Alle 928 modellene fra den første i 1977 til den siste i 1995 kom som standard med 5-trinns manuell gearkasse (dogleg), men automatgearet (fra Mercedes-Benz) var mer ettertraktet. Derfor er modellene med manuell gearkasse ikke så alminnelige (kun 15-20% av bilene ble levert med manuell gearkasse). De første årgangene hadde kun 3-trinns automatgear, men fom. 1984 var 4-trinns automatgear på plass. Fra og med 1990 kunne man få en elektronisk sperredifferensial i kombinasjon med automatgear. Tidligere varianter hadde mekanisk sperredifferensial.
Min 928S hadde 3-trinns automatgear og det var egentlig OK i Norge (vi hadde kun maksimalt 90 Km/t grense på den tiden), men på Autobahn var denne gearkassen ganske håpløs. Man ble alt for lett "fanget" i et gear og kunne hverken geare opp eller ned for å øke hastigheten. Man måtte vente til motoren arbeidet seg oppover i turtallsregisteret. Dette medførte at betydelig motorsvakere biler som f.eks Mercedes-Benz 190E 2,3-16 (185 HK) hadde en vesentlig hurtigere akselerasjon mellom ca. 140 og 200 Km/t enn min 928S med 300 HK. Porschen kom selvfølgelig sterkt tilbake i hastigheter over ca. 200 Km/t, men akkurat i dette "hullet" begynte man å lure på hva Porsche hadde tenkt på når de utviklet 928 modellen.
Som Hr. Fjeld er inne på bør 928 oppfattes som en GT (Grand Touring) modell der USA var det primære markedet. Når dette er nevnt er 928 en fantastisk kontinentcruiser (trolig en av de aller beste noen gang). Modellen er av samme årsak misforstått. Mange tror at den er en fokusert sportsbil, men det er den ikke. Rent konseptmessig er derfor likheten med BMW E31 slående selv om den modellen kom 10 år senere på markedet. Britene taler om "guilty pleasure"... og dette er et uttrykk som passer godt på både 928 og E31 når man skal beskrive hva slags forhold mange har til modellene...