Fredrik

Såvidt jeg forstår når jeg kikker på Porsche's tyske konfigurator er 911 T den eneste av de alminnelige 911 modellene som er tilgjengelig med manuelt gear. Det er god nok grunn for meg til å velge den modellen, men en basispris på 147K Euro før danske avgifter suger seriøst. Jeg tror ikke at bilen er verdt såpass mange penger selv om den er lekker. Jeg vet forøvrig ikke hvor alvorlig Porsche i dag egentlig oppfatter de ulike modellbetegnelsene. Macan T var f.eks teknisk helt lik den alminnelige Macan modellen bortsett fra noen små kosmetiske detaljer.

Apropos Sreten så tror jeg han eller snarere konseptet med å 100% restaurere en eldre BMW + evt. gjøre noen fornuftige modefikasjoner er den eneste måten jeg virkelig kan få en bil jeg ønsker meg. Jeg hadde ikke sagt nei takk til en E46 330i Touring eller kanskje en E39 530i Touring i denne sammenheng. E39 530i Touringen med supercharger og manuelt gear han nettopp solgte var veldig fin. Ellers er jeg veldig enig i at mangelen på entusiasme for nye biler er relatert til meg som en eldre bilentusiast (nærmer meg også hurtig 60). Som du er inne på er det vanskelig å finne en bil som passer ordentlig og som min bedre halvdel også liker. Vi vil også gjerne kunne ha med barnebarn i barneseter. En elskerinne står heldigvis ikke på ønskelisten så dette begrenser frustrasjonene noe. Jeg kunne godt tenke meg min femte Porsche og aller helst en pen 981 Cayman S, men den passer dessverre overhode ikke til vårt bruk. En 911 Carrera T ditto og der stopper vel mine ønsker for en Porsche. Under tvil kan jeg kanskje vurdere en Macan S/GTS med V6 motor og den passer til vårt bruk. Hmm... tenke, tenke.

Ja, de aller fleste bilene på 80-tallet var ikke bygget for høye hastigheter og dette gjaldt også for bilmerker som BMW og Mercedes-Benz. Noen modeller hadde en høyere topphastighet enn 200 Km/t, men som du påpeker gikk det ganske langsomt når man passerte 180-190 Km/t. Porsche var et av unntakene i så måte, men selv de hadde den gangen flere modeller som toppet rundt 220-230 Km/t og det gikk ikke direkte hurtig videre når de passerte 200 Km/t. Jeg hadde i 1985-86 en Porsche 928S og den hadde med sine 300 HK iht. Porsche en topphastighet på 250 Km/t. Det gikk rimelig hurtig opp til ca. 230 Km/t, men etter dette krøp man ganske langsomt opp mot topphastigheten som iht. flere kilder reelt var nærmere 260 Km/t. Man skulle ha temmelig lang fri vei på Autobahn for å nå slike hastigheter for aksellerasjonen var ikke hurtig opp mot topphastigheten. Jeg har forøvrig to ganger kjørt i rundt 200 Km/t i Norge. Begge gangene som passasjer og begge gangene på midten av 80-tallet. Den ene gangen var i en Porsche 924 Turbo nord for Hamar og den andre gangen var i en BMW E28 M535i nord for Rena. Jeg har aldri selv kjørt noe i nærheten av så fort i Norge. En annen litt artig ting var at den gangen var mye av euforien med sportsbiler at de kunne nå minst 200 Km/t. Ikke så mye 0-100 Km/t som i dag. Ergo var det viktig for Porsche at samtlig av deres modeller på 80-tallet kunne kjøre hurtigere enn 200 Km/t. Selv innstegsmodellen 924 med 125 HK hadde derfor iht. Porsche en topphastighet på 204 Km/t. Fabelaktig sportsbil forøvrig. En viktig årsak til at 924 klarte dette med såpass lav effekt var et lite frontareal og indirekte kjøling av motoren. Designeren var nederlenderen Harm Lagaay og han var også ansvarlig for BMW Z1 og man kan tydelig se likhetene med 924 selv om all oppmerksomhet i media var rettet mot de spesielle heve og senke dørene.

Den største kritikken mot elbilene (eller mangelen på disse) her på kontinentet er i den såkalte Golfklassen og med relativ moderat effekt (bensin/diesel). Dette er biler som det finnes enormt mange av og som med litt god vilje kan brukes til det meste inkl. sommerferien til Spania. Konkurransen er hard og de selges derfor på pris. Dette medfører at fortjenesten pr. bil også er relativ lav for bilprodusentene med dertil få insentiver for å utvikle gode elbiler i klassen. Generelt er batteriene for små og/eller så er bilene for dyre. Svært mange har ikke lademuligheter hjemme fordi bilen blir parkert på gaten eller uten fast plass på felles parkeringsplasser. Da vil du gjerne ha god kapasitet på batteriet så du ikke alltid behøver å lade hver gang du parkerer bilen hjemme. Det er med andre ord for temmelig mange flere motsetninger i dette regnestykket. Bilen må kunne brukes til det meste uten å være for stor og for kostbar. Mesteparten av tiden brukes bilen lokalt, men den skal også kunne brukes til ferier for hele familien. Den bør ikke koste mer enn 250-300000 kroner fordi leasing som regel ikke er aktuelt. Prisen for å leie bolig (noe temmelig mange gjør på kontinentet) tar stadig større deler av budsjettet og dette begrenser valgmulighetene. Derfor er biler fra f.eks Stellantis stadig populære på kontinentet. Biler i Golfklassen (f.eks Peugeot 308) løste denne utfordringen glimrende og spesielt med dieselmotor. Mange stiller også store spørsmålstegn ved fokuset på så mye effekt. Med dagens tette trafikkbilde på kontinentet er selv 150 HK rikelig. Få ser et behov for mer og vil heller ikke betale for det. Dette utfordrer bilprodusentene ved at det er vanskelig å forsvare en høy pris hvis effekten er såpass lav. Fascinasjonen uteblir og viljen til å betale mye for en bil ditto. Dette er realiteten her på kontinentet og i siste ende hvorfor EU har måttet gå tilbake på de aktuelle tidsfristene.

Det er liten tvilom at EU's nye retningslinjer handler om først og fremst Stellantis, men også VAG og enormt mange underleverandører. Det handler om veldig mange arbeidsplasser og virksomheter som er "too big to fail". Statlig økonomisk hjelp med massiv fokus på militær oppbygging er definitivt ikke det politikerne ønsker seg nå. Da kan evt. miljøet vente noen år, men så galt tror jeg ikke at det går. Jeg tenker uansett at elektriske biler langsomt, men sikkert tar over. Teknologien er ganske enkelt bedre og spesielt når den blir mer utviklet enn den er i dag. Det nye er bare at EU av økonomiske hensyn har oppgitt rigide tidsfrister for når denne overgangen skal være. Vi får en mer naturlig overgang istedenfor noe som minner om sovjettisk planøkonomi.

Jeg så denne videoen og sjelden har jeg fått så mange refleksjoner.

@Orjan Et kjempeflott innlegg og tusen takk for det. Saab er/var uten tvil et stykke imponerende svensk industrihistorie. Jeg har dessverre ikke personlig erfaring med bilmerket, men det går nesten ikke en dag her i Århus uten at jeg ser minst et fint eksemplar. Saab har åpenbart blitt en kultbil her i Danmark som har en del trofaste følgere. Det er stort sett 9-5 første generasjon jeg ser, men også den mer sjeldne andre generasjonen finnes det stadig noen av. 9-5 første generasjon var forøvrig designet av nordmannen Einar Hareide fra Hareid i Møre og Romsdal. 9-5 første generasjon er en elegant bil synes jeg og designet har definitivt tålt tidens tann ganske bra. 9-5 andre generasjon er etter min mening mindre elegant, men da den kom på markedet var det i realiteten slutt for Saab. Kun rundt 11000 stk. ble bygget.

Jeg henger meg på de andre her inne som er imponert over reisebrevet. Det må ha vært en ordentlig roadtrip i ordets rette forstand med temmelig mye kjøring. Flotte bilder og dere må ha vært litt heldig med trafikken. Det kan være en eneste stor kø over disse passene. Jeg kjenner også at jeg får lyst på en roadtrip etter å ha lest i tråden

@316 Vår C4 er selvfølgelig ikke hurtig i relasjon til de aller fleste moderne elektriske biler og biler med kraftige stempelmotorer, men den går bra nok for min del. Kjøreopplevelsen minner mye om litt eldre GTI biler bare kombinert med et ganske hurtig og moderne automatgear med mange gear (laget av japanske Aisin for Lexus). Den tresylindrede motoren har en karakteristisk og inspirerende raspende grov tone ved pådrag, men er ellers ganske sivilisert. Støtdemperne har et innebygget hydraulisk stempel og gir en slags "light" følelse av eldre Citroën modeller som har en ekte hydraulisk fjæring. Jeg liker helt klart konseptet. Citroën BX og XM skulle jeg gjerne ha hatt. Kjempeflott design på begge modellene. Jeg liker også spesielt Xantia Break (stasjonsvogn), men den er knapt så Citroën aktig som de to litt eldre modellene. Selv har jeg hatt C5 (første generasjon), C4 Cactus (første generasjon), C4 Picasso (andre generasjon) og nå C4 (tredje generasjon pre facelift). Jeg har forøvrig også hatt 8 ulike Peugeot modeller. Alle på 80 og 90-tallet da Peugeot var inne i en fin periode.

@316 Jeg har en 2024 Citroën C4 1.2 PureTech 130 EAT8. Oversatt til et litt mer forståelig språk er det en C4 med en tresylindret motor på 1,2 liter som yter 130 HK (230 Nm) i kombinasjon med et 8-trinns automatgear. Jeg har hatt den nesten i et år (11 måneder) og er stadig veldig tilfreds. Til vårt bruk her i Danmark er det en ganske artig bil og det ligger vel i kortene at når man kjøper en bil med stempelmotor i 2025 er dette et ganske bevisst valg. Jeg har fortsatt ikke lyst på en elektrisk bil, men dette kan endre seg hvis det dukker opp noe interessant som f.eks Renault 5 E-Tech Electric. Den er dessverre for liten og har et for lite batteri til vårt bruk. Jeg har så langt faktisk hatt 4 forskjellige Citroën modeller og det er faktisk én mer enn BMWér. Jeg liker franske biler og har alltid gjort det, men alt til sin tid. Lysten kan endre seg og har gjort det flere ganger tidligere. Din bror høres ut som en interessant fyr som går sine egne veier og det liker jeg. Det å kjøre Lada er om mulig mer sært enn å kjøre Citroën. Jeg tror at jeg står over Lada, men Dacia kunne jeg faktisk tenke meg å prøve. Dacia er imidlertid egentlig ikke så sært i dag siden stort sett alle komponenter er hentet fra Renault som også eier Dacia.

Jeg hadde heller ikke sagt nei takk til en B8 4.6. E36 har i det hele tatt vokst på meg de siste årene. Jeg var ganske lei av modellen da jeg solgte vår 1997 E36 323i sedan i 2002. Den levde ikke helt opp til forventningene kvalitetsmessig. Motoren var imidlertid veldig deilig, men litt for tørst etter min smak i datidens danske motorveihastigheter (150 Km/t). Det ble en mer økonomisk 2003 E46 318d Touring neste gang som vi hadde i 10 år og hele 340000 selvkjørte kilometer. Tilbake til E36 så synes jeg i dag at designet har eldes veldig fint. Den ser ut som en liten E38 og det er en god ting. Kanskje mer enn E46 som eksteriørmessig på den samme måten ikke ligner like mye på en annen modell. Jeg synes at E36 ser veldig klassisk BMW ut, men den skal selvfølgelig være helt original og helst med en rekkesekser. De er imidlertid vanskelige å finne i god stand i dag.

Jeg vet ikke om denne videoen er postet tidligere, men jeg kan huske da Alpina E36 B8 4.6 kom på midten av 90-tallet og det var definitivt bilen du ville ha (dog totalt kun 221 stk. bygget). En V8 motor på 4,6 liter og 333 Hk samt 470 Nm var ikke til å kimse av den gangen og montert i den lille E36 modellen var den gigantisk. Motoren definerte bilen selv om den var knapt så effektiv som den nesten like sterke S50B32 motoren i M3 modellen. E36 B8 4.6 hadde imidlertid en topphastighet på over 280 Km/t og dette var veldig viktig på 90-tallet.

Standard dimensjon på E46 med en av de mindre motorene var 195/65-15. Motorstørrelsen i seg selv var ikke avgjørende, men fartsressursene motorene ga bestemte størrelsen på bremseskivene foran og dette igjen bestemte minimum størrelse på felgene (f.eks 16").

Jeg husker også dette, men jeg var ikke klar over at det var såpass omfattende. Russerne hadde åpenbart behov for å tone dette ned for ikke å vise hvor langt bak de virkelig var rent teknisk.

Apropos Lada Samara (1984-2013) så er denne videoen ganske interessant. Jeg har ikke kunnet verifisere at alt som kommer frem om bl.a Porsches bidrag til utvikling av bilen er korrekt, men det er etter min mening liten grunn til å tro noe annet. Jeg tror at tyskerne helt frem til krigen i Ukraina virkelig ønsket en nærmere tilknytning til Russland. Dårlig samvittighet etter WW2 var/er selvfølgelig den viktigste årsaken, men også Tysklands gjenforening i 1990 samt de mange hundretusen hjemvendte tyskættede sovjetborgerne etter Sovjetunionens fall i 1991 forsterket dette ønsket. Selv i dag opplever vi at tyske politikere finner krigen i Ukraina som svært vanskelig å balansere følelsesmessig. Uansett så er historien om Porsches bidrag til utvikling av bl.a Lada Samara temmelig interessant.