Fredrik

@Fredrik 90 Akkurat det siste er trolig ganske korrekt i 2019. Få kjøper i dag biler som har gått veldig langt iom at de aller fleste har råd til nyere biler. Når dette er nevnt er det noe helt annet om man selv har kjørt langt med en bil siden den var ny eller relativt ny og dette er det ganske mange som gjør selv i dag. Jeg ville ikke selv ha kjøpt en bil med flere hundre tusen kilometer på telleren, men jeg har ingen problemer med å kjøre mine egne biler langt iom at jeg da vet nøyaktig hvilken teknisk tilstand bilen har. Et helt annet aspekt er at hvis man ikke kan eller vil skru selv er man helt avhengig av en fast bilmekaniker (eller god venn/bekjent som kan skru på biler) hvis man ønsker å ha bilen lenge. Alternativet er at kostnadene løper løpsk når bilen har kjørt langt og større kostnadskrevende vedlikehold kommer (hjullagere, foringer etc.). Det hjelper også å ha en god leverandør av originale deler til en nogenlunde rimelig pris (som f.eks Koed i min tid eller en leverandør av OEM deler). Jeg er i denne sammenhengen ingen tilhenger av uoriginale deler uansett hvor de kommer fra. Biler som har kjørt langt krever også en kjærlig hånd. Man bør f.eks være litt forsiktig, men bestemt når man gearer. Unngå rivstarter og generelt høyt turtall på motoren. Det skader heller ikke å åpne panseret et gang i uken istedenfor hvert halvår for å kontrollere at alt ser ut som det skal samt sjekke olje og kjølevann. Helt generelt bør man bruke øynene, hørselen og sansene litt mer - før, under og etter en kjøretur. Se etter lekkasjer før turen, lytt om alt er som det skal under kjøreturen og se etter lekkasjer etter kjøreturen (altså et kort blikk under bilen et par minutter etter at motoren er stoppet)... @Evopower Jeg er helt enig i det med at 406 var den siste modellen fra Peugeot som holdt ordentlig kvalitet. Den modellen er generelt bygget til en ganske høy standard, men pre-facelift modellen var/er bedre enn facelift modellen. Jeg har ikke kjøpt en Peugeot etter 406 på slutten av 90-tallet, men jeg har senere hatt tre ulike modeller fra Citroën (C5 Mrk.I, C4 Cactus og C4 Picasso - som forøvrig kun har modellbetegnelsen "C4" til felles) og med temmelig god erfaring så langt.

Jeg er generelt enig, men jeg har faktisk en litt interessant erfaring i denne sammenhengen. Som de fleste vet hadde jeg en 2003 E46 318d Touring i ca. 10 år og kjørte totalt rundt 325000 Km med den (den hadde kjørt 16000 Km da vi kjøpte bilen i begynnelsen av 2004). Det som medførte at jeg solgte bilen var primært rust (spesielt på fordørene og forskjermene, men også under ved bremserørene bak). 4 år før vi kjøpte vår E46 kjøpte min svoger en ny Peugeot 406 2,1 TD. Han hadde bilen frem til 2015 (altså totalt 16 år) og da hadde den kjørt over 550000 Km. Det som er interessant er at den hadde betydelig mindre rust tiltross for at bilen i likhet med min BMW sto utendørs 365 dager i året (begge i Danmark). Ellers var bilene i nogenlunde samme tilstand rent teknisk da de ble solgt (med original motor, turbo, gearkasse etc.). 406'en klarte med andre ord over 200000 Km mer enn vår E46 uten å ruste like mye (intet alvorlig, men veldig irriterende). Jeg har dessverre lest mange tilsvarende historier og det er ingen tvil om at franske biler på 90 og 2000 tallet generelt rustet mye mindre enn tyske biler. Moralen i denne historien er at man ikke alltid får hva man betaler for (E46'en kostet ca. dobbelt så mye som 406'en) og franske biler er nok heller ikke så dårlige som mange skal ha det til når alt kommer til alt. Av alle mine 26 biler har de franske bilene helt klart vært de som har gitt meg minst trøbbel og lavest utgifter. Totalt har jeg kjørt ca. 550000 Km med 9 forskjellige franske biler i perioden 1985-2019 (Peugeot og Citroën)...

@TRF vet helt sikkert svaret på dette så skriv det samme spørsmålet i hans tråd så får du et kvalifisert svar (eller vent til han ser denne diskusjonen)...

Det er jo ganske stor forskjell på om du ønsker diesel eller bensinmotor. BMW har hatt noen problemer med begge motortypene, men generelt er BMW blandt de bedre motorprodusentene uansett kategori. Hvis du har lyst på en BMW med dieselmotor anbefaler jeg deg å følge denne tråden og evt. rette de samme spørsmålene til @TRF som kan mye mer om disse motorene enn jeg kan... https://bimmers.no/forums/topic/683719-bmw-dieselmotorer/

E90 325i og 330i (2005-2013) eller hva med F20 125i eller M135i (fom 2012)? Personlig ville jeg uten tvil ha satset på en pent brukt og velholdt E46 330i/Ci med manuelt gear fra 2005-2006...

Hva er så konklusjonen eller poenget med de bilene jeg har vært og er interessert i? Jeg mener at de kan deles opp i tre primære kategorier/grupper. Den mest interessante gruppen er de lette bilene som inkluderer alt fra Fiesta Mrk.II til Porsche 911 Carrera 3.2. Alle under 1200 Kg... vel 1210 Kg for 911'en - noe som er virkelig lette biler etter dagens standard. Den andre gruppen er den direkte kontrasten i form av oldschool Land Rovere (de var oldschool på slutten av 80-tallet også). Motorsvake, relativt tunge (for sin tid) og langsomme, men virkelig artige off-roadere og ikke uten en betydelig sjarme. Den tredje gruppen er alminnelige biler, men samtidig noe av det beste 80 og 90-tallet hadde å by på når det gjaldt basic kjøreglede. Det er et par outsidere som f.eks Porsche 928 S, VW Boble 1302, VW Up og Citroën C4 Cactus, men mon ikke disse også representerer ytterpunkter i relasjon til de tre første litt større gruppene av biler og nettopp derfor var de interessante for meg... Vel... som en oppsummering liker jeg relativt lette biler (veldig lette etter dagens standard) og med bra kjøreegenskaper. Harry Metcalfe forklarer dette ganske bra i denne videoen der han ratter sin egen Renault Clio 182 Trophy (under 1200 Kg og en fantastisk GTI). Jeg var 10-15 år tidligere ute så mine tilsvarende biler hadde ikke like kraftige motorer, men konseptet var det samme. Et par av Porschene hadde imidlertid bakhjulstrekk og 50/50 vektfordeling (og var ikke reelle GTI'er), men dette er detaljer og "fingerspitzgefühl" i denne sammenhengen. Konseptet var langt på vei det samme og de hadde nesten like mye effekt, men samtidig mye, mye bedre kjøreegenskaper. Porsche burde uten tvil ta opp igjen denne tradisjonen - lette biler med frontmotor, bakhjulstrekk og perfekt vektfordeling - et fantastisk konsept...

Det som er litt interessant med SUV'er som f.eks BMW X5 er at bakkeklaringen faktisk ikke er så veldig mye høyere enn f.eks Volvo V90 Cross Country tiltross for at X5 ser ut til å ha en mye høyere bakkeklaring. X5 har ca. 21 cm bakkeklaring (forøvrig en ganske normal høyde for de fleste litt større SUV'er inkl. den nye lille Suzuki Jimny). V90 Cross Country har ca. 20 cm bakkeklaring (V60 Cross Country og f.eks BMW 530d xDrive har ca. 15 cm bakkeklaring). Den visuelle forskjellen skyldes et slags optisk bedrag ved at X5 har et høyere/større karosseri og derfor også har større hjulhus (slik at proporsjonene passer). Dette igjen gir muligheten til større hjul som er med på å få X5 til å virke høyere enn den faktisk er. Bortsett fra overhengene foran og bak samt vinkelen disse har i forhold til bakken og evt. en mer avansert 4x4 drivlinje er det derfor liten grunn til å tro at X5 har en betydelig bedre fremkommelighet i terrenget enn f.eks V90 Cross Country. Litt komisk blir det derfor når pseudo SUV'er som f.eks Peugeot 3008 (som kun har forhjulstrekk) oppfattes som et reelt alternativ til SUV'er som f.eks X1 med xDrive (tilsvarende også med X1 sDrive som kun har forhjulstrekk). Den ser tøff ut pga. den totale høyden og de store hjulhusene, men fremkommeligheten er ikke en ordentlig SUV verdig. Til sammenligning har f.eks en ordentlig off-roader som f.eks Land Rover Defender en bakkeklaring på ca. 32 cm samt reduksjonsgearkasse som de aller fleste SUV'er mangler. Jeg er ellers helt enig med deg @larserso i at det mange går etter med SUV'ene er at man sitter høyt og dermed hevet over andre bilister (frem til de aller fleste har en SUV og da må man evt. vurdere en amerikansk truck for å være hevet over andre). SUV'er som f.eks X5 både ser ut som og er dyre så dette spiller nok også en rolle i forhold til f.eks en 5-serie som etterhvert er en ganske alminnelig bil (dog en veldig fin bil i min verden)...

Salget av 5-serien er stadig fallende i USA (fra ca. 49000 til 45000 stk pr. år i perioden 2017-2019) mot f.eks Mercedes-Benz W213 som økte salget (fra ca. 41000 til 44000 stk. pr. år i perioden 2017-2019). G30 er en ny modell mot W213 som kom på markedet i 2016 og det er derfor ganske sikkert at BMW vil selge flere 5-serier i årene som kommer enn Mercedes-Benz vil selge E-klasser (Mercedes-Benz har helt klart en utfordring der med mindre en evt. facelift gjør underverker). Det kan virke som om SUV markedet øker på bekostning av denne klassen også og det skal derfor bli spennende å se om G30 klarer å rette opp på dette. Jeg tror dessverre ikke dette for SUV trenden er temmelig sterk og gjennomgripende i bilmarkedet. For BMW spiller dette trolig ingen stor rolle iom. at de er godt dekket opp med ulike SUV modeller, men for oss som liker tradisjonelle biler er utviklingen litt trist. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor SUV'er er så populære. De er store, tunge, dyre og bruker vesentlig mer drivstoff. Hvis det uansett handler om enkel off-roading (som det normalt gjør med SUV'er) liker jeg mye bedre modeller som f.eks Audi A6 Allroad eller Volvo V60 Cross Country som uten problemer klarer det samme.

Men er det USA som avtar disse G30'ene eller er det primært i andre markeder G30 vokser? Jeg tenker at amerikanerne er praktiske når det gjelder hva som selger og at markedet derfor bestemmer. De tjener mye mer penger på å selge tildels svindyre SUV'er (trucks) basert på relativt enkel teknikk enn på å holde følge med bl.a BMW når det gjelder spesielt mindre biler, men også mellomklassebiler og større biler. På den annen side har Ford også Lincoln og dagens Continental er jo ganske elegant...

Mercedes-Benz S-klasse W222 er fra 2014 og etterhvert en gammel modell (siste facelift kom i 2017). Den har designmessig ikke tålt tidens tann spesielt bra synes jeg og forklaringen er at designmoten har forandret seg kraftig i løpet av de 5 årene siden 2014. Det er ingen tvil om at designet på G11 etter den siste faciliften er tilpasset den nye X7 og at dette trolig er et smart trekk av BMW så lenge verden er besatt av SUV'er. Det skal derfor bli spennende å se hvordan salget vedr. G11 og X7 kommer til å fordele seg i tiden fremover. Jeg tror at X7 kommer til å ta en stor del av det markedet 7-serien tradisjonelt har hatt.

Det store poenget med GT-variantene (bortsett fra designet og den praktiske bakluken) er jo at de har en lengere akselavstand enn de regulære modellene (+11 cm og +10 cm for hhv. 3GT og 5GT). 3GT (F34) har plattformen fra F35 3-serie LWB (bygges i Kina), mens 5GT (F07) har en forlenget plattform fra den regulære 5-serien F10. 4-serien (F32, F33 og F36) har alle sammen den samme akselavstanden som den regulære 3-serien (F30). 6-serien (F06, F12 og F13) har alle sammen en forkortet akselavstand fra den regulære 5-serien (F10 - altså den forrige generasjonen 5-serie), mens dagens 6GT (G32) har den samme plattformen som 5GT (F07) - altså en forlenget plattform fra F10.

Jeg tenkte at jeg bør følge opp innlegget med de bilene jeg har hatt med de bilene jeg angrer på at jeg ikke kjøpte på det tidspunktet de var til salgs som nye. Dette handler ikke om drømmebiler som f.eks Ferrari 288 GTO og BMW M5, men om biler som var økonomisk oppnåelige for meg og som jeg hadde lyst på i relasjon til at de var interessante som konsept og i forhold til at de bl.a var artige å kjøre. Årsaken til at jeg ikke kjøpte bilene er sammensatt, men primært handlet det om at jeg allerede hadde andre interessante biler samt at selv om bilene var spennende var de ikke spennende nok i forhold til de bilene jeg allerede hadde eller hadde hatt. (konseptene var ikke så forskjellig når alt kom til alt). Selvfølgelig kan jeg kjøpe disse bilene i dag, men dette er ikke poenget i denne sammenhengen. La oss se på hva slags biler jeg angrer på at jeg ikke kjøpte da de var i salg som nye... Først ut er Mini Mrk. IV (1976-2000). Alec Issigonis's konsept samt måte å utnytte interiørplassen på var fantastisk. Som en stor bonus er bilen virkelig morsom å kjøre - nesten som en gocart. Jeg elsker det overordnede designet på bilen (som BMW faktisk har vært veldig tro mot), men i min verden er VW Boble like revolusjonerende teknisk (om enn helt forskjellig) og minst like ikonisk designmessig og stilmessig. Jeg hadde allerede en Boble og dette var god nok grunn til ikke å kjøpe en Mini (i alle fall på 80-tallet da jeg vurderte å kjøpe en engelsk Mini). Range Rover Mrk.I (1970-1996). Jeg hadde på slutten av 80-tallet opparbeidet meg relativt stor erfaring med Land Rover Serie III 88" (SWB) og som de aller fleste som hadde denne bilen var Range Rover på en måte det neste naturlige steget oppover. Jeg testet i 1988 en Range Rover V8 Vogue SE med automatgear og elsket bilen i løpet av de 2-3 dagene jeg hadde bilen. Så behagelig, kraftfull og kompromissløs. Ikke ulik en X5 med V8 motor i dag, men SUV konseptet var ennå ikke oppfunnet og en enda mer kompromissløs 4x4 bil var derfor vesentlig mer attraktiv i min verden. Jeg kjøpte derfor en Land Rover Serie III 109" (LWB) med en 2,6 liter rekkesekser istedenfor. Den var en mer ekte offroader og passet min livsstil bedre på 80-tallet. I ettertid angrer jeg imidlertid på at jeg ikke kjøpte en Range Rover med V8 motor. Det hadde definitivt vært både interessant og morsomt å ha hatt den opplevelsen. Porsche 931 (924 Turbo - 1979-1982). Denne modellen er relativt ukjent for de aller fleste (selv for folk som har litt erfaring med eldre Porscher), men dette var en seriøs sportsbil på begynnelsen/midten av 80-tallet. Bilen var basert på den regulære 924 modellen, men hadde en kraftig oppgradert motor (en ekte Porsche motor bortsett fra motorblokken som var fra VW/Audi) samt bl.a bremser og gearkasse fra 928 modellen. Motoren ytet offisielt 170/177 HK (Mrk.I og Mrk.II), men reelt ytet den 210-230 HK. Dette var på nivå med 911 Carrera 3.2 og ytelsene var deretter. Jmf. Porsche skulle bilen ha en topphastighet på 230 Km/t, men den hadde ingen problemer med å kjøre fra den nevnte 911'en som hadde en topphastighet på 245 Km/t. Den hadde heller ingen problemer med å nogenlunde holde følge med 928S som på en god dag klarte 260 Km/t. Jeg hadde virkelig lyst på en 931, men valgte å kjøpe en nyere 944/B (facelift). Sannsynligvis fordi jeg allerde hadde hatt en 928S, 924 og en 911 Carrera 3.2 (ergo var ikke ytelsene det viktigste, men derimot selve 944 modellen). BMW E28 med M30 motoren (528i/535i i perioden 1981-1987). BMW's M30 "storsekser" på 80-tallet var en fantastisk motor - så kraftig og karismatisk (spesielt lydbildet). Jeg hadde en E30 320i og drømte selvfølgelig om en E28 med M30 motoren. På den annen side var den lille M20 rekksekseren alt hva M30 var bare i et litt mindre format og hadde man fokus på dette var det egentlig ikke nødvendig å "oppgradere" til en E28 med M30 motor. Mer effekt og ytelser så absolutt, men ikke nødvendigvis mer klassisk BMW (altså med rekkesekser) og mer kjøreglede. Det skulle gå litt over 10 år før jeg kjøpte en ny BMW og denne gangen en E36 323i med den om mulig enda mer fantastiske M52 rekkesekseren på 2,5 liter. I ettertid angrer jeg imidlertid litt på at jeg aldri tok skrittet fullt ut og kjøpte en E28 528i/535i med manuelt gear. Peugeot 405 Mi16 (1987-1992). På slutten av 80-tallet hadde Peugeot omtrent den samme statusen som Audi har i dag (relativt) og toppmodeller som f.eks 205/309 GTi og 405 Mi16 var fantastiske bilmodeller i relasjon til f.eks Golf GTI og BMW E30 318is/325i. Så lett og kjøreglad selv om den generelle kvaliteten ikke var på nivå med de tyske bilene. 0-100 Km/t på 8 sekunder og en topphastighet på 220 Km/t var imidlertid mer enn respektabelt på slutten av 80-tallet og fullt på høyde med f.eks BMW E28 535i. Peugeot klarte imidlertid dette med en selvpustende rekkefirer på 158 HK og en vekt på kun 1180 Kg. Det helt store med 405 Mi16 var imidlertid kjøreegenskapene som mest minnet om en lett forstørret 205 GTi - altså svært inspirerende og morsom. Jeg valgte imidlertid å kjøpe en 405 GTX som hadde den samme motoren som 205 GTi 1,9 - ikke fullt så kraftig som 405 Mi16, men essensielt like morsom når det gjaldt turtallsvillighet og reell utnyttelse av motoren på norske 90-talls veier. Allikevel angrer jeg litt i ettertid på at jeg ikke kjøpte en 405 Mi16. Det hadde vært morsomt å ha hatt den opplevelsen også... Det er selvfølgelig mange andre biler jeg gjerne også skulle hatt, men dette er de bilene jeg realistisk ønsket å ha da de var til salgs som nye, men som jeg dessverre ikke kjøpte. Dette er naturligvis ingen stor greie i dag, men når man tenker tilbake 20-30 år hadde det allikevel vært litt kult å ha prioritert annerledes.

Ja og nei. EU etterspør mer strøm og dette fører til dyrere strøm for norske forbrukere fordi Norge eksporterer strøm til EU. Slik fungerer en åpen markedsøkonomi, men jeg er usikker på om nordmenn liker dette når de vet årsaken til at EU etterspør mer ren strøm. Tyskland og Polen (blandt flere land i EU) har naturligvis siden tidenes morgen satset på brunkull siden dette bare kan graves frem og derfor er billig. Det er først nå at de er tvunget til å finne andre energikilder fordi befolkningen krever dette av hensyn til miljøet. Det tragiske for de norske forbrukerne er dermed at strømprisene øker kraftig pga. den nye etterspørselen fra EU og et åpent marked for strøm. Det værste er at norske myndigheter også har godkjent at norske kraftverk kan selges til utenlandske virksomheter. Dermed kan man ende opp i en situasjon hvor det er billigere for tyske energiselskaper å kjøoe norske kraftverk (for å eksportere billig strøm til EU) enn å bygge moderne energikilder i Tyskland. Norske forbrukere risikerer å havne i en limbo der de betaler høy markedspris for strøm samtidig som billig strøm (for de tyske energiselskapene) eksporteres til Tyskland. Vi ser dette allerede i dag ved at store selskaper som f.eks Google og Facebook (de har kjempestore strømkrevende IT-server parker) har etablert seg i Danmark. Her kjøper de billig norsk strøm (opprinnelig) på langsiktige avtaler uten eller med få avgifter av danske energiselskaper (en slags dansk variant av distriktsutbygging). Hvorfor disse IT-serverparkene ikke ble etablert i Norge er et åpent spørsmål, men jeg antar at det handler om (i denne sammenhengen) såkalt fornybar energi (fint ord å bruke i markedsføringen for Google og Facebook) i kombinasjon med leveransesikkerhet og infrastruktur. Her er det viktig å påpeke at strøm er strøm og den blandes selvfølgelig med bl.a dansk og tyskprodusert strøm som også er kullkraftbasert. Danskene har med andre ord pyntet seg med lånte fjær på bekostning av norske forbrukere (indirekte). Jeg er faktisk litt enig med Spetalen i at norske forbrukere i denne sammenhengen på en måte blir plyndret - og med norske myndigheters velsignelse.

Tja... hvis man leter etter én veldig god årsak til ikke å kjøpe en elektrisk bil bør man lese denne artikkelen grundig og samtidig forstå hvordan helt basic markedsmekanismer fungerer. Her i Danmark har vi nå en strømpris på ca. 60 øre pr. kWh før avgifter - omtrent 70% mer enn gjennomsnittprisen i Norge. Rundt 60% av strømmen i Danmark kommer fra vindkraft, mens resten kommer fra kullkraftverk. I Polen kommer ca. 80% av strømmen fra kullkraft og i Tyskland er andelen nå 60% (altså tilsammen 121 millioner innbyggere av EU's 512 millioner innbyggere - ca. 24%). Tyskland har begynt å utfase atomkraft og vil utfase kullkraft innen 2038. Polen vil helt sikkert bli tvunget til å erstatte kullkraft med renere energi i løpet av den samme perioden. Erstatningen vil primært være (i alle fall i en overgangsperiode) strøm fra Norge og Sverige samt gass fra Russland og Norge (bare for å ta et eksempel). Dette vil naturligvis drive både fornybar strøm fra det nordlige Europa og gassprisene kraftig oppover, men slik fungerer EU. Samlet sett vil miljøeffekten i hele unionen være betydelig, men det er alminnelige husholdninger i bl.a Norge som kommer til å betale regningen med mindre den norske staten og/eller EU på en eller annen måte innvilger økonomiske kompensasjoner. Apropos Chris Harris så liker jeg også denne todelte (sort of) episoden med Ferrari 288 GTO (forgjengeren til F40) og Porsche 959. Alle generasjoner med bilentusaster har deres favoritter på bilder/postere på gutterommet. Jeg er så gammel at jeg hadde Ferrari 288 GTO på veggen som min drømmebil og jeg har faktisk sett bilmodellen flere ganger live senere. En veldig minnerik episode er da jeg i min Porsche 928 S kjørte sammen med en venn i en Porsche 931 over Massif Central i Frankrike i 1985. Det var natt og det var landeveier (motorveien sydover fra Clermont-Ferrand var ennå ikke bygget). Plutselig ble vi innhentet av en engelsk 288 GTO og holdt følge med denne helt ned til litt syd for Millau (også mange år før broen ble bygget) - ca. 200 Km på smale smale og bratte landeveier. Vi kjørte aktivt og fort i forhold til veienes standard, men ikke fort i forhold til hva disse bilene kunne klare (Porschene kunne klare rundt 255-260 Km/t, mens 288 GTO har en topphastighet på 290 Km/t). Dette var på et tidspunkt da f.eks BMW E28 535i hadde en topphastighet på 220 Km/t bare for å sette tingene i et perspektiv. Det var en fantastisk opplevelse som jeg aldri har glemt og 288 GTO'en var så sexy som noen bil kan bli. Bare for å ta et eksempel: F80 M3 er 142,4 cm høy. Ferrari 288 GTO er 112 cm høy. 288 GTO er med andre ord over 30 cm lavere enn dagens M3 samtidig som den er mer eller mindre like bred (eller mer korrekt 3,3 cm bredere). Vi snakker om en virkelig lav supersportsbil på nivå med LaFerrari og Lamborghini Aventador som er hhv. 0,4 cm lavere og 1,6 cm høyere enn 288 GTO. Det ble kun bygget 272 stk. 288 GTO og kun et mindre antall ble solgt til Storbritania. Man kan jo lure litt på hvem som var den heldige og velstående sjåføren/eieren - en fantastisk supersportsbil som nesten er mest elegant og interessant rett bakfra...

@Marius2002 Takk for et artig innslag med CAR Magazine - virkelig kjekk lesing. Jeg begynte å lese dette britiske bilmagasinet allerede på 80-tallet da skribenter som bl.a George Bishop, Russel Bulgin, LJK Setright, Gavin Greene og faktisk James May bidro til å gjøre bilmagasinet til noe helt spesielt. Artiklene og ikke minst bildene var svært gjennomførte og dannet skole for hvordan bilmagasiner kom til å bli mange år senere. Jeg abonnerte på CAR frem til begynnelsen av 2000 tallet da internettet etterhvert (for min del) ble en mer naturlig kilde til nyheter og data om biler. Jeg er imidlertid helt enig i at noe gikk tapt på veien over til digitale medier. Som @Fredrik 90 påpeker er det ikke helt det samme foran en PC eller et nettbrett som det var å sette seg i godstolen med et ferskt bilmagasin av høy kvalitet. En liten digresjon i denne sammenhengen er forskjellen på papirkvaliteten som CAR og AMS (altså tyske "Auto, Motor und Sport") hadde på denne tiden. CAR hadde et slags høyglanset papir som var tykt og luktet godt, mens AMS var en betydelig billigere produksjon. Innholdsmessig var magasinene også ganske forskjellige ved at AMS hadde relativt enkle og blasse bilder i kombinasjon med mange skjematiske datamatriser og relativt enkel tekst, mens CAR hadde store og flotte bilder i kombinasjon med lange og svært velskrevne artikler. CAR brukte man god tid på, mens AMS mest var et oppslagsverk... Takk til deg også @Daniel. for innslaget om Chris Harris. He is my Man og har vært dette siden jeg oppdaget ham for ca. 10 år siden da han holdt på med Drivers Republic. Han gikk senere solo i samarbeide med The Drive og produserte en hel rekke fantastiske YouTube videoer (før han ble headhuntet til Top Gear) der denne videoen er en av favorittene (når vi nå fokuserer på de fantastiske 80-talls bilene)...

Grillen er helt latterlig. Det var en som postet et bilde av en helt nydelig E38 for et par dager siden. Den modellen er stadig både elegant og grasiøs, men selvfølgelig ikke moderne. Hvis G11 med den helt desperate faceliften (modellen selger dårlig i USA) kalles moderne foretrekker jeg sannelig heller litt eldre BMW'er.

Euro 3 - der det bl.a slippes ut over 6 ganger så mye Nitrogenoksid og 20-30% mer karbonmonoksid i forhold til i dag.

Jeg er ikke spesielt interessert i elektriske biler ut fra et miljøperspektiv for dette er i aller høyeste grad ganske omdiskutert. Jeg er imidlertid interessert i elektriske biler ut fra et teknisk og kjøredynamisk perspektiv - og det er også derfor jeg skriver ganske mye om disse bilene i min tråd... Jeg har full forståelse for at noen ikke klarer å se denne forskjellen og evt. blir provosert så snart de ser, leser eller hører om elektriske biler. Det er etter min mening ganske frustrerende å registrere hvordan store deler av media heller ikke klarer å se annet enn sort eller hvitt når virkeligheten er et sted i mellom. Elektriske biler kommer ikke til å redde verden, men selve teknologien kan kanskje være et alternativ i mange sammenhenger. Det er jo ikke slik at alle biler behøver å ha en stempelmotor og det er heller ikke alle biler som bør ha en stempelmotor. Det vi imidlertid ikke trenger er eldre biler som slipper ut skadelige avgasser og sot samt lukter surt - som dieselbiler som ikke klarer Euro 3 normen gjør. Det er en grunn til at disse dieselbilene ikke lovlig kan kjøre i temmelig mange europeiske byer og at de i land som f.eks Danmark blir skattet ihjel. Danmark har valgt å ikke forby disse bilene i byene (som bl.a tyskerne gjør), men derimot å gjøre det ekstremt lite økonomisk attraktivt å kjøre bilene. Metoden er åpenbart effektiv for det er i dag svært sjelden man ser biler som f.eks E46 320d og E39 530d i Danmark.

@Kolstad Jr. En strøken E46 ville utvilsom ha stått høyt på min liste også (hvis jeg hadde bodd i Norge), men da som 330i. Dét er virkelig en godbit av en bensinrekkesekser som heller ikke blir mye dårligere i en E39 530i. Jeg har forøvrig ingen spesiell miljøagenda - nope - ikke som ihuga bilentusiast med en forkjærlighet for stempelmotorer...

Det er slik mange land syd for Middelhavet og i Mellomøsten blir fylt opp med gamle dieselbiler som det ikke lenger er hensiktsmessig å kjøre i Europa pga. høye avgifter og restriksjoner. Jeg tenker at det er bedre om man i disse samfunnene hadde kjøpt en nyere bil til den samme prisen. Det kan være kult å kjøre gammel luksus (f.eks Mercedes-Benz eller BMW), men ikke når de i den grad forurenser. Jeg tenker at man som bilentusiast bør unngå å gjøre seg selv en bjørnetjeneste i denne sammenhengen. Jeg liker at folk interesserer seg for biler med stempelmotorer og håper at det fortsetter slik i mange år fremover. På den annen side er det viktig i denne sammenhengen å få fjernet de aller værste miljøsynderne og det er definitivt dieselbiler som kun klarer Euro 3 normen.

Jeg dømmer ingen og heller ikke deg, men jeg mener klart at man i dag bør unngå å importere dieselbiler som kun klarer Euro 3 normen. Det finnes nok av andre interessante biler som man absolutt burde importere å glede seg over (flere nevnt over her)...

@TRF Jeg mener definitivt at man i dag bør unngå å importere biler med dieselmotorer som kun klarer Euro 3 normen. Det er ikke så ofte at man ser/møter slike biler her i Danmark (miljøavgiftene er svært høye og derfor er de fleste skrotet eller solgt ut av landet), men når man av og til treffer på disse bilene (f.eks ligger bak en slik dieselbil) merker man tydelig at disse bilene er fra en tid vi ikke vil tilbake til. Jeg har selv hatt 4 slike dieselbiler i perioden 1997-2013 og totalt kjørt langt over 500000 Km med bilene. Jeg ser absolutt poenget med soliditeten og relativ verdi for pengene (f.eks E39 530d), men selv om jeg ikke er en miljøfanatiker mener jeg allikevel at litt hensyn til miljøet bør man ta. Jeg har en dieselbil i dag også, men den klarer Euro 6d normen. Jeg bor forøvrig delvis på landet og har derfor full forståelse for at mange foretrekker dette...

Avgassene på dieselbiler med Euro 3 er ikke OK, men jeg er helt enig i at noen av disse bilmodellene er blandt de mest solide som finnes når det gjelder driftssikkerhet...

Jeg har lekt litt med statistikk når det gjelder samtlige av de ca. 26 bilene jeg har hatt så langt i perioden 1985-2019 (det kan være et par biler jeg har glemt i farten, men dette er evt. ikke viktig i den store sammenhengen). Jeg har sammenlignet vekt, motorvolum, hestekrefter, dreiemoment og topphastighet. Jeg har hatt bilene (bortsett fra et par Land Rovere og en Boble) da de var helt nye og/eller var på markedet som nye - f.eks den originale Mazda MX-5 Miata. Den bilen var av en batch på 20-25 biler (bygget for det amerikanske markedet) som Kolberg Motors hadde sideimportert fra Japan 3-4 måneder før den offisielle introduksjonen på det norske markedet. Jeg var med andre ord en av de aller første som hadde denne bilmodellen i Norge og sogar en USA modell konvertert til norske forhold. Tilsvarende også med Citroën C4 Cactus. Den bilen var av en batch på ca. 10 biler som den danske importøren hadde fått av Citroën til fremvisning og prøvekjøring hos forhandlerne 2-3 måneder før modellen offisielt ble presentert i Danmark. Jeg fikk med litt overtalelse kjøpe en av disse bilene og ble dermed en av de aller første privatpersonene som hadde denne bilmodellen i Danmark. På en eller annen måte er det litt kult å ha en litt spesiell bil som ingen andre har eller kan kjøpe... Så over til litt historisk data. Den letteste bilen jeg har hatt er en Ford Fiesta Mrk.II med kun 770 Kg og den tyngste bilen jeg har hatt er en Land Rover Serie III 109" (LWB) som veide solide 1728 Kg. Størst motorvolum, flest antall hestekrefter og størst dreiemoment (4464 cm3, 300 HK og 385 Nm) tilfaller en Porsche 928S. Minst motorvolum hadde en VW Up med 999 cm3. Færrest antall hestekrefter hadde en VW 1302 Boble med 40 og minst dreiemoment hadde den nevnte Ford Fiestaen med 81 Nm. Gjennomsnittbilen veier 1204 Kg - noe som er ganske lett. Faktisk har hele 13 av de 26 bilene jeg har hatt veid under 1200 Kg og 6 av disse bilene har sogar veid under 1000 Kg. Gjennomsnitlig motorvolum er 2066 cm3 hvilket er ganske mye i relasjon til den lave gjennomsnitlige vekten på kun 1204 Kg. Gjennomsnitlig antall hestekrefter er mindre imponerende med 122, men flere av bilene (6 stk.) har hatt dieselmotor og vært rene bruksbiler (altså ingenting påkostet med f.eks 6 sylindrede motorer). Et gjennomsnitlig dreiemoment på relativt solide 197 Nm gjenspeiler dette og det gjør også en gjennomsnitlig topphastighet på moderate 186 Km/t. De aller fleste av bilene har også vært 90-talls modeller (det var da jeg byttet biler relativt ofte) og dette var bl.a en tid før det ble vanlig at bensinmotorer fikk pustehjelp samt at alminnelige dieselmotorer ikke var i nærheten av å være så kraftige som de er i dag. Størst topphastighet hadde den nevnte Porsche 928S´en med 250 Km/t, mens lavest topphastighet hadde en Land Rover Serie III 88" (SWB) med 105 Km/t. 6 biler har hatt en topphastighet på over 200 Km/t, mens ditto 6 biler har hatt en topphastighet på under 180 Km/t. 6 biler har hatt mer enn 4 sylindre og 4 biler har hatt en topphastighet på over 220 Km/t... Det er egentlig kun to av disse bilene som har vært direkte feilkjøp nemlig Peugeot 306 med den aktuelle motoren (håpløs kortpustet og astmatisk - kjøreegenskapene var imidlertid meget bra) og Chrysler Voyager (fint design, men elendig kjørekomfort på norske 90-talls veier - Mitsubishi V6 motoren var imidlertid ganske bra). De mest minneverdige bilene er definitivt Porsche 924 (en meget fin sportsbil for sin tid og klart undervurdert), Porsche 928S (overlegen - i den bredeste betydningen av ordet), Ford Fiesta (godt under 800 Kg gjør underverker for kjøreopplevelsen selv om man bare har 49 HK til disposisjon - en balansert og fin småbil), Peugeot 205/405 (Peugeot på sitt aller beste og det sier ikke lite) og Mazda MX-5 Miata (en klassiker i dag, men på begynnelsen av 90-tallet var den bare en veldig bra sportsbil). Høyt opp på listen kommer også BMW E30 320i (en BMW fra en annen tid, men du verden så bra konseptet var med en nydelig liten rekkesekser), BMW E46 318d Touring (så lett å leve med - en fantastisk bruksbil), Peugeot 106 (205 om igjen, men knapt så inspirerende) og Land Rover Serie III 88" (oldschool Land Rover - les: "traktor" - på sitt aller beste)... Som en kuriositet har jeg i løpet av 34 år som bileier og sjåfør aldri ødelagt en bil pga. en utforkjøring eller kollisjon. Jeg skled på glatt føre inn i en snefonn med 911'en og fikk en begrenset skade på høyre forskjerm (bilen kunne fint kjøres, men allikevel ikke helt billig å reparere). En motor har blitt ødelagt pga. slitte stempelforinger (Porsche 924) og jeg har punktert to ganger (på Autobahn og på en gjenbruksstasjon). Jeg punkterte på Autobahn (Porsche 944) i ca. 220 Km/t, men heldigvis på høyre bakdekk så jeg beholdt kontroll over styringen. Den hendelsen kunne ha endt virkelig ille, men marginene var heldigvis på min side. Totalt har jeg så langt kjørt rundt 1,5 millioner kilometer med mine biler i løpet av 34 år. Det gir et gjennomsnitt på ca. 44000 Km pr. år. Dette er relativt mye, men på den annen side er man bilentusiast så liker man å kjøre mye med bilene man har uansett om det handler om VW Boble, Land Rover eller f.eks en Porsche...

Det beste med det nye forslaget er at 1998/1999 bilene (nesten uansett modell) er såpass nye at de kan brukes som alminnelige biler og sikkerhetsmessig er de også OK (ihvertfall i forhold til 10 år eldre bilmodeller). Husk at dieselbiler fra denne tiden ikke er OK når det gjelder utslipp av avgasser. Jeg hadde definitivt vurdert en senere Mercedes-Benz R129 eller E39 M5 i denne sammenhengen...