Fredrik

Selvsagt - det var her snakk om pantsetting, ikke direkte medgift. Imidlertid burde det være mulig å beslaglegge øyene med bakgrunn i at de har vært inntekt som følge av menneskehandel over landegrensene - noe man som kjent ser med lite blide øyne på. Norge har faktisk erfaring med beslaglegging av tidligere norske områder. Norge okkuperte deler av Øst-Grønland i perioden 1931–1933 og kalte området Eirik Raudes Land. Området ble i denne perioden styrt av en sysselmann som på Svalbard. Danmark klaget saken inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie (en forgjenger til den internasjonale domstolen i Haag) og Norge tapte saken i en kjennelse den 5. april 1933... noe som førte til at Norge dessverre trakk seg ut. Vi er imidlertid mye sterkere både økonomisk og militært i dag... så mon ikke vi har en sjanse iom. at britene neppe har penger nok og lyst på en ekstra krig i dag.

Dette er et veldig godt poeng... som jeg naturligvis støtter 100%. Vi får be Stortinget instruere Kong Harald til å ta en alvorlig snakk med sin nære slektning Dronning Margrethe av Danmark. Stortinget kan imidlertid ikke instruere kongen, men det er allikevel på tide med en endring av statsforfatningen... så der har vi muligheten. Shetland og Orknøyene ble som du skriver overført til England som medgift for at huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (som kongehusene i Danmark og Norge tilhører) skulle få dannet en allianse med England. Problemet er imidlertid at Shetland og Orknøyene ble pantsatt og med renters renter siden 1469 tror jeg vi evt. bør la danskene få beholde den utfordringen... Orknøyenes flagg Shetlands flagg

Den er god... verdensproblemene og den fremtidige samferdselspolitikken i Norge løses best over noen julepils samt noe godt å spise. Kanskje det er det som er problemet med dagens politikkere... at de drikker for få julepils og ikke tror på julenissen ?...

Jeg har intet imot dagens monarki i Norge, men monarkiet som statsform er en historisk anakronisme og derfor vil jeg heller ha en republikk med en folkevalgt president. Jeg skal forøvrig til Reykjavik på julebord (tre dager) i år... så jeg kan jo undersøke forholdene litt så vi vet hva vi evt. kjøper...

Da er vi enige... ... ellers stiller jeg gjerne opp med parolen... "Fredrik for President 2017"... Fredrik er nemlig republikaner, men for et samlet Norge. Forøvrig kan vi gjerne være litt imperalistiske ved å betale Islands samlede gjeld til utlandet mot å tilbakeføre Island til Norge. For de som ikke vet det var Island og Færøyene norske områder frem til og med 1397.

Dette eksempelet halter på flere områder iom. at GM og underleverandørene (samt alle tilknyttede næringer) er gjensidig avhengig av hverandre. Ingen GM... ingen underleverandører og visa versa. Et bedre eksempel er tekstilbransjen. De store motefirmaene er stort sett amerikanske eller europeiske, men all produksjon ligger stort sett i Asia. Hvor tror du verdiskapningen finner sted ? ... Svaret er i USA og i Europa. Design, markedsføring og salg styres fra USA og Europa... og en bukse med en produksjonspris på 50 kroner kan derfor selges for 1200 kroner i USA og Europa. Eierne av motefirmaene kan reinvestere fortjenesten i f.eks internasjonale rederier og i fabrikker som ligger i f.eks Kina. Alternativt kan de kjøpe aksjer i oljerelaterte virksomheter på børsen i Oslo... eller i internasjonale kapitalfond som kjøper norske kroner. Hvis omkostningene ved å produsere buksen blir for høye i f.eks Kina flyttes produksjonen f.eks til Tunisia der det er enda billigere å produsere bukser (Hugo Boss gjør for tiden dette). Det er dette som er markedsøkonomi anno 2008... og alle er glade...

I Danmark selges en liter bensin (95 okan) nå for ca. 7,80 DKR... eller 8,95 NKR. En liter diesel selges for 7,47 DKR... eller 8,60 NKR. Det er egentlig ganske imponerende at avgiftene er så høye i Norge med tanke på at den danske oljeproduksjonen er minimal i forhold til den norske. I Danmark argumenterer myndighetene med at avgiftene ikke kan være høyere av hensyn til folks mobilitet (!)... og det i et helt flatt land som har et areal på litt over 10% av Norges areal...

Jeg er jo selvfølgelig ikke uenig i at veiene på vestlandet burde være mye bedre... alle som har kjørt bil på vestlandet burde være enig i det. Det jeg imidlertid ikke liker er når man setter landsdelene opp mot hverandre (som Navarsgeita gjør) og bl.a begynner å argumentere med hvor verdiskapningen i Norge finner sted i den hensikt å rettferdiggjøre mer penger til veier på Vestlandet. Dette er virkelig tullete og lite egnet for å komme videre i diskusjonen. Hva med veiene i Nordnorge eller all verdiskapningen som går tapt når folk står 2-3 timer i kø inn/ut hver dag i Oslo for å komme på arbeidet ? Mye av verdiskapningen i Norge skapes utvilsomt i Nordsjøen, men den bedriften er det ikke kun vestlendingene som gjør... selvom oljen, gassen, enkelte skipsverft og støttebedrifter rent fysisk ligger i Nordsjøen. Det sitter ikke så rent få ingeniører og andre fagfolk i Oslo også som arbeider i oljerelaterte virksomheter... shipping, seismetikk... eller hva det nå er som trengs av fagfolk og økonomer for å få oljen opp og solgt på verdensmarkedet. Verdiskapning er mer enn fysisk arbeide og beliggenhet i 2008 og dette ser det ut til at mange glemmer når man snakker om verdiskapning. Karl Marx (1818-1883) skrev boken "Das Kapital" (første del utgitt i 1867) og den dannet grunnlaget for marxistkommunismen (en retning innen kommunismen). Boken har som gjennomgangstema at den egentlige kilden til profitt og verdiskapning ligger i at arbeidsgiverne betaler arbeidstakerne markedsverdien av deres arbeidsinnsats, men at verdien av arbeidstakernes arbeidsinnsats klart overgår markedsverdien av arbeidstakernes arbeidsinnsats. Arbeidstakerne har derfor iht. Marx krav på verdiskapningen fordi deres arbeidsinnsats er den egentlige verdiskapningen. Jeg ser klare paralleller til denne diskusjonen når man hevder at verdiskapningen i Nordsjøen utelukkende gjøres på Vestlandet fordi det er der den fysiske produksjonen ligger. Som jeg har argumentert for er dette naturligvis bare noe tullball i 2008 og i en tid med en moderne markedsøkonomi.

Hva vil du frem til ?... Norge er et rike, rikets parlament er plassert i hovedstaden Oslo og parlamentets medlemmer representerer et representativt demokrati på vegne av de landsdelene de er valgt fra. Slik vil det nok forbli i all fremtid... enige og tro til Dovre faller... jmf. Eidsvolleden fra 1814...

[quote name=<330>]er det noen side det står motordata om bmw 3 serie? http://www.autopower.se/modellguiden/e46.asp

[quote name=<330>]Hvor mange sylindre er det i en 320d m-tech II? Og hvor mange hest er det? 4 sylindre og 136 eller 150 hestekrefter.

Jeg er ikke så sikker på at det er så enkelt iom. at tjeneste og servicenæringen står for nesten 60% av BNP (i likhet med de fleste andre veslige økonomiene). BNP for fastlandsnorge har i de senere år hatt en vekst på rundt 4%... i motsetning til off-shore som har hatt en nedgang på rundt 2%. Det er imidlertid liten tvil om at olje & gass bidrar med en stor andel av BNP, men bildet er en god del mer nyansert enn tabliodpressen presenterer. Jeg har forøvrig svært liten sans for primitive lokale selvstendighetstanker vis a vis Norge som et samlet rike. Vi er små nok i de fleste internasjonale sammenhenger om vi ikke skal ødelegge for oss selv enda mer med indre uenigheter.

Jeg har nå lest denne boken to ganger og kom til å tenke på et avsnitt som omhandler bl.a familien Quandt og BMW. I et kapittel som drøfter hvordan familier er det første offeret i en total krig, men også hvordan enkelte familier kom seg frem som en følge av nye muligheter en krig kan gi står det bl.a følgende (inkl. mine kommentarer): I Tyskland ble noen familier splittet da naziregimet vokste frem, mens andre fikk nye, store muligheter. I 1930 var den 29 år gamle Magda Quandt nyskilt og fri og frank. Hun var født i Berlin i beskjedne kår som uekte barn av en tjenestepike, og vokste for det meste opp i Brussel, der moren og morens jødiske partner Max Friedlander arbeidet i hotellbransjen. Men etter å ha gått på en velansett privatskole i Goslar (ikke langt fra byen Kassel i Tyskland) takket være et generøst bidrag fra faren, giftet hun seg med en fremgangsrik forretningsmann, Günther Quandt, etter først å ha byttet etternavn fra Friedlander til Rietschel (hennes tyske fars navn). Ekteskapet med Quandt varte i åtte år, resulterte i sønnen Harald Quandt, gjorde henne økonomisk uavhengig og ble avsluttet pga. hennes langvarige forhold til Chaim Arosorov, en glødende sionist (en ekstrem fraksjon innenfor Jødedommen). Magda Quandt, som aldri lot en forlokkende sjanse gå fra seg, ble så medlem av nazipartiet, og i 1931 ble hun gift med Joseph Goebbels (senere propagandaminister under Hitler). Hitler var vitne under vielsen, som etter ryktene var blitt arrangert etter anmodning fra Hitler. Harald Quandt var med da de gikk under SA-æresvaktenes kryssede sverd (SA - Sturmabteilung, en paramilitær avdeling i nazipartiet). Fra da av og frem til hun begikk selvmord i førerbunkeren (etter først å ha tatt livet av sine seks barn med Joseph Goebbels med giftpiller), ble Magdas familie og slektninger stadig mer velstående. Hennes eksmann (Günther Quandt) fikk lukrative kontrakter, og kunne bruke slavearbeidere i sine fabrikker. Hennes seks barn levde et priviligert liv. Siden Hitler ikke var gift (Hitler og Eva Braun giftet seg først 29 April 1945 - én dag før de begikk selvmord i førerbunkeren), ble Magda omtalt som det tredje rikes uoffisielle førstedame. Harald Quandt (hennes sønn med Günther Quandt) ble flyger i Luftwaffe, og satt i 1945 som krigsfange i Italia. Han var derfor den eneste av Magdas syv barn som overlevde krigen. Etter krigen bygde Harald Quandt og halvbroren Herbert Quandt videre på farens livsverk (Herbert Quandt var sammen med broren Helmut Quandt resultatet av Günther Quandts første ekteskap... altså før ekteskapet med Magda Quandt. Helmut Quandt døde av spanskesyken i 1918). De og deres etterkommere ble multimilliardærer, med dominerende eierinteresser i bl.a batteriprodusenten VARTA, IWKA maskinindustrier, oljeselskapet Wintershall og BMW. Harald Quandt døde i en flyulykke i 1967 og det er derfor Herbert Quandts (død i 1982) etterkommere som i dag har dominerende eierandeler i bl.a BMW. Herbert Quandt var involvert i krigens grusomheter ved at han fom. 1940 bl.a var styremedlem i VARTA og således kjente til den utstrakte bruken av bl.a polske slavearbeidere. Han ble imidlertid ikke personlig stillet til ansvar for dette i rettsoppgjøret etter krigen og slapp således fengsel... i motsetning til sin far Günther Quandt, som satt i fengsel fra 1945 til 1948. Ironien er slående når det gjelder familien Quandt og deres befatningen med naziregimet... spesielt når det gjelder Magda Quandts relasjoner til både jødedommen og nazismen. Hun var ikke selv jøde og det var formodentlig også årsaken til at hun ble akseptert i de indre gemakker i naziregimet... tiltross for at hun hadde vokst opp blandt jøder, på et tidspunkt hadde et jødisk etternavn og hadde vært elskerinne med en jøde i mange år.

OK, men er det østlendingenes skyld ? ... Jeg er mer enig med Barockengelen når han fremhever at dere har hatt og har representanter på Stortinget som ikke markerer seg godt nok når det gjelder veisituasjonen på vestlandet. Hvis man skal forfølge problemstillingen kan mye tyde på at problemet er partipolitisk og ikke rikspolitisk. Er det i det hele tatt et politisk parti på Stortinget som har en bedre veistandard på Vestlandet som et erklært politisk mål i deres partiprogram ?

Ja, synes ikke du også det da? Er jo ingenting som er så pent som tåke (evt. angeleyes) og parklys på en styla BMW. Joda (med forbehold), men ikke tåkelys i kombinasjon med hoved/nærlysene i regnvær... det både blender og er forbudt.

Det er selvfølgelig helt i orden at du gjerne vil ha et eget vestlandsparti som har Vestlandet som en fanesak, men da bør du kjempe politisk for din sak lokalt istedenfor å bare være misfornøyd med tingenes tilstand slik de er nå. Nei... det er ikke logisk at de fleste midlene over samferdselsbudsjettet primært brukes der midlene blir skapt (det siste er vi heller ikke enige om, men det er en annen diskusjon). Et annet og vel så godt argument er at midlene over samferdselsbudsjettet brukes der de fleste bor. Det du forfekter er det samme som å si at vi ikke skal ha en inntektsutjevning via skatter og avgifter. Dette betyr at folk som tjener mye ikke skal dele med folk som tjener mindre... og det igjen betyr at store deler av skatte og avgiftsinntektene i Norge forblir i østlandsregionen fremfor å bli fordelt til hele landet. Jeg er ingen sosialist, men jeg ser nødvendigheten av en relativ omfordeling av godene. EU er jo et slikt prosjekt bare i en mye større skala. Det er ingen fordel for Europa at velstandsforskjellene internt i Europa og til Europas naboer er for store. Tilsvarende er det i Norge... ingen i Norge er tjent med at f.eks Nordnorge er vesentlig fattigere enn resten av Norge... derfor har vi ulike økonomiske øverføringer mellom landsdelene.

Det å blande inn landets brutto nasjonalprodukt (BNP) i en diskusjon om samferdsel i den mening å antyde at enkelte deler av landet blir fordelsbehandlet i forhold til andre deler av landet er relativt meningsløst iom. at vi har et representativt demokrati i Norge. Representanter fra hele landet sitter i landets parlament (Stortinget) og har der gjennom deres partier og partiprogrammer muligheten for å påvirke den politikken som føres på bl.a samferdselsområdet. Regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget og skal utøve den politikk som Stortinget til enhver tid bestemmer. Regjeringen har rettsplikt til å gå av hvis den får et mistillitsvotum mot seg basert på et flertall av stortingsrepresentantene. Ergo... hvis man ikke er tilfreds med den politikken som føres på f.eks samferdselsområdet (i relasjon til den landsdelen man kommer fra) har man muligheten for å stemme på noen andre politikkere og/eller et annet parti ved neste Stortingsvalg.

Mitt poeng var naturligvis ikke å stigmatisere alle som bor i mer grisgrendte strøk og som bruker tåkelys når det ikke er værmessig nødvendig. I byene er det mer gatebelysning og tettere trafikk... og derfor svært sjeldent nødvendig (og lovlig) å bruke tåkelys. Saken er imidlertid at mange bruker tåkelys som en slags fast del av bilens belysning uansett værtype fordi de synes at det er tøft å bruke tåkelysene (les: bilen ser mer sint og sportslig ut). Personlig blir jeg mest irritert når folk bruker hoved/nærlysene i kombinasjon med tåkelys i regnvær... for det blender kraftig når lyset reflekterer opp fra en våt veibane. Tåkelysene er rettet mot veibanen nettopp fordi de ikke skal stråle ut i tåkehavet som alminnelige hovedlys gjør og dermed blende sjåføren. Forskrift om kjørende og gående trafikk § 15. Bruk av lys - sier da også følgende i 5. ledd: Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for. Kurve-/tåkelys kan ikke nyttes sammen med nærlys.

Jeg har en variant av denne uttalelsen som er mer i tråd med virkeligheten. På 90-tallet var tåkelys stort sett ekstrautstyr på alminnelige biler (mange biler hadde ikke engang en dedikert plass til tåkelys) og derfor ble tåkelys oppfattet som en slags luksus/prestisje iom. at biler som BMW, Mercedes-Benz etc. hadde tåkelys. I dag derimot har selv en alminnelig Kia tåkelys og litt av prestisjen med tåkelys har utvilsomt fordampet som dugg for solen. Mitt inntrykk er at man ser flere og flere biler med tente tåkelys jo lengre man kommer ut på landet... her i Oslo er det stort sett kun ungdommer og stilforvirrede voksne som kjører rundt med tente tåkelys...

Ja... det er ganske imponerende, men det krever som nevnt en jevn hastighet. Den minste positive endring i hastigheten når man kjører så fort krever mye diesel... og det gjennomsnitlige forbruket stiger dramatisk.

Forbruket stiger naturligvis også på en dieselbil når man er tung på gassen, men ikke like mye i relativ forstand som på en bensinbil. En dieselbil kjører mest økonomisk når man kjører jevnt i den samme hastigheten rundt momenttoppen og fordi en dieselbil har en høy utveksling på gearene medfører dette at man kan kjøre økonomisk også i hastigheter opp mot 130-140 Km/t (dvs. under 0,60 liter/mil). Min erfaring med vår E46 318d Touring er derfor at forbruket først stiger signifikant over denne hastigheten... dvs. når motorens turtall kommer over ca. 2800 rpm. En relativ dramatisk økning av forbruket inntreffer først når turtallet kommer over ca. 3500 rpm eller ca. 160 Km/t. Ved jevn kjøring på Autobahn i hastigheter opp mot ca. 180 km/t (ca. 3800 rpm) ligger forbruket på ca. 0,80 liter/mil, men er hastigheten over dette (mot maksfarten på ca. 200 Km/t) vil forbruket toppe ved ca. 0,90 liter/mil. Til sammenligning hadde vår tidligere 1997 E36 323i et bensinforbuk på ca. 1,20 liter/mil ved en hastighet på ca. 180 km/t og opp mot ca. 1,50 liter/mil ved hastigheter over 220 km/t.

OK... jeg mener imidlertid at dagens lov er rimelig fornuftig alt tatt i betraktning. Man får kun muligheten til å gå opp til en ny kjøreprøve etter en totalvurdering og tilsvarende er praksisen også hvis man f.eks skal sone en dom eller deler av en dom hjemme med elektronisk fotlenke. Det er mange faktorer som spiller inn, men spesielt narkotika og annen rusmisbruk diskvalifiserer. Jeg kan forsikre dere om at dette er en stor utfordring for mange... har livet først begynt å gå den gale veien er det helt utrolig så mye dumt folk gjør når det er et rusmisbruk involvert.

Forskjellen er helt marginal: Landevei hhv. 0,47 liter/mil og 0,47 liter/mil for E46 318d og E46 320d. Blandet kjøring resulterer i hhv. 0,58 liter/mil og 0,59 liter/mil for E46 318d og E46 320d.... med manuelt gear (data iht. BMW). I praksis har disse modellene imidlertid et litt lavere forbruk ved blandet kjøring... jeg klarer rundt 0,55 liter/mil med min 2003 E46 318d Touring. Ren bykjøring ligger i området rundt 0,80 liter/mil for begge modellene.

Jeg tror Stortinget har tenkt i de samme baner iom. at veitrafikkloven nettopp åpner for at man etter en vurdering kan få en ny mulighet til å ta lappen etter fem år uten lappen. En evt. fare for en gjentagelse av lovbruddene som førte til straffen veier nok tungt i saker som dette.

Det heter seg jo at når man har sonet sin dom har man gjort opp sin straff overfor samfunnet (altså alle oss andre). Dette er et viktig prinsipp i en rettsstat og selvom det kan være vanskelig å akseptere for evt. direkte berørte av f.eks en ulykke, drap etc. må man respektere at det er slik... alt annet vil være en slags balkanisering (dvs. hevntørst og selvjustis).