Gå til innhold

Off Topic (tidl. tulletråden)


mAZE
 Share

Anbefalte innlegg

Jeg er enig i det du sier, men akkurat her var vel poenget ikke å sammenligne BMW og Porsche, men å trekke fram to bilmodeller som hadde det felles at de ble undervurderte slik at det tok en tid før de fikk den plassen i rampelyset de fortjente.

Samt at begge modellene var utviklet spesielt for å matche italienske (og portugisiske) avgiftsregler. Italienerne hadde en avgiftsgrense som gikk akkurat ved 2 liter motorvolum og dette medførte at både Porsche 944 og BMW M3 avgiftsmessig ble belastet urimelig hardt. BMW løste utfordringen ved å utvikle 320iS med S14B20 motoren og Porsche ved å utvikle 924 Turbo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du om den store eller den lille isåfall? Den store ble stadig vekk undervurdert, lite visste folk om at den egentlig var ett barn av Lotus med en dash Yamaha omringet av en slags Toyotaisk sfære av driftsikkerhet :)

Dette er forøvrig tulletråden, en viss kunstnerisk frihet tillater jeg meg derfor å benytte meg av.

hBCB8E6B5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komplisert ;-) Jeg ble forelsket i en enke som hadde en voksen datter. Jeg giftet meg med enka, og en stund senere giftet min far seg med min stedatter. Derfor ble min kone og jeg svingerforeldre til min far. Etter en stund fikk min stemor, altså min kones datter, en sønn. Og den gutten ble naturligvis min bror, ettersom han er min far's sønn. Men, han er også sønn til min kones datter, og derfor ble min kone guttens bestemor og jeg ble bestefar til min bror. Så fikk min kone og jeg en gutt, og han ble min fars svoger. Min sønns stesøster er jo da også hans farmor - ettersom min far en hans farfar. Min far er altså mitt barns svoger, ettersom hans søster er fars kone. Jeg er altså bror til min egen sønn. Sønnen min er min farmors nevø og jeg er farfar til meg selv. Jeg er bror til min far og samtidig både sønn og far til ham. Min kone er min stemor, mor, svigerinne og stedatter. Jeg er far og sønn til meg selv! Arrgh !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du om den store eller den lille isåfall? Den store ble stadig vekk undervurdert, lite visste folk om at den egentlig var ett barn av Lotus med en dash Yamaha omringet av en slags Toyotaisk sfære av driftsikkerhet :)

Min tante Ingrid (God bless her soul) hadde en ganske stor bærplukker som hun brukte ganske mye, men det var et eller annet med at hun ble sliten i håndleddet når hun brukte den, og så måtte hun sitte på knærne når hun plukket bær fordi hun ikke klarte å bøye ryggen - derfor var hun på jakt etter en mindre og lettere bærplukker. Og det var egentlig den jeg tenkte på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Italienerne hadde en avgiftsgrense som gikk akkurat ved 2 liter motorvolum og dette medførte at både Porsche 944 og BMW M3 avgiftsmessig ble belastet urimelig hardt.

Den avgiftsgrensen har ført til endel interessante modeller opp gjennom årene. Et annet eksempel er den opprinnelige Maserati Biturbo som ble lansert som en 2-liter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante Ingrid (God bless her soul) hadde en ganske stor bærplukker som hun brukte ganske mye, men det var et eller annet med at hun ble sliten i håndleddet når hun brukte den, og så måtte hun sitte på knærne når hun plukket bær fordi hun ikke klarte å bøye ryggen - derfor var hun på jakt etter en mindre og lettere bærplukker. Og det var egentlig den jeg tenkte på. :)

Ahh!

Mulig jeg hørte om henne back in the days.. Mine ungdomsår tilbragte jeg i en bærbutikk, vi solgte bærplukkere og kioskromaner. Sjappa het Bærtur, noe som forøvrig ikke var ment på noen som helst humoristisk måte. Gamle Bærtur Ingolf Movatn var en aldri så liten ringerev når det gjaldt bærplukking. Han hadde faktisk EM-tittelen tilbake i 1904. Seriøst. Back in the days var dopingfokuset heldigvis totalt fraværende. Jeg minnes enda en historie gjengitt av hans gamle skolekamerat Bertolf Syv Fjell Moen, han hadde visst møtt opp på arenaen i Tuppivarre nord i Finland riiimelig bedugget på gjærede tyttebær. Dette førte til at han mistet fokus i andre runde og heller valgte å befrukte ei litt mannevond budeie på ei seter ett stykke inn i fjellet. Avkommet var altså min sjef helt til han la inn årene på 80-tallet. Bokstavelig talt, han la inn årene. Han pleide vanligvis å oppbevare dem ute, men dette var i tida da man sleit med en rimelig stor tyveribølge hovedsaklig utført av våre gode naboer i sør. Historien er at han en dag bar årene inn i butikken uten å vite at funksjonærer fra europeisk bærplukkerorganisasjon hadde han under oppsikt. Paragraf 1 ledd 4.2 i bærplukkerboka sier følgende: En bærplukker er en skogens mann, hans hjem og hans familie skal aldri omgi seg med sjøens syndige rus. Dette være seg saltvann, eik, hamp og rom.

Du kan jo tenke deg selv hvordan det gikk når han dro årer produsert i eik inn i butikken.

Ja, altså hun derre slektningen din.. Ifølge Bærtur var hun ingen frukthage, men hun var visst grei å sette ølen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante Ingrid (God bless her soul) hadde en ganske stor bærplukker som hun brukte ganske mye, men det var et eller annet med at hun ble sliten i håndleddet når hun brukte den, og så måtte hun sitte på knærne når hun plukket bær fordi hun ikke klarte å bøye ryggen - derfor var hun på jakt etter en mindre og lettere bærplukker. Og det var egentlig den jeg tenkte på. :)

Ahh!

Mulig jeg hørte om henne back in the days.. Mine ungdomsår tilbragte jeg i en bærbutikk, vi solgte bærplukkere og kioskromaner. Sjappa het Bærtur, noe som forøvrig ikke var ment på noen som helst humoristisk måte. Gamle Bærtur Ingolf Movatn var en aldri så liten ringerev når det gjaldt bærplukking. Han hadde faktisk EM-tittelen tilbake i 1904. Seriøst. Back in the days var dopingfokuset heldigvis totalt fraværende. Jeg minnes enda en historie gjengitt av hans gamle skolekamerat Bertolf Syv Fjell Moen, han hadde visst møtt opp på arenaen i Tuppivarre nord i Finland riiimelig bedugget på gjærede tyttebær. Dette førte til at han mistet fokus i andre runde og heller valgte å befrukte ei litt mannevond budeie på ei seter ett stykke inn i fjellet. Avkommet var altså min sjef helt til han la inn årene på 80-tallet. Bokstavelig talt, han la inn årene. Han pleide vanligvis å oppbevare dem ute, men dette var i tida da man sleit med en rimelig stor tyveribølge hovedsaklig utført av våre gode naboer i sør. Historien er at han en dag bar årene inn i butikken uten å vite at funksjonærer fra europeisk bærplukkerorganisasjon hadde han under oppsikt. Paragraf 1 ledd 4.2 i bærplukkerboka sier følgende: En bærplukker er en skogens mann, hans hjem og hans familie skal aldri omgi seg med sjøens syndige rus. Dette være seg saltvann, eik, hamp og rom.

Du kan jo tenke deg selv hvordan det gikk når han dro årer produsert i eik inn i butikken.

Ja, altså hun derre slektningen din.. Ifølge Bærtur var hun ingen frukthage, men hun var visst grei å sette ølen på.

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bensinpumpa på e28'n har avgått med døden kan det virke som. For å få liv i den så raskt som mulig så vurderer jeg å dra på biltema i mårra og handle en sånn 044 kopi. Noen som har noen innvendinger til hvorfor det eventuelt ikke skulle gå? Jeg er rimelig grønn på drivstoffsystemer.. har skifta pumpe en gang og fyllt opp et par ganger for mye i følge lommeboka, men ellers så har jeg fint lite peiling.. ignorance is bliss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bensinpumpa på e28'n har avgått med døden kan det virke som. For å få liv i den så raskt som mulig så vurderer jeg å dra på biltema i mårra og handle en sånn 044 kopi. Noen som har noen innvendinger til hvorfor det eventuelt ikke skulle gå? Jeg er rimelig grønn på drivstoffsystemer.. har skifta pumpe en gang og fyllt opp et par ganger for mye i følge lommeboka, men ellers så har jeg fint lite peiling.. ignorance is bliss!

Har du prøvd å slå lett på pumpen med en fast/skiftenøkkel? Noen ganger kan dette faktisk føre til at bensinpumpen virker i en periode igjen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ungdomsår tilbragte jeg i en bærbutikk, vi solgte bærplukkere og kioskromaner. Sjappa het Bærtur, noe som forøvrig ikke var ment på noen som helst humoristisk måte. Gamle Bærtur Ingolf Movatn var en aldri så liten ringerev når det gjaldt bærplukking. Han hadde faktisk EM-tittelen tilbake i 1904. Seriøst. Back in the days var dopingfokuset heldigvis totalt fraværende. Jeg minnes enda en historie gjengitt av hans gamle skolekamerat Bertolf Syv Fjell Moen, han hadde visst møtt opp på arenaen i Tuppivarre nord i Finland riiimelig bedugget på gjærede tyttebær. Dette førte til at han mistet fokus i andre runde og heller valgte å befrukte ei litt mannevond budeie på ei seter ett stykke inn i fjellet. Avkommet var altså min sjef helt til han la inn årene på 80-tallet. Bokstavelig talt, han la inn årene. Han pleide vanligvis å oppbevare dem ute, men dette var i tida da man sleit med en rimelig stor tyveribølge hovedsaklig utført av våre gode naboer i sør. Historien er at han en dag bar årene inn i butikken uten å vite at funksjonærer fra europeisk bærplukkerorganisasjon hadde han under oppsikt. Paragraf 1 ledd 4.2 i bærplukkerboka sier følgende: En bærplukker er en skogens mann, hans hjem og hans familie skal aldri omgi seg med sjøens syndige rus. Dette være seg saltvann, eik, hamp og rom.

Du kan jo tenke deg selv hvordan det gikk når han dro årer produsert i eik inn i butikken.

Helt utrolig - enkelte skjønner ikke hvor heldige de er: Her på Vestlandet regner det så mye at vi bare kan glemme å la årer ligge ute. Derfor legger vi inn årene hver eneste dag. En familie på en av nabogårdene var ikke blant de mest arbeidssomme av seg, så en dag ble årene liggende ute over natten, og morgenen etter var de så godt som råtnet bort. Årene, altså. Ikke var de laget av eik heller. Tror det var noe sponplategreier fra Jysk. Og uten årer ble det ikke noe fiske på fjorden, så derfor måtte nabofamilien legge veien til sosialkontoret i stedet, men noe sosialkontor hadde man ikke råd til å ha der innerst i fjorden, så de måtte labbe tomhendte hjem igjen, og etterhvert som årene gikk, måtte de bare legge inn årene selv.

Min mening om dette er egentlig at bærplukkeren ikke er undervurdert - jeg synes heller at den er seriøst overvurdert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine ungdomsår tilbragte jeg i en bærbutikk, vi solgte bærplukkere og kioskromaner. Sjappa het Bærtur, noe som forøvrig ikke var ment på noen som helst humoristisk måte. Gamle Bærtur Ingolf Movatn var en aldri så liten ringerev når det gjaldt bærplukking. Han hadde faktisk EM-tittelen tilbake i 1904. Seriøst. Back in the days var dopingfokuset heldigvis totalt fraværende. Jeg minnes enda en historie gjengitt av hans gamle skolekamerat Bertolf Syv Fjell Moen, han hadde visst møtt opp på arenaen i Tuppivarre nord i Finland riiimelig bedugget på gjærede tyttebær. Dette førte til at han mistet fokus i andre runde og heller valgte å befrukte ei litt mannevond budeie på ei seter ett stykke inn i fjellet. Avkommet var altså min sjef helt til han la inn årene på 80-tallet. Bokstavelig talt, han la inn årene. Han pleide vanligvis å oppbevare dem ute, men dette var i tida da man sleit med en rimelig stor tyveribølge hovedsaklig utført av våre gode naboer i sør. Historien er at han en dag bar årene inn i butikken uten å vite at funksjonærer fra europeisk bærplukkerorganisasjon hadde han under oppsikt. Paragraf 1 ledd 4.2 i bærplukkerboka sier følgende: En bærplukker er en skogens mann, hans hjem og hans familie skal aldri omgi seg med sjøens syndige rus. Dette være seg saltvann, eik, hamp og rom.

Du kan jo tenke deg selv hvordan det gikk når han dro årer produsert i eik inn i butikken.

Helt utrolig - enkelte skjønner ikke hvor heldige de er: Her på Vestlandet regner det så mye at vi bare kan glemme å la årer ligge ute. Derfor legger vi inn årene hver eneste dag. En familie på en av nabogårdene var ikke blant de mest arbeidssomme av seg, så en dag ble årene liggende ute over natten, og morgenen etter var de så godt som råtnet bort. Årene, altså. Ikke var de laget av eik heller. Tror det var noe sponplategreier fra Jysk. Og uten årer ble det ikke noe fiske på fjorden, så derfor måtte nabofamilien legge veien til sosialkontoret i stedet, men noe sosialkontor hadde man ikke råd til å ha der innerst i fjorden, så de måtte labbe tomhendte hjem igjen, og etterhvert som årene gikk, måtte de bare legge inn årene selv.

Min mening om dette er egentlig at bærplukkeren ikke er undervurdert - jeg synes heller at den er seriøst overvurdert. :)

:lol: Jeg dør på meg ha ha ha ha ha ha ha :applause:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • awt locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...