Fredrik

Spørsmålet er så hvorfor i all verden skulle Mat ha bestemt seg på forhånd at Model 3 skulle vinne? Hvilket motiv skulle han evt. ha for dette med en Youtube kanal som allerede har 6,6 millioner abonnenter? Jeg tenker umiddelbart at dette kanskje er litt BMW fanboys som bare surmuler over at Model 3 på noen områder er litt bedre enn i4. Dette var også mitt poeng ved at når i4 er et såpass stort kompromiss kan resultatet nødvendigvis ikke bli annet. Når dette er nevnt er i4 åpenbart også en veldig fin elektrisk bil til å nettopp være et så stort kompromiss. Jeg tror at få andre bilprodusenter kan gjøre dette like bra som BMW.

Jeg kan ikke se at dette evt. gjør en forskjell i denne sammenhengen. Normalt har BMW en ganske skarp styrerespons i forhold til andre tilsvarende biler selv i comfort. Går man over i sport strammes selvfølgelig alt opp som man forventer. Forskjellen er at da skal bilen også være tydelig sportslig å kjøre. Jeg vil tro at Mat Watson tok høyde for dette.

Jeg synes faktisk at Bjørn Nyland gjør en ganske god jobb med å være nogenlunde objektiv når han tester og vurderer elektriske biler. At han personlig foretrekker Model 3 endrer ikke på dette og han er bl.a helt klar på at f.eks Model X (som han også har hatt) ikke er blandt hans favorittbiler i klassen. Han poengterer også at de koreanske bilmerkene gjør svært mye bra når det gjelder elektriske biler og at Mercedes-Benz er temmelig fremadstormende på området. Det skal derfor bli spennende å se hva han mener om i4 i Norge (han har testet en i4 M50 i Tyskland). Han var ganske imponert over iX og har sagt mye positivt om i3 tidligere. Han har forøvrig en profil her inne fra da han hadde en E61 og han har alltid senere i videoene vist at han har følelser for BMW.

Jeg synes at Mat Watson (Carwow) på en ganske ryddig måte får frem hva som er forskjellen på i4 og Model 3. Begge modellene er uten tvil blandt de beste elbilene i sin klasse og med ulike fordeler samt ulemper. i4 har generelt en høyere opplevd kvalitet, men bærer også preg av at den som elbil er et større kompromiss enn Model 3 (bl.a med vesentlig høyere vekt, en kardangtunell og mangel på bagasjeplass foran). Den relativt store svingradiusen på i4 er trolig også en konsekvens av det samme. Vedr. det såkalte "cab forward" designet på Model 3 som gir muligheten for et bedre utsyn forover handler dette mest og smak og behag. Noen liker dette, mens andre foretrekker et mer tradisjonelt design som på i4. Jeg tenker at Model 3 har et mer moderne design, men at forskjellen i praksis er minimal. Det som er mindre bra er at BMW åpenbart har hatt en utfordring med å tilpasse en tradisjonelt skarp styrepresisjon til et tungt chassis som i4. 2200 Kg er temmelig mye for en bil i denne størrelsen og viser at i4 kanskje er et litt for stort kompromiss på dette området iom. at bilen ikke er utviklet for å kun være en elektrisk bil. Vil folk flest merke dette? Neppe og dette er helt sikkert en av overveielsene BMW gjorde før de satte i4 i produksjon. Med tanke på hvor langt bakpå BMW generelt er med elektriske biler vil jeg mene at dette var en fonuftig avgjørelse. Det er bedre å komme med et kompromiss som i4 nå enn ingen konkurrent til bl.a Model 3. Spesielt i USA er dette svært viktig hvis BMW skal være en relevant bilprodusent i årene som kommer.

@sveigis Takk skal du ha og bilen er helt utrolig nydelig (flotte bilder). Enig, når man ser slike biler savner man også tiden da disse bilene var på veiene. Selv som helt standard var en E30 320i pre-facelift en fantastisk fin bil. De såkalte "bottlecap" felgene likte jeg ikke på 80-tallet, men i dag ser de helt fine ut til bilen. Jeg liker også stuket der det er litt gummi på felgene. @Ron788m Vi er helt sikkert flere som har gjort den tabben. De eneste av mine mange biler som jeg den gangen på 80 og tidlig 90-tallet var helt sikker på at ville bli fremtidige klassikere er Porsche 928S'en og Mazda MX-5 Miata (NA)'en - og kanskje den korte Land Rover 88" Series III.

Jeg sniker meg innpå med et lite svar her og jeg tenker at det i dag kan være vanskelig å forestille seg en tid da BMW faktisk var et bilmerke for spesielt interesserte. Hvis vi går tilbake til 70 og deler av 80-tallet var det Opel og Ford som var guttedrømmen. Hadde man ikke råd til dette var Volvo eller en japansk bil alltid et alternativ. Audi og BMW sto helt i skyggen av Mercedes-Benz og var ikke bilmerker som folk flest kjøpte eller drømte om. Min far hadde en av de aller første Audi 100 (C1) som kom til Norge og jeg kan såvidt huske at han sa at bilen ikke var som andre tilsvarende biler og at den var sjelden (noe som var korrekt nok). En god venn av familien hadde som tidligere nevnt en E9 3,0 CSi og heller ikke den var et alminnelig bilmerke på den tiden. Jeg kan huske at jeg bl.a var veldig fascinert av den blå-hvite rondellen. Så mye finere enn alle andre emblemer på biler. Vedr. ettermontering av AC så var dette ganske vanlig helt opp til begynnelsen av 90-tallet i Norge. På den måten slapp man ekstra avgifter. Jeg fikk gjort dette på min MB W124 via Autostern på Ullevål i Oslo (autorisert MB forhandler), men bilen ble sendt bort til en 3-part som gjorde arbeidet med et uoriginalt anlegg (dog åpenbart godkjent av MB). Jeg ble faktisk også advart på forhånd av Autostern om at AC anlegget ikke ville være like effektivt som et originalt anlegg montert på fabrikken.

Vedr. Youtubere som tester elbiler synes jeg at Bjørn Nyland gjør en ganske god jobb. Han gjør faktisk ganske grundige tester og bruker temmelig mye tid på disse. Han tilbyr også testdataene for de som er interessert. https://docs.google.com/spreadsheets/d/1V6ucyFGKWuSQzvI8lMzvvWJHrBS82echMVJH37kwgjE/edit#gid=735351678

Jeg mener at det er motsatt for hvis vi først snakker om en ekte elektrisk plattform vil den mest trolig mangle en kardangtunell (altså mekanisk overførsel av drivkraft bakover). Dette betyr at evt. stempelmotorer kun vil medføre forhjulstrekk - evt. i kombinasjon med elektrisk drivkraft bak. Motsatt vil en plattform utviklet for stempelmotorer og bakhjulstrekk (evt. firehjulstrekk) ha en kardangtunell for mekanisk overførsel av kraften bakover. Dette vil imidlertid ikke være det mest optimale mhp. plassering av batteriet i en elektrisk versjon av bilen. Såvidt jeg forstår vil den nye plattformen "Neue Klasse" dermed kun gi muligheter for forhjulstrekk i kombinasjon med kun en stempelmotor.

@flobben Jeg liker absolutt Audi e-tron, men som Marius er inne på begynner faktisk modellen å dra på årene (spesielt i elbilverdenen) og modellen har aldri vært blandt de mest effektive elbilene (sammen med bl.a Model X). Det siste mener jeg nesten bør være et krav hvis man først skal kjøpe en elbil. Hvis jeg var i dette markedet tror jeg faktisk at jeg hadde siktet meg inn på BMW iX. Man skal virkelig venne seg til designet, men rent teknisk tror jeg at BMW har utviklet noe stort.

Jeg tar meg ikke råd til slike biler, men rent hypotetisk tror jeg at jeg ville ha valgt en Audi e-tron GT fremfor en Taycan. Designet virker litt mer tiltalende på meg, men jeg ser selvfølgelig poenget med at en Porsche har signifikant høyere status enn en Audi. Audi e-tron finnes så langt ikke som en variant av Cross Turismo så da må jeg evt. sikte meg inn på Porschen (noe som gjør det enda mer usannsynlig at jeg kommer til å kjøpe bilen med tanke på prisen). Taycan er definitivt ganske stor, men ikke innvendig. Plassutnyttelsen er katastrofalt dårlig, men dette gjelder biltypen generelt. Det er selvfølgelig litt bedre når det gjelder Cross Turismo, men allikevel temmelig dårlig. Man kan bruke en Taycan som familiebil, men ikke uten kompromisser. Jeg har imidlertid stor sans for at noen gjør dette. Jeg valgte etter 5 år med ulike Porscher + et par andre ganske små biler og/eller upraktiske biler heller en Mercedes-Benz E-klasse (W124) da vi fikk vårt første barn i 1993.

Greit nok og vi kan bare konstatere at vi er uenige. Jeg burde nok kanskje ha formulert meg litt annerledes vedr. det første sitatet, men så langt har ingen klager vedr. beslagleggelsen ført frem. Intet tyder heller på et annet resultat med mindre Folketinget tar en evt. dom i Strasbourg til etterretning og endrer loven (hvis de vil behandle en evt. klage i Strasbourg). Dette er det lite som tyder på med den sammensetningen Folketinget har i dag. Det er imidlertid selvfølgelig mulig at Folketinget justerer loven fordi den virker uhensiktsmessig eller som noen er inne på i diskusjonen urettferdig. Om dette evt. får oppsettende virkning vet jeg ikke.

Jeg må si at jeg var positivt overrasket over Taycan Cross Turismo (Turbo). Bilen ser større ut enn den er og innvendig er den klart mer en sportsbil med fire setter enn den er en alminnelig bil begrenset til fire seter. En stasjonsvogn i tradisjonell forståelse av begrepet er den helt klart ikke. Når dette er nevnt ble jeg som sagt litt positivt overrasket og årsaken er at jeg forventet at den var en sportsbil med fire dører, men allikevel en ekte sportsbil. På de fleste områder er dette sant, men allikevel er Taycan Turismo ganske praktisk. Litt som med den gamle 928 modellen, men med fire dører (som det også ble bygget en 928 prototype av kalt "H50" i 1987). Som en sportsbil er Taycan Cross Turismo derfor veldig praktisk. To voksne og to barn opp til begynnelsen av tennårene går helt fint inkl. relativt mye bagasje. I tillegg får man ellers alt hva Porsche kan tilby av effekt og raffinement. 680 HK og 850 Nm når det gjelder Taycan Turbo Cross Turismo (93,4 kWh) er etter min mening i meste laget (morsomt, men dårlig verdi i relasjon til den høye prisen). En Taycan 4S Cross Turismo (93,4 kWh) med 571 HK og 650 Nm holder i lange baner.

Det er ingen tvil om at de som kjøpte en BMW på denne tiden må ha vært litt ekstra interessert i biler. For noen var det kanskje et symbol på velstand, men da må det i såfall ha vært snakk om litt sofistikert velstand (litt som med en ny Jaguar/Range Rover i dag). Folk flest i Norge på denne tiden hadde ikke et større kjennskap til BMW og merket var derfor statusmessig ikke helt så langt fremme som i dag. Når dette er nevnt var de som kjente til bilmerket absolutt klar over hva en BMW sto for. Jeg tror at jeg har nevnt historien før, men da jeg var 15-16 år gammel (1982-83) gikk jeg med Aftenpostens aftennummer i området rundt Ris/Holmen i Osle vest. Den gangen som i dag er dette et av de dyreste områdene i Oslo. På min avisrute så jeg alt mulig av biler i oppkjørslene, men det var den gangen mye Volvo og Saab samt endel engelske biler som f.eks Rover (SD1) og Jaguar (XJ Series II/III). En og annen Mercedes S-klasse (W116/W126) og Geländewagen var det også. Det var imidlertid også en E23 745i som jeg la spesielt merke til. Jeg så den kun bakfra, men du verden for et syn. Så kraftfull, sexy og helt unik i forhold til alle de andre bilene jeg så på ruten. Jeg hadde litt erfaring fra en E9 3,0 CSi som en venn av familien hadde, men med 745i var det tross alt snakk om BMW's største modell og flaggskip. Bilens eier var forøvrig en av landets største skraphandlere - noe som også er litt interessant i et nabolag fullt av finansfolk og advokater. En 745i så man ellers praktisk talt aldri. Det var jo noen 728i'er og kanskje et par 735i'er (faktisk også 732i/733i, men de var det ikke mange av), men overordnet så var 7-serien på denne tiden en sjelden bil i likhet med de mest påkostede 5-seriene som f.eks E28 535i. Dette var dyre biler som kostet 2-3 ganger mer enn en gjennomsnitlig norsk årslønn på den tiden.

Porsche Taycan Turbo Cross Turismo veier 2395 Kg og er konstruert som en hel-elektrisk bil fra bunnen av. Ca. 40% av bilen er aluminium og resten er boron legert stål samt alminnelig stål.

Interessant. Jeg tenker at med mindre du er vedkommendes advokat eller i en annen sammenheng er direkte involvert i den aktuelle saken vet du like lite som oss andre. Det jeg vet basert på opplysninger som er offentlig tilgjengelig på Retsinformation er at det foreligger et par høyesterettsdommer som berører de aktuelle lovparagrafene. Ingen av tilfellene har falt ut til fordel for de tiltalte. Såvidt jeg forstår er den eneste forskjellen bilens verdi og akkurat dette har ingen eller svært få sympati med. Jeg tenker også at det på godt dansk er ganske flabet (frekt) å bruke store ressurser på en sak som denne. Det er ingen tvil om at hastigheten medførte ubetinget frakjennelse av førerkortet og det er heller ingen tvil om at den aktuelle lovparagrafen på samme tid var dansk lov. At konsekvensene er alvorlige for den tiltalte er det ingen tvil om, men dette burde han ha visst før han kjørte i langt over 200 Km/t på en vei der 130 Km/t er maksimal lovlig hastighet. Såvidt jeg forstår på informasjon som er tilgjengelig via danske medier vil den danske staten strekke seg temmelig langt for å vinne frem selv om den europeiske menneskerettskommisjonen skulle bli involvert. Jeg tenker at de burde ha betydelig mer viktige saker å bruke tiden på i Strasbourg enn akkurat denne. Jeg tror uansett utfall at det vil gå temmelig lang tid før den aktuelle Lamborghinien kommer på veiene igjen om noen gang. Et annet poeng vedr. lovproporsjonalitet jmf. straff og økonomisk konsekvens. Dette er faktisk ikke helt uvanlig. For eksempel Finland har i mange år hatt lover som fastsetter bøter reelt etter hvor mye man tjener. Man kan f.eks få en brutto månedslønn som bot. Det er klart at dette vil medføre en betydelig økonomisk forskjell avhengig av om man tjener 40K i måneden eller 150K i måneden.

Jeg tror ikke at det er et poeng i denne sammenhengen at den danske staten skal tjene penger på beslagleggelse av en bil som en følge av grove fartsovertredelser. Praktiske problemer som en følge av beslagleggelsen løses sikkert i samarbeide med andre lands myndigheter. Jeg tenker at det er noen ting som man bør merke seg når man reiser utenlands og spesielt når man f.eks kjører bil utenlands og i den forbindelse bryter lover og/eller f.eks forårsaker skade på personer. For det første plikter man å sette seg inn i det aktuelle landets kjøreregler samt følge disse. At man evt. ikke kjenner konsekvensene hvis man bryter en kjøreregel og/eller f.eks forårsaker skade på personer er ingen unnskyldning. For det andre gjelder dette alt annet også. I Tyskland skal man f.eks alltid ha identifikasjonspapirer (ausweise) på seg - i praksis pass for utlendinger. Man kan bli arrestert hvis man ikke kan vise ID papirer. Tilbake til danske myndigheters beslagleggelse av biler så er det faktisk også mulig for politiet å beslaglegge biler som et preventivt tiltak for å forhindre lovovertredelser. I disse tilfellene skal anklagemyndighetene alltid på forhånd vurdere grunnlaget for en konfiskasjon. Vedr. konfiskasjon av biler som en følge av grove fartsovertredelser skjer dette som en konsekvens av at sjåføren har gjort seg skyldig i forhold som medfører ubetinget frakjennelse av førerkortet. https://www.retsinformation.dk/

Dette er korrekt. Det var en fyr som fikk beslaglagt en Lamborghini for noen uker siden etter å ha blitt målt i over 200 Km/t på E45 (motorveien som går igjennom hele Jylland til Tyskland). Det var den bilen og han ser den aldri igjen. Folk klager selvfølgelig og truer med advokat mm, men til ingen nytte. Jeg synes ærlig talt at det er værre der folk har lånt en bil av f.eks kjæresten og kjørt altfor fort. Regelen sier i utgangspunktet at man må kjøre mer enn 100% over lovlig hastighet (+ som tidligere nevnt over 201 Km/t i 130 Km/t sonen på motorveier), men dette blir skjerpet hvis man også på andre måter kjører uforsvarlig. Jeg mener å huske at en fyr på denne måten mistet bilen etter å ha kjørt totalt uforsvarlig i 80 Km/t i en 50 Km/t sone. Bilen hadde han lånt av kjæresten så dette var jo litt dumt både for ham og kjæresten (som nå ganske sikkert er en ex).

Dette har du helt rett i. Det går nesten ikke en dag at man ikke hører på radioen om morgenen at en eller annen motorveistrekning er sperret pga. kraftige kollisjoner. Som regel er det "harmonika" kollisjoner (altså at flere biler kjører inn i hverandre) pga. for kort avstand til bilen foran. Ta kontakt på PM så tar vi en kopp kaffe sammen og så kan jeg også bl.a fortelle litt om hva dere bør se i Aarhus. Jeg er helt sikker på at det blir både hyggelig og interessant

Det viktigste er at du nå risikerer et betinget beslag av førerkortet fom. 160 Km/t i 130 Km/t sonen på motorveiene. Fra og med 201 Km/t i 130 Km/t sonen er det ingen pardon. Du mister både førerkortet og bilen (som en del av de nye såkalte "vanvidds-kjørsel" reglene) og boten er i den høye enden (10K+ DKK). De nye såkalte "vannvidds-kjørsel" reglene kom som en følge av at bandefolk i København (primært unge arabere) i høy hastighet kjørte i private og leasede biler (i påvirket tilstand - kokain etc.) rett på folk som krysset gatene midt i København. Det viste seg vanskelig å tilpasse lovverket jmf. spesielt leasede biler (som de fleste av disse bandefolkene kjørte) så konklusjonen ble at bilene uansett eier samt herkomst på sjåføren (altså inkl. utenlanske sjåfører - som noen av disse bandefolkene var) ved voldsomme overskridelser av reglene promte beslaglegges av staten og selges til fordel for statskassen. I formildende omstendighet (hvis dette er et korrekt uttrykk) vil evt. andre uteståender med det offentlige (f.eks manglende innbetalt skatt, bøter etc.) bli motregnet bilens verdi forutsatt at bilen er din. Hvis bilen er leaset eller lånt er dette bare too bad for deg og evt. leasingselskapet/venn. Jeg antar at du bør kikke deg over skulderen de neste mange årene. Det hører med til historien at etter at "vannvidds-kjørsel" loven ble implementert har det ikke vært et eneste tilfelle der sjåføren har hatt en leaset bil (naturlig nok). Det har imidlertid vært ganske mange tilfeller der sjåføren har lånt bilen av en venn eller kjæreste. Jeg vil tro at disse vennskapene/kjæresteforholdene ganske brått har blitt avsluttet. Et annet viktig poeng er at man nå mister førerkortet hvis man kjører mer enn 40% for fort der det er veiarbeide. Altså mer enn 70 Km/t i f.eks 50 Km/t sone ved steder der det er veiarbeide så mister du førerkortet og får en kraftig bot (10K+ DKK). https://fdm.dk/alt-om-biler/love-regler/faerdselsregler/fartgraenser-bil

@Fredrik 90 Hehe... det høres faktisk litt merkelig ut at du omtaler Aarhus som min hjemby, men du har vel rett iom at jeg har bodd her i hele 22 år. Jeg er imidlertid intet bymenneske og jeg liker ikke Oslo (selv om jeg er født og oppvokst der) og har bare delvis sansen for Aarhus. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg trives bedre med åpent landskap og relativt få mennesker. På den annen side elsker jeg Berlin (av alle steder) så alt er relativt. London liker jeg imidlertid ikke så hva dette egentlig går ut på vet jeg faktisk ikke. Vedr. kjørekultur er danskene etter min mening generelt ikke stort bedre enn nordmennene. Mange dansker leaser store og kraftige biler - og kjører deretter aggressivt. Mange dansker ligger fast i venstrefilen på motorveiene (og flytter seg ikke samme hva) og dette kan være temmelig irriterende. På den annen side ble reglene over nyttår strammet ganske kraftig inn så nå mister man førerkortet og får bøter omtrent som i Norge. Gi lyd fra deg på PM hvis du er på vei til Aarhus. Det hadde etter så mange år sammen her inne vært hyggelig å møte en felles BMW og bilentusiast

@ogee1 Min gamle venn (vi har vært venner siden 15-16 års alderen) som for kort tid siden kjøpte en ny Taycan Turbo (omtalt tidligere i tråden) kjørte faktisk min 928 S da jeg hadde den bilen i 1985-86. Jeg var på vei til Gibraltar, men hentet ham på flyplassen i Luxembourg der han kom direkte fra USA. Det var en fantastisk tur med 928'en (til Gibraltar og tilbake den lange veien til Oslo) og vi ble begge to merket mer eller mindre for livet. Som han sier er det ingen tvil om at kjøpet av Taycanen er kraftig inspirert av 928'en. Aller helst skulle det ha vært en Panamera Turbo, men slik situasjonen er i dag (i Norge) gir det ingen mening å kjøpe en Panamera fremfor en Taycan. Jeg er imidlertid ganske sikker på at hvis Panamera hadde kommet som coupé ville valget ha vært relativt enkelt for min venn. 928 S var jo også som kjent en coupé og makan til kompetent og komplett sportsbil fra 80-tallet skal man lete lenge etter

Ikke egentlig, men de lurer selvfølgelig litt på hvordan selv unge mennesker kan ha råd til såpass dyre biler som man noen ganger ser nordmennene har. På den annen side er det etterhvert mange nordmenn som bor i Danmark. Jeg har hatt flere norske kollegaer opp igjennom tidene og min datter har en norsk kollega nå og hadde tilsvarende der hun jobbet tidligere. De fleste andre norske som jeg har møtt her i Danmark har kommet fra Sørlandet, Rogaland og Bergen. I min profesjon har det vært mange sykepleiere og leger, men også med andre yrker og studenter. Jeg har kun møtt en annen fra Oslo i løpet av 22 år i Danmark. Jeg hadde en samisk kollega fra Karasjok som hadde det som fisken i vannet her i Danmark. Han var overlykkelig over å være sammen med sin danske kjæreste og slippe minus 30-40 blå om vinteren

Jeg har en bil med danske skilter og når vi er på fjellet i Norge er det ofte ganske kult å være nordmann i "forkledning". Jeg kan selvfølgelig kjøre på vinterføre og unngår derfor de mest åpenbare feilene som mange dansker gjør. Når vi så kommer opp på hytteområdet uten piggdekk (eller nordiske piggfrie vinterdekk) og kjetting kommer ofte andre danske gjester bort for å spørre hvordan jeg klarte det. Overraskelsen er ganske stor når jeg så på norsk forteller at det er da ingen sak. De siste årene har jeg forøvrig kjørt på helårsdekk (winter biased) og dette fungerer også fint bare man kjører passivt og er oppmerksom. Forskjellen på helårsdekk (winter biased) og såkalte kontinentale vinterdekk er minimal. Gummiblandingen er litt endret for å bedre klare sommertemperaturer, men dekket ellers inkl. mønsteret er som regel det samme (forutsatt samme produsent).

Dette er et område som vi her i Danmark har ganske mye erfaring med når det gjelder sommerhus på spesielt vestkysten av Jylland. Det er de store sommerhusene med 12+ sengeplasser og alt av faciliteter som genererer mest leieinntekter (av samme årsaker som du nevner). Markedet er stort med spesielt tyskere, nordmenn og svensker som gjester. Utfordringen er imidlertid at du ikke vil ha hvem som helst som gjester. 3-4 vennepar i begynnelsen av 20 årene uten barn kan fort generere større utgifter enn inntekter (for å si det på den måten) og selv om forsikringen dekker evt. skader så tar det tid og tapte leieinntekter å reparere skadene. Jeg har hørt lignende historier fra Frankrike og Spania når det gjelder spesielt russere på heisatur (les: fyllekalas). Når det gjelder danskene og skiferier så er det nesten bare hytter ved skibakker som er interessante. Langrenn er normalt en for vanskelig disiplin når man kun står på ski 1-2 uker i året. Østerrike er mest populært, men også Frankrike og Sverige er det mange dansker som drar til. Norge kommer litt lenger ned på listen pga. generelt høyt prisnivå og mindre attraktive skianlegg spesielt i forhold til Østerrike.

Enig og Mohini er glimrende på bass. En annen sort kvinne jeg har stor sans for på bass (uten at dette egentlig har betydning) er Gail Ann Dorsey som spilte mye sammen med David Bowie. Hun er en fabelaktig bass gitarist - så presis, solid og kraftfull når det gjelder.