Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet
Tja, i Norge så benytter vi oss stort sett av vannkraft.. Så det blir ikke så skumle tall her på berget.. Men at det er realiteten i resten av verden har jeg poengtert i lenger tid.. :P

Det spørs hva som vil skje med magasinene hvis hele den norske bilparken erstattes med elbiler som skal lades hver natt. Ser for meg at man lett kommer i en situasjon hvor vi må importere kraft.

Så kan man snu på det og si at hvis man lader el-bilen sin på norsk vannkraft, må forbrukere i andre land kjøpe den samme mengden energi fra feks ett kullkraftverk istedet fordi elbilene fører til at vi ikke har nok overskudd av miljøvennlig kraft å eksportere.

Situasjonen sånn den er nå er overfyllte vannmagasin, nedtapping og eksport av strøm. Tror ikke det blir noe videre stort problem med det første. Tror igrunn ikke det blir noe problem noe gang da jeg har som en tro på at el-biler bare er en passerende "hype"..

Teknologisk er det veldig kult å se hva de får til nå (f.eks tesla s), men jeg har liten tro på at det er bærekraftig å erstatte den nåværende bilparken med el-biler. Hva fremtiden bringer er dog vanskelig å si, men min foreløbige spådom er at biodrivstoff f.eks vil bli langt mer aktuelt enn el-motoriserte kjøretøy.

EDIT: Jeg passerte visst 4 år for noen dager siden :lol:

Så lenge vi holder oss til det kraftforbruket vi har nå med elektrisitet for oppvarming, lys etc og fossilt brennstoff i kjøretøy, kan vi eksportere vannkraft med tilnærmet null utslipp.

Atmosfæren har ingen landegrenser, den er vi fint nødt til å dele med resten av verden. Derfor er det av vår interesse at vi erstatter kullkraft i utlandet med vannkraft.

Større elbilpark vil bety raskere tapping av reservoarer og dermed mindre eksport og mer utslipp andre steder i verden.

Overfylte magasin er heller ikke noen permanent status, som regel sitter vi med kraftig nedtappede reservoarer på vinteren og er nødt til å importere kraft fra utlandet. Da vil også de norske elbilene generere "direkte" co2 utslipp.

Ellers er jeg enig i at elektrisk framdrift ikke er fremtiden, det vil nok gå mer mot biodrivstoff og eventuelt hydrogen om de finner metoder å utvinne den på med betraktelig bedre virkningsgrad enn vi har per idag.

Jeg tror også vi vil se mer systemer for opplagring av kinetisk energi (som i F1) for å få mer energigjenbruk i bilene våre. Tenk bare hvor mye utslippet (eller forbruk som er mer interessant for hvermansen) vil bli redusert hvis bilen lagrer nok energi av nedbremsingen inn mot ett kryss til at den kan sette seg selv i bevegelse kun ved hjelp av den oppsparte energien.

Skrevet

Mange gode poeng Yngve. Teknologien for "grønn energi" har kommet langt idag, men det er naturlig nok kostbart å føre opp nye moderne kraftstasjoner, fremfor å bare fortsette med foreldede kullkraftverk o.l. Dette er noe som jeg godt kunne akseptert at Norge, og forøvrig andre rike land, supsidierte utbygging for i mindre utviklede land. Mangel på kunnskap og kortsiktig tenkning i u-land fører til stor skade på moder jord, noe som påvirker oss alle som du sier.

Stadig øking i verdens bilpark er også noe som må taes på alvor, og som vi er enige i: el-biler er ikke løsningen. Hvertfall ikke med dagens teknologi. Bedre tilretteleggelse for biodrivstoff hadde vert positivt, men fosile brennstoff er ikke djevelen selv, selv om noen skal ha oss til å tro det. Hadde man aktivt plantet skog, istede for å hugge istykker regnskogene (her kommer manglende kunnskap hos lokalbefolkningen inn) så hadde man fått en demper på co2-overskuddet i atmosfæren.

Hva eksportering av ren energi fra Norge angår så støtter jeg absolutt det, problemet er slik systemet fungerer i dag. Magasinene blir aktivt tappet ned for å holde prisene oppe, da det ikke er noe skikkelig kontrollorgan som holder styr på denne bransjen. Det faktum at det blir solgt billigere til utlandet, enn hva vi selv må betale for strømmen i veggen virker for meg ganske paradoksalt. Men om prisen fører til at det blir mer attraktivt å importere vår rene energi forran det å selv produsere "skitten" energi så skal man vel kanskje ikke klage fullt så mye.

Jeg tror vi lever i en spennende alder hva biler angår, og selv om det allerede skjer banebrytende ting i dag, så venter jeg spent på å se hva fremtiden bringer. Hydrogen som du nevner er spennende, og absolutt noe som har potensiale som rent drivstoff. Så var det jo bare den lille detaljen om å få det til å fungere effektivt!

Skrevet
Så lenge vi holder oss til det kraftforbruket vi har nå med elektrisitet for oppvarming, lys etc og fossilt brennstoff i kjøretøy, kan vi eksportere vannkraft med tilnærmet null utslipp.

Atmosfæren har ingen landegrenser, den er vi fint nødt til å dele med resten av verden. Derfor er det av vår interesse at vi erstatter kullkraft i utlandet med vannkraft.

Større elbilpark vil bety raskere tapping av reservoarer og dermed mindre eksport og mer utslipp andre steder i verden.

Overfylte magasin er heller ikke noen permanent status, som regel sitter vi med kraftig nedtappede reservoarer på vinteren og er nødt til å importere kraft fra utlandet. Da vil også de norske elbilene generere "direkte" co2 utslipp.

Ellers er jeg enig i at elektrisk framdrift ikke er fremtiden, det vil nok gå mer mot biodrivstoff og eventuelt hydrogen om de finner metoder å utvinne den på med betraktelig bedre virkningsgrad enn vi har per idag.

Jeg tror også vi vil se mer systemer for opplagring av kinetisk energi (som i F1) for å få mer energigjenbruk i bilene våre. Tenk bare hvor mye utslippet (eller forbruk som er mer interessant for hvermansen) vil bli redusert hvis bilen lagrer nok energi av nedbremsingen inn mot ett kryss til at den kan sette seg selv i bevegelse kun ved hjelp av den oppsparte energien.

Produksjon av elektrisitet er for de aller fleste land en viktig del av fremtiden. Poenget er hvordan elektrisiteten blir laget. På en god dag kan f.eks Tyskland idag produsere ca. 50% av deres elektrisitetsbehov (peak) med solceller. Den store utfordringen er stabiliet i produksjonen og løsningen er større og flere solcelleparker (solar arrays). Dette er en utvikling vi ser i mange andre land som også har et akutt behov for å skifte ut teknologien som produserer strøm. Tyskland pga. en politisk beslutning om å nedlegge atomkraftverkene, Danmark ditto i forhold til kullkraftverk, Ukraina og Bulgaria ditto pga. nedslitte sovjettiske atomkraftverk etc.

Skrevet
Produksjon av elektrisitet er for de aller fleste land en viktig del av fremtiden. Poenget er hvordan elektrisiteten blir laget. På en god dag kan f.eks Tyskland idag produsere ca. 50% av deres elektrisitetsbehov (peak) med solceller. Den store utfordringen er stabiliet i produksjonen og løsningen er større og flere solcelleparker (solar arrays). Dette er en utvikling vi ser i mange andre land som også har et akutt behov for å skifte ut teknologien som produserer strøm. Tyskland pga. en politisk beslutning om å nedlegge atomkraftverkene, Danmark ditto i forhold til kullkraftverk, Ukraina og Bulgaria ditto pga. nedslitte sovjettiske atomkraftverk etc.

Stabil produksjon er selvsagt en utfordring. På utsira har de siden 2004 kjørt ett spennende pilotprosjekt hvor de har to vindmøller som skal forsyne øyens 250 innbyggere med strøm. Den ene møllen leverer strøm direkte til forbrukerene, mens den andre produserer hydrogen for bruk i brenselceller. Her er tanken at når det blåser for lite, kan de benytte seg av oppspart hydrogen for å sikre gjevn forsyning.

Har dessverre ikke hørt noe særlig om resultatene fra prosjektet. I begynnelsen hadde de forsyning fra land som backup, men tanken var at sjøkabelen skulle kobles ut så øya måtte greie seg 100% på vindkraft.

Når det kommer til nedtrapping av atomkraft, synes jeg ikke det er riktig utvikling.

Først og fremst er atomkraft en veldig effektiv og miljøvennlig produksjonsmetode, men konsekvensene er dessverre store om noe skulle gå galt. Jeg synes de burde fokusere mer på fornying og videreutvikling av atomkraft fremfor nedlegging, spesielt mtp at de ikke har velfungerende løsninger på plass som kan ta over for kjernekraften.

Solcelle- og vindmølleparker krever veldig store landareal for stor produksjon, som igjen kan gå utover landbruket. Da vil jeg påstå at det er bedre å bygge moderne sikre kjernekraftverk i god avstand fra annen bebyggelse.

Skrevet
Stabil produksjon er selvsagt en utfordring. På utsira har de siden 2004 kjørt ett spennende pilotprosjekt hvor de har to vindmøller som skal forsyne øyens 250 innbyggere med strøm. Den ene møllen leverer strøm direkte til forbrukerene, mens den andre produserer hydrogen for bruk i brenselceller. Her er tanken at når det blåser for lite, kan de benytte seg av oppspart hydrogen for å sikre gjevn forsyning.

Har dessverre ikke hørt noe særlig om resultatene fra prosjektet. I begynnelsen hadde de forsyning fra land som backup, men tanken var at sjøkabelen skulle kobles ut så øya måtte greie seg 100% på vindkraft.

Når det kommer til nedtrapping av atomkraft, synes jeg ikke det er riktig utvikling.

Først og fremst er atomkraft en veldig effektiv og miljøvennlig produksjonsmetode, men konsekvensene er dessverre store om noe skulle gå galt. Jeg synes de burde fokusere mer på fornying og videreutvikling av atomkraft fremfor nedlegging, spesielt mtp at de ikke har velfungerende løsninger på plass som kan ta over for kjernekraften.

Solcelle- og vindmølleparker krever veldig store landareal for stor produksjon, som igjen kan gå utover landbruket. Da vil jeg påstå at det er bedre å bygge moderne sikre kjernekraftverk i god avstand fra annen bebyggelse.

Jeg kan forstå at f.eks Ukraina og Bulgaria ønsker å utfase deres gamle atomreaktorer (primært oppgraderte varianter av Tjernobyl typen), mens tyskernes beslutning om det samme virker litt forhastet etter min mening. På den annen side kommer det aller meste av solcellestrømmen i Tyskland fra private takmonterte solcelleanlegg og dette er plass som ellers bare ville ha ligget ubenyttet. Situasjonen er den samme her i Danmark og idag produseres ca. 20% av strømbehovet på denne måten. I Ukraina og Bulgaria samt i de aller fleste land med mye sol er desiderte solcelleparker økonomisk og praktisk mest fornuftig.

Her i Danmark kan de private husholdningene nå montere et 6 kWp solcelleanlegg (24-26 solcellepaneler) og selge evt. overskuddsstrøm direkte ut på strømnettet. Dette er såpass lønnsomt at hele investeringen er tilbakebetalt på 7-8 år. Levetiden på et solcelleanlegg er 25-30 år og dermed forstår man det økonomiske potensialet. I enkelte andre land er tilbakebetalingstiden helt ned mot 3 år og markedet for solcellepaneler har derfor praktisk talt eksplodert.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...