Fredrik

@Fredrik 90 Thomas Majchrzak i Youtube kanalen Autogefühl har i mange år hatt en kjepphest når det gjelder downsizing av motorer. Dette er stort sett ikke effektivt forbruksmessig så lenge bilen er den samme. (altså f.eks F10 med de to motoralternativene du refererer til). Han har gang på gang påvist at det reelle drivstofforbruket på de minste motorene er langt høyere enn bilprodusentene opplyser. På mindre og lette biler gir imidlertid downsizing god mening hvis poenget er å redusere drivstofforbruket.

Det at Ford utvider Raptor repertoaret er kult og helt sikkert ganske smart i forhold til å markedsføre Ford som en seriøs produsent av slike biler. Dette er stort i USA og en trend som vokser nesten like sterkt som elektriske biler og bobiler. De ulike konseptene er klare motsetninger, men dette ser ikke ut til å bekymre amerikanerne nevnverdig. Det jeg først og fremst tenker om Ford Bronco Raptor er at den er over 20 cm bredere enn G05 X5. Bilen er enormt bred og må i USA ha ekstra markeringslys på alle sidene på linje med f.eks vogntog. Jeg er derfor litt usikker på hvor kapabel bilen egentlig er off-road, men i USA forstår de fleste begrepet som om man kjører i ørkenen eller tilsvarende åpne steder og der spiller den enorme bredden liten rolle. De fleste andre steder ønsker man nok mer oversikt enn en Bronco Raptor kan tilby.

Som sikkert de fleste som leser i tråden har oppdaget er jeg en stor fan av oldschool Land Rovere og da spesielt Serie III. Dette var forgjengeren til den første Defender modellen (hvis vi er bort fra 90 og 110 modellen). Disse tallene står for akselavstanden målt i tommer for hhv. kort og lang versjon. Serie III hadde 88" og 109" akselavstand. Bilen jeg egentlig ville ha på den tiden da jeg hadde disse bilene (totalt tre stk. på 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet) var imidlertid modellen som man i dag kaller Range Rover Classic, men den var for dyr så jeg holdt meg til Land Rover. Jeg prøvekjørte Range Rover flere ganger og at jeg var fristet er helt sikkert. Bilen var fantastisk og på slutten av 80-tallet hadde V8 motoren vokst til 3,9 liter (182 HK og 308 Nm) og bilen var ikke lenger en sinke i trafikken. Motorlyden fra det som opprinnelig var en small block Buick V8 har alltid vært fin og i tillegg til en fantastisk fin commanding driving position var komforten eksemplarisk i forhold til de fleste av datidens biler (selv Mercedes-Benz Geländewagen som føltes temmelig trang innvendig). Det som imidlertid er litt interessant er gearkassen som hadde fire gear og var av tradisjonell lamel type. Gearutvekslingen var 68/114/169/232 Km/t. 4-gearet var et rent overgear iom. at bilen hadde en topphastighet på 176 Km/t. Til sammenligning hadde min 1980 Porsche 928S med en V8 motor på 4,7 liter en tilsvarende tretrinns automatisk gearkasse der gearutvekslingen var 118/187/273 Km/t. 3-gearet var rent teknisk et overgear iom. at bilens topphastighet var 265 Km/t. Det man ser er at 2-gearet og 3-gearet på Range Roveren er nogenlunde identisk med Porschens 1-gear og 2-gear, så det er 1-gearet som som var det nye gearet for å gjøre Range Roveren hurtigere i avsatsen. Porschens V8 motor var imidlertid mye sterkere med 300 HK og 385 Nm så tiltross for et 1-gear som gikk til hele 118 Km/t klarte den 0-100 Km/t på 6,6 sekunder, mens Range Roveren som veide 300 Kg mer samt hadde et ekstra gear som 1-gear klarte 0-100 Km/t på 11 sekunder. Med 4-trinns automatgear, et motorvolum på 5,0 liter, 40 ekstra hestekrefter og 45 Nm mer klarte 928 S4 0-100 Km/t på 5,6 sekunder og en topphastighet på 270 Km/t og dette tiltross for at vektforskjellen i forhold til Range Roveren nå var redusert til 120 Kg (på den samme tiden). V8 motoren i Range Rover på slutten av 80-tallet var uten tvil for svak rent objektivt, men tiltross for dette følte man faktisk ikke at den var for svak på veien. Bilen la ikke opp til hurtig kjøring og lå man bare å cruiset var motoren helt fin til oppgaven og lydbildet var som sagt ganske inspirerende. Range Rover Classic er en fin bil som jeg stadig godt kan tenke meg

Jeg tenker at det ikke er nødvendig å ha en BMW for å være aktiv i forumet. Det holder lenge at man er interessert i BMW. Det er nå faktisk 9 år siden jeg hadde en BMW og jeg er stadig ganske aktiv her inne fordi jeg interesserer meg for BMW... vel, temmelig mye for BMW når sant skal sies. Jeg har totalt hatt tre BMW'er (E30, E36 og E46) i perioden 1988-2013. Tilsammen har jeg kjørt BMW i 13 år og totalt ca. 410000 Km. Dette er mer enn de fleste oppnår og jeg tør derfor påstå at jeg kjenner essensen av hva BMW står for. I tillegg har jeg vært her inne i 19 år og før dette 2-3 år i BMWCCN's gamle forum. Jeg synes at du bør fortsette med å være aktiv her inne og spesielt hvis du interesserer deg for BMW utover å ha en BMW på gårdsplassen. Du skriver meget bra og virker engasjert

Jeg har tenkt en del på dette i forbindelse med mine egne barn som er hhv. 28 og 18 år gamle. Som man kan se skiller det 10 år mellom dem, men det kunne like gjerne ha vært 25 år når man ser på hvordan de forholder seg til venner og ikke minst hvem de kaller venner. Eldstemann minner i så måte mye mer på meg selv og min oppvekst enn yngstemann og akkurat dette tror jeg ikke er helt tilfeldig. Det var først da eldstemann var litt eldre at f.eks bruken av sosiale medier eksploderte. Hun opplevde derfor mye mer fysisk kontakt med sine venner og bekjente enn yngstemann gjør. I tillegg kommer selvfølgelig de to siste årene med nedlukking og avstandsregler. Vi hører og leser om folk som stort sett har deres sosiale liv på nettet. Noen har sogar kjærester på nettet som de ikke har møtt fysisk. Dette gjelder ikke for yngstemann, men han forteller at det ikke er så vanlig å møtes fysisk i dag fordi det er så mye lettere å bare gå på nettet. Der kan man ha kontakt 24/7 så på den måten er venner og bekjente mye nærmere enn før. Allikevel lurer jeg litt på hva en slik distansert kontakt gjør med hvordan de opplever et vennskap og hva de forstår med et vennskap. Et godt vennskap er faktisk litt spesielt for det forutsetter bl.a en gjensidig loyalitet og vilje til å tenke mindre på seg selv. Man har mer å vinne på å tenke igjennom vennens ståsted enn seg selv og er derfor villig til å gjøre dette for å gjøre vennskapet sterkere. Akkurat dette tror jeg er veldig vanskelig å oppnå hvis man kun har kontakt på nettet. Hva som er et vennskap vil utvilsomt endre seg og jeg er ikke så sikker på om denne utviklingen er helt heldig i et bredere perspektiv. Selve fenomenet vennskap får et annet innhold og blir sannsynligvis mer kynisk fordi man har mindre å tape, men også mer å tjene på først og fremst å tenke på seg selv. Tolleransen til den annen part blir mindre og det blir mindre attraktivt å ofre seg (tenke mindre på seg selv). Det sosiale limet blir svakere og erstattes av en mer kynisk og uforpliktende tilgang til andre mennesker. Når det gjelder parforhold (som også er en form for vennskap eller i det minste bør være dette) er en slik utvikling selvfølgelig ganske tragisk (spesielt hvis det er barn involvert).

Hehe... jeg vet ikke hvilken Volvo rekkefemmer det handlet om, men hvis den f.eks var fra en 850 2.5 TDI hadde du mer rett enn du selv var klar over. Denne motoren var essensielt den samme som bl.a i Audi A6 2.5 TDI (C4) - 140 HK og 290 Nm. Volvo ble den gangen tatt på sengen av den nye dieselbølgen (som bl.a førte til E46 320d's popularitet), men hadde ikke en egen motor som var tilstrekkelig moderne. Løsningen ble å kjøpe en motor på lisens fra VAG.

Det er intet kjipt med dette. Jeg tror faktisk at vi stadig har den store samlivstråden hvis man graver dypt nok i denne delen av forumet En ting som vi oppdaget for mange år siden er at folk som er interessert i BMW ofte har mange andre felles interesser også. Det kan f.eks være klokker, stereo/musikk, mote, designløsninger etc. Mye dikteres av sosioøkonomiske realiteter og generell økonomi, men helt generelt tror jeg at har man først fått opp øynene for hva skikkelig kvalitet er så forplanter dette seg til andre ting også som ikke nødvendigvis er direkte relatert til BMW. Vi har i forumet også en ganske stor variasjon når det gjelder alder. Noen er godt voksne inkl. meg selv, mens andre er såvidt voksne. Det som imidlertid er ganske interessant er at noen av oss har vært her inne i nesten 20 år inkl. meg selv. Ganske mange andre har faktisk temmelig lang fartstid her inne og vi snakker 10+ år. 10-20 år er lang tid og har man barn så rekker de å vokse opp på den tiden. Selvfølgelig er yngre BMW interesserte opptatt av hva de litt eldre profilene gjorde og mener i denne sammenhengen. Vi har til og med en egen barnevognstråd der folk kommer med råd for hva slags vogn man bør velge og hvordan man bør pakke bilen

@Fredrik 90 Dette med at relasjonen til venner endrer seg når man får barn tror jeg er ganske normalt. For min del begynte dette allerede da jeg 18 år gammel ble sammen med min kjære (vi er stadig sammen 37 år senere). Noen av vennene hadde ikke en kjæreste og da ble det jo litt ulike prioriteringer som f.eks når vi gikk på byen. De ville gå på typiske sjekkesteder, mens jeg selvfølgelig ikke følte det helt store behovet for akkurat dette. Andre ganger når noen av vennene fikk seg en kjæreste var ikke kjemien den beste med deres gamle venner. Kjærestene følte seg kanskje satt litt utenfor og ble sjalu eller hva vet jeg, men resultatet var uansett at vennskapet endret seg. Når vi fikk barn (jeg var 26 år gammel) var det som du påpeker viktig at man var på samme stadie i livet. De av mine venner som ikke hadde barn på denne tiden holdt på med helt andre ting (gå på byen, studere utenlands, holde på med biler etc.). Dette var mye av årsaken til at jeg kjøpte en hytte for på den måten kunne vår lille familie ha en felles hobby/interesse og de av våre venner som hadde barn kom mer enn gjerne på besøk. Jeg har imidlertid beholdt kontakten med et par av vennene som først mange år senere fikk barn. En av disse vennene gjorde i mellomtiden en ganske imponerende karriere i USA (han bodde 36 år i USA frem til han ifjor flyttet tilbake til Norge) og har i dag barn som er hhv. 12 og 9 år gamle, mens mine barn er 28 og 18 år gamle. Vi har i alle år siden 1984 da han begynte å studere i USA beholdt kontakten enten i form av brev (da dette var vanlig), mail/sms, facetime eller besøk. Jeg var hans forlover da han giftet seg for 20 år siden og vi så hverandre sist for knapt en måned siden. Jeg flyttet til Danmark i 2000 så det har ikke vært helt enkelt å beholde kontakten, men det har vi gjort fordi vi begge åpenbart ønsket dette. Jeg tenker at er man først virkelig gode venner spiller det liten rolle om avstandene er store og årene går eller om man er på forskjellige stadier i livet. Så snart man tar opp kontakten igjen går bare snakken som om tid og rom er opphevet. Man er ganske enkelt bare på bølgelengde og har en fantastisk fin tid sammen. Gode vennskaper er viktige og er man så heldig å ha et slikt vennskap bør man ta vare på det så godt man kan.

Et veldig godt poeng og jeg er helt enig. Litt mer humor hadde helt sikkert ikke skadet

Det tror jeg også for Taycan har vesentlig mindre plass innvendig enn man skulle tro når man ser bilen fra utsiden. Plassutnyttelsen er dårlig i forhold til bilens størrelse, men dette gjelder biltypen generelt. Mitt poeng var imidlertid at i4 utvilsomt er ganske tung i forhold til størrelsen på chassiset. Hvorvidt årsaken er at den deler plattform med variantene med stempelmotor vet jeg ikke, men dette er en plausibel forklaring i relasjon til struktur, forsterkninger etc.

Spesielt i USA med tanke på VW's og BMW's reklamer. Det er lett å le av Volvo reklamen i dag, men på den tiden var situasjonen en helt annen enn i dag når det gjaldt ytelser og kjøredynamikk på alminnelige biler. Selv en 318i (sannsynligvis E30) hadde bra ytelser og vesentlig bedre kjøreegenskaper enn det meste annet på veiene.

Dette er en sannhet med ganske store modefikasjoner. Taycan er en ganske stor bil - mer på størrelse med en G30 (som du selv har påpekt i et annet innlegg) og er bl.a ca. 18 cm lenger og 11,5 cm bredere enn i4. Taycan har også en akselavstand som er ca. 4,5 cm lenger enn i4.

Jeg betrakter meg selv som en original aficionados. Jeg foretrekker at bilene er originale, men folk får selvfølgelig gjøre hva de vil. Jeg er en sånn type som i 10 år kjørte rundt i en E46 Touring på 15" felger og med skvettlapper da modellen stadig var på markedet og moten predikerte råsenk inkl. 19" felger. Sånn har jeg alltid vært og jeg går stort sett mine egne veier. Jeg velger ofte litt sære biler som ikke så mange andre har (f.eks Citroën C4 Cactus) og trives med dette. Det var forøvrig også på den måten at jeg kjøpte min første BMW i 1988. På den tiden ville de fleste unge ha en hatchback (f.eks Golf GTI), men jeg ville heller ha en liten sedan med rekkesekser (E30 320i) som selvfølgelig var original i formen

Litt mer mimring vedr. Grumman F-14 Tomcat

Jeg så for en tid tilbake en youtube video som handlet om landet Montenegro på Balkan. Der hisset folk seg opp over navnet på landet i kommentarfeltet og mente at man ikke burde omtale/skrive slikt på nettet i dag (altså navnet på en selvstendig stat i Europa, medlem av NATO og står til å bli medlem av EU). Landet virket de likeglade med selv om videoen faktisk var ganske interessant og bra laget. På bakgrunn av kommentarenes ordlyd og form vil jeg tro at de fleste kom fra USA. Historieløsheten og ikke minst mangelen på etymologisk kjennskap (ordenes opprinnelse) kjenner åpenbart ingen grenser blandt mange unge i dag. Monte og negro betyr hhv. fjell og sort på latin, så Montenegro betyr ganske enkelt sort fjell i et ord - noe som passer ganske bra med tanke på landets topografi og natur. Ordet negro (altså sort på latin) ble forøvrig først brukt om sorte mennesker av portugiserne (portugisisk stammer fra latin, jmf. romerriket) da de begynte å utforske vestkysten av Afrika på 1300-1400 tallet. Ordet negro (sannsynligvis via den middelfranske varianten negre) ble etterhvert kjent på tysk der ordet ble lett omskrevet til neger (åpenbart fordi dette var lettere å uttale på tysk). Tyskerne kunne selvfølgelig ha valgt å omtale en sort person som schwarz (sort/svart), men valgte av uvisse årsaker heller det samme ordet på latin. Når den engelsktalende delen av verden sier black om de samme menneskene sier de egentlig det samme, så det er faktisk kun den latinske varianten av ordet som er svartelistet i noen land der de ikke har et språk som har en latinsk opprinnelse (altså italiensk, spansk, portugisisk, fransk og rumensk). Det er først i moderne tid at selve ordet negro/neger har blitt negativt ladet i vår del av verden (og spesielt i den engelsktalende delen av verden via USA). På portugisisk omtales stadig sorte mennesker som enten negros (sorte) eller povo negros (sorte mennesker). Tilsvarende også på spansk med negro samt det litt mer formelle de etnia subsahariana (av etnisitet sør for Sahara). Varianter av ordet negro som f.eks niger og négresse (begge fra middelfransk og som hhv. betyr mørk og sort kvinne) oppfattes ikke som negativt ladet. På cajun fransk i f.eks staten Louisiana er négresse likestilt med honey, baby, girlfriend etc. Ordet niger er bl.a navnet på et ganske stort land i Afrika og tilsvarende med Nigeria. Det engelske ordet black er forøvrig også litt interessant. Det stammer fra gammelengelsk blæc som hadde en gammelnorsk pendant i form av blakkr. Begge ordene betyr mørk. Ordet blekk (dansk blæk og svensk bläck) har samme opprinnelse. Gammeltysk hadde to former for ordet sort - blach (samme opprinnelse som blæc og blakkr) og swartz, der det siste ordet har blitt hengende igjen som schwarz (sort) på tysk i dag og som varianten svart på norsk og svensk (merkelig nok ikke på dansk). Selvfølgelig respekterer jeg at sorte mennesker vil omtales som sorte/blacks, men spesielt logisk er dette ikke hvis man kjenner litt til bakgrunnen for ordene. Det meste handler imidlertid om følelser og slikt kan være vanskelig nok med tanke på historien. Jeg tror imidlertid også at noe handler om et forsøk på å ta eierskap til ordet/narrativet, men dette er ganske sikkert dømt til å mislykkes så lenge den latinskspråklige delen av verden er såpass stor som den er (ca. 1 milliard mennesker har varianter av latin som deres morsmål mot ca. 500 millioner mennesker som har engelsk som morsmål). USA er kanskje stort, men ikke så stort og hverken russerne, kineserne eller den jevne afrikaner bryr seg (de har annet å bruke tiden på). Dermed er vi tilbake til at flyktige meldinger på sosiale medier er lite forpliktende og i motsatt fall har aldri trusler vært en god strategi i lengden (les: meningstyrrani).

@flobben Dette har jeg ikke fått med meg og når jeg googlet ordet kom først låten "Negeriku" (av en eller annen indonesisk artist) frem. Jeg ser imidlertid at Kjersti Grini er 50 år gammel så umiddelbart tenker jeg at dette er et klassisk generasjonsproblem og at hun bare ikke tenkte seg om. Jeg forstår selvfølgelig bakgrunnen og hvorfor disse bevegelsene (cancel, woke etc.) har vokst frem og da spesielt i USA, men jeg tror at de gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis de tror at f.eks historien eller rasismen bare blir borte hvis man feier den under teppet. De bør etter min mening heller ta tak i roten til problemene og igjen spesielt i USA ved først og fremst løse de massive sosioøkonomiske utfordringene de har der. Uansett så betyr ikke ord mye i de delene av verden som har større problemer å stri med som f.eks fattigdom, sult, overbefolkning og selvfølgelig krig. Det er stort sett bare i den rike delen av verden at vi krangler om ordbruk - fordi vi har (for mye) tid og ressurser til dette.

Min bedre halvdel og jeg har ofte tenkt på at vi er den siste generasjonen som har hatt foreldre som selv opplevde krigen (altså den andre verdenskrigen). Mine foreldre i Norge (Oslo) og min kjærestes foreldre på Jylland i Danmark. De var alle 7-10 år gamle da krigen brøt ut og var derfor gamle nok til å klart huske krigen. Situasjonen var helt forskjellig i Norge og Danmark, men allikevel var mye likt og preget våre foreldre på godt og vondt også senere i livet. Vi ble bl.a begge oppdratt til relativt nøysomhet/nøkternhet selv om begge familiene var ganske velstående. Sløsing og fråtsing var utelukket og man tok generelt vare på tingene så lenge som mulig. En annen ting som var viktig var evnen til å klare seg selv (helt lavpraktisk). Man skulle ikke gjøre seg avhengig av andre og man skulle alltid ha en nødløsning. Dette gjaldt alt fra mat på bordet til å reparere et par sko, men også hvordan man forholder seg til samfunnet og andre mennesker. Man skal ikke legge så mye vekt på hva folk sier, men hva de rent faktisk gjør og man skal alltid tenke på hva motivet kan være for hva folk sier og gjør. Det var med andre ord et poeng å være realist og ikke naiv. Slikt kunne være livsviktig under krigen og var noe vi barna selv relativt mange år senere fikk inn med morsmelken. Jeg vet derfor ikke helt hva jeg skal mene når vi nå har fått en generasjon av mennesker som tror at problemer i samfunnet og/eller historiske ting man ikke liker bare blir borte hvis man feier de under teppet (cancel/woke/fortielse etc.). Dette er i min verden veldig naivt og korttenkt, men kanskje mest et uttrykk for hvordan moderne kommunikasjon har blitt. Flyktige meldinger på sosiale medier er lite forpliktende og i motsatt fall har aldri trusler vært en god strategi i lengden (noe ikke minst en viss mektig mann i øst helt ser ut til å ha glemt).

Jeg antar at biltypen er viktig og at firehjulstrekk er relativt avgjørende. Man skal tenke på at i en krigssituasjon vil slitasjen på veiene bli en utfordring med mange svært tunge miltære kjøretøyer. Asfalten vil hurtig bli ødelagt på hovedveiene og andre veier vil bli sperret/ødelagt som en del av en forsvarsstrategi. Det vil bli kjøreforbud for private og rasjonering på drivstoff (begge deler vil kreve rekvisisjon for å forhindre kaos ihvertfall i den innledende fasen) og det vil bli innført tiltak for å unngå panik og hamstring av bl.a mat i byene. Mest sannsynlig vil kommunikasjon som mobiltelefoni og internettet bli slått ut relativt hurtig (eller ihvertfall forsøkt å bli slått ut av fienden). Det å få korrekt og ikke minst nok informasjon kan derfor bli en utfordring. At man har proviant nok til å klare seg på egenhånd i 7-14 dager virker derfor fornuftig. Rent vann kan bli en utfordring i bl.a Oslo og mange steder vil strømtilførselen bli ustabil.

Jeg hadde kontaktet en bilkyndig med tanke på et salg internasjonalt. Forutsatt at bilene er i nogenlunde bra stand vil du trolig få signifikant mer for bilene i et land som f.eks Tyskland der interessen for slike gamle toppmodeller nærmest har eksplodert (Sreten i M539 Restorations er langt fra den eneste som holder på med gamle BMW'er). Jeg tror ikke at det har den helt store betydningen om bilen f.eks har automatgear eller er facelift/pre-facelift bare de er nogenlunde hele og originale.

Min tidligere 1980 Land Rover 88" Serie III (SWB) som jeg hadde i perioden 1988-1990 (eller muligens litt inn i 1991) var også meldt forhåndsrekvirert av forsvaret i tilfelle krig eller alvorlige situasjoner. Bilen hadde jeg importert fra Danmark og den var såkalt NATO spesifisert iom. at tidligere eier var det danske forsvaret. Det danske forsvaret hadde på den samme tiden et prosjekt der de fleste av Land Roverne de hadde ble byttet ut med Mercedes-Benz Geländewagen. Av spesielt utstyr bilen hadde (som jeg husker) var NATO tilhengerfeste, militære terrengdekk, 7-seter (tre foran og to bak på hver side som kunne slås opp), uttrekkbart filter i påfyllingsrøret for drivstoff (bensin), forberedt for snorkel, forberedt for winch foran, forsterket støtfanger foran og bak (inkl. nedfellbart stigetrinn bak) og feste til reservedekk både på bakdøren og panseret. Bilen hadde ellers såkalt safaritak, frihjulsnav og overdrive (montert av meg) og gitterbeskyttelse foran hovedlysene (montert av meg). Jeg gjennomførte forøvrig et års førstegangstjeneste i 1987-1988 og som vi vet falt muren først 9 november 1989. Den kalde krigen var derfor stadig temmelig varm. Totalforsvaret hadde i Norge på denne tiden en styrke på ca. 130000 mann + HV på ca. 80000 mann. Jeg var i saniteten og selv der var det full krigsopplæring med stridsvogner, helikoptere, geriljakrig og nærkamper med opplæring i hvordan man skal drepe med bajonett (AG3), kniv eller nevene. Veldig spesielt egentlig og litt merkelig å tenke tilbake på. Situasjonen var imidlertid veldig alvorlig og nå er vi der igjen 33 år senere. https://www.nrk.no/innlandet/forsvaret-rekvirerer-over-4000-privatbiler-i-tilfelle-krise-eller-krig-1.15816887

Nå måtte jeg google litt, men du har helt rett. Allikevel fant ikke BMW plass til en frunk. Jeg vet ikke om dette skyldes måten drivverket er konstruert på, men mye tyder på det. Drivverket med eksterne komponenter er åpenbart veldig plasskrevende foran og trolig er det pga tidspress ikke brukt mange ressurser på å redusere omfanget. Alt tatt i betraktning en fornuftig disposisjon. Så viktig er en frunk heller ikke i en såpass stor bil.

Dette er jo selvfølgelig ikke bra og det er dessverre også på andre områder at Tesla kutter svingene litt for mye. Den tynne lakken er nevnt, men dette gjelder også tilpassing av bl.a karosseripaneler samt generell kvalitet. Noen påstår imidlertid at de kinesisk produserte Teslaene er bedre og kanskje gjelder dette også for de fremtidige tyskproduserte Teslaene (som vi her i Europa vil få når alt er klart). Når dette er nevnt har tyskerne også deres svin på skogen når det gjelder dårlig kvalitet. BMW har hatt problemer med alt fra rust, motorproblemer til virkelig low rate interiørdetaljer som ikke gir mening. Dette unnskylder på ingen måte Tesla, men forteller litt om virkeligheten når det gjelder dagens bilproduksjon.

Kanskje og BMW hadde vel klart å rydde litt ekstra plass selv med CLAR plattformen i i4 hvis de virkelig hadde villet. Det tok mange år før tyskerne så poenget med koppholdere også så på et eller annet tidspunkt blir nok en frunk også ganske standard. Forøvrig er det vel kun biler som 911 og Boxster/Cayman som har en frunk og stempelmotor - ellers så snakker vi mest sannsynlig om elektriske biler.

Vedr. det som er i skråskrift (min uthevelse) er jeg helt enig, men at f.eks Model 3 er en smørje og dårlig kvalitet taler populariten av bilen for seg selv. Ingen er uenig i at Teslas modeller mangler endel i form av kvalitet i forhold til BMW og de tyske premium bilene generelt, men for de aller fleste som kjøper en Tesla er dette mindre viktig. Situasjonen kan minne litt om da de japanske bilmerkene kom på 70-tallet og senere da de koreanske bilmerkene kom i større mengder på 2000 tallet. De var ikke som f.eks de tyske bilmerkene, men for folk flest var de helt ok. Jeg antar at det samme etterhvert vil skje med de kinesiske bilmerkene. Jeg er forøvrig ikke så sikker på at BMW helt bevisst og definitivt har valgt bort frunken (bagasjerom foran) pga. vektfordeling. Årsaken er nok heller at BMW så langt ikke har en ekte elektrisk plattform bortsett fra i3 som har en unik og skreddersydd elektrisk plattform for modellen. Dette er trolig også årsaken til at i4 har en betydelig større svingradius enn f.eks Model 3. Den såkalte CLAR plattformen som brukes i iX, G01 og i4 er relativt bred for å gi plass til ulike stempelmotorer. Dette igjen gir mindre plass til hjulhusene (litt avhengig av hvor bredt karosseriet ellers er) og dette igjen har betydning for hvor stort hjulutslaget kan være. Med en ekte elektrisk plattform er dette en mindre utfordring.

Enig - og som tidligere nevnt er en kardangtunell i en elektrisk bil mest et uttrykk for hvordan den er konstruert samt med hvilket utgangspunkt. BMW i4 er en konvertert alminnelig bil (dog på en utrolig gjennomført måte), mens Model 3 alltid har vært en elektrisk bil. Forskjellen på i4 og f.eks iX3 er at i4 ble konstruert med tanke på også å være en elektrisk bil (deling av plattform). I så måte er iX3 mer en "ekte" konvertert alminnelig bil. Når dette er nevnt er også iX3 fremragende som elektrisk bil. Det er intet dårlig eller mindreverdig med disse modellene og BMW leverer stadig skikkelig kvalitet (ihvertfall i det store bildet).