TRF

Tja, er ikke direkte gratis med en bra fuel cell og tilbehør (pumper, tanker slanger, arbeid etc) heller. Jeg ville ikke tatt bryet med fuel cell i en bil som skal kjøres som vanlig gatebil med mindre man sliter med mating på banekjøring (og da finnes det fortsatt andre løsninger).

Dette vet jeg desverre ikke noe om. Men hvorfor ikke bare kjøpe ny tank? Er det ikke å få fått I?

Og snart flyr vi bilene våre.... Det virker som noen er av den oppfatning at all trafikk foregår på en motorveg, med gode forhold. Kostnaden i infrastruktur for å innføre noe sånt over vårt ganske land vil jo være astronomisk.

Det verste av alt er at du virker skikkelig stolt av deg selv for å ha bevist at.... du kun har internett som kilde og at alle pakninger kan bli harde? Jeg kan garantere at du aldri har bytta toppdekselpakning på noen m57, ei heller jobba med disse motorene i noe omfang. Du sier, ganske bastant, at trådstarter skal bytte toppdekselpakning som svar på hans udefinerte oljelekkasje. Skal man tippe får man i alle fall forholde seg til det som tross alt er den vanligste kilden. Toppdekselpakning som lekker er svært uvanlig på m57 (ikke umulig naturligvis, og motorene blir jo eldre og eldre), og merk deg at trådstarters m57 er en TU2 motor fra 2009. Det er også en mer omfattende jobb enn på din m52 da bla dyser må ut. Det lekker ikke "ofte" fra toppdekselpakning på m57tu2. Det lekker derimot "alltid" ut gjennomføringene til akslingene til swirl flaps. Noe du ville visst, hvis du hadde noen som helst erfaring med disse. Det er også svært enkelt å sjekke om det lekker der, da det ikke krever noen demontering av noe slag. Når folk, som ikke er mekanikere, skal hjelpes på veg, er det lurt å vurdere hva som er den vanligste/mest sannsynlige årsaken til feilen brukeren opplever, og ikke minst om det er noen lavterskel tiltak som kan treffes før man sier at de skal bruke penger på måfå.

Du trenger ikke å demontere noe som helst for å se om lekkasjen kommer fra swirl flaps akslinger.

Virkelig.... er sprø toppdekselpakning som sprekker og lekker noe som "ofte" skjer på m57? edit: Jeg vet at du har byttet toppdekselpakning på din m52. På disse er det du beskriver et kjent fenomen. Det har dog ingenting med m57 å gjøre.

Man skal naturligvis finne feilen før man handler noe som helst. Å sjekke swirl flaps (som normalt er synderen) krever ikke noe arbeid annet enn et speil evt ta et bilde med telefon.

Nettopp. Lykke til

Kjøp hos TRF, og du får garantert riktig størrelse til din bil.

Tipper det kommer fra akslingene til swirl flaps. Ordner seg med erstattere (som jeg og andre selger)

Det er bare veldig mye enklere å hjelpe folk når de er tydelige med hvilke faktorer man har å jobbe med. Det går ekstremt mye tid ellers. Har du lest feilminnet på bilen? Sjekket railtrykk når du forsøker å starte?

Hvorfor sende pm til meg uten å beskrive problemet? I denne tråden har du tatt deg tid til å si hvilken bil det er snakk om, og ikke minst hva problemet egentlig er, at bilen din ikke starter. Dersom bilen ikke starter, så har det ingenting med "programmering av dyser" å gjøre. Finn den reelle feilen og ikke tenk noe mer på dette på ei stund.

Det er jo ikke en erfaring som blir presentert, men en mening. "Alle oss andre" har samme erfaring som deg Evopower.

Det er en fordel å nevne hvilken bil du har.

1) verifiser at den gløder som den skal. 2) smooth tuning kan man typisk få ved dysefeil, men den sier egentlig bare at det er en akselerasjonsdifferanse mellom stempler. Det kan jo skyldes mye. Mao: når du har verifisert at den gløder som den Skal, sjekk indre lekkasje i dyser.

Vi hadde også troa på flyvende biler i "fremtiden" men det er dårlig med det. Poenget er at det ikke finnes teknologi som kan gi oss et reelt alternativ til diesel på disse i dag. Vi er ikke i nærheten en gang, og vi ser ikke engang konturene av noe som kan duge i denne applikasjonen i "fremtidsland" en gang. At det hadde vært fint med et batteri som holdt langt mer energi enn tilsvarende volum/vekt av diesel, kunne forbruke like mye engergi uten at kablene skal være på tykkelse med høyspent, og ikke minst være mulig å "tanke" på et fornuftig vis i et krigsscenario er naturligvis en fin tanke. Men det er kun det, en tanke. Det finnes per nå ikke håp for noen teknisk løsning som kan tilby dette i overskuelig fremtid. Du trenger ikke å dra til Tyrkia for å se forsøk på tunge vogner med batteridrift. Hägglunds (BAE) har også kjørt en del tester på dette (som leverer CV9035 til Danmark, og CV9030 til Norge). At det finnes noen ihuga ildsjeler som ønsker at dette skal fungere er det ikke tvil om. Men faktum er at det ikke fungerer, ikke i nærheten en gang.

For at testen skal gi riktig resultat så heter det at motor må gå. Jeg har også vært borti drastisk feil resultat ved å kun kjøre på starteren. Jeg vil anbefale at du heller forsøker å få start på den (testen skal også egentlig gjøres på varm motor, men om du har noen som er "skikkelig" defekte så viser det nok godt igjen uansett). Du kan eks hjelpe til med silikonspray som "startgass".

Sannsynligvis egr kjøler. Slipper slikt med TRF egr pro kit.

Men hvis "vi begge forstår hva som er hva", hvorfor denne meningsløse kranglinga? Jeg har ikke endret mitt utsagn siden første innlegg i saken. Jeg brukte, og presiserte, riktig terminologi innledningsvis, fordi det har noe å si for innlegget ditt vedr batteridrift. Faktum er at jo større og tyngre kjøretøyet er, jo vanskeligere er dette å få til, på grunn av den allerede nevnte belastningsgraden. Ei stridsvogn er så store og energikrevende som de kan bli, og stormpanservogna er neste hakk ned (fortsatt fort rundt 34 tonn), og fortsatt ikke realistisk å kjøre på batterier i overskuelig fremtid. Saken er jo at riktig terminologi ikke er interessant for "folk flest" eller media, og det er jeg helt enig i. "Tårn og belter, ser ut som tanks" er faktisk helt ok for folk flest, og det er bra. Men terminologi får noe å si i nevnte sak vedr batteridrift.

Og dette vet du fordi du har vært i en mekbataljon? Eller fordi du har lest det i media? Terminologien er nok uendret, og har vært det i lang tid. Du kan jo gjerne spørre deg selv hvorfor hæren har et "kampvognprosjekt" og et "stridsvognprosjekt".

Min definisjon er ikke korrekt? Søtt. Den er ikke min. Den er derimot korrekt. Er det Wikipedia som er uenig med meg da? Eller er det danske mainstream medier? Stridsvogn/tanks kan man gå med på, det er det korrekte navnet og det populære navnet. Ei panservogn er noe annet. Men hva vet vel jeg. Kos deg. Fag og terminologi er noe dritt, tydeligvis.

Jeg har ikke stått opp på feil side (for øvrig fryktelig dårlig argumentasjon). Men jeg kan faktisk noe om dette. Mulig det oppleves noe krasst, men det står kun i stil med urimeligheten i påstandene. Jeg skjønner at det da gjerne oppleves "urimelig" fra din side (og det beklager jeg, det er ikke hensikten), men det gjør altså påstandene her for min del også. En kampvogn og en stridsvogn er på ingen måte det samme, ei heller i Danmark. At det er "det samme" for noen som ikke har greie på det stemmer, og det er fair nok (men ikke i en faglig diskusjon om hvorvidt batteridrift er fornuftig ift plattformen). Populærbegrepet "tanks" heter på norsk Stridsvogn, og referes til som "main battle tank"/MBT på engelsk/US. En kampvogn er noe annet (bedre kjent som "stormpanservogn" i Norge). De har forskjellig konstruksjon, virkemåte og hensikt. Gode lokale eksempler på ei Stridsvogn er Leopard 2, og kampvogn er CV90. Disse systemene og definisjoner/bruksområde er "like" i Norge og Danmark om det skulle være noen tvil. For øvrig resten av norden også, og stort sett resten av Nato og evt verden om man ønsker å ta i, på konseptuelt/prinsipielt nivå.

e61 og ett barnesete er jo ikke noe problem "uansett" hvilket sete du velger. Ikke 2 seter heller. Jeg er selv (som Marius) veldig fornøyd med flere av Recaro sine produkter, men har også brukt Britax og Maxi-Cosi (eller hva det nå heter). For meg er sikkerhet viktig, men jeg lar ikke barna sitte bakovervendt til de er 4 år og annet som folk fabler om. Det man skal være litt forsiktig med når man leser tester av barnestoler er at "hvor lett det er å montere feil" og lignende fort kan gi relativt store utslag i testscore. Dette sammen med andre tidvis snodige kriterier gjør at jeg leser testene nøye og ikke nødvendigvis tar dem for god fisk. Ellers er det jo ikke noe hokus pokus. Finn et sete med god støtte og beskyttelse så er mye gjort.

Utgangspunkt (eksempelvis politisk), og agenda har alle. Og du kan jo da gjette hvilken side nevnte medie lener mot. Ingen av vognene du nevner er kampvogner, men stridsvogner, og følgelig enda mindre egnet til dette. Igjen, dette har med belastningsgrad å gjøre, og den er svært høy på denne typen kjøretøyer. Videre så er drivstofforbruk svært varierende i forhold til terreng og bruk, men uansett relativt høyt (og dette taler mot batteridrift, ikke for). En bil på sin side lever livet sitt med svært lav belastningsgrad, og derfor har man delvis (og kun delvis) suksess med elektrifisering av disse. For øvrig så er testing med batteripakker som jeg er kjent med av relativt moderne karakter, og det er ikke snakk om noen av de systemene du er inne på. Det er svært begrenset suksess (ikke i nærheten av å være realistisk), og det selv på pansrede personell kjøretøy. Når det gjelder termisk signatur så er dette "så som så". Det er nemlig ikke motor som gir termisk signatur frontalt (og delvis i side) som er det mest kritiske. Du har betydelig signatur bak, men det er en svært uvanlig vinkel å bli sett fra. Fra lufta er en annen viktig faktor, men man har likefult ganske god signatur selv om du skulle kutte forbrenningsmotoren. Fordelaktig, ja. Men det hjelper jo ikke så mye når det ikke er teknisk gjennomførbart innenfor de stridstekniske og taktiske behovene. Det er også direkte fjas å påstå ift dagens termiske signatur at " motoren utvikler og dette begrenser i stor grad bruksområdene for kampvognen". Det faller på sin egen urimelighet, og det regner jeg med du forstår om du tenker deg om, og evt ser på bruken av slike systemer i dag.