Fredrik

Jeg vet ikke med deg @Fredrik 90, men dette er for min del ikke en diskusjon Peugeot mot røkla som du tilsynelatende legger opp til. Jeg liker f.eks både Ford og Peugeot og ser egentlig ingen store motsetninger mellom bilmerkene. Ford gjør selvfølgelig mye bra som div. sportsbiler og temmelig bra understel på en rekke av standardmodellene (du har derfor helt rett @Marius2002 at jeg kun fokuserte på standard volummodellene i mitt forrige innlegg). Allikevel synes jeg at designet på spesielt volummodellene Focus og Mondeo er litt kjedelig - også i forhold til Peugeot. Du er av en annen mening og det er helt fint... Her i Danmark har vi ikke så mange Ford modeller fordi merket selger dårlig (bortsett fra når det gjelder varebiler). Det er derfor litt begrenset hva man ser av nye Ford modeller på veiene. I Danmark selges Fiesta, Focus, C-Max, Kuga, Mondeo, S-Max, Galaxy, Edge, og Ranger samt noen varebiler. Jeg skulle forøvrig gjerne ha jobbet for Tesla's IT-utviklingsavdeling i California...

@Fredrik 90 Med den nye og temmelig sexy 508 SW'en velger jeg den fremfor Mondeoen. Jeg liker Ford, men jeg synes faktisk at dette bilmerket i Europa er mer grått og gammeldags enn Peugeot. Selv Opel er mer interessant enn Ford i dag og det sier ikke så rent lite utover at PSA (Peugeot, Citroën og DS) nå eier Opel og har store planer for bilmerket. Ford USA vet ikke helt hva de vil med Ford Europa bortsett fra at bilmodellene blir mer og mer "verdens" biler der det er små forskjeller fra kontinent til kontinet. Dette er en helt grei strategi som også BMW stort sett følger, men problemet er at det åpenbart er Ford USA som bestemmer hvordan bilene skal være. Dette er i utgangspunktet også helt greit, men for Ford USA er Focus og Mondeo billige "bruk & kast" biler. Det vi vil ha i Europa er fokuserte bilmodeller som f.eks Ranger/Super Duty, F-150 og sogar Lincoln (altså fokuseringen - ikke de fysiske modellene). Modeller Ford tjener penger på og satser litt ekstra på...

@Fredrik 90 OK... jeg tar BMW'en først og deretter Volvo'en. De andre bilene er ikke interessante for min del i dag (selv om jeg liker designet på den nye 508'en og Passaten)... 508 SW bakfra... litt sexy og eksosen er ekte... @Rune-K Absolutt. Jeg hadde Picassoen inne på service her om dagen og fikk en C1 som lånebil. Bortsett fra at bilen virket slitt allerede etter noen og tyve tusen kilometer satt jeg helt feil i den bilen. Selv etter å ha justert setet og ratttet etter alle kunstens regler følte jeg at jeg tippet fremover. Min bedre halvdel kommenterte dette litt senere på dagen og lurte på hvorfor jeg hele tiden lente meg fremover. Dette var naturligvis ikke tilsiktet, men derimot et resultat av en for min del håpløs sitteposisjon. Kunne setet ha blitt justert noe mer ned ville jeg trolig ha sittet bedre og akkurat dette er et gjennomgående tema i mange biler for meg. Jeg liker å sitte lavt og førersetene er for høye selv i laveste posisjon...

@Evopower Enig. Vi hadde C4 Cactus Mrk.I i 3 år og 90000 Km... og selv om setene var temmelig behagelige var de for korte i sitteputen (jeg er normalt bygget og 184 cm høy). I tillegg kunne man ikke justere rattet i lengderetningen på den generasjonen av C4 Cactus og dermed ble det litt "gorilla" sittestilling. Jeg klarte å venne meg til dette, men min bedre halvdel likte ikke bilen når hun selv skulle kjøre den (å sitte på var helt ok). Forøvrig... av alle mine biler er det ingen som har slått vår tidligere E46 når det gjelder behagelig sittestilling (altså at alle målene var korrekte og passet - ratt, pedaler, setet, gearspake). Den bilen var perfekt for min del... @Rune-K Hehehe... fantastisk

@Rune-K Ingenting slår praktisk erfaring. Jeg liker at du kommer med slike anekdoter fra den tiden du var "bildödare". Forskjellen mellom Peugeot 405 og 406 er for min del interessant. Jeg trivdes best med 405'en siden den var en mye bedre kjøremaskin (type GTI størrelse Large), men 406'en var så mye mer komfortabel og "voksen". Sjelden har jeg opplevd at en bilprodusent har endret såpass mye mellom to generasjoner av en bil...

Det tror jeg bestemt ikke. Prøv å sette deg inn i en Citroën C4 Cactus og du synker langt ned i setet. Dette er med hensikt fra Citroën fordi de nettopp mener at dagens seter er for harde. Tidligere tiders Citroën modeller var enda mykere i stoppen og dette kombinert med en utrolig bløt hydraulisk fjæring (grovt sett helt frem tom. XM modellen) var/er selve kjennemerket for Citroëns "magic carpet" kjøreopplevelse. Kun to bilmerker har historisk fått dette predikatet... Citroën og Rolls-Royce (modellene Silver Shadow og Silver Down hadde sogar en lisensbygget hydraulisk fjæring fra Citroën) ...

Jeg husker en diskusjon jeg leste et sted (husker ikke hvor) der de diskuterte hva slags seter man burde ha en taxi Mercedes-Benz. Dette er mange år siden så det var sikkert W210 eller W211, men konklusjonen var at de aller fleste sjåførene foretrakk standardsetene. Jeg har lest det samme senere når det gjelder folk som kjører langt i biler og dette er som tidligere nevnt også min erfaring. På den annen side er vi alle skapt forskjellig så det som er komfortabelt for en person er ikke nødvendigvis like komfortabelt for en annen person. Seteteknologien (er dette et bestemt uttrykk?) har også utviklet seg mye de senere årene og trolig er f.eks BMW's komfortseter i spesielt 5-serien og 7-serien veldig bra (jeg har dessverre ingen erfaring)...

Enig, men nei jeg vil heller ha standardseter. Det var sportsseter i F31 320d xDrive'n vi leide sommeren for et par år siden og som vi kjørte over 5000 Km med... og de var alt for harde. Dette er fint nok for kortere turer, men når du kjører langt er de ikke komfortable som standard stoffsetene var i E46'en vi hadde i perioden 2004-2013. I disse setene kunne jeg fint kjøre fra den franske rivieraen direkte til Århus uten problemer, men med de nevnte sportsetene var jeg glad da vi allerede stoppet første gangen midt i Sveits et sted...

Peugeot 407 er helt håpløs i designet, men det skjedde mye merkelig på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000 tallet når det gjelder bildesign. BMW E65 er et tilsvarende håpløst eksempel, men Mercedes-Benz og Audi har også flere slike modeller på samvittigheten (f.eks W219, R170, A6 (C5) m.fl.). Dette er helt klart interessante modeller for sin tid, men de har definitivt ikke klart tidens tann spesielt bra når det gjelder designet (i alle fall ikke mens vi skriver 2019). Når det gjelder 407 så hadde jeg et par varianter av forgjengeren 406 som var en temmelig fin bil (spesielt coupé varianten når det gjelder designet). Jeg har nevnt det tidligere, men PSA XUD11 dieselmotoren på 2,1 liter som bl.a denne modellen hadde er trolig en av de aller mest slitesterke dieselmotorene som er konstruert. De klarer fint langt over 500000 kilometer uten nevnverdig vedlikehold utover oljeskift en gang i mellom (selv dette er ikke kritisk). PSA har et stort marked i de tidligere kolonistatene i Afrika og Midtøsten og enkelte (ikke alle) av dieselmotorene de bygger er optimalisert for dette markedet inkl. XUD11 motoren... @Fredrik 90 Innrømmet Peugeot 407 ser ikke bra ut, men VW Passat og Ford Mondeo på den samme tiden (i alle fall den første halvdelen av livslengden på modellene) som Peugeot 407 var på markedet (2003-2010) så faktisk slik ut: Dagens Peugeot 508 ser slik ut:

@[space]Hehehe... du har uten tvil funnet frem til de aller beste klippene fra Peugeot's storhetstid. Det var fantastisk og kombinert med hva bl.a BMW fikk til med E30 M3 (som i dag fremstår som en temmelig enkel bil) tror jeg ikke at hverken Gruppe B eller rally generelt på 80-tallet noen gang kommer til å overgås. Det som imidlertid er interessant er at Peugeot i likhet med BMW klarte å overføre ganske mye av disse formel/sportsbilene til de beste alminnelige modellene. Peugeot mistet dessverre etterhvert plottet (med hensikt eller uten hensikt), mens BMW fortsatte å raffinere konseptet - frem til det var lite igjen av det opprinnelige konseptet utover navnet (les: E30 M3 vs. F80 M3). For ordens skyld så hadde 205 Turbo 16 Evo 2 rørramme, midtmotor, 4x4 og 460-550 HK fordelt på godt under 1000 Kg. Bilen vant VM i rally i 1985 og 1986, flere løp i Gruppe B samt det legendariske Paris-Dakar ørkenløpet og Pikes Peak.

Den nyeste Citroën modellen... C5 Aircross... som jeg antar etterhvert vil erstatte dagens C4 Picasso/SpaceTourer (de er begge bygget på den samme plattformen) + tilføre Citroën en ordentlig SUV (dog foreløpig uten 4x4). Det er etter min mening litt elske/hate over designet, men det er ingen tvil om at Citroën i dette segmentet har funnet en egen nisje for C5 Aircross med dens temmelige komfortable fokus når det gjelder kjøreegenskapene og hele opplevelsen med å kjøre bilen (som en Citroën skal ha). Dette er noe diametralt annerledes enn en BMW og det er interessant i min verden. Ikke fordi jeg liker det ene bedre enn det andre, men fordi man tydelig merker/erfarer forskjellene på godt og vondt...

Såvidt jeg har forstått på flere kommentarer i media er det først og fremst interiøret i disse bilene (spesielt plastikkdetaljer) som har en høy verdi fordi de fremstår som nye og er vanskelige å få kjøpt i tilsvarende ny stand. Uten at jeg har undersøkt saken har BMW ikke lenger alle disse delene på lager.

@RNJ Peugeot 306 er fra en tid da Peugeot omtrent var der Audi imagemessig er i dag. Peugeot i likhet med Honda (som også var et mye mer velansett bilmerke tidligere) har med andre ord sett bedre tider enn i dag. Vi hadde (såvidt jeg husker i 1994/1995) en Peugeot 306 med en rekkefirer på 1762 cm3 (XU7) som ytet 101 HK. Jeg likte bilen som bl.a hadde et fantastisk understel og styring, men ikke motoren. Den virket lett astmatisk så vi byttet hurtig bilen ut med en Peugeot 405 som hadde den mye bedre og lettpustende "GTi" motoren på 1998 cm3 og 121 HK (XU10). Understelet og styringen var om mulig enda bedre enn for 306'en selv om bilen var større og dermed knapt så agil. I begge tilfellene snakker vi om en kvalitet på understelet og kjøreegenskapene som ikke lå langt fra hva man fikk i en BMW E36. Begge modellene var ekstremt kjøreglade til å være alminnelige biler og dette var med til å stadfeste Peugeot's rykte på 80 og deler av 90-tallet (i likhet med Honda) for å være kjøreglade biler som BMW er i dag. Peugeot mistet plottet på slutten av 90-tallet og ble dessverre etterhvert en grå og anonym bilprodusent (i likhet med Honda). Jeg tenker imidlertid at Peugeot igjen har funnet en formel som bringer dem fremover. Et interessant design, mye utstyr for pengene og relativt høy kvalitet fenger for de aller fleste bilkjøperne i dag mer enn sportslige og agile kjøreegenskaper... og nettopp dette kan Peugeot i dag. Personlig savner jeg imidlertid tiden da spesielt Peugeot 205 og 106 var på markedet (som jeg også har hatt i sportslige utgaver). Bygge og interiørkvalteten var dårlig, men du verden som bilene hadde karakter og kjøreegenskaper (langt fra sikre, men utrolig inspirerende og utfordrende)...

Smak og behag. Citroën har dessverre ikke lenger deres historiske og fantastiske hydropneumatiske fjæringssystem, men de har utviklet et slags pseudo tradisjonelt fjæringssystem som har blitt godt mottatt blandt biljournalister. Vår Citroën har imidlertid et helt alminnelig fjæringssystem, men det er satt opp på en ganske sofistikert måte (ikke sportslig, men man kan allikevel kjøre ganske entusiastisk i svingene uten alt for mye overstyring samtidg som komforten er bra). Umiddelbart minner dette litt om eldre franske biler samt vår tidligere E46 Touring med standard understel på 15" felger... kanskje ikke helt overraskende... C4 Picasso/SpaceTourer handler imidlertid om komfort og i denne sammenhengen må jeg si at bilen er utmerket. Den opplevde kvaliteten er meget bra på nær enkelte detaljer som f.eks det innvendige håndtaket på dørene som dessverre har en billig hard plastkkk. Jeg tenker at Citroën også kunne ha tenkt seg litt bedre om da de designet midtkonsollen, men ellers virker bilen absolutt høyverdig nok spesielt i forhold til prisen. Som alltid er det modellene med de små motorene som gir mest for pengene, men 120/130 HK dieselmotoren (rekkefirer) er meget bra uansett hvordan man vurderer det.

Jeg kjørte E34 518i Touring da den var på markedet og den var faktisk ikke så dårlig (på dette tidspunktet - trolig en gang i 1995/1996) som mange skal ha det til idag. M40/43 rekkefireren på 1796 cm3 var ikke så sterk, men i en tid før dieselmotorene kom for fullt var 168 Nm ved relativt lave 3900 rpm meget bra for en liten bensinrekkefirer uten ladeluft. Den mer moderne M50 rekkesekseren på 1991 cm3 krevde hele 4700 rpm for å kun levere maksimalt 190 Nm. M20B20 rekkesekseren var med sine 174 Nm ved 4000 rpm midt i mellom. BMW solgte M40/43 motoren som et forbruks og skatteøkonomisk alternativ til de kraftigere rekkesekserne og jeg tenker at sammenligningen til 320d/520d mange år senere gir mening. For min egen del var ikke vår E46 318d Touring konseptmessig så ulik E34'en jeg prøvekjørte noen år tidligere. I utgangspunktet var en E46 Touring med 115 dieselhestekrefter og 265 Nm rimelig kjedelig, men bilen gikk faktisk ganske bra (spesielt i mellomregisteret) og jeg mistenker at motoren egentlig ytet 120-125 HK. Uansett mye BMW for pengene...

Hele historien om de gamle, men "nye" E34'ene og hvordan den har kommet ut i media virker merkelig, men hvis bilene er som beskrevet snakker vi om spennende saker. Jeg tenker at bilene etterhvert kommer ut på auksjon og at de ikke blir billige. Hvem kunne ikke tenke seg en helt "ny" E34 525i med en turtallsvillig M50 bensinrekkesekser på 192 HK. Dette er sannelig en fin bil selv i dag...

Tja... jeg har totalt hatt 10 franske biler (7 Peugeoter og 3 Citroënger). Jeg har også hatt 12 tyske biler og faktum er (i alle fall for min del) at de tyske bilene på ingen måter har vært "bedre" enn de franske bilene. De tyske bilene har imidlertid vært betydelig dyrere (både i innkjøp og vedlikehold for sammenlignbare modeller) og gitt mer "feel good" følelse å eie (design, status, markering av hva man har oppnådd i livet etc.). Det siste er en subjektiv opplevelse som for mange trolig er det viktigste med å ha et bestemt bilmerke fremfor et annet. Min bilinteresse stikker imidlertid dypere og dette har ført til at jeg har vært ganske åpen når det gjelder å prøve alternative bilmerker som f.eks Peugeot, Citroën, Land Rover, Mazda m.fl. Opplevelsen dette har gitt meg vil jeg på ingen måter ha vært foruten og dette forsterkes bare av at ingen av de franske bilene har sviktet meg. Ikke en eneste gang i løpet av snart 35 år som eier/sjåfør... bank i bordet. Det er selvfølgelig mulig at jeg har vært heldig, men vi snakker faktisk om 10 helt forskjellige bilmodeller igjennom temmelig mange år så det er etter min mening mye mer sannsynlig at franske biler er vesentlig bedre enn sitt rykte. Folk flest liker å ha noe/noen å henge ut og Jeremy Clarkson, som lever av å provosere, utnytter dette maksimalt for alt hva det er verdt i media. Briter og franskmenn mobber hverandre over en lav sko, men det er franskmennene som stadig har egne bilprodusenter (som lever i beste velgående), mens britene må belage seg på at bl.a tyskere og indere i dag eier deres tidligere bilprodusenter (som f.eks Rolls Royce, Bentley, Mini, Jaguar, Range Rover etc.). Jeg kjører en fransk bil i dag (2017 Citroën C4 Picasso 120 BlueHDi - fom. 2019 heter modellen C4 SpaceTourer) og jeg er egentlig ganske tilfreds. Den er passe spesiell med sitt panorama frontvindu a la Tesla Model X og kurvede sidevinduer (dobbelt glass for lavere vindstøy). Bilen har også en sandwich bunnkonstruksjon så støynivået fra veien og dekkene er lavt. Man sitter like høyt som i en SUV (type X3) og plattformen som C4 Picasso er bygget på brukes da også i f.eks dagens Peugeot 3008 og 5008 SUV modeller (begge meget bra kjøp for pengene hvis man ikke trenger 4x4). Jeg liker også den lave og brede åpningen bak som er et resultat av at bakdøren har den samme litt spesielle konstruksjonen som f.eks Audi Q5. Dieselmotoren på 1,6 liter (Euro 6.2) yter kanskje bare 120 HK, men den er bunnsterk som få andre motorer i den samme klassen med fornuftige 250 Nm allerede ved 1200 rpm og 300 Nm mellom 1750 og 2000 rpm. Med 6-trinns manuell gearkasse er turtallet 1300 rpm i 80 Km/t og f.eks kun 1900 rpm i 120 Km/t. Stillegående og økonomisk... Citroën C4 Picasso/SpaceTourer er selvfølgelig ikke like kvalitetsmessig gedigen som f.eks den sammenlignbare BMW modellen 2-serie Active Tourer, men den er langt fra dårlig og så koster den heller ikke så mye (det skiller 90000 NOK). For disse pengene kan man oppgradere den franske bilen til BlueHDi 160 EATS (2,0 liter, 160 HK/400 Nm + 8-trinns automatgear + stort sett alt utstyr) og allikevel vil den koste mindre enn en standard 218d Active Tourer (150 HK/350 Nm) med 6-trinns manuelt gear, forhjulstrekk og intet ekstrautstyr. Når dette er nevnt er designet på C4 Picasso/SpaceTourer ikke sportslig slik en BMW er og ellers ganske "voksent" så den appellerer ikke til den samme kjøpergruppen som BMW normalt gjør, men for meg er dette ikke annerledes enn da jeg for 25-30 år siden kjøpte VW Boble, Ford Fiesta, Land Rover, Mazda MX-5 "Miata" (lenge før bilen fikk kultstatus) og for de mer spesielt interesserte Porsche 928S...

@Fredrik 90Problemet for Emmanuel Macron er at ved presidentvalget i 2017 fikk han kun 24% av stemmene i første runde. I den andre runden fikk han 66% av stemmene, men dette var kun fordi flere av kandidatene fra den første runden anbefalte deres velgere å stemme på Macron for å holde høyrefløyen inkl. Marine Le Pen fra å vinne valget. Macron vant ikke presidentvalget fordi han er populær, men fordi mange fryktet at Le Pen ellers kunne vinne valget. Når så den folkelige, men dessverre alt for voldelige protesten mot Macrons økonomiske reformer eskalerte i Paris ble Macron minnet om at det politiske fundamentet for hans posisjon som president ikke er alt for solid. Mange av de som protesterte var folk som kun indirekte hadde stemt på ham og alvoret gikk opp for Macron da det etterhvert også ble klart at det ikke var primært bøller som sto for voldsomhetene, men derimot ganske alminnelige mennesker fra landsbygdene som hadde tatt turen til Paris for å markere deres økonomiske desperasjon. Når dette er nevnt tror jeg nok at ytterligere undersøkelser vil vise at de mest voldelige aktørene ikke nødvendigvis protesterte mot Macron og hans økonomiske reformer spesielt, men utnyttet anledningen til å vise deres misnøye mot samfunnseliten generelt (globalisering, økonomisk urettferdighet, fremmedgjøring, innvandring etc.). Et annet og ganske viktig aspekt er at man i Frankrike har historiske tradisjoner for relativt voldelige folkelige protester, men sjelden har de eskalert som i høst. Når det gjelder årsaken til klimaendringene heller jeg mot at de er menneskeskapte, men sikker er jeg ikke. På den annen side er det ingen tvil om at miljøutfordringene er enorme og en polemikk om "hvem, hva, hvor" som er ansvarlig/e er derfor rimelig meningsløst. Vi må løse de mest alvorlige utfordringene nå og vi kan begynne med å snakke om at vi er alt for mange mennesker på jorden. Det er dette som etter min mening er roten til den evige jakten på nye ressurser, landarealer og økonomisk vekst (nesten for enhver pris) som igjen fører til mange av de mest alvorlige miljøutfordringene.

Jeg har fått med meg at enkelte rederier (bl.a Mærsk her i Danmark) etterhvert har fått øket fokus på miljøet og dette er bra, men i forhold til den totale skipstrafikken på verdenshavene hjelper dette ikke stort. Noe er selvfølgelig bedre enn ingenting og noen må nødvendigvis gå først før andre kan komme etter, men hvorfor er det generelt så lite fokus på denne typen forurensing? I Norge kom dette først på dagsorden da hele Geirangerfjorden ble innhyllet i dieselos fra cruiseskipene. Disse skipene forurenser ikke mindre på havet eller utenfor en øy i Karibia. Forurensingen fra fly er det foreløpig ikke så mye å gjøre med utover at vi begynner å praktisere kortreiste ferier og handler lokalt (hvilket egentlig ikke er en dum ting). Flymotorene forurenser mye mindre enn tidligere, men er stadig langt fra miljøvennlige. Forurensing fra industri på verdensbasis har dessverre en størrelse som er vanskelig å fatte. Det store spørsmålet er hva vi gjør med dette uten å sette verdensøkonomien i revers, men kanskje dette nettopp er hva vi burde gjøre (type: med ondt skal ondt fordrives) for å få land som f.eks Kina til å gjøre noe med saken nå og ikke om 100 år (de opererer med noe som minner om planøkonomi der borte). Jeg tenker definitivt at økonomisk vekst for enhver pris ikke er en farbar vei å gå i denne sammenhengen. Det jeg imidlertid irriterer meg mest over er fokuset og vinklingen politikerne og media normalt har i slike sammenhenger. De vet utvilsomt bedre, men det er først med situasjoner som i Geirangerfjorden eller når folkeprotestene når nye høyder mot MDG's planer i Oslo at de interesserer seg for miljøet (i alle fall i media). I Paris kan det imidlertid virke som om de fleste ble tatt på sengen da "de gule vestene" gjorde opprør mot hva de mener er en temmelig unyansert politikk og meningsdannelse. Et mer eller mindre autoritært styresett preget av politikernes særinteresser i lukkede fora som f.eks i World Economic Forum, div. NGO'er og på toppnivå i EU (kommissærene - EU's "ministre" er ikke folkevalgte) er ingen tjent med, men det er faktisk dette vi med tiden har utviklet. Jeg savner en mer åpen diskusjon når det gjelder miljøet - på tvers av politiske og økonomiske skillelinjer.

At en bil er politisk ukorrekt kunne ikke interessere meg mindre (og jeg tror at Jan er hjertens enig), men hvis jeg selv er bekymret for miljøet (hvilket jeg er i en del sammenhenger) stiller saken seg imidlertid annerledes. Det å kjøre en BMW G30 (diesel eller bensin) er definitivt ikke en slik sammenheng og jeg tenker at denne modellen stadig er blandt de aller beste bilene man kan kjøpe hvis man er i markedet for en relativt stor familiebil. Hva andre mener er for meg ikke spesielt interessant... i alle fall ikke uten videre og ihvertfall ikke via media eller f.eks FB. Elektriske biler er teknisk interessante og de er sannsynligvis en del av løsningen når det gjelder å nedbringe div. skadelige avgasser i miljøet. På den annen side tenker jeg at det blir litt som å pisse i havet hvis vi ikke samtidig nedbringer de samme utslippene fra industrien, store skip og fly. Det er fint nok at man begynner et sted (altså med bilene), men dette fokuset har fått alt for mye oppmerksomhet i Norge. Det er business as usual når det gjelder industrien, store skip og fly både i Norge og i resten av verden og da ender det hele opp med en rotebutikk (mindre seriøst) for min del. Allikevel er jeg positiv til elektriske biler fordi det også blir helt feil å være negativ til disse bilene bare fordi man er glad i det man er vant til. Forandring er en del av en stadig pågående prosess som stort sett fører til noe bedre etter en del prøving og feiling. Kanskje er elektriske biler bare et skritt på veien til noe helt annet og enda mer miljøvennlig. Der er vi imidlertid ikke i dag og i mellomtiden er BMW G30 utvilsomt enormt imponerende også når det gjelder miljøet. Få biler av denne størrelsen og ytelser er mer miljøvennlige og dette inkluderer også Tesla's modeller. Det er bare ikke like spennende å snakke om politisk og populistisk (som jeg mener at alt for mange politikere og meningsdannere gjør i dag). Poenget her er å kunne ha to tanker i hodet samtidig hvilket dessverre også ganske åpenbart er et problem for ganske mange.

Først og fremst... godt nytt år til deg Simon og alle dere andre også selvfølgelig. Såvidt jeg husker er det et ganske fornuftig garasjeanlegg der Jan bor og dette er nok en forutsetning hvis man skal ha slike biler som han har og har hatt... og samtidig bo på nedre Grünerløkka. Jeg vil si at han har ganske god smak når det gjelder biler og nettopp G31 530d er vel kanskje et av de beste bilkjøpene man kan gjøre i Norge akkurat nå... Selv roter jeg for tiden litt med tankene (dagdrømmer) om en VW California...

Jeg mener å huske at Gunnar aldri fikk juridisk trøbbel pga. navnet BMWGuiden (altså at BMW inngår i navnet), men det fikk derimot svenske BMWPower som er 5-6 år eldre enn bmwguiden/bimmers og hadde allerede den gangen et rimelig stort publikum. De måtte endre navnet og det ble så AutoPower. Gunnar ønsket å være på forkant med denne utviklingen og han endret derfor navnet til bimmers. Her er forøvrig en link til bmwguiden.no via waybackmachine den 22.03.2003. Den gangen hadde forumet 40 medlemmer inkl. noen testregistreringer. Det var 33 tråder fordelt på totalt 198 innlegg... https://web.archive.org/web/20030221090315/http://bmwguiden.no:80/forum.php

@mr.Wreckless Du har et veldig godt poeng når det gjelder det faktum at billige biler med årene har blitt mye, mye bedre enn de var for noen år siden. Jeg interesserte meg for dette fenomenet allerede på 80-tallet og hadde bl.a en Ford Fiesta mrk.II og en Peugeot 106 (før dette også et par 205'er) - samtidig som jeg hadde ulike Porscher, MB'er og en BMW. På midten av 90-tallet og videre ut 2000-tallet hadde jeg ingen direkte billige biler, men for noen år siden kjøpte jeg en VW Up (75 HK) og deretter en Citroën C4 Cactus (BlueHDi 100 HK). Begge bilene veier godt under 1000 Kg så ytelsene er ikke så dårlige som man skulle tro. De billige bilene på 80-tallet var OK så lenge du kjøpte de beste som f.eks nettopp Ford Fiesta og Peugeot 106, men den generelle byggekvaliteten var av en helt annen verden enn i dag. Spesielt i VW Up'en er ikke den opplevde kvaliteten så veldig mye dårligere enn i dagens Polo eller litt eldre Golf modeller selv om prisen (ihvertfall her i Danmark) er 20-30% lavere. VW Up har også rimelig bra kjøreegenskaper og komfort (dog ikke i nærheten av C4 Cactus som føles som en mye større bil). Selv i 150-160 Km/t på Autobahn kan man overleve selv om støynivået mest av alt minner om hvordan det var å kjøre f.eks en BMW E30 320i i tilsvarende hastigheter på Autobahn for over 30 år siden. De beste av de billigste bilene har definitivt kommet en lang vei de siste 10-15 årene og dette er definitivt en god ting. Jeg er imidelertid helt enig men deg i at forskjellen dessverre ikke er like stor når det gjelder mer påkostede biler. Forstå meg rett - selv en 3-serie er i dag mye bedre når det gjelder komfort enn f.eks E46 var (3-serien i perioden 1998-2007), men forskjellen er ikke like signifikant som den var f.eks mellom Ford Fiesta mrk.II (1983-1989), som etter min mening totalt sett var den beste småbilen på 80-tallet og dagens VW Up (kom på markedet i 2011). Peugeot 205 og spesielt GTi versjonen var mye mer inspirerende å kjøre, men den var etter min mening totalt sett ikke en bedre bil enn Ford Fiesta. Konklusjonen er at man aldri har fått mer bil for pengene i den billigste delen av bilmarkedet (forutsatt at man velger de beste modellene) og dette er interessant. Jeg tenker at årsaken er todelt. Folk flest har fått mer penger mellom hendene, men samtidig er det en stor gruppe mennesker som ikke er interessert i biler. De vil bare ha transport fra A til B på den billigste måten og dette vet bilprodusentene - og det kunne jo være at de samtidig kan lokke de samme bileierne til å oppgradere til en mer påkostet bilmodell neste gang de skal kjøpe en ny bil. På den annen side har både produksjonsprosessen og teknologien med årene blitt betydelig billigere så de billigste bilene har relativt sett blitt mye mer innbringende for bilprodusentene enn de var for 20-30 år siden. Dette betyr at bilprodusentene i dag kan bygge billige biler til en mye høyere standard enn de kunne før i tiden og samtidig tjene mer penger. Dette gjelder selvfølgelig også for mer påkostede bilmodeller, men jeg tror faktisk ikke at dette markedet er like følsomt for endringer (bra illustrert med at 3-serien i dag primært har 4-sylindrede motorer der man tidligere fikk 6-sylindrede motorer for den relativt samme prisen). En annen sak er at nettopp "brød & melk" modellene som 3-serien og delvis 5-serien også skal betale for utviklingen av BMW's utallige nisjemodeller (for å holde oss til BMW). Dette kombinert med stadige krav fra myndighetene om mindre utslipp av skadelige avgasser (gjennomsnitlig for hele produksjonen av biler pr. bilprodusent) gir bilprodusentene store insentiver for å satse på billige biler med små motorer, biler med rekkefirere (for ikke å si tresylindrede motorer) fremfor rekkeseksere samt div. hybridmodeller som totalt sett fører til lavere gjennomsnitlig skadelige avgasser (relativt til hele bilproduksjonen) for bilprodusentene.

Ja... jeg har fått med meg dette, men la oss håpe at de ikke har planer om en dieselvariant også. Fake eksos er etter min mening et ganske mangeartet begrep. Det er de eksosanleggene der endestykket er under bilen og bakskjermen ikke har fysiske hull (som f.eks MB og Audi på bildene tidligere), men det er også de eksosanleggene der runde endestykker kommer delvis ut av et rektangulært hull (som om det er dette BMW's ingeniører egentlig ville ha, men BMW's blåruss sa nei til fordi det er for dyrt å produsere). Skikkelige eksosanlegg/endestykker har naturligvis en ordentlig overgang. BMW kan gjøre ting annerledes og ordentlig hvis de vil. Her er et originalt E32 750iL eksosanlegg montert på en E34 (ikke noe jeg ville ha gjort), men som man kan se er det skikkelige saker i relasjon til eksosanlegg og endestykker... Når dette er nevnt kan man også argumentere for at det vil være billigere å utskifte kun baksjermen hvis den blir skadet. Endestykkene samt resten av eksosanlegget under bilen er ikke nødvendigvis skadet selv om baksjermen er dette. Allikevel vil jeg og mange andre hevde at når bilprodusentene velger denne løsningen er det ikke nødvendig å fake hull til eksosanlegget. Da er det bedre at de velger en mer clean løsning uten noen former for liksom hull til endestykkene...

På en måte, men man kan jo ikke skru tiden tilbake. Selv om disse modellene var fantastiske kvalitetsmessig er de gamle nå. Det som imidlertid er et faktum er at en eier av f.eks E39 da modellen var i produksjon sannsynligvis var mer tilfreds med bilen enn en eier av dagens 5-serie er. Han fikk ihvertfall mer kvalitet for pengene. Det samme kan man faktisk argumentere for når det gjelder klær, møbler, hifi (hvis vi ser bort fra alle fordelene digital teknikk gir oss) og det meste annet som er arbeidsintensivt å produsere. Spesielt klær har blitt skikkelig bruk & kast de siste 10 årene med mindre man er villig til å betale for skreddersøm.