Fredrik

Såkalt base curb weight uten fører, bensin og bagasje er såvidt jeg kan se 1460 Kg for E36 M3, 1495 Kg for E46 M3 og 1605 Kg for E90 M3 (alle med manuelt gear). Ergo skiller det 110 Kg mellom E46 M3 og E90 M3. Dette er objektivt ikke enormt mye i relativ forstand, men litt er det jo og med tanke på alle sikkerhetsforskriftene som idag skal følges for nye biler krever det intelligent bruk av ulike materialer for å redusere vekten såpass mye. Dessverre er flere hestekrefter mye billigere å implementere. Den nye Tesla Model 3 har virkelig et sexy design og det er egentlig ikke så merkelig at nesten 400000 personer har reservert bilen...

BMW burde helt klart utvikle en moderne variant av E31 i likhet med at de burde bygge en "M7" samt en skikkelig supersportsbil a la M1. Dette er noe ganske mange entusiaster her inne og i andre fora har etterlyst i mange år. Jeg tenker at spesielt en ny M1 er det som skal til for at BMW igjen kan løfte BMW Motorsport (idag "M") opp på det nivået BMW var på 80-tallet. Den gangen var BMW Motorsport minst like kult som Porsche og selv en 320i med full M-Tech 1 pakke ga den rette følelsen og vibrasjonene... Hvis du skal investere i en klassisk bil som ikke føles for gammel og som skal brukes (altså ikke bare gjemmes bort for evt. verdistigning) vil jeg først og fremst anbefale en 911 (964 eller nyere). Utfordringen er at dette har entusiastene allerede oppdaget og prisene er deretter. Et annet alternativ er 944 S2, 944 Turbo eller 968. Dette er ikke spesielt hurtige biler etter dagens standard, men de har svært fine kjøreegenskaper og det fremtidige verdipotensialet burde være fornuftig (såfremt bilen er original og i god stand). Porsche 928 deles i to kategorier... de "originale"... altså 928 og 928 S samt de senere varianter fom. 928 S4. Hvis jeg var deg ville jeg evt. ha gått for 928 S4, GT eller en GTS. Dette er oldschool GT'er på linje med E31, men med alt hva Porsche kan tilby av inspirerende kjøregenskaper (hvis man klarer å tenke ut av 911 "boksen"). Vedr. BMW ville jeg definitivt ha satset på E36 M3 eller E46 M3. De modellene er etter min mening noe av det aller beste BMW har utviklet og de blender perfekt inn mellom E30 M3 og den mer moderne og tyngre E90 M3 modellen. Det man skal betale for disse modellene er også stadig relativt hyggelig i forhold til hva man får (plenty med fahrfreude). Et litt mer spesielt alternativ i denne sammenhengen er naturligvis Z3 M Roadster/Coupé, men jeg er redd for at toget har gått mhp. prisen for disse modellene. Eller hvorfor ikke en E85 Z4 3.0si? Hvis du ikke har noe imot tyngre biler er E39 M5 et opplagt valg som mange liker. Jeg er ikke den største fanen av modellen, men den har definitivt karakter og står ikke tilbake for det meste annet i den samme kategorien. Et litt mer sofistikert valg er E39 540i Touring med manuell gearkasse (6-trinns Getrag). Disse ble det ikke produsert mange av og M62TUB44 motoren på 286 HK er stadig en veldig fin motor...

For de av dere som er interessert i alt som rører seg vedr. militære nyheter vil jeg anbefale å følge med på den nye siden "The War Zone" som hostes av /Drive. Redaktøren er Tyler Rogoway, som tidligere har gjort en kjempeinnsats med siden "Foxtrot Alpha" hos Jalopnik. Jeg tror ikke at man kan få bedre og ferskere militære nyheter noen andre steder på nettet idag... http://www.thedrive.com/the-war-zone

Absolutt... og jeg er langt på vei helt enig i det du skriver bortsett fra at R129 er kjedelig i forhold til forgjengeren R107. R129 er på alle måter en mye mer gjennomført konstruksjon enn R107 og er virkelig noe av det aller beste Mercedes-Benz har konstruert. Jeg er ellers helt enig med deg i at stort mer klassisk oldschool Mercedes-Benz design enn R107 er det vanskelig å oppdrive. Den ble produsert i hele 18 år... forøvrig like lang tid som Porsche 928. For at vi bedre skal forstå hverandre og kanskje også bli venner igjen er det litt viktig at du er med på at jeg faktisk liker E31. Det er en virkelig fin modell, men det er langt fra min favoritt BMW (og jeg har ganske tydelig forklart hvorfor). Når dette er nevnt er selve konseptet E31 mye mer relevant idag enn den var da modellen kunne kjøpes ny og de første 5-10 årene etter at BMW hadde sluttet å produsere modellen. BMW var svært uheldig med timingen, men det er også en del av spillet. Porsche var faktisk også uheldig med timingen vedr. 928 modellen og det kom også til å prege hvordan modellen ble oppfattet i markedet. Den første modellen var også for svak med sine kun 240 HK. Dette ble rettet opp i et par år senere med S-modellen som hadde 300 HK, men det var først med S4 varianten i 1987 (altså da 928 som bilmodell var hele 10 år gammel) at den solgte som best. 928 S4 var på mange måter en helt ny bil under skallet/karosseriet. Motoren var kommet opp i et volum på 4957 cm3 (opp fra 4474 cm3 i forhold til den første varianten) samt 80 HK og 80 Nm mer enn den første varianten. Dette var langt mer i tråd med med hva folk forventet av en super GT fra Porsche og salget var deretter. På den siste varianten av 928 hadde volumet på V8 motoren kommet opp i 5397 cm3 og effekten var offisielt 350 HK og 500 Nm. Uavhengige tester viser imidlertid at motoren egentlig yter nærmere 400 HK. Med andre ord ikke helt ulikt E39 M5 som kom på markedet 6 år senere. Hva bør man satse på hvis man har noen kroner til overs for å kjøpe en klassisk GT fra Porsche eller BMW? 928 GT/GTS er nok mer interessant å kjøre samt at Porsche tradisjonelt tiltrekker flere penger enn BMW, men når dette er nevnt tror jeg ikke at man går helt feil med en 850 CSi eller Alpina E31 B12 heller. Smak og behag...

Porsche 928 er helt klart på vei oppover når det gjelder popularitet blandt bilnerder. Chris Harris og Magnus Walker har begge en 928 og de er jo ganske toneangivende i bl.a sosiale medier. Jeg har alltid likt denne modellen, men jeg forstår de som synes at den ser litt spesiell ut. Det man da skal tenke på er at designet er fra en helt annen æra da stort sett alle andre biler var relativt firkantede i formen. Porsche gikk virkelig langt med både designet og teknikken på 928 for å få den til å fremstå så moderne som mulig... den skulle jo ta over etter 911. 928 ble presentert på den internasjonale bilutstillingen i Genève så tidlig som i mars måned 1977 (den ble sogar årets bil i 1978) og selv om designet ble modernisert med årene besto grunnformen helt til modellen ble lagt ned i 1995. I løpet av disse 18 årene ble det kun produsert rundt 61000 stk der den første varianten "928" samt "928 S" og "928 S4" står for over halvparten av produksjonen. Mercedes-Benz produserte til sammenligning ca. 205000 stk. R129, mens BMW motsatt kun produserte rundt 31000 stk. E31. E31 er med andre ord den mest sjeldne modellen i dette trekløveret. Det som er interessant i denne sammenhengen er at både R129 og E31 kom på markedet i 1989. Dette påvirket naturligvis salget av 928 som i 1989 mer eller mindre ble halvert i forhold til toppåret 1987. På dette tidspunktet var 928 som modell 12 år gammel og klar for pensjonsalderen, men Porsche hadde finansielle problemer og hadde ikke råd til å utvikle en etterfølger. I tillegg gikk jappetiden mot slutten og dette kom også til å prege salget av E31, men tilsynelatende ikke R129. Porsche moderniserte imidlertid 928 modellen med en GT variant og senere også en GTS. Modellene 924 og 944 gikk ut av produksjon ihv. 1988 og 1991, mens 964 hadde tatt over for 911 (g-serien) i 1989. Ergo hadde Porsche på begynnelsen av 90-tallet kun tre modeller. 964, 968 (som essensielt var en 944 med en kraftig facelift) og den 13-14 år gamle 928. Porsche trengte desperat nye modeller, men den dårlige økonomien var en stor utfordring. Redningen kom i form av Wendelin Wiedeking, som tok over som Porsches adminstrerende direktør i 1993. Han sparket igang et utviklingsprogram som ultimativt skulle føre til 996, Boxster og Cayenne. I mellomtiden måtte 911 utvikles videre fra 964 til 993 (1993) samt modellene 968 og 928 legges i graven (begge i 1995). I tillegg fikk Porsche oppdraget med å produsere Mercedes-Benz W124 500E fom. 1991 samt Audi RS2 fom. 1994. Porsche tok også på seg enkelte mer spesielle konsulentoppdrag som f.eks å hjelpe Lada med å viderutvikle motoren i Samara modellen, som kom på markedet i 1993. Hmmm... bil uten tak, et 7-tall i grillen, vippelykter og plass til to barneseter. 7-tallet er defintivt en utfordring, men de andre kravene kan f.eks lett imøtekommes med f.eks en Porsche 944/968 Cab (såvidt jeg husker kunne Porsche tilby barneseter til disse modellene også)...

Fine bilder RNJ og jeg er helt enig med deg i at M2 er i kategorien "vil ha" sammen med den nye MX-5'en. Jeg liker de to gamle BMW'ene også, men dette er ikke biler som jeg selv vil ha. Henrik Fisker har fått til mye spennende, men jeg er egentlig ingen stor fan av hans egne bilmodeller. Såvidt jeg forstår initierte han imidlertid designet på Tesla Model S og det skal han ha respekt for iom at designet på den bilen i mine øyne er svært vellykket... Apropos den tidligere østtyske etterretningsorganisasjonen Stasi så har NRK Urix en fin artikkel som på en god måte beskriver fenomenet. http://www.nrk.no/urix/beundring-og-forundring-1.12934633 Jeg kom tilfeldigvis over denne serien på Youtube... skremmende!

Jepp... "Krigens unge hjerter" eller "Unsere Mütter, unsere Väter" på tysk (2013). Jeg har ikke sett denne miniserien på 3 x 90 minutter, men så fort jeg får sjansen så gjør jeg det. Porsche 959 har jeg faktisk kjørt selv om det er temmelig mange år siden og jeg nok ikke helt var klar over hvilken fantastisk konstruksjon bilen er...

Det at krigsfilmer ofte blir kritisert i samtiden er et godt poeng. Det er selvfølgelig lettere å lage en krigsfilm noen år etter at konflikten er over, som det f.eks var med "Das Boot" selv om den filmen faktisk også var kontroversiell da den kom (type: hadde tyske soldater under WW2 virkelig følelser og kunne de tenke selvstendig?). Krigsfilmer skiller som regel vandene politisk og ikke minst følelsesmessig for de som er involvert. Dette ser vi ikke minst når det gjelder moderne krigsfilmer fra Irak, Afghanistan og midtøsten generelt. Andre krigsfilmer er laget helt bevisst for å skape en politisk og følelsesmessig debatt. Dette gjelder ikke minst "Apocalypse Now" og "The Deer Hunter". Jeg kan også styre min begeistring for "Platoon" og "Full Metal Jacket". Apropos kontroversielle meninger og politisk sprengstoff. /Drive er tilbake for fullt...

Ja... og for ikke å snakke om scenen der de spiser i offisersmessen (eller rundt offiserbordet er vel mer korrekt). Den unge løytnant Werner, som er en slags krigskorrespondent (selvfølgelig på vegne av nazipartiet/systemet), sitter der stiv og keitet, mens de erfarne sjømennene nærmest gjør narr av nazistene og systemet generelt. De er krigere av den gamle skolen som har respekt for fienden (de er som dem) og de mener ikke at nazistene vet hva det vil si å være i krig eller om nazismen er verdt å kjempe for så lenge middelmådige folk som Hitler og Göbbels står i spissen for systemet (les: de er store i kjeften, men vet ikke hva det vil si å være soldat). Det er mange slike scener/anekdoter i filmen og poenget er selvfølgelig å vise at ikke alle i de tyske soldatene under den andre verdenskrigen var nazister. De utførte et oppdrag som soldater, men kunne tenke selvstendig i motsetning til krigskorrespondent Werner. Han kommer på bedre tanker etterhvert som historen går fremover og den er faktisk ganske spennende. Jeg kom til å tenke på en annen tysk kvalitetsfilm som jeg virkelig har sansen for... "Das Leben der Anderen" (De andres liv) fra 2006. Den filmen handler på en måte om naziregimet "in desguise" (i forkledning) i fom av den østtyske etterretningstjenesten Stasi (Ministerium für Staatssicherheit). Der møter vi etterretningsoffiseren Wiesler som ved hjelp av skjulte mikrofoner overvåker div. kulturpersonligheter. Dette var stort sett den eneste gruppen mennesker som partiet (les: både naziregimet og kommunistregimet i østtyskland var diktaturer) virkelig var redde for. Kunstneriske uttrykk er vanskelig å kontrollere iom. at budskapet varierer avhengig av hvordan man tolker det. Regimet i østtyskland var klar over dette, men det var lite de kunne gjøre utover å sjikanere kunstnerne med overvåking og trusler. I likhet med løytnant Werner i Das Boot kommer også kaptein Wiesler på bedre tanker etterhvert som historien går fremover. Dette er også en film jeg anbefaler at man bruker litt tid på...

Det er ikke helt ufarlig med elger langs veiene, men det å møte en rød kjempekenguru er sannelig ikke for sarte sjeler...

Apropos krigsfilmer som man bør bruke litt tid på utover "Apocalypse Now". Dette er ikke nødvendigvis de mest moderne filmene, men de er filmhistorisk viktige og for sin tid var det svært fine produksjoner. Det er selvfølgelig mange andre fine krigsfilmer som f.eks "Cross of Iron", "Platoon", "Full Metal Jacket", "Hunt For Red October" etc., men dette er i alle fall etter min mening et utsnitt av de beste krigsfilmene... "The Great Escape" fra 1963 er basert på en ekte historie og Steve McQueen var som alltid bare kul. "The Dirty Dozen" fra 1967 har ganske mange morsomme scener med forskjellige persontyper. Lee Marvin er en gammel favoritt, men også andre kjente skuespillere gjør en fin innsats i filmen. "The Deer Hunter" fra 1978 er enda en krigsfilm fra Vietnam. Jeg synes at den egentlig er bedre enn f.eks Apocalypse Now og skuespillere som bl.a Robert De Niro, Christopher Walken og Meryl Streep gjør en glimrende innsats. "Das Boot" fra 1973 er noe så spesielt som en tysk WW2 krigsfilm. Dette er uten tvil min all time high krigsfilm. Det er en fantastisk fin produksjon som viser krigen fra motpartens side på en sympatisk måte. "Top Gun" fra 1986 med Tom Cruise er en filmsviske, men en kul filmsviske. Flyscenene med F-14 Tomcat og ikke minst musikken ruler selv den dag idag. "Saving Private Ryan" fra 1998 med bl.a Tom Hanks og den gangen en relativt ukjent Bryan Cranston (Walter White i Breaking Bad) fikk 5 Oscar og dannet grunnlaget for den enda bedre TV serien "Band of Brothers". Spesielt filmens åpning på Omaha Beach i Normandie på D-dagen er enormt bra laget.

Jeg vil mene at dette avhenger av hva du forsøker å finne svaret på. Den siste diskusjonen om E31 er et godt eksempel i denne sammenhengen. Vi diskuterer hvor signifikant modellen er i en historisk kontekst, designet og hvilke konkurrenter den hadde. Hvis man har vært eller er interessert i modellen vet man stort sett dette uten å måtte slå opp i bøker, magasiner eller google. Man behøver heller ikke ha kjørt bilen for å kunne mene noe om historien, designet eller hvilke konkurrenter den hadde. Hadde spørsmålene derimot vært av mer teknisk art eller hvordan E31 konkret er å kjøre i forhold til de samtidige konkurrentene (altså ikke bare kjente effektall og nummere) ville det ha vært mye vanskeligere å diskutere modellen. Det er ikke mange her inne som har egen erfaring med f.eks E31, 928 og R129. Jeg har f.eks aldri kjørt E31, men jeg har kjørt 928 og R129. Jeg har selvfølgelig sett E31 mange ganger og jeg har kunnet studere den i detaljer hos BMW da den var ny samt i bøker og magasiner. Hva vi diskuterer med bilene er med andre ord ganske avgjørende for diskusjonenes karakter. Det begynner forøvrig å haste hvis man har lyst på en E31. Av de rundt 30000 som ble produsert er det nå under 2000 igjen i Tyskland. Mange ble sikkert eksportert til USA, men noen få ble også kjøpt av f.eks Alpina. Uansett så begynner E31 å bli en ganske sjelden modell sammen med bl.a 928, R129 og for ikke å snakke om Jaguar XJS (på den modellen kan man nesten høre rusten arbeide). Apropos alder på debattantene her inne så stiller nok jeg helt sikkert i den eldre garde. Jeg har vært med nesten fra begynnelsen (jeg mener å huske at Gunnar opprettet forumet i mars/april 2003 og jeg begynte å skrive i september). Før dette skrev jeg også i et par år i det gamle BMWCCN forumet. Da jeg var ung bilentusiast ville et forum som dette med bilentusiaster i ulike aldre ha vært som en drøm. Tenk så genialt det er å kunne trekke veksler på folk som f.eks kjøpte E46 eller E39 da de var nye. Dette er billige ungdomsbiler nå, men de var relativt kostbare da de var nye på begynnelsen av 2000 tallet. La oss si at 25 år var et slags gjennomsnitt vedr. alder på de som kjøpte E46 da modellen var ny (gjennomsnittet var nok høyere for E39 iom. at den kostet signifikant mer). Dette betyr at disse eierne nå minst er i 40 årene. Jo lenger tilbake vi går jo mer tankevekkende blir det. Det er nok ikke så veldig mange her inne som kjøpte E30 da modellen var ny, men jeg er en av disse. Da jeg begynte å skrive i det gamle BMWCCN forumet var det folk der inne som hadde kjøpt E10 ("02") som nye. Disse BMW entusiastene er nok i 60-70 årene idag. Utfordringen er imidlertid å holde på dem i fora som dette. På et eller annet tidspunkt har man på en måte vært igjennom alle diskusjonene såpass mange ganger at man går lei, men en relativt bred tråd som dette hjelper litt på akkurat den utfordringen...

Som nevt tidligere et par ganger liker jeg E31, men jeg synes ikke at modellen er signifikant i en historisk kontekst i relasjon til BMW's 100 års jubileum. Det som imidlertid er litt interessant er at S70 motoren om ikke annet var en inspirasjon da BMW skulle utvikle den fantastiske S70/2 motoren i McLaren F1 som kom på markedet i 1992. Såvidt jeg forstår (TRF kan mer om dette) deler motorene ikke så mye rent teknisk, men de er i alle fall beslektet rent historisk. S70/2 motoren på 6064 cm3 er helt unik med sine 627 HK og 651 Nm uten ladeluft. Jeg er usikker, men trolig er den stadig en av de kraftigste bilmotorene uten ladeluft som har blitt utviklet frem til idag. Poul Rosche, som også sto bak bl.a S14B23 motoren i E30 M3, var den tekniske ansvarlige for motoren... Vel... det har aldri vært mitt poeng å spesielt fremheve mine egne biler i denne tråden og det har jeg heller aldri gjort et stort nummer ut av. Mitt poeng med å fremheve f.eks min tidligere 928S i denne diskusjonene er fordi den er, som du poengterer, relevant i forhold til E31 (Fredrik 90 mener dette ikke er tilfellet, men det er altså helt feil). De som leser mine innlegg opplever sikkert det jeg skriver forskjellig. At noen evt. opplever det jeg skriver som et personlig markeringsbehov beklager jeg. Jeg stikker nesen frem og da vil det alltid være noen som oppfatter dette som et markeringsbehov. Det er imidlertid ikke min hensikt og heller ikke noe jeg trakter etter. Det som alltid har vært motivasjonen bak tråden, ut over en nogenlunde saklig diskusjon, er den totale informasjonen som kommer frem i en tråd som denne. Jeg er bare en del av en større helhet og tråden blir ikke bedre enn hva vi alle kan bidra med. Da jeg hadde mine Porscher på 80-tallet var det et stort problem at de eneste fornuftige kildene til informasjon om bilene var div. magasiner (altså papirmagasiner som f.eks CAR, AMS, Automobil etc.) samt venner og bekjente som hadde erfaring med bilene. Internettet fantes ikke og når dette så ble alminnelig på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000 tallet (for min del med det gamle BMWCCN forumet) var det for meg nærmest en åpenbaring. Denne tråden er en forlengelse av den åpenbaringen og nå etter nesten 7500 innlegg er det utrolig så mye informasjon som er samlet i tråden om biler som er interessante (i alle fall slik jeg vurderer det). Jeg kan langt fra alt om oldschool modeller fra Porsche og bilmodeller fra 80-tallet generelt, men jeg kan ganske mye og det vil jeg gjerne skrive om. Spesielt vil jeg gjerne skrive om bilene i en bredere sammenheng der de blir satt i en sosial og markedsmessig kontekst. Veldig mye er forandret på dette nivået siden 80 og 90-tallet og ikke alt som skrives om de gamle bilene i denne sammenhengen på nettet ellers er helt korrekt. Årsaken er formodentlig at folk på min alder, som samtidig hadde disse bilene for 30 år siden, ikke er så veldig aktive på nettet. Kanskje kan jeg gjøre en liten forskjell der i relasjon til dagens bilmodeller. Det er i alle fall motivasjonen med tråden...

Det er jeg helt enig med deg i RNJ. E52 Z8 er kul og også blandt de mindre kjente modellene som bør fremheves i forbindelse med BMW's 100 års jubileum. Det overordnede designet av hekken med de smale lysene er jo mer eller mindre direkte kopiert av Porsche idag... Fredrik 90: Takk til deg og du behøver ikke å skrive flere innlegg i denne tråden på en stund så uforskammet som du har blitt. Du trenger åpenbart å kjøles litt ned før du engasjerer deg mer her inne.

Uff... nå begynner du å bli både bortskjemt og utrivelig Fredrik 90. Som sagt... jeg var der på 80-tallet med noen av de fineste bilene 80-tallet kunne tilby og du var ikke engang født. Det er vel ikke så mye mer å snakke om egentlig i denne sammenhengen og hvis du ikke klarer å oppføre deg nogenlunde fornuftig behøver du ikke å skrive mer i denne tråden. Tiden hentet ikke igjen E31 utover 90-tallet. Tiden hadde løpt fra E31 allerede før den kom på markedet. Vedr. designet på E31 så har jeg et forslag. Finn frem to bilder... et av M1 og et av E31. Sammenlign designet på bilene... spesielt rett forfra og 2/3 vinkel forfra og se hvor like bilene er tiltross for at det skiller 11 år mellom dem. Dette er langt fra tilfeldig og hvis du leser litt om historien bak E31 finner du ut hvorfor (som jeg har vært inne på tidligere i tråden). Hva du spesielt vil fokusere på i forbindelse med BMW's 100 års jubilieum er strengt tatt ikke så veldig interessant. Du er velkommen til å skrive om hva du mener, men ikke å agitere for standpunktet som du nå gjør.

Først og fremst... E31 fulgte ikke en designlinje lik som de andre BMW modellene hadde da den kom på markedet. Den var som jeg har vært inne på først og fremst inspirert av M1, som en markedsførings gimmick. En av de tingene som avslører at BMW ikke var helt i front designmessig med E31 er i tillegg til M1 retrodesignet fra 1978 de karakteristiske vippefrontlysene. Utfordringen for BMW var at E31 fikk disse da denne moten var på retur. Porsche hadde f.eks hatt vippefrontlys i hele 20 år da E31 kom på markedet... Du skriver at jeg går på en såkalt "smell" ved å sammenligne E31 med Mercedes-Benz R129 og Porsche 928. Helt ærlig Fredrik 90... jeg var der på 80-tallet og kjørte en 928S. Du var ennå langt fra født og vet vel egentlig ikke helt hvordan tingene var. Ingen slike bilmodeller er helt identiske, men det er selvfølgelig nærliggende konkurrenter og det var så absolutt R129, 928 og XJS. Vi kan selvfølgelig også inkludere modeller som Mercedes-Benz C126 og Ferrari 456, men det synes jeg at blir litt far-fetched i denne sammenhengen. Jeg sammenlignet helt bevisst E31 850i med R129 500 SL fordi selv om E31 også kom med andre og kraftigere motorer, som f.eks 850CSi med S70B56 motoren (ergo er den egentlig en M-modell) så er dette ingenting i forhold til R129 som bl.a kom som SL 73 AMG. Mercedes-Benz M120 V12 motoren på intet mindre enn 7291 cm3 pumper uten turbo og/eller kompressor ut massive 525 HK og 750 Nm (145 HK og 200 Nm mer enn BMW's S70B56 V12 motor). Dette er nok til at bilen selv med et gammeldags automatgear klarer 0-100 Km/t på 4,8 sekunder og det igjen var helt sensasjonelt i 1995 for en alminnelig produksjonsmodell. Den samtidige Ferrari 550 Maranello klarte 0-100 Km/t på 4,4 sekunder og Porsche 911 Turbo (993) ditto 0-100 Km/t på 4,5 sekunder. Misforstå meg ikke... jeg liker absolutt E31, men ikke alt BMW bygger blir til gull. En annen og langt mindre modell BMW kom med i 1989 er mye mer progressiv og interessant... nemlig Z1. Denne modellen var grovt sett basert på E30 plattformen, men fikk i likhet med E31 Z-bakakselen. Karosseriet var av thermoplastikk og kunne relativt enkelt demonteres med alminnelig verktøy. Totalvekten var kun 1250 Kg mot E31's 1790 Kg som 850i. Z1 klarte derfor med kun 170 HK fra den gamle M20B25 motoren 0-100 Km/t på 7,9 sekunder og det var ikke langt etter 850i med automatgear. Selvfølgelig kan ikke disse modellene direkte sammenlignes, men et poeng er det definitivt allikevel at E31 rent teknisk/dynamisk var for tung og "altmodisch" da den kom på markedet i 1989.

Et godt poeng Rune og med mindre man absolutt ville ha BMW hadde konkurrentene mer interessante alternativer. Mercedes-Benz kunne tilby R129 og da fikk man i tillegg en åpen bil inkl. V12 motor fra 1992, men som vanlig gjorde V8 motorene jobben nesten bedre. Porsche kunne tilby 928 GTS og den modellen er uten tvil den beste i denne samlingen av kontinentkryssere. Jeg liker E31, men designet var allerede gammeldags da modellen var ny med sine linjer som skulle føre tankene tilbake til M1 fra 1978. Det var sikkert kult for fansen, men ikke spesielt moderne. BMW hadde imidlertid et behov for å gi E31 litt lånte fjær fra en etablert og kjent sportsbil når de skulle fortelle historien om en sportslig GT som ikke var spesielt sportslig. På begynnelsen av 90-tallet handlet alt om sportslighet hos BMW. Mitt største problem med E31 er derfor vekten. Som 850i med automatgear (hvilket de fleste velger i slike biler) gikk 0-100 Km/t løs på 7,4 sekunder. 500 SL gjorde den samme øvelsen på 6,2 sekunder og 928 GTS på 5,8 sekunder. Som en outsider i denne sammenhengen bør vi også ta med Jaguar XJS, som på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet stadig var "the daddy" når det gjaldt GT'ene. Jaguar hadde bygget XJS med V12 motor siden 1976 og kunne så absolutt vise de fremadstormende tyskerne et og annet når det gjaldt komfort og diskret luksus. Ellers er jeg jeg helt enig med deg Fredrik 90 i at dette først og fremst handler om personlige preferanser. Jeg var der (og hadde sogar en 928 S) og dette er litt artig å tenke tilbake på idag. Jeg husker godt at E31 kom på markedet, men som Rune er inne på var E32 vesentlig mer signifikant. Det er 750i jeg husker best og ikke 850i for å si det litt firkantet...

Jeg liker din entusiasme for de aktuelle BMW modellene Fredrik 90, men jeg er ikke enig med deg i at disse representerer BMW på sitt beste. E31 var etter min mening svaret på et spørsmål som aldri ble stillet. Den modellen kom for sent og var for stor og tung. Motsatt kom E28 med dieselmotor for tidlig. Markedsandelen var trolig under 10% for dieselbiler den gangen på midten av 80-tallet og teknologien var heller ikke mye å skryte av. E39 som modell liker jeg, men M5 er alt for mye av en tradisjonell amerikansk inspirert muskelbil... tung soft grand tourer med fire dører. Nei, da vil jeg heller fremheve E34 M5 (som virkelig var suveren da den kom på markedet), E36 M3 (som ditto var suveren da den kom som 3.2) og E46 M3 (som ganske sikkert er en av BMW's mest harmoniske og signifikante modeller). Jeg har ellers alltid vært svak for E32 og mener at dette er en av de aller fineste 7-seriene. Den er sportslig på en helt annen måte enn de andre 7-seriene og når man sammenligner med den samtidige Mercedes-Benz W126 forstår man at "Freude am Fahren" virkelig var filosofien som drev BMW fremover den gangen. BMW var helt forskjellig fra bl.a Mercedes-Benz og så veldig signifikant BMW over hele linjen. Dette er noe som jeg ofte savner med dagens modeller. I denne sammenhengen er det lett å drømme seg tilbake til E30, E28, E24 og E23. En enklere verden med kun 3, 5, 6 og 7-seriene. Samtlige modeller blandt de aller beste i klassen om ikke de beste. Lineup'en var jo genial med M3, M5, 635CSi og 745i...

/Drive feirer BMW's 100 år og velger hvilke BMW'er som for dem er den beste. En litt artig kommentar som sementerer BMW's possisjon i USA slik at vi forstår nivået... er at BMW er alt Alfa Romeo ikke klarte å være i statene. Her i Europa var Alfa Romeo... og Lancia... kjempestore på 80-tallet nettopp da BMW for alvor slo igjennom kommersielt. Jaguar og Saab deler historisk litt av den samme skjebnen som Alfa Romeo. Alle likte merkene, men alt for få kjøpte bilene tiltross for at de var så premium som man kunne få et bilmerke på den billige siden av Bentley og Rolls-Royce. Saab ble sogar solgt side om side med Rolls-Royce i bl.a Spania på 80 og 90-tallet. Min all time high BMW favoritt er forøvrig E9 3.0 CSi... Jeg er som kjent ganske allsidig når det gjelder biler og en godt vedlikeholdt Jeep Wagoneer fra begynnelsen av 70-tallet hadde ikke vært helt feil. Kule biler og faktisk verdens første egentlige SUV. Motoren i dette tilfellet er en V8 på 5,9 liter fra AMC som yter rundt 290 HK... altså i 1972...

Såvidt jeg kan se er det en T2b (altså med facelift og det ser man lettest på plasseringen av de firkantede blinklysene foran over frontlysene samt den kantede støtfangeren). Denne modellen ble produsert fra 1972/73 tom. 1979 i Europa. T2c ble produsert i Brasil helt frem til 2013 der de siste variantene også fikk en vannkjølt motor. T2 som modell kom på markedet i 1967 (pre 1972/73 modeller omtales ofte som T2a). T2 var basert på T1 modellen, men var marginalt større, tyngre og fikk en mer avansert bakaksel enn pendelakselen fra boblen. T1 ble introdusert på markedet så tidlig som i 1950 og var rent teknisk veldig lik boblen. Boblen kalles forøvrig ofte for T1 (les: Type 1), mens T1 i forbindelse med VW's varevogner (idag Transporter) egentlig var T2 (les: Type 2... altså utviklingsnummeret etter boblen). Dette skaper en smule forvirring når det gjelder modellbetegnelsen, men rent designmessig er det ikke vanskelig å se forskjell på T1 og T2. Den mest signifikante forskjellen er frontvinduet som er delt på T1 samt luftinntakene til motoren som er nede på siden bak under sidevinduene (altså under den sentrale linjen som deler sidepanelene). I denne sammenhengen passer det egentlig ganske bra å presentere Porsche 356 som ikke bare var forgjengeren til 911, men også den andre spinoff modellen på boblen. T1 var historisk den tredje spinoff modellen iom. at produksjonen av 356 begynte allerede i 1948, men da i byen Gmünd i Østerrike. Først i 1950 ble produksjonen flyttet til Zuffenhausen i Stuttgart der Porsche stadig holder til. Ferdinand Porsche døde i 1951 og det er derfor sønnen Ferdinand Porsche ("Ferry") som reelt sto bak utviklingen av 356. I rettferdighetens navn bør også Erwin Komenda nevnes i denne sammenhengen iom. at han også var sterkt delaktig i designet på bl.a boblen og 356. 911 ble designet i fellesskap av Komenda og Ferdinand Alexander Porsche ("Butzi"), som var sønn av Ferry Porsche. Butzi Porsches yngre bror, Wolfgang Porsche, er idag styreformann for Porsche Automobil Holding SE, som har aksjemajoriteten i VAG og dermed implisitt også Porsche AG. Boblen ble produsert i Wolfsburg og det ble T1 også frem tom. 1956 da produksjonen ble flyttet til Hanover. Denne filmen som viser hvordan 356 ble bygget i Stuttgart er sannsynligvis fra begynnelsen av 60-tallet. Porsche 911 kom på markedet i 1963... Så... bare for å binde det hele sammen på en måte. Porsches racinghistorie er imponerende og sjeldent veldig langt fra standardbilene. Selv 356 gjorde det stort i Le Mans og historien videre via bl.a 550, 718, 917, 911, 924 Carrera (937/939) og 956 vises på en glimrende måte i denne filmen, som faktisk er veldig bra regissert...

Diesel med mye effekt går bra, men virkelig "bedre" enn 530i med en relativt kraftig og turtallsvillig bensinrekkesekser. Hvordan beskriver du "bedre" i denne sammenhengen?...

Apropos uttrykket "in disguise" (i forkledning) så tror jeg at jeg har det fra Elvis Presley's låt "(You're the) Devil in Desguise" fra 1963. Jeg har aldri vært en stor Elvis fan, men min mor var det og jeg har vokst opp med Elvis på kassettspilleren (jepp... det var på 70 og 80-tallet). I dette klippet er det Chris Isaak og LeAnn Rimes som gjør en fin cover på låten. Chris Isaak er enormt allsidig som sanger og minner minner mye om Elvis her og LeAnn Rimes er ikke mye dårligere i rollen som "djevelen". Chris Isaak's mest kjente låt er forøvrig "Wicked Game" fra 1988, som trolig er en av 80-tallets mest kjente musikkvideoer og med den danske modellen Helena Christensen som en viktig del av videoen...

Det er mye Ferrari i tråden nå (jeg pleier å få litt kritikk for at det er mye Porsche i tråden), men Harry Metcalfe har selvfølgelig også hatt en Testarossa, som er etterfølgeren til 512 BBi og dermed også har en flat V12 motor. Jeg har egentlig aldri vært spesielt begeistret for Testarossa og det er viktig å minne seg selv om at hverken 365 GT4 BB, 512 BBi eller Testarossa er blandt Ferraris supersportsbiler (i mangel av et bedre ord). Testarossa falt for min del helt igjennom i forhold til f.eks den samtidige 288 GTO (som er nydelig på alle måter)... spesielt vedr. designet, men selvfølgelig også når det gjelder ytelsene. Testarossa var imidlertid en enorm kommersiell suksess, som ikke bare gjorde Ferrari kjent blandt folk flest (spesielt via div. TV serier på 80-tallet), men også åpnet nye markeder for Ferrari selv om den idag som modell ikke har en direkte etterfølger. Testarossa var primært en GT "in disguise" (igjen) og dagens F12 Berlinetta med en frontmontert V12 motor er faktisk dens nærmeste slektning...