Fredrik

Porsche tilbyr i dag ikke diesel når det gjelder Macan. Kun en 2,0 rekkefirer på 265 HK eller en 2,9 liter V6 motor på enten 380 HK eller 440 HK er på programmet. Begge er bensinmotorer. Gjennomsnitlig drivstofforbruk på den minste motoren er iht. Porsche rundt 0,6 liter/mil, men dette tror jeg er temmelig urealistisk. Reelt forbruk er nok litt under literen pr. mil. Porsche mangler den fine B57D30 motoren som BMW har, men dette er ikke fordi VAG ikke har nogenlunde fornuftige alternativer (dog har VAG siden 2020 varslet at de ikke vil utvikle nye dieselmotorer). Jeg tror at det handler om totalt CO2 utslipp relativt til at Porsche er en liten bilprodusent. Trolig handler det også om at Porsche har erkjent at Porsche og dieselmotorer ikke hører sammen. De satser i dag heller på hybrid modeller (bensin) med et fremadrettet fokus på helelektriske modeller.

I Porsches konfigurator er det faktisk mulig å spekke opp ekstrautstyret i en standard Porsche Taycan til å koste signifikant mer enn grunnprisen på selve bilen. En standard Taycan kan man kjøpe fra ca. 85500 euro i Tyskland. Dette tilsvarer ca. 820000 NOK, men modellen markedsføres fom. ca. 780000 NOK i Norge. Det er imidlertid mulig i den tyske konfiguratoren å legge til ca. 96000 euro (ca. 920000 NOK) når det gjelder ekstrautsyr. Ergo koster bilen ikke 85500 euro, men derimot ca. 182000 euro eller ca. 1,74 milloner NOK. Helt utrolig egentlig og det er ingen tvil om hva bilprodusentene tjener penger på når man kjøper en ny bil. Kan noe tilsvarende la seg gjøre med BMW - altså at ekstrautstyret kan bli signifikant dyrere enn grunnprisen på selve bilen?

Det er lenge siden jeg har hatt en "vil ha" følelse når det gjelder biler, men den nye Porsche Macan T kommer ganske nærme. Modellen er et kompromiss iom. at den har en 2,0 liter firesylindret motor på 265 HK og 400 Nm. Ergo snakker vi om BMW G20 330i vedr. effekt og ytelser. Litt hurtigere 0-100 Km/t enn 330i, men også med en litt lavere topphastighet (235 vs. 250 Km/t). Jeg tenker imidlertid at totalpakken er ganske interessant. Macan T er en SUV, men en meget bra kalibrering av understelet samt at den er vesentlig lettere over forakselen enn modellene med V6 motor (ca. 60 Kg) gjør at kjøreegenskapene er temmelig involverende og bra. Automatgear er ikke min favoritt, men Porsche gjør faktisk en meget god jobb med å få dette best mulig også i relasjon til klassiske Porsche verdier. Jeg antar at vi ikke lenger har noe valg egentlig, men at i den konteksten gjør Porsche mye bra. Hvorfor Macan og ikke Boxster/Cayman? For min del handler det om livssituasjon. Jeg vil helst ha en Boxster med B6 motor og manuell gearkasse, men min bedre halvdel er ikke så begeistret for den ideen. Hun liker SUV/MPV konseptet der man går rett inn i bilen og en større innkjøpsrunde på IKEA ikke er en utfordring. Hun liker også at man sitter høyt for det gir et fornuftig overblikk i trafikken. Dette er sant nok må jeg nok innrømme, men... og der står vi fast. Porsche Macan T er som sagt et kompromiss, men et meget bra kompromiss. Jeg må også si at jeg liker fargen Papaya Metallic og den nye faceliften på Macan med den grå fargen og interessante detaljer er for min del ganske lekker

Det ble også satt ny historisk rekord i mars måned i år vedr. antall kontinuerlig dager med solskinn i Danmark. Det ble til hele 26 dager og først i dag (mer korrekt i natt) endret været seg og det kom 5 cm sne. For et par dager siden hadde vi 18 grader i skyggen og det var faktisk for varmt til å sitte i solen. Ellers varierer det en del i Danmark hvor mye det blåser. Det blåser selvfølgelig mest på vestkysten av Jylland og vestvendte kyster generelt. Det blåser også ganske mye på heden i Jylland der bl.a E45 går. Minst blåser det på østvendte kyster og spesielt der de ligger i le av bl.a Samsø og Fyn. Vi bor i le av Samsø på østkysten av Jylland og vi er ikke plaget av spesielt mye vind. Edit: Akkurat nå ca. 17:40 er det stadig helt skyfritt og knall blå himmel. Så med et kort intermesso med snevær i natt + litt skyer frem til klokken 10 har det faktisk vært 27 kontinuerlige dager med knall blå himmel og sol i Danmark

Frem til ca. klokken 10 var det ca. 5 cm sne utenfor her i Aarhus. Da kom solen frem og alt smeltet i løpet av et par timer. Det er varslet minusgrader om natten den neste uken så trolig kommer det mer sne

@Nytern Hyggelig å ha deg og de artige kommentarene/innleggene tilbake. Vedr. 309én tror jeg at den og den samtidige 605/607 er de eneste eldre Peugeot modellene jeg ikke har hatt. Min danske svoger hadde imidlertid en 309 og den hadde gått rundt 360K kilometer før den tok kvelden på vår hyttevei i Norge (Ringebufjellet). 309 er faktisk ganske solide biler (holdbarhet - ikke sikkerhet). De har ganske bra kjøreegenskaper også og det er bra med plass i forhold til konkurrentene da den var på markedet. Jeg mener å huske at bilen egentlig ble utviklet av Talbot, men Peugeot tok over bilmerket og la det ned før modellen kom på markedet. Derfor har den et litt annerledes design enn de andre Peugeot modellene på den tiden. Som vanlig viser du også nydelige bilder av gården. Jeg liker disse bildene og det siste er intet unntak. Det ser virkelig koselig ut

Ikke en helt ny bil i dag, men stadig ganske ny for de aller fleste

Jeg er helt enig og E30 var helt fantastisk på den måten i 1988 da jeg kjøpte min første BMW. Ikke bare E30, men selvfølgelig også E23 og E28 som jeg kjørte så tidlig som i 1986. BMW var på den tiden bare så mye mer sexy enn praktisk talt alle andre bilprodusenter inkl. Porsche vedr. layout og kvalitet på interiøret og dashboardet. Bare den varme og deilige gløden fra lyset i dashboardet var nok til å få meg ombord og i tillegg kom alt annet fint som interiøret, sportssetene, M-Tech I rattet og ikke minst de fabelaktige rekkesekserne.

Apropos gammelt, men veldig bra "utstyr" (ref. de siste innleggene i tråden). Clarkson gjør forøvrig et veldig godt poeng når det gjelder hvor bra E39 var i forhold til datidens 7-serie (E32). Jeg tenker at vi ser det samme i dag der f.eks en litt påkostet M340i på mange måter er en bedre bil enn en tilsvarende 5-serie.

Enig og det er mye fornuftig i det du påpeker. Jeg tenker imidlertid at det store fokuset på investering i hytte begynte flere år før coronepidemien kom. Jeg mener at det startet på alvor allerede rundt 2004/05. Jeg kan huske at jeg i 2001 snakket med en lokal megler på Lillehammer om fremtidsperspektivene for hytter i Gudbrandsdalen (vi hadde selv hytte i Ringebu kommune) og han var ikke i tvil. Markedet for hytter ville ta av og med god hjelp fra kommunene. Ergo så var dette planlagt og spørsmålet var egentlig bare hvor mye dette ville ta av. Båtliv og hytteliv kan selvfølgelig ikke sammenlignes rent økonomisk og dette er noe av problemet synes jeg. Omtrent intet kan sammenlignes med fast eiendom i disse dager og med en temmelig kjøpekraftig befolkning ser vi resultatet med bl.a ekstreme huspriser i storbyene samt et temmelig ekspansivt sekundærmarked i form av en bolig nummer to i fjellheimen.

Sant, men dette er også en vei å gå hvis man vil skåne naturen og stadig beholde konseptet med at mange kan dra til fjells i helgene. I land som Tyskland, Frankrike, Italia og Sveits er leiligheter ganske vanlig helt enkelt fordi store landarealer er på private hender samtidig som landene har relativt mange innbyggere pr. kvadratkilometer. Selv i USA er det ikke vanlig å ha en egen hytte, men det er det derimot i land som Canada og faktisk Russland.

Danmark er også et av de minste landene i Europa (arealmessig og i forhold til antall mennesker pr. kvadratkilometer). Ergo så har man ikke så veldig mye land å ta fra i utgangspunktet når man bygger nytt i Danmark. Norge er et ca. 10 ganger større land arealmessig og med nogenlunde like mange mennesker som i Danmark, men det arealet man faktisk bor på i Norge er omtrent like stort som Danmark. Derfor er f.eks Oslofjordsområdet og spesielt de indre delene relativt tett befolket. Selvfølgelig vil ingen ha en motorvei som nabo, men dette er uunngåelig hvis man bygger ytterligere ut med motorveier. Noen inkl. naturen må utvilsomt lide for at andre skal ha det komfortabelt.

@Saltkjelen Jeg tenkte nok at avsnittet med den ganske ekstreme hyttebyggingen i Norge i dag kom til å provosere, men saken er at miljøkonsekvensene noen steder er temmelig dramatiske. Utfordringen er hva slags skala dette har i enkelte kommuner. Vi snakker om 15000 hytter eller mer i noen kommuner og 6-7000 nye hytter er ikke uvanlig i andre kommuner. Omfanget er enormt og det er derfor ingen tvil om at kommunene har store økonomiske insentiver for å legge ut såpass store områder til hyttebygging (les: store kommunale skatteinntekter er forventningen). Mitt poeng er derfor at dette er unormalt i forhold til hvor mange som naturlig bør interessere seg for hytteliv. Det er alltid litt forskjellige interesser vedr. hvordan man bruker sin fritid. Noen er bare hjemme i hagen, mens andre foretrekker storbyliv, noen går turer i skogen der de bor (f.eks Nordmarka i Oslo), noen foretrekker å reise utenlands og noen foretrekker båtlivet. Slik var det også i Norge, men nå handler nesten alt om å ha en hytte. Dette er nytt og minner mistenkelig om fjorårets fenomen da "alle" plutselig skulle ha en bobil og dermed trekke inn på overfylte campingplasser for dette var hva de så andre gjorde på sosiale medier. Folk flokkes og gjør i den grad de samme tingene. Dette har blitt en utfordring enten man vil på toppturer på fjellet (og dermed gå i kø), ta inn på en av turistforeningens hytter (der man må bestille plass uker i forveien for å få en sengeplass) eller f.eks ta inn på en overfylt campingplass med den nyervervete bobilen. Det samme fenomenet gjør seg åpenbart gjeldende når det handler om å ha en hytte, men det aller viktigste er når dette blir ytterligere trigget av at man kan tjene store penger på å kjøpe en hytte. Jeg har ellers selvfølgelig stor respekt for at folk vil ha en hytte. Den gir utvilsomt mange gleder for de som vet å verdsette kvalitetene, men jeg tenker at fordelingen mellom de som er i denne kategorien og andre som primært kun kjøper en hytte for å tjene penger i dag er unormal. Hytteliv er etter min mening hypet på den samme måten som bobil er det.

@Saltkjelen Jeg er helt enig. Naturinngrepene har blitt for store mange steder. Ta her i Danmark f.eks der man nå planlegger og har bygget motorveier med 3 felter i hver retning (sogar både 4 og 5 felter i hver retning utenfor København). Det er en skrue uten ende og et sted må det stoppe. Vi må finne på bedre løsninger så færre behøver å ta egen bil til jobben og mer tungtransport sendes med tog (som f.eks i Sveits). Spredt bosetting (noe Norge tradisjonelt har fått til i motsetning til mange andre land) er viktig så ikke alle klumper seg sammen i og rundt de store byene. Utnytte momentet som er skapt mhp hjemmearbeidsplasser pga coronaviruset. Dobbeltspor for jernbanen overalt der det er praktisk og økonomisk forsvarlig. En mentalitetsendring i relasjon til hvor mye man faktisk bruker bilen (noe som i praksis kommer av seg selv for mange med de høye drivstoff og strømprisene vi har nå). Jeg tenker at når vi først er igang kan vi også i samme åndedrag se på hvor fornuftig dagens hyttebygging er - også i relasjon til den store helgetrafikken dette skaper. At man skal bygge store hyttebyer i fjellheimen er lite hensiktsmessig. De er svært arealkrevende og etter min mening mange steder et alt for stort naturinngrep. Vi bør derfor redusere spekulasjonsdelen når det gjelder økonomien i hyttebygging. Kommunene og hytteeiere bør få et krav om et tilsvarende løpende økonomisk bidrag til miljøprosjekter andre steder. Det bør helt enkelt bli mindre attraktivt å investere i en hytte, som forøvrig ikke bør være en slags selvfølge selv om man har god økonomi. Reduserer man de økonomiske insentivene ved å eie en hytte vil trolig temmelig mange velge noe annet. Hyttelivet passer ikke for alle (i likhet med båtlivet), men kan man tjene store penger på å bygge en hytte passer hyttelivet åpenbart altfor mange og med dertil altfor store miljøkonsekvenser. Vindmølleparker til fjells... et annet tema, men like håpløst når det gjelder uforsvarlige naturinngrep.

@Fredrik 90 Det ser vesentlig bedre ut på de siste bildene (nydelig profil på bilen på det siste bildet), men jeg foretrekker allikevel litt mer gummi. På den annen side er jeg gammel og fra en annen tid Vedr. hva man hører på når man kjører på Autobahn var dette et diskusjonstema også for 35 år siden og jeg har vel aldri egentlig kommet frem til en konklusjon. Jeg liker ikke hardrock eller noe i den duren (høyt tempo). Det kommer også an på om det er natt eller dag - og om man kjører det remmer og tøyler kan holde eller ikke. Om natten i høyt, men avslappende tempo står Pink Floyd høyt i kurs og selv i dag så mange år senere fungerer "Wish you where here" og "The Wall" veldig bra. På dagtid i høyt tempo er jeg enig med deg i at jeg slår av musikken for å konsentrere bedre. Suser man derimot bare bortover i høyt tempo hører jeg gjerne på radio eller f.eks lett avslappende musikk som gamle 80-talls klassiske plater som "New gold dream" med Simple Minds eller "The colour of spring" med Talk Talk.

Enig. Spotify HIFI blir spennende. Takk for tipset vedr. nøytral DAC

@FredrikE24 Helt nydelig, men så opererer du også, som du påpeker, i en prisklasse som påkaller en hel del mer interesse for dyr og bra HIFI enn de aller fleste har. Mitt poeng er at bra HIFI uansett prisklasse egentlig (med visse begrensninger) stort sett alltid gir en mye bedre lydopplevelse enn mange av dagens relativt enkle systemer. I likhet med hva du forteller blir de fleste - ofte yngre folk (18-25), som er på besøk hos oss direkte overrasket over hvor bra et ordentlig eldre anlegg faktisk spiller. Utfordringen er hvordan man lytter til slike anlegg. Vinkelen i relasjon til hvordan man sitter foran høyttalerne er viktig og det er også avstanden (både i forhold til høyttalerne, men også i forhold til høyttalerne og veggen bak - i alle fall på mine Sonus Faber høyttalere). NAD'en må også varmes opp 30-45 minutter før den yter sitt beste rent lydmessig. Slikt gidder man selvfølgelig ikke i dag. Det irriterer meg forøvrig at jeg så langt ikke har funnet en nøytral DAC som kan fungere som mellomledd mellom en USB CD spiller og NAD'en (som selvfølgelig ikke har slike moderne fasiliteter). Alle fargelegger lyden på den ene eller annen måten og det vil jeg ikke hvis jeg først skal høre på de originale 30-35 år gamle CD'ene jeg har og som lyder fantastisk. Ergo hører jeg dessverre stadig på Spotify (bortsett fra på datamaskinen). Lyden er bestemt ikke dårlig, men det er ikke lossless lydkvalitet fra CD som det var og som jeg kan spille på datamaskinen.

Min erfaring er at alternativ nummer to fungerer best. Jeg har begge fordi det første alternativet er relativt enkelt hvis man f.eks bare skal frakte en sykkel en relativt kort avstand. Utfordringen er at hele systemet virker ganske vinglete pga. det høye tyngdepunktet for festet av syklene. Skal man frakte flere sykler over litt avstand er derfor alternativ nummer to å foretrekke. Dette systemet er både stabilt og robust. Anbefales

540d'en er nydelig og jeg liker felgene, men det er litt for lite gummi synes jeg rent optisk i forhold til hjulhusenes størrelse. Smak & behag - jeg hadde nok valgt en tomme eller to mindre felger. Vedr. radio i Tyskland er Radio Bob også ganske bra

Over til noe annet, men dette er viktig. I likhet med Bjørn Nyland har jeg hatt et par temmelig skremmende nesten treff med elger i Sverige. Jeg har også hatt et par nesten treff med hjort i Danmark. Det har gått bra så langt, men jeg har kjørt på en rev i Sverige og resultatet var virkelig tankevekkende. Hele frontfangeren, venstre forlykt og ditto sideskjerm samt den fremre delen av panseret ble ødelagt. Såpass store skader bare ved å treffe en rev på 8-10 Kg i 80-90 Km/t - tenk om det hadde vært en elg som veier minst 50 ganger mer. Faren til en god venn kjørte for mange år siden på et villsvin (som veier 150-200 Kg) i 180 Km/t på Autobahn litt syd for Berlin. Det neste som skjedde var at han ca. 15-20 minutter senere uten alvorlige skader våknet opp utenfor bilen 3-400 meter fra Autobahn. Bilen var totalskadet og sjåføren satt fastklemt i bilen, men var heldigvis relativt uskadet. Bilen var en Ford Scorpio som den gangen på 80-tallet var kjent for å være blandt de sikreste bilene man kunne kjøpe. Et viktig poeng i denne sammenhengen er å ha best mulig lys, men som Bjørn poengterer bør man ikke alltid stole på moderne automatiske lys (altså lys som blender ned/opp automatisk). Systemet kan bli påvirket av annet lys (f.eks motkjørende biler og gatelys) og har derfor en forsinkelse i forhold til å aktivere fjernlysene igjen som kan være farlig. Det beste man derfor kan gjøre er å bruke lysene manuelt hvis man er i et område med viltliv om natten.

@Fredrik 90 Jeg tør ikke å kjøre fast i 140 Km/t i Sverige på 120 Km/t motorveiene. I perioder gjør jeg dette, men som regel er hastigheten rundt 130 Km/t. Tilvarende også i Danmark på 130 Km/t motoreveiene der jeg som regel holder rundt 140 Km/t. Altså 10 Km/t over fartsgrensen og ikke mer. Poenget her er at med en elektrisk bil er ikke Sverige helt håpløst, men i Danmark og lenger sydpå (og da spesielt i Tyskland) øker strømforbruket såpass mye at det begynner å nærme seg håpløst. Som Bjørn Nyland viser er forskjellen når det gjelder strømforbruket fra 90 Km/t til 120 Km/t temmelig voldsomt noen ganger. Over dette begynner det å nærme seg håpløst for de aller fleste elektriske bilene i dag inkl. den kanskje aller beste Porsche Taycan Turbo. Mitt poeng er at dette ikke er tilfellet med dieselbiler. Med disse øker ikke forbruket så mye fra rundt 120 Km/t til 160-170 Km/t - litt avhengig av hva slags type bil man har. Dette gir etter min mening en stor grad av frihet i store deler av Europa som man foreløpig ikke har med elektriske biler. Det å holde igjen i 120 Km/t for å unngå et håpløst overforbruk av strøm når man i Danmark uten videre kunne ha kjørt i 140 Km/t og i 150-160 Km/t på Autobahn er træls som man sier på dansk (irriterende, noe dritt på norsk). Det danske (jyske) ordet "træls" uttales forøvrig "trels" og er selvfølgelig avledet (genetiv form) av ordet træl (trell på norsk - en slave). Betydningen er derfor å gjøre en trells arbeide - at noe er trells.

Porsche har alltid hatt deler og teknologi fra VAG. Den første Porschen, 356 fra 1948, var jo en slags spin-off på VW Boble som Ferdinand Porsche hadde konstruert for Adolf Hitler og hans Folkevogn konsept (en bil for alle - derfor navnet Volkswagen). Eksakt hvor mye VAG det er i hver enkelt modell fra Porsche varierer. Minst VAG er det i 911 og Boxster/Cayman (de egentlige sportsbilene fra Porsche i dag) og mest VAG er det trolig i Taycan. Macan deler VAG MLB plattform med bl.a Audi Q5. Cayenne deler VAG MLB plattform med bl.a Audi Q7. Panamera deler VAG MSB plattform med bl.a Bentley Continental GT. Motorer og drivverk er også stort sett det samme, men det finnes unntak. Det er imidlertid viktig å påpeke at teknologien selvfølgelig går begge veier. Porsche bidrar også med teknologi for VAG. Rent formelt er Porsche i dag eiet av VAG, men på den annen side er familien Porsche majoritetseier i VAG med 53,3% av de stemmeberettige aksjene. Vedr. premium bilmerker som f.eks BMW og Porsche er det selvfølgelig en inflasjonsfaktor. Temmelig mange har stor kjøpekraft og da vil alt som er premium være både populært og oppnåelig. Går vi tilbake til 70 og 80-tallet var det betydelig færre som hadde råd til slike ting. Det var en annen tid både på godt og vondt.

@Tony Soprano Jeg følger en russer på Youtube som har en sivil GAZ 3308 lastebil og den har en vedovn på lasteplanet. Lastebilen er en såkalt "crew cab" med fire dører og vedoven er derfor under kapellet som fungerer som et slags telt. Der har de også en køyeseng. Jeg fortalte ham at jeg har sett sovjettiske krigsfilmer fra WW2 der de militære lastebilene også hadde vedovner. Han repliserte at dette faktisk er ganske vanlig å ha i Russland på ekspedisjonsbiler og spesielt når man kommer øst for Uralfjellene og i Sibir. Han bor helt syd i Sibir tett på grensen til Kasakhstan, Mongolia og Kina.

Porsche? Det blir imidlertid ikke helt det samme. Jeg har stor sans for Porsche, men det er en BMW jeg vil ha. Utfordringen er at BMW i dag ikke egentlig har en modell for meg og som jeg virkelg vil ha. Jeg har lyst på en Z4, men den passer dessverre ikke til mitt bruk. Jeg liker også 2-serien (F22), men den passer heller ikke til mitt bruk. 3-serien har jeg hatt flere av og 5-serien er for stor synes jeg. Dagens 3-serie er jo i praksis en semi 5-serie og dagens 5-serie er større enn tidligere tiders 7-serie. Bias på forhjulene er utelukket og det er også en SUV. En 4-serie er sexy, men med kun to dører blir det for upraktisk. En litt eldre pent brukt BMW som f.eks E46 330i Touring eller E91 325i er fristende, men dette begynner å bli gamle biler nå og jeg har gjort akkurat dette nummeret før med en 1997 E36 323i i 2001. Den ble fort gammel i uttrykket og det frister egentlig ikke å kjøpe en slik bil igjen.

@Fredrik 90 Vi kjørte også temmelig langt med vår E46 318d Touring (som vi hadde i årene 2004-2013 og kjørte hele 340000 Km) før vi gikk over til leiebiler fra Sixt på de samme turene. Det ble fort over 5000 Km på en tur til Provence og tilbake + ekstra kjøring lokalt der nede. Jeg husker ikke eksakt hvor mange slike turer vi hadde med BMW'en på kontinentet, men ihvertfall 9-10 stykker. Med C4 Picassoen har det så langt kun vært én tur, men den gikk til gjengjeld igjennom hele Frankrike til Montpellier via Nederland og Belgia. Det har også vært en tur til Berlin, men det er jo ikke så langt fra Aarhus (ca 600 Km). BMW'en var fabelaktig på langturer og jeg kan forestille meg hvordan din 540d må være. Diesel er helt suverent forutsatt at man også har en fornuftig bil. Ingen gjør dette bedre enn BMW synes jeg, men dette kan sikkert diskuteres