Er vi som bilinteresserte en utdøende rase?

[wicky124]

 

 

Personlig vil jeg dele begrepet opp i to. Du har Bilinteresserte, som leser og poster mye om biler men kjører "melk-og-brød" fordi de ikke er villige til å bruke penger på interessen.

 

Fredrik

 

Og så har du bilentusiastene, som kjører cab om vintern, grovt motoriserte 20 år gamle BMW`er som slurper i seg 1.5 liter på mila osv....

 

Fredrik90

 

Forskjellen her ligger i villigheten til å bruke penger på det. Først når du gjør det, kan du kalle deg en entusiast. Du blir ikke det bare ved å lese Evo magazine og se filmer på youtube. 

 

Noekult

 

Som de sier på engelsk: Put your money where your mouth is!

 

Kjennern

 

 

 

Der har du hvem som er hvem...sånn delvis... NO OFFENCE FOLKENS!!! Ei heller noen trussel

[Fredrik]

Det denne tråden handler om har overordnet svært lite med penger å gjøre selv om noe så banalt som parkeringsplass/garasje for noen (i de store byene) kan medføre et relativt stort innhugg i bilbudsjettet. Bilinteresse, som all annen interesse, handler om preferanser og tildels tilfeldigheter. Hvis dine venner ikke er interessert i biler er det vanskelig for deg å leve ut en evt. bilinteresse ordentlig. Hva slags biler man er interessert i handler ofte om hva slags biler dine venner (alt. familie) er interessert i. Hvis intet av dette er på plass skal man være sterk i troen for å bli en bilentusiast.  Hvis man i tillegg ikke har bruk for en bil i sosial sammenheng er bilprosjektet på forhånd nesten dødsdømt.

 

De unge idag bruker heller nettet når de kommuniserer med hverandre fremfor å bruke tid på å kjøre bil til hverandre. Denne trenden blir forsterket hvis man bor i en by med korte avstander og/eller har gode offentlige transportmidler. I byer som f.eks Oslo er sogar både parkeringsproblematikken og trafikken generelt også et stort hinder for å ha en egen bil... spesielt hvis hverken arbeidssituasjonen og/eller familiesituasjonen (barn, skole, sfo etc.) krever det. 

 

Et helt annet aspekt er at terskelen for å ha en bil som gir et snev av ekte status er betydelig hevet de siste 10-15 årene. Der man for noen år siden kunne vise seg frem i en litt eldre BMW med stor motor må man idag betale betydelig mer for en langt dyrere og nyere bil hvis den skal imponere noen i det hele tatt. Dette gjelder stort sett over hele landet, men spesielt i de store byene der konsentrasjonen av dyre biler er temmelig tett. Som student eller ung voksen uten en større gasje er dette et sosialt race man normalt ikke kan delta i uten å fremstå som relativt latterlig. Dette vet bilprodusentene og derfor tilbyr de flere og flere relativt billige ungdommelige biler som fokuserer på livsstil fremfor mest mulig motorstyrke og størst mulig felger.

 

Det er i denne konteksten jeg spør i tråden om vi som bilinteresserte er en utdøende rase. Det kan dessverre virke som om svaret er at det er vi. Ingen jeg kjenner som er yngre enn 25 år gamle er interessert i biler. Jeg spurte min datter (snart 21) om hun kjenner noen unge som er interessert i biler, men det gjør hun ikke (hun er vokst opp i Århus, men bor nå i London). Bil for henne og vennene er et alminnelig (dyrt) transportmiddel og intet som har direkte sosial verdi. De tillegger biler ingen prestisje eller sosial status. For meg er dette definitivt en helt annen verden enn den jeg vokste opp i. Jeg drømte og tenkte biler 24 timer i døgnet da jeg var i begynnelsen av 20 årene og da jeg endelig fikk muligheten til å leve ut drømmen med Porscher, MB´er og BMW´er gjorde jeg det ordentlig. Nå 25 år senere er jeg stadig såpass interessert i biler at jeg skal bruke sommerferien på å finne den helt riktige Porschen i Tyskland (nr. 5 for min del). Det er ikke sikkert at jeg finner Porschen, men om ikke annet så har jeg i det minste hatt det morsomt med å lete etter den...

[Merrushe]

Spennende å høre om dine Porsche planer. Hvilken modell er det du har stilt inn siktet på?

[Fredrik]

Det er jeg faktisk litt usikker på. Kan jeg finne en fornuftig 1984/85+ 911 SC fra G-serien kjøper jeg den, men jeg er ikke fremmed for en tilsvarende pen 924S eller en tidlig Boxster (986). Vi snakker uansett om en modell med maksimalt ca. 220 HK. Dette holder til å ha det litt morsomt uten at jeg behøver å forsvare kostnadene hele tiden overfor resten av familien. Det enkleste er nok å kjøpe en Boxster, men jeg har hatt en 1984 911 Coupé fra G-serien og det frister med en gjentagelse av den serien. Utfordringen er at dette er en modell som allerede har steget betydelig i pris og derfor mest sannsynlig er for dyr.

[FredrikE24]

Diskuterte faktisk dette med noen medstudenter idag. Kun 5 stykker av 80 studenter(på mitt studie) har egen bil En kjører Volvo V70 stasjonsvogn av nyere årgang, en skrur en del bil, sier han hvertfall, men har aldri nevnt noe spesielt merke, en er Toyota Landcruiser entusiast og er aldri på skolen, en kjører Citroen og skryter av at han skrur selv, personen har brukt nå tiden siden jul til å bytte et gummioppheng til eksosen Så har man meg da.. Snakker bil 24/7, tenker bil 24/7. BMW, Mercedes, BMW og Mercedes, Porsche drømmer man seg stadig bort om, 964 eller 930 G-serie(brun). Alle i klassen vet at Fredrik er opptatt med å skru bil i helga

 

Resten sier at de man omgås ikke har sertifikat engang, og de som har har ikke kjørt bil siden oppkjøringsdagen. Andre leier bil, og eller benytter seg av typiske tjenester som går på å transportere biler rundtomkring(gjør avtale mellom en kjøper og en selger om å tilby å levere bilen til kjøper mot at man får bruke den gratis + bensinpenger fram til kjøpers bosted). 

 

Folk har ingen interesse i bil i det heletatt i Oslo lenger er min erfaring! Tesla har alle dog hørt om og har lyst på en til tross for at man ikke har sertifikatet

Bil er en meget stor utgift, og de som primært bor i Oslo sentrum har sjeldent noe landsted å reise til(De synes at det å bo i sentrum er helt topp, og at de ikke trenger noe mer). Skal de reise et sted tar man en sjelden gang taxi, leier bil noen dager, eller tar normalt kollektivt.

Det er jo ingen tvil om at det å leie bil de 4 gangene i året det kan være behagelig er mer fornuftig enn noe annet.

[Fredrik 90]

Det er jeg faktisk litt usikker på. Kan jeg finne en fornuftig 1984/85+ 911 SC fra G-serien kjøper jeg den, men jeg er ikke fremmed for en tilsvarende pen 924S eller en tidlig Boxster (986). Vi snakker uansett om en modell med maksimalt ca. 220 HK. Dette holder til å ha det litt morsomt uten at jeg behøver å forsvare kostnadene hele tiden overfor resten av familien. Det enkleste er nok å kjøpe en Boxster, men jeg har hatt en 1984 911 Coupé fra G-serien og det frister med en gjentagelse av den serien. Utfordringen er at dette er en modell som allerede har steget betydelig i pris og derfor mest sannsynlig er for dyr.

Er det noe lukrativt å importere slike biler til Danmark da, både med tanke på avgiftene og årsavgiften som er høy for eldre biler. Men Danmark har kanskje avgiftsfritak for veteranbiler på lik linje med Norge

[Fredrik]

Jeg tenker ikke så mye på hvorvidt det er lukrativt økonomisk å importere en bil til Danmark. Det store poenget er at tilbudet når det gjelder slike biler er så mye, mye større i Tyskland. Ergo kan man nesten bare velge og vrake i mer eller mindre gode tilbud syd for grensen. Normalt vil imidlertid en importert bil totalt sett koste omtrent det samme som en tilsvarende "dansk" bil. På såpass gamle biler har evt. avgifter derfor ingen stor betydning. Det viktigste er å finne en fornuftig bil og reparere alt som evt. skal repareres i Tyskland før man kjører til Danmark med bilen...

[Thundercoil]

I min klasse er det overraskende mye fokus på bil, for tiden. Bare to som sier de ikke trenger/vil ha. Det er ikke mye kunnskaper om bil, men de fleste vet hvilket merke og farge de vil ha (jentene). Da går det i Skoda stv'er, et par som vil ha "sånn hvit, firkantet BMW, vet du" og så en gutt som tråler finn.no etter Audier for moren, som han kan låne. Nå er det 4 i klassen som ikke har lappen, men 3 av de holder på å få den. Av alle som har lappen, er det 3 som har egen bil, der en av dem bruker typen sin bil. Kun jeg som kjører hver dag.

 

Ellers er det kun to som ønsker bil med manuell gir (en gutt og en jente), resten vil ha automat og så ny bil som mulig (vil at bilen skal kjøre for dem) Merket er mindre viktig.

 

Så kommer det et stort "men." Det er kun 2 bergensere i klassen, der jeg er en av dem, så resten bor 40min til 3 timer++ (med bil/ferge) utenfor Bergen. F.eks. 5 stk. nord for Knarvik, en som holder til nord for Sognefjorden (Dale) og 3 fra Sveio, der én har hybel på Os i skoleåret. Han fra Dale har hybel i sentrum. Så dette er steder der det er langt mellom hvert hus og til butikk, barnehage og venner. Så for de fleste går det mer på det praktiske og friheten, fremfor meg som har det som interesse. Han ene har blomstrende interesse da, men da går det mest i fint utseende, med motoreffekt som evt. bonus. Han spør om ting som "hva er multitronic?" (og det hadde vært greit nok, om han visste at det var snakk om girkasser) og "Hæ, er det turbo på dieselbiler?", så det er ikke så mye kunnskaper om bil, akkurat

[Skårholen]

I klassa mi er det endel med interesse for bil, de tenker litt utseende, litt på rust, masse på kilometerstand og litt på effekt. + En som er opphengt i dieselmerce og lastebilturbo, og en som lurer på og turbokonvertere bilen som han skal arve etter faren som er en volvo 240. Også har du meg da som har flere timer på bilforum enn de fleste samt litt i garasjen eller på f.eks treff. Og til neste år blir jeg nok å se myemye mer på treff, da jeg kan kjøre selv. Får lappen sent i år men da er det ikke igjen mange treffene.

[Werther]

Som denne artikkelen i dagens Aftenposten forteller har den aktuelle utviklingen kommet til Norge også. 1 av 3 unge i de store byene dropper nå å ta lappen.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Bilbruken-i-Norge-stagnerer-etter-tiar-med-rask-vekst-7550791.html#.U2Au31dCP9s

 

Ingen tvil om utviklingen, men det må nevnes at undersøkelsen mest sannsynlig svartmaler litt mer enn virkeligheten. Når folk blir eldre og skal inn i voksenlivet må mange av disse i statistikken skaffe seg førerkort for å komme seg til jobb, hente i barnehage, handle etc. Søsteren min var en slik - en idealistisk sosialist som i en alder av 30 fant ut at hverdagen med unger og arbeid ikke funket særlig bra med bare buss.

 

Det vi diskuterer passer veldig godt inn i tiden - folk har problem med å bli voksne, og mange lever som tenåringer til langt ut i slutten av 20-årene. De bor hjemme hos foreldrene og bruker tiden på piss, og nekter å vokse opp og ta ansvar for eget liv. Derfor utsetter de også førerkortet og bilkjøp, fordi det krever litt egeninnsats. Da putter de heller hodet ned i sanden (aka mobilen/PCen) og sløser vekk livet på sosiale medier.

[Fredrik]

Du har helt klart et poeng når det gjelder behovet for å anskaffe seg førerkort i forbindelse med jobben eller familien, men spørsmålet er om dette behovet omsettes til ekte bilinteresse. Jeg vil tro at mange også misforstår forskjellen på ønsket om relativ status i forbindelse med biler (type: familiebilen skal være en tysk premium stasjonsvogn) og bilinteresse. I min bok handler bilinteresse ikke nødvendigvis om dyre biler. Man kan være genuint interessert i biler selv med en Citroën 2CV, Renault 4 eller en mer moderne pendant som f.eks VW Up!.

 

Jeg er også enig med deg når det gjelder fenomenet om at mange unge voksne trekker ungdommen med langt opp i 20 årene... ja sogar 30 årene. Det er imidlertid store forskjeller og vi bør nok ikke generalisere. På den annen siden er det betenkelig hvordan 60+ generasjonen går tilbake til ungdommen igjen. Noen tror åpenbart at de er yngre enn deres barn; iallefall hvis man ser hva slags klær de går med. Jeg gremmes også når jeg ser folk på min egen alder gå med klær som min datter på 21. Det grenser til patetisk synes jeg. Ungdomsfikseringen når stadig nye høyder og jeg er glad for at jeg ikke er ung idag. Det må være rimelig frustrerende å se folk som er 20-30 år eldre enn deg selv se ut som og agere som deg. Det er egentlig ikke så merkelig at de unge idag kalles generasjon lydig... de vet vel knapt hva de skal tro om samfunnet de vokser opp i. Jeg bare venter på et nytt ungdomsopprør som på slutten av 60-tallet. Det må komme... det er ikke normalt at unge mennesker ikke mener noe og ikke minst vil vise andre at de mener noe.

 

http://www.aftenposten.no/kultur/Unge-vil-ikke-mote-nett-trollene-7551626.html#.U2HeOldCP9s

[wicky124]

Dagens ungdom gjør opprør på sosiale medier...men etter noen timer og 150 likes så glemmer de alt og tar noen selfies istedet....

[Werther]

Det er egentlig ikke så merkelig at de unge idag kalles generasjon lydig... de vet vel knapt hva de skal tro om samfunnet de vokser opp i. Jeg bare venter på et nytt ungdomsopprør som på slutten av 60-tallet. Det må komme... det er ikke normalt at unge mennesker ikke mener noe og ikke minst vil vise andre at de mener noe.

 

Vi hadde et ungdomsopprør spredd over hele sør-Sverige nylig, hvor muslimer ødela bydeler og tente på biler, skoler og diverse annet. Dessverre var ikke dette politisk motivert, bare meningsløs gladvold. Men det var i hvert fall noe annet enn standard vold og ran som man oftest ser.

Denne mangelen på ytringer kan vi takke oljen for. Både gamle og unge har det for godt, og tør ikke ha sterke meninger lenger. Alle tar etter Jens Stoltenberg.

[Fredrik]

Det at mange unge har det for godt er en sannhet med relativt store modefikasjoner. På mange måter er det korrekt, men allikevel ikke og dette er et paradoks. Aldri har arbeidsledigheten vært større blandt de unge (altså utenfor Norge) og aldri har det vært dyrere for de unge å etablere seg med egen bolig (også i Norge). Det har heller aldri vært vanskeligere å komme inn på en ønsket utdannelse (altså utenfor Norge). Dette er pga. arbeidsledigheten, men også fordi arbeidgiverorganisasjonenes lobbyvirksomhet overfor det politiske miljøet har lykkes med å argumentere for at vi mangler arbeidskraft i vitale bransjer. Det skal derfor ikke utdannes for mange akademikere.

 

For kort tid siden hørte jeg om et norsk IT firma som overfor pressen klaget over at de manglet 10-12 systemutviklere og at det var umulig å finne disse i Norge. De hadde hatt stillingsannonser ute i over et år uten å lykkes med å finne nye medarbeidere. Jeg sjekket opp saken og fant ut at de hadde én (1) aktuell stillingsannonse som omhandlet en junior Javautvikler. Hele saken var med andre ord et spill for galleriet (les: politikerne og opinionen) i et ønske om å få en greencard ordning for bl.a indiske systemutviklere på plass. Denne seansen var trolig iscenesatt av NHO. Det var heldigvis flere enn meg som reagerte på opplegget og spesielt yngre systemutviklere var forbannet for de vasser ikke akkurat i jobbtilbud for tiden.

[Stonescream]

Tror litt på urbanisering, flere folk i byer som gir dårlige kår for bilinteresse. Ingen plass å skru, lite steder å kjøre hvor man finner andre osv.

 

Jeg liker selv bil og synest det er utfordrende og artig å forsøke å reparere ting selv, men ser at man blir avhengig av venner for å låne uteplasser og slikt.

Da blir det vanskelig. Mange har mulighet for parkeringsplass, men jeg tror svært få har mulighet for å gjøre noe med bilen utover skifte vindusviskere.

Det er trangt, lavt under tak, vanskelige parkeringsvedtekter: "Ikke lov å mekke bil" som gjør at det begrenser seg stygt.

 

Når det dessuten ikke er så populært å stå i gata å mekke blir det til at man finner seg noe annet å gjøre, som å hoppe rundt i nordmarka på en sykkel til samme pris som en flott veteranbil. Ting som feks sandblåsing er ikke så lett å få til når man bor i blokk..

 

Tips til mulige steder å fikse og skru bil i Oslo mottas med takk ( neste prosjekt er litt rustfjerning og div utslitte deler i forstillinga.