Gå til innhold

Fredrik

Medlem
  • Innholdsteller

    28501
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    81

Alt skrevet av Fredrik

  1. @Pekka Jeg tenkte mange av de samme tankene etter mitt siste innlegg i diskusjonen. Det må ha vært ganske klart for Alpina og BMW i relativt lang tid at Alpina som en selvstendig bilprodusent ikke kunne bestå. Dette er det flere årsaker til og du poengterer et par av dem. I tillegg kan man legge til at med den sammensetningen av biler de i dag har er gjennomsnitlig utledning av CO2 altfor høyt. EU straffer slikt brutalt med miljøbøter (95 euro pr. gram CO2 utover grenseverdien på 95 gram/kilometer) og den kommende satsen vil bli enda større. Hybridteknologi hjelper litt på regnskapet, men langt fra nok. Rene elektriske biler er det som skal til. En modell som f.eks B7 utleder 253 gram CO2 pr. kilometer og trolig er miljøboten dermed ca. 15000 euro (eller ca. 147000 NOK) pr. bil. B3 utleder 228 gram CO2 pr. kilometer og er trolig den modellen som utleder minst CO2 hvis vi ser bort fra dieselalternativet D3S (176 gram CO2 pr. kilometer). Umiddelbart tenker jeg at Alpina hverken hadde økonomiske ressurser eller et ønske om å utvikle rene elektriske elektriske modeller. Selv om Alpina evt. kunne ha fått hele elektriske drivlinjer fra BMW er det ikke sikkert at disse kommer tidsnok i relasjon til de store modellene hos Alpina (B5, B7, XB7 og B8). Med tidsnok mener jeg utsikten til elektrifisering av disse modellene i relasjon til nåværende sammensetning av modeller hos Alpina og EU's miljøbøter. For BMW er dette enklere ved at de også bygger små og relativt lette bilmodeller (som er deres volumselgere) samt flere rene elektriske bilmodeller. Slik jeg forstår pressebrevet er det meningen at Alpina som bilprodusent skal omdannes til et teknisk konsulentselskap kalt Bovensiepen (eierfamilien bak Alpina). Hvilken form dette får vet jeg ikke, men trolig noe i retning av Cosworth.
  2. @Marius2002 Could ALPINA just slap some new badges on a BMW i4 and stuff it with nicer leather? Sure but that wouldn’t be the ALPINA way, would it? For ALPINA to properly make the cars it wants to make, it’s going to need to massively overhaul BMW’s electric vehicles and now it will have the resources to do that." Her legger forfatteren til grunn at Alpina etter BMW's overtagelse fortsetter med å være et eget bilmerke, men jeg er ikke så sikker på at dette er planen. Hvis vi ser litt på hvordan Alpina selges i USA handler det mer om et slags sub-brand eller spesiell versjon av BMW. Ikke ulikt f.eks Ford's Raptor merkenavn uten sammenligning forøvrig. Konkret hvordan Alpina har blitt markedsført/kommunisert vis a vis BMW har alltid vært en utfordring for Alpina. Mange har ikke forstått forskjellen/poenget og jeg tror at BMW nå får en enda større utfordring med dette siden Alpina bare blir mer BMW etter overtagelsen. Forskjellen blir enda mer utydelig og dette er en utfordring for BMW.
  3. @Saltkjelen Jeg tror at du har et godt poeng der. BMW har helt klart et behov for å utvikle et markedssegment som er parallellt med M-modellene i eksklusivitet og ytelser bare i en mer sivilisert formpakke (som Alpina i dag). Dette kan implementeres for samtlige serier der det gir mening. En mulighet når det gjelder f.eks dagens 3-serie er denne modellporteføljen ... 330i, M340i, Alpina/B3 og M3. Konkret hvordan BMW evt. kommer til å gjøre dette skal bli interessant å se. En annen mulighet er å utvikle f.eks M3 Alpina med litt mer fokus på komfort (som f.eks 911 GT3 med Touring pakke). En tredje mulighet er å ha en helt egen Alpina serie (som i dag) som utvikles parallellt med BMW's andre serier. Jeg ser ikke for meg at Alpina spesielt får et elektrisk fokus under BMW, men man kan aldri vite. BMW har behov for et best mulig image vedr. deres elektriske biler og Alpina kan muligens tilføre litt mer av dette spesielt i USA. Jeg vil imidlertid heller tro at BMW kynisk utnytter potensialet med merkenavnet Alpina over en litt bredere kam med Alpina som et eget utstyrsnivå på linje med M-sport bare mer sivilisert.
  4. Det er vanskelig å tenke seg hva slags planer BMW har for Alpina som merkenavn. Frem til nå (ihvertfall i moderne tider) har Alpina bygget en form for "gentlemens" M-modeller - en mer siviliserte variant med fokus på litt mer komfort og pga. lavt produksjonsvolum samt historie eksklusivitet. Det store spørsmålet er om BMW vil ta på seg kostnadene med å utvikle f.eks egne motorer til Alpina. Jeg antar at graden av ombygginger vil reduseres ganske signifikant. Hva står da tilbake utover selve merkenavnet og formpakke som f.eks M-sport eller noe i retning av Individual?
  5. Dette var egentlig ikke overraskende at kom til å skje, men allikevel er nyheten temmelig tankevekkende. Jeg tror at betydelig større bilprodusenter enn Alpina etterhvert kommer til å måtte gjøre det samme. Umiddelbart kan det virke som om timingen for Alpina er den helt rette. Som det står i meldingen - "This strategic reorganisation is taking place on the basis of a strong position to react to the increasing dynamics of tightening regulatory demands" - vil helt sikkert kreve at flere bilprodusenter omstiller seg. Porsche måtte gjøre det samme da de var på knærne økonomisk på begynnelsen av 90-tallet Det var på den måten vi fikk modeller som Mercedes-Benz W124 500E og Audi RS2 Avant. Porsche bidro også med konsulenttjenester for bl.a Skoda og Lada. Porsche fortsatte som en selvstendig bilprodusent, men bare såvidt og resten er historie. Jeg er helt enig med Rune i at Alpina nå ganske sikkert ender opp mer eller mindre som AMG, men jeg vil ikke bli overrasket hvis BMW er litt mer kreative enn Mercedes-Benz når det gjelder hvordan merkevaren Alpina kan utvikles videre.
  6. Nei, slik fungerer realpolitikk ikke. Et lignende eksempel er det vi nå ser kommer i Ukraina der russerne går et par gir opp i krigføringen og blir virkelig brutale med ordentlige tunge våpen. NATO og vesten kan intet gjøre uten å risikere en total krig. Det er grusomt og forferdelig, men det er også realpolitikk når den er som mest ekte. Ukrainerne kommer til å bli slaktet med mindre de når å flykte fra byene. Jeg tenker at det hele virkelig er grusomt med tanke på hva ukrainerne gjennomgår og hva som kommer, men for oss, bortsettt fra å være vitner til dette uten å kunne gjøre noe aktivt rent militært for å hjelpe (noen små panservåpen og hjelmer hjelper ikke stort. Det de trenger er jagerfly og tungt artilleri/raketter), gir dette faktisk litt mening i form av å vende tilbake til realitetene etter å i flere år ha blitt blendet av en slags Twitter, Instagram og FB "Mikke Mus"-"Hollywood" alternativ virkelighet der intet er virkelig eller ekte. Det vi ser nå i Ukraina er veldig, veldig ekte, realiteten og realpolitikk i den verden vi lever i. Tsjetsjenerne vet kanskje dette best iom. at de ble bombet sønder og sammen av Putin kort tid etter at han ble president. Som han sa: "Vi skal utrydde terroristene, om det så skal skje på utedoen". Vi som er litt eldre og som opplevde den kalde krigen kjenner igjen dette. Jeg er ikke så overrasket og jeg tenker heller ikke at det å evt. ofre seg for sitt land er så unaturlig. Vi bestemmer ikke dette selv, men det gjorde vi heller ikke den gangen for 30-35 år siden. Jeg lærte å drepe med AG-3 maskingevær, pistol, håndgranater, bajonett og nevene da jeg var i militæret da den kalde krigen var som kaldest i 1987/88 - og jeg var bare en sanitetssoldat. Dette var virkeligheten uten filter og uten en slags alternativt "Mikke Mus" reality/virkelighet som mange i dag tror at er det normale i et relativt bortskjemt vesten.
  7. Problemet er at OPEC ikke vil skru opp oljekranene. USA og andre vestlige land presser selvfølgelig på, men intet har så langt skjedd. Flere land i OPEC har gode relasjoner til Russland samt at noen av disse av andre årsaker (strategiske og politiske ) har mer eller mindre gode grunner til å indirekte ville støtte Russland ved å ikke ville åpne oljekranene. Det vi ser er et direkte mottiltak til vestens økonomiske sanksjoner mot Russland. Russland er i dag verdens største oljeeksportør. Canada er faktisk den største importøren av russisk olje med Mexico og faktisk Saudi Arabia som nummer to og tre. USA kom inn som nummer fire frem til nylig da USA's regjering stoppet all import av russisk olje til USA. Saudi Arabia produserer mye olje selv tenker du, men det er forskjell på oljekvaliteten og Saudi Arabia eksporterer mest crude olje (petrolium - råolje/mineralolje). De importerer derimot mye raffinert olje (bensin/diesel, maskinolje etc.) fra Russland. Dette gjelder også f.eks Tyskland der 40% av oljeforbruket vedr. raffinert olje kommer fra Russland. Kina importerer også mye olje fra Russland og vil trolig avta mye av gassen som Russland nå ikke kan selge til EU. Akkurat dette kan muligens vise seg å være en nøkkel i relasjon til krigen i Ukraina. Hvis kineserne sier nei til å importere mer olje og gass fra Russland kan dette tvinge Putin til forhandlingsbordet.
  8. Store deler av problematikken begynte da tyskerne bestemte seg for å fase ut atomkraft. Dette tok politisk fart etter atomulykken i Fukushima i Japan i 2011. Allerede den gangen visste man at Tyskland ville få manko på strøm, men at det var et potensielt overskudd på strøm andre steder. Vedvarende energi i form av solceller og vindkraft kunne erstatte noe. Det kunne energieffektivisering også gjøre, men det lå i kortene at mer bruk av brunkull og gass kom til å bli nødvendig i en overgangsperiode. Derfor var Nord Stream I og II med gass fra Russland så viktig. Det var også den allerede eksisterende gassledningen igjennom Ukraina fra Russland til EU (og da spesielt Tyskland). I tillegg importerer Tyskland store mengder olje fra Russland. Som all annen politikk var denne utviklingen villet, men innebar samtidig en kalkulert risiko. De norske og svenske vannkraftverkene er ikke uuttømmelige og man ble svært avhengig av stabil energiforsyning fra Russland. Så invaderte Russland Krim i 2014 - alarmen gikk og alt endret seg. Nå er Tyskland i en reell knipe og dermed også hele EU. Det hører med til historien at Tysklands tidligere bundeskansler (1998-2005), Gerhard Schröder, har vært styreformann for Rosneft siden 2017. Rosneft er det største statlige russiske oljeselskapet. Han ble i februar i år innstilt som ny direktør for Gazprom som er det største statlige gasselskapet i Russland. Med tanke på hvordan tingene fungerer i Russland er Schröders posisjoner tankevekkende. Han må nødvendigvis tilhøre Putins innerste sirkler og dermed ganske sikkert ha visst hva som var på gang med tanke på bl.a krigen i Ukraina. En krigsmaskin av russernes kaliber bruker enorme mengder av olje og drivstoff. Slikt må planlegges lang tid i forveien og det er sannsynlig at Rosneft var/er en del av dette. Mulige vestlige politiske sanksjoner mot Nord Stream I og II har også helt sikkert vært en del av overveielsene russerne gjorde før krigen.
  9. @Marius2002 Det begynner å bli lenge siden jeg skrev virkelig mye her inne så da det nye rangsystemet ble innført hadde jeg nok over 27700 innlegg. Jeg begynte da på null og fikk laveste rang. Litt over 200 innlegg senere har jeg "Rising Star" så det er helt tydelig som du skriver at man får poeng på forskjellige måter og at det å skrive innlegg bare er en av flere måter. Det jeg imidlertid synes at er litt merkelig er at de av oss som hadde mange innlegg før det nye rangsystemet ble innført på en måte ble straffet ved at listen ble lagt mye høyere for å kvalifisere til poeng enn for de som på den samme tiden ble nye medlemmer. Dermed kan en person med rundt 20 innlegg ha den samme graden som jeg har tiltross for at jeg i mellomtiden har skrevet litt over 200 innlegg og vært ganske aktiv ellers med bl.a å respondere på andres innlegg. Jeg går ut fra at det ikke er bare jeg som har reagert på dette. Ellers så gir det mening at man skal ha flere poeng for å oppnå en ny rang jo høyere rang man har. Poenget er at måten dette foregår på helt åpenbart ikke er symetrisk i relasjon til hvor mange innlegg man har fra før. En annen ting som er litt mystisk er at man åpenbart blir premiert for å være logget på mest mulig (man får flere poeng). Jeg har alltid hatt den vanen at jeg kun har vært logget på mens jeg har skrevet i forumet for deretter å logge ut (en vane som stammer fra da jeg for det meste brukte mobilen da jeg var aktiv i forumet). Dette medførte at det gikk svært langsomt med å få poeng tiltross for at jeg var ganske aktiv i forumet. Jeg lurte litt på hva som egentlig skjedde og ble værende pålogget i lengre tid. Deretter gikk det fortere med å få flere poeng tiltross for at jeg ikke skrev flere innlegg eller på andre måter var mer aktiv i forumet. Selvføgelig er dette ikke viktig for meg. Når man har skrevet nesten 28000 innlegg og vært aktiv her inne i nesten 20 år spiller det ingen rolle hvilken rang man har. Jeg bare lurer litt på hva som er logikken bak rangsystemet og hvordan det fungerer jmf. hva jeg har skrevet i avsnittene over
  10. Hvordan fungerer det nye rangsystemet egentlig? Jeg forstår ingenting. Noen kan ha en rang av "Rising Star" (blå stjerne 9/14) med rundt 20 innlegg, mens andre (bl.a undertegnede med nesten 28000 innlegg) må ha hele 600 poeng (150-200 innlegg med god respons) bare for å avansere en grad fra "Rising Star" (blå stjerne 9/14) til "Proficient" (grønn stjerne 10/14). Ikke at dette betyr så mye, men hva er logikken bak det nye rangsystemet? Ellers må jeg si at forumet nå er temmelig snappy i reaksjonene. Det føles fint å navigere her inne.
  11. Dette handler ikke om hudfarge og hele spørsmålet om hudfarge er en kraftig avsporing av debatten (og debattene mer generelt i ulike media). Selvfølgelig er noen mennesker lettere å integrere enn andre. Poenget er imidlertid ikke hudfarge og/eller hvor man kommer fra, men derimot hva slags innstilling den enkelte har til hele integrasjonsprosessen. Noen vil virkelig bli en del av vårt samfunn, mens andre er knapt så entusiastiske og/eller får ikke lov av deres egne. Dette gjør hele forskjellen og vi har alle hørt om nordmenn som f.eks elsket å bo i USA eller ville hjem så fort som mulig. Folk er forskjellige, men når det gjelder flyktninger er det en ekstra utfordring. De er ikke hos oss fordi de ønsket dette, men fordi de ikke hadde andre muligheter. Jeg tror ikke at ukrainerne vil få store problemer med å tilpasse seg vårt levesett. Ikke større enn polakker og f.eks baltere. Mye vil trolig handle om mindre viktige detaljer, men som kan bli vanskelige å forholde seg til over litt tid. Jeg merket dette selv her i Danmark. Det aller meste er helt likt som i Norge, men det som ikke er likt irriterer eller mer korrekt har irritert litt (dog ikke lenger, men så har jeg også bodd i Danmark i over 22 år fra jeg var 33 år gammel). Knapt noen land er så like som Norge og Danmark, så for en ukrainer vil nok forskjellene virke noe større (og selvfølgelig mye større hvis man f.eks kommer fra Syria eller Afrika).
  12. @E.C. Tja... danskene begynte jo å snakke om en kjærkommen nødvendig arbeidskraft for å få ned kostnadsnivået i industrien før de begynte å snakke om humanitær hjelp kun for hjelpens skyld når det gjelder de ukrainske flyktningene. Dette var før informasjonen om at det for det meste er kvinner og barn (ofte små barn) som kommer nordover. Dette er ikke hva industrien vil ha for disse kvinnene har ofte mange fraværsdager. Siden ble det stille fra den kanten. I tillegg er ofte ukrainske kvinner relativt godt utdannet (forøvrig i likhet med samtlige tidligere sovjetstater og Russland i dag). Det er relativt enkelt å omskolere en ingeniør til danske forhold, men ikke like enkelt å omskolere f.eks en skolelærer. Enden på dette blir helt sikkert ganske dyrt og man løser ikke utfordringene i industrien med disse flyktningene heller.
  13. En viktig forskjell på flyktningene denne gangen og tidligere er at den største andelen er/vil være kvinner og barn. Stort sett alle mennene er i Ukraina med mindre de har desertert eller ikke er stridsdyktige. Ca. 90% av befolkningen i Ukraina er kristne (russisk ortodokse). Ca. 9% bekjenner seg ikke til en religion og ca. 1% bekjenner seg til andre religioner. Det å desertere (stikke av fra militærtjeneste) er forøvrig en alvorlig sak. I Norge er straffen i fredstid 3-24 måneder fengsel (samt opp til 3 år hvis deserteringen skjer fra et krigsfartøy). I krigstid er straffen 8 års fengsel og 12 års fengsel hvis flere deserterer sammen. Lederen/erne kan få fra 12 års fengsel til livstid. I tillegg kan en person, som med sikte på å unndra seg miltærtjeneste i krigstid ved å påføre seg selv lemlestelse eller på annen måte gjør seg uskikket til tjeneste, straffes med opp til 2 års fengsel.
  14. Ja, rent menneskelig er det virkelig grusomt det som nå skjer i Ukraina. Alle kriger er grusomme, men forskjellen i dette tilfellet er at det er en ren angrepskrig der et land uten videre tar seg til rette i et annet land (som f.eks da nazityskland invaderte Polen). Et annet aspekt som gjør vondt er at vi ikke aktivt kan hjelpe Ukraina (f.eks en flyforbudssone) uten å risikere at krigen sprer seg til andre land i Europa (i praksis en ny verdenskrig iom. at hele Nato vil bli mobilisert). Russerne vil ganske sikkert før eller senere gå opp et gir eller to i krigføringen og da vil de ukrainske tapene bli mye større samt byer bli jevnet totalt med jorden (som russerne gjorde i Groznyj i 1994/95 og Aleppo i 2016). La oss håpe at ulike diplomatiske forsøk får stoppet krigen før det går så galt.
  15. Aftenposten har i dag en artikkel der de har snakket med ukrainske menn i ulike aldere. De forteller hvordan det er å sende kone/kjæreste og barn avgårde som flyktninger til vestlige land, mens de må være igjen for å krige. Det er ikke hyggelig lesing og temmelig forferdelig. Ukraina har i likhet med Norge lover som regulerer hvem som skal mobiliseres til forsvaret i en krig. I Ukraina er det alle stridsdyktige menn mellom 18 og 60 år gamle. Dette kommer i tillegg til alminnelige soldater/vernepliktige/vervede. I Norge er det alle menn og kvinner (født etter 1997) mellom 18 og 55 år (jmf. forsvarsloven av 2016). Myndighetene kan nekte utreise samt pålegge at man melder seg til tjeneste ved krig eller når krig truer. Også norske borgere i den aktuelle alder som bor i utlandet kan bli kalt inn til sesjon. I Ukraina har ca. 140000 av landets borgere som før krigen bodde i utlandet kommet hjem for å kjempe. Ca. 20% av disse er kvinner som har kommet hjem frivillig. Som forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Magnus Håkenstad, påpeker er dette faktum klart underkommunisert i Norge. Dette illustrerer samfunnskontraktens aller hardeste kjerne. Fellesskapet, gjennom staten, kan pålegge alle sine medlemmer (mellom 18 og 55 år) å risikere deres liv, og ta liv, på vegne av fellesskapet.
  16. Jeg tror at temmelig mange av disse flyktningene kommer til å bli boende i Norge og andre vestlige land. Det vil mest trolig ikke være mye å reise tilbake til når krigen er over og spesielt ikke hvis mannlige familiemedlemmer er døde. Det hele er bare så utrolig trist og unødvendig.
  17. De var i alle fall begge temmelig kostbare biler på den tiden og ikke biler folk flest hadde råd til å kjøpe. Jeg husker ikke konkret hva disse bilene kostet, men jeg husker at en ny E30 325i var temmelig kostbar i forhold til tilsvarende mer alminnelige biler og da kan man jo bare tenke seg hva en litt påkostet 5-serie eller 7-serie kostet. Jeg kunne ikke forsvare en oppgradering fra min E30 320i selv om jeg hadde veldig lyst på motoren i 325i. Mitt inntrykk av E28 535i og E23 735i den gangen for over 30 år siden var forøvrig at 735i virket betydelig mer gedigen og solid. Jeg har ikke kjørt variantene med M30B28 motoren. 735i ga f.eks en ro på Autobahn i høyere hastigheter som 535i ikke kunne nå opp til. Til daglig bruk ville jeg imidlertid ha valgt 535i. Det kan være litt merkelig å tenke på i dag, men E23 var en temmelig stor bil på 80-tallet. Såpass stor at plass til parkering ofte var en utfordring.
  18. Selv meget bra stereo var faktisk ikke sååå dyrt på f.eks 80-tallet - ikke i forhold til i dag ihvertfall. Jeg hadde f.eks et par Cervin Vega AT-100 i kombinasjon med et par Mark Levinson monoblokker (no20 tror jeg det var). Mark Levinson har alltid vært dyrt, men CV'ene var mer sympatisk prissatt. Jeg hadde også en Madrigal Proceed PCD (by Mark Levinson) CD spiller til dette anlegget og den var naturligvis også ganske kostbar. Jeg har en venn som stadig har sine JBL 4350S studio monitorer/høyttalere. Disse høyttalerne er virkelig en stor opplevelse sammen med et par gode Mark Levinson forsterkere. Lyden er helt enestående. Så enormt klar og fyldig, men samtidig utrolig detaljert. Jeg tenker begrepet "wall of sound" er ganske dekkende uten at man behøver å spille høyt engang Allikevel... kostbar HIFI er utvilsomt veldig kult, men er det virkelig nødvendig å betale ekstra mye for å få ordentlig lyd? Jeg mener klart nei og man kommer utrolig langt med f.eks en NAD forsterker eller tilsvarende + et par høyttalere av nogenlunde ordentlig kvalitet. Min sønns britiske Mission høyttalere spiller meget bra, men kobler man opp hans NAD C320 BEE forsterker til mine Sonus Faber høyttalere merker man naturligvis en stor forskjell, men så var de også 10-12 ganger dyrere enn Mission høyttalerne den gangen for 30 år siden.
  19. Enig, men 728i var en innstegsmodell på et temmelig høyt nivå. Vi har blitt bortskjemte med årene, men det å ha en bil med en relativt stor rekkesekser på ca. 180 HK var ganske uvanlig på slutten av 70-tallet og store deler av 80-tallet. Antall hestekrefter økte ikke så veldig mye opp til 735i og 745i, men det gjorde selvfølgelig dreiemomentet (240 Nm vs. hhv. 310 Nm og 380 Nm).
  20. Mon ikke dette bare er et uttrykk for at erfaringsgrunnlaget med ordentlig HIFI er litt tynt. Hvis du aldri har opplevd et slikt utstyr samt fått lære hva du spesielt skal lytte etter ender det ofte slik - mest mulig bass og høyest mulig lydstyrke. Igjen er det fristende å trekke paralleller til de beste 80-talls bilene i relasjon til moderne pendanter. Det blir lett overkill med altfor mye effekt og altfor store felger. Opplevelsen blir en annen og etter min mening knapt så sofistikert og detaljert. At kvinner generelt er mer opptatt av detaljer og finesser er en kjent sak. I tillegg er de som regel mer villige til å høre på folk med erfaring. Gutta er ofte verdensmestere før de er tørre bak ørene - tror de selv i alle fall. Poenget med mitt innlegg var forøvrig ikke å rakke ned på moderne musikk og stereo. Til sitt bruk er det fint og valgmulighetene har aldri vært større når det gjelder musikk på tvers av plattformer (som Rune påpeker). Det jeg tenker er at bilen (forutsatt at den har litt påkostet stereo) snart er det eneste stedet der man kan høre nogenlunde skikkelig lydkvalitet. Det meste av det som selges til hjemmebruk har for mange kompromisser etter min mening. En annen ting som ødelegger for mange i dag er prisen på nogenlunde ordentlig HIFI (hvis man faktisk går så langt som å investere i slikt utstyr). Selv et ganske middelmådig anlegg koster skjorten i forhold til for noen år siden. Kjøpte man den gangen f.eks en NAD forsterker til 3-4000 kroner samt et par fornuftige høyttalere til 1-2000 kroner hadde man et utmerket utgangspunkt. I dag må man betale mye mer og trolig var/er lyden i NAD'en allikevel objektivt bedre - noe ikke minst min sønn fant ut av for kort tid siden da han kjøpte en meget pent brukt NAD C320 BEE fra 1991-92 til 1000 DKK på FB marketplace. Den lyder i kombinasjon med et par like gamle Mission høyttalere betydelig bedre enn et annet helt nytt anlegg jeg kjenner til som kostet 25-30000 DKK.
  21. Over til noe helt annet. Jeg har ca. 250 CD'er fra primært 80-tallet, men også 90-tallet samt noen få CD'er fra 2000 tallet som jeg har tatt vare på. De har bare stått der i hyllene uten at jeg har visst hva jeg skulle gjøre med dem. Min sønn og jeg har diskutert litt frem og tilbake om det er verdt å ta vare på CD'ene. De er jo gamle og musikken er gammel, men lyden er autentisk slik den var som best på bl.a 80-tallet. Her er det viktig å poengtere at CD'ene er fra 80-tallet og er derfor ikke en senere utgave eller såkalt reissue av de samme gamle CD'ene/platene (fysisk og på f.eks Spotify). Vel, jeg koblet til en enkel USB CD-spiller på datamaskinen og startet opp VLC Media Player. Jeg begynte med Hotel California av Eagles fra albumet "Hell freezes over" fra 1994. Akkurat denne CD'en ble i mange år brukt som en slags referanse CD i bl.a HIFI butikker vedr. hvor bra lyden kunne være fra ordentlige opptak på CD'er. Bevares lyden er meget bra og langt bedre enn f.eks Spotify, men hva med om jeg gikk 10 år tilbake i tid da CD'er som medie var nytt. Jeg puttet Billy Idol's "Rebell Yell" fra 1983 inn i CD spilleren og forskjellen var enorm. Lydbildet åpnet seg enormt opp og det gjorde også dynamikken. Det samme skjedde med The Cars album "Heartbeat City" fra 1984 og ikke minst Simple Minds' legendariske album "New Gold Dream" fra 1983. Her er det viktig å stoppe litt opp i relasjon til helt moderne utgivelser av musikk som kun eksisterer digitalt og som primært kun er innspilt digitalt og primært kun er innspilt med digitale instrumenter/datamaskiner (altså moderne elektronisk musikk). Dette kan ikke sammenlignes med eldre opptak, men hvis man f.eks hører på eldre såkalte "remastered" opptak på Spotify er CD'ene helt fantastiske i forhold. Lyden er bare så klart, stor og dynamisk i forhold. Det skulle egentlig bare mangle med minst 4 ganger høyere bitrate i forhold til hva f.eks Spotify streamer i dag. Det er fascinerende hvor bra lydkvalieten var den gangen for 30-40 år siden, men også litt spesielt (for ikke å si skremmende) å oppleve. Veldig mye har gått tapt på veien og det er fristende å sammenligne med biler fra 80 og deler av 90-tallet. Bevares bilene ble langsomt bedre, men veldig mye har dessverre gått tapt på veien. Bra opptak av eldre musikk lyder stort sett langt bedre enn moderne opptak, men selve opplevelsen er en annen. Musikkopptak er i dag klart mer "inn your face" og ikke så sofistikert og behersket som eldre opptak. Tilsvarende også med biler. Litt påkostede eldre biler er ikke så kraftige og hurtige (ref: in your face), men de er langt mer balanserte og tilfredsstillende å kjøre rent kjøredynamisk (som eldre musikkopptak).
  22. @Rune-K Ja, det er uten tvil litt merkelig å tenke på at det nå er over 30 år siden muren falt. Over tre 10-år er lang tid og det merkelige er at 1989 nå er like lenge siden som krigen (WW2) var på 70-tallet. Jeg kan huske at jeg den gangen satt hjemme hos min mormor og så på bilder fra krigen. Det var bl.a bilder fra London der hus og hele kvartaler var blitt rasert av tyske V-1 flyvende bomber. Min mormor arbeidet i den norske eksilregjeringen og var i likhet med stort sett alle de andre norske i London flyktet fra Norge. Hennes reise fra Norge gikk via bl.a Sverige, India, Australia og Canada. Dette setter utvilsomt igang noen tanker mhp. situasjonen i Ukraina. Jeg var aldri i Sovjetunionen, men jeg var en kort tur innom Østtyskland. Det var en merkelig opplevelse og det interessante er at jeg sommeren 2013 fikk en flashback til dette da vi var på den siste roadtrippen med vår tidligere E46 318d Touring. Vi overnattet bl.a på et hotell i byen Braunlage som ligger på kanten av fjellet Brocken (Blokksberg) i Harz. Hotellet var et gammelt resort hotell for eliten i Østtyskland og stemningen var til å ta på i forhold til historien. Det var også noen av gjestene der som hadde et slags mimremøte for partiet (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands). Sammen med enkelte andre gjester som bl.a kom fra Nederland og Frankrike var vi ikke velkomne på hotellet og fikk kun helt minimal service (vi ble bl.a avvist i restauranten om kvelden der de hadde mimremøtet, men kunne få mat bragt opp til rommet). En skandale egentlig, men det var også ganske interessant å oppleve at slikt stadig forekommer i det tidligere Østtyskland. Dagen etter var det besøk av ordføreren i byen og det var pomp og prakt med musikkkorps og allsang utenfor hotellet. De fleste av de tyske gjestene var ganske sikkert 60+ år gamle og damene hadde høyt oppsatt hår og tung billig sminke slik som var vanlig på 70-tallet i østblokken og som man stadig kan se i Russland. Det hele virket mer eller mindre som en film der man ble satt 30 år tilbake i tid. Dette med at kumlokk ble stjålet i Sovjetunionen gjelder i dag også (i alle fall noen steder i Russland). Jeg har sett videoer på Youtube der de har sveiset fast kraftige stålrør over kummene slik at de er nogenlunde trygge selv om selve lokket mangler.
  23. @sveigis Tusen takk for hyggelige ord. Det er jo en litt vanskelig balansegang vedr. hva man kan og bør skrive om i en slik tråd som ikke er bilrelatert (i en ganske bred forstand). Jeg tenker at mitt siste innlegg kan forsvares iom. at jeg var der (på Autobahn) på dagen og timene da muren falt og østtyskerne løp mot friheten bokstavelig talt. Vi så ikke dette, men vi så noen av disse menneskene noen timer senere da grensen var helt åpen og de fritt kunne kjøre til slektninger i Vesttyskland. Min venn som var med meg på turen synes stadig at dette er temmelig spesielt og litt av et sammentreff for oss som bare var på en roadtrip til Sveits. Vi opplevde verdenshistorie på den turen og det er ikke så rent lite. Relasjonen til Ukraina og Russland er åpenbar selv om det også er store og viktige forskjeller. Det spesielle med Berlinmuren inkl. den strenge kontrollen ved grensen mellom Østtyskland og Vesttyskland var at muren ikke var der for å holde en fiende ute, men for å hindre at østtyskerne flyktet vestover (muren ble bygget av de østtyske myndighetene). I dag er det Ukraina som vil flykte vestover med et ønske om både EU og NATO medlemskap, men Putin vil forhindre dette og han representerer restene av Sovjetunionen (som var de som reelt bestemte i Østtyskland). En nydelig klassisk BMW slik de var
  24. Uten å gå alt for mye inn på krigen i Ukraina tenkte jeg at det kunne være litt interessant å minne litt om situasjonen slik den var på slutten av den kalde krigen rundt 1987/88 da jeg var 20-21 år gammel. Muren falt i Østtyskland 9 november 1989. På dagen (faktisk) var jeg på vei sammen med en venn nordover på Autobahn fra Sveits til Norge i min Mercedes-Benz W201 190E 2,3. Vi hørte på trafikkmeldingene at det var en ualminnelig kø rundt Kasselhøydene, men intet mer. Da vi kom på høyde med disse fjellene rett nord for Frankfurt am Main omtrent midt på natten så vi hvorfor. Kolonner med østtyske biler (Trabanter, Moskvitcher, Wartburgere etc.) sperret mer eller mindre Autobahn. Bilene var stappfulle av mennesker og de veivet ut av vinduene med vesttyske, amerikanske og britiske flagg. Det var et merkelig skue der noen mennesker var overlykkelige over å bare være der (på en tilfeldig Autobahn i Vesttyskland og vesten), mens andre inkl. oss selv i MB'er, Porscher og BMW'er bare var irriterte over at det var kø på Autobahn midt på natten (så trist som det kan høres, men faktisk sant - vi forsto ikke situasjonens alvor der og da). Jeg nevnte at det fantes en stat som het Østtyskland. Denne staten opphørte rent formelt den 3 oktober 1990. Jeg har faktisk tatt vare på VG og Dagbladet fra akkurat den dagen. Østtyskland var et diktatur, et lydrike og en vasalstat under Sovjetunionen akkurat som Hviterussland er i dag under Russland og som president Putin vil at Ukraina igjen skal bli. Hva betyr det egentlig å være et diktatur, et lydrike og en vasalstat? Dette betyr kort at man har en leder som de facto bestemmer alt (som f.eks Putin i Russland). At man er et diktatur betyr at all makt er plassert hos én person og/eller en liten gruppe personer (oligarki). At man er et lydrike betyr at man er et land som er tvunget til å adlyde og følge et annet lands påbud. En vasalstat betyr det samme og begreper som satellitstat og marionetstat blir også brukt. Ikke bare Østtyskland var et diktatur og et lydrike under Sovjetunionen, men også Litauen, Latvia, Estland, Polen, Tsjekkoslovakia (i dag Tsjekkia og Slovakia), Ungarn, Romania, Bulgaria og hele Balkan (i dag Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kosovo, Albania og Nord-Makedonia). Hvor gikk de østtyske grensene i forhold til Vesttyskland? Helt konkret gikk grensen i nord ved Lübeck og Travemünde (begge byene på vestlig side). Wolfsburg der hovedkvarteret for VAG ligger var såvidt på vestlig side. Berlin lå omsluttet av Østtyskland, men var delt mellom øst og vest. Byen Göttingen ikke så langt fra Kassel var såvidt også på vestlig side. Kartet var med andre ord helt annerledes den gangen og man kunne ikke bare kjøre inn i Østtyskland. Man skulle melde sin ankomst og man skulle fortelle hvor man skulle inkl. lokale kontaktpersoner. Penger skulle veksles (1-1 mellom Deutsche Mark og såkalte Ostmark eller Mark der DDR selv om verdien egentlig var 4-1) og man skulle holde seg til motorveiene/hovedveiene der det var kontroll/vakttårn overalt. Stasi eller mer korrekt Ministerium für Staatssicherheit (ministeriet for statssikkerhet) var en etteretningstjeneste og et politisk politi som hadde øyne og ører overalt i Østtyskland. Folk ble vervet, tvunget og i noen tilfeller frivillig inngikk i tjenesten. I praksis fungerte Stasi som et autoritært kontrollorgan for ledelsen i landet med over 90000 ansatte og over 200000 informanter (ut av en befolkning på 16 milloner mennesker). Ingen kunne føle seg sikre og selv familiemedlemmer kunne avsløre deg hvis du hadde vestlige sympatier eller ikke makket rett politisk. Den fine filmen "De andres liv" portretterer dette på en temmelig fin måte. Midt i dette fungerte Putin på 80-tallet som utsendt KGB offiser (Komiteen for statlig sikkerhet i Sovjetunionen) i den østtyske byen Dresden. Han snakker flytende tysk og dette var en viktig årsak til at han og tysklands tidligere kansler Angela Merkel noen år senere hadde et slags skjebnefelleskap (bortsett fra at han endte opp som presiden i Russland og hun som Bundeskansler i Tyskland). Hun var østtysker og hadde vokst opp i landet under sovjetisk styre og snakker derfor flytende russisk. For oss som vokste opp i Norge og Vesteuropa på den tiden var derfor Europa rent praktisk begrenset til det helt vestlige Europa. Grensen gikk ved den vestlige halvdelen av Tyskland, Østerrike og Italia + Grekenland helt i øst som en slags enklave. Dette er hva krigen i Ukraina egentlig handler om. Ukrainere flest ønsker å være på den vestlige siden der fremskritt og velstand dominerer og ikke på Putins gammeldagse og autoritære side. Hvorfor vil Puten dette og hvorfor endrer han ikke kursen for Russland? Dette er et veldig godt spørsmål og svaret er trolig at han personlig som de facto diktator ikke egentlig har en realistisk retrett. Mister han den politiske og militære kontrollen vil han mest trolig bli lynsjet som Ceaușescu i Albania og Gaddafi i Libya eller hvis han er heldig og alt går rolig for seg bli tiltalt for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene og dermed havne i fengsel resten av livet.
×
×
  • Opprett ny...