veggene. @Skulebollen Vi har tre pumper til vårt sirkulasjonsanlegg for vann til radiatorer, gulv og varmtvann i springen. Alle tre holdt 18-20 år og er nå skiftet. Systemet er lukket så fjernvarmen går vi en varmeveksler før en lokal sløyfe bringer varmt vann rundt i huset. Totalkostnaden for å bytte samtlige 3 pumper var ca. 20000 NOK, men staten refunderte ca. 30% av dette i forbindelse med miljøforbedringer av huset. Vi får en tilsvarende sats tilbake også hvis vi bytter vinduer eller f.eks etterisolerer huset (hvilket ikke på noen måter er nødvendig).
  20. https://www.thedrive.com/news/39086/bmw-doesnt-care-what-you-think-of-its-new-designs
  21. Lavenergihus i kombinasjon med fjernvarme der det er varmekabler/rør i bad, vaskerom, gang og kjøkken. Alle andre rom har vannradiatorer med termostat. Denne løsningen har fungert utrolig bra for oss siden vi bygget vårt hus (180 m2) for 20 år siden. Vi har ikke peis/ovn ganske enkelt fordi huset er for varmt for dette, selv om kosen med en peis/ovn selvfølgelig hadde vært fint å ha noen ganger. Det eneste jeg hadde endret i dag er bedre vinduer. Våre 20 år gamle vinduer har 2-lag isolerglass, men dagens vinduer har allikevel en mye bedre u-verdi. Veggene på huset (vi har et trehus) isolerer såpass bra at man veldig tydelig merker kuldenedfallet under vinduene som isolerer mye dårligere enn veggene. Av samme årsak må vi derfor på de aller kaldeste dagene justere opp temperaturen på radiatorene (som selvfølgelig befinner seg under vinduene). Vi har også aktiv luftsirkulasjon i vårt hus via en Genvex ventilator. Denne har en varmeveksler som gjenbruker noe av den varme luften som sendes ut av huset (dvs. den kalde luften blir varmet opp før den sendes inn i huset). Det er også en elektrisk varmekolbe knyttet til systemet som styres via en termostat. Er den utvendige luften kald hjelper varmekolben varmeveksleren med å varme opp luften. Systemet fungerer veldig bra og bidrar også til å senke luftfuktigheten i huset på de aller råeste dagene (noe som er spesielt viktig her i Danmark). Vårt hus er et typehus fra det danske firmaet Trelleborg og deres største eksportmarked er faktisk Grønland. Ergo vil jeg tro at konseptet holder mål selv der det er virkelig kaldt. Det er sjeldent veldig kaldt på østkysten av Jylland hvor vi bor, men nå er vi inne i en periode der det hele døgnet er rundt 4-5 minusgrader. Vi har imidlertid opplevd perioder med rundt 15 minusgrader og selv da merket vi ingen forskjell på varmeregningen. Oppvarming med strøm er forøvrig helt uaktuelt i Danmark med de prisene vi har (inkl. alle avgifter 2-3 ganger høyere enn i Norge). De fleste har derfor fjernvarme, men noen (spesielt på Sjælland) bruker gass til oppvarming.
  22. Vedr. BMW og sosiale medier - og hvorfor den merkelige kampanjen.
  23. Dette gir straks mye mer mening. Jeg forsto det som om forhandleren lå i en by som heter Sikora og den finnes som beskrevet. Takk for oppklaringen. Det som imidlertid er veldig interessant er hvorfor BMW nå skiller ut M som en egen del av BMW også i markedsføringen av bilene (i likhet med f.eks AMG). BMW har hatt planer om dette en stund og nå ser det ut til å bli virkelighet. Jeg tenker at forklaringen er todelt. BMW har hatt behov for flere ben å stå på for på den måten bedre kunne differensiere produktporteføljen, men evt. oppkjøpskandidater har latt vente på seg. I tillegg (og kanskje mer viktig) har de behov for å rendyrke M profilen vis a vis kommende elektriske bilmodeller som ytelsesmessig vil bevege seg inn på M territoriet. Ved å rendyrke M konseptet blir det frigjort plass i markedsføringen av de ulike konseptene til ikke bare elektriske biler, men også større kommende konseptendringer blandt de ordinære modellene. Med M divisjonen skilt ut i markedsføringen vil M konseptet bli betydelig mindre påvirket av disse endringene (i alle fall vedr. hvordan folk oppfatter konseptet). Det skal forøvrig bli spennende å se hvordan denne endringen påvirker BMW's relasjoner til Alpina og ikke minst hvordan Alpina blir påvirket av endringen. Her er det utvilsomt mange scenarier, men jeg tror at kommunikasjonen ut til kundene blir en utfordring.
  24. Spørsmålet er allikevel om markedet er stort nok i Norge til et slikt konsept. Jeg tenker at hvis dette er tilfellet vil sannsynligheten for at dette blir innført i Norge være temmelig stor. Jeg legger merke til at byen Sikora ligger relativt tett på Warszawa, men ikke i Warszawa som kanskje ville ha vært mer naturlig hvis man ønsket mest mulig eksponering. Kanskje er det et prøveprosjekt eller kanskje handler det om noe helt annet (f.eks eksport - Sikora er nærmest en grenseby mot Hviterussland).
  25. Jeg tenker at man kan gjøre noen virkelig bra bruktbilkjøp når det gjelder franske biler. Her i Danmark importeres det av samme årsak mange brukte franske biler. Spesielt Citroën C5 III som stasjonsvogn er populær, men også f.eks Berlingo Multispace og C4 Grand Picasso II er populære. Bruksverdien på disse bilene er mye høyere enn handelsverdien.
×
×
  • Opprett ny...