Fredrik

Vedr. hvordan man organiserer sine lån så er det nesten ingen her i Danmark som i dag kjøper en litt mer kostbar bil (over rundt 400K). Stort sett alle leaser slike biler, men det er en temmelig kostbar affære. Tanken er at verditapet og vedlikeholdskostnader allikevel overstiger prisen på leasing. Jeg tror at dette stemmer i Danmark og spesielt på dyre biler. Det er også temmelig mye usikkerhet vedr. hva som skjer med bruktbilprisene nå som elektriske biler endelig begynner å komme i et større antall i Danmark. Hvordan man setter en pris på denne usikkerheten er vanskelig, men for å være på den sikre siden leaser folk. Da har de en fast kostnad å forholde seg til og vet hvor mye bilholdet kommer til å koste i leasingperioden (typisk 3 år, men det finnes et utall varianter). Jeg har valgt å heller ha en relativt billig bil som er finansiert igjennom huslånet, som er et såkalt realkreditlån (altså et obligasjonslån). Vi har ikke mye lån i huset (vi har tross alt bodd i huset i 21 år) så dette er mest for å oppnå den lave renten på et realkreditlån (negativ rente i dag, men inkl. andre kostnader så er den effektive renten rundt 1,5% og for vår del fast de neste 10 årene). Allikevel er det ikke helt billig å ha en billig bil heller. En konsekvens av at mange leaser biler er at merkeforhandlerne er mer opptatt av å tiltrekke seg leasingselskapene enn privatkunder. Dette betyr høyere priser på service og deler. Jeg bruker derfor et frittstående verksted når noe skal gjøres på bilen. Jeg har gjort dette i 10-15 år nå (helt siden vår tidligere E46 hadde rundt 100K kilometer på telleren). Den gangen var vår BMW blandt de nyeste og dyreste bilene verkstedet jobbet på, men i dag jobber de med alt mulig inkl. Porscher og BMW'er som kanskje ikke er helt nye, men stadig fine biler (997, E60, E90 etc.). Jeg er med andre ord ikke den eneste som har sett meg tvunget til å søke andre muligheter når merkeverkstedene tar blodpriser av privatkunder. Det er en trist utvikling og de gamle tidene kommer dessverre ikke tilbake. @Ampera Jeg kan huske de høye rentene midt på 80-tallet, men såvidt jeg husker var det også ganske store fradrag (lånekostnader) man kunne føre på selvangivelsen. Allikevel var det ganske dyrt å låne penger den gangen. Jeg er ellers helt enig i at man innen rimelighetens grenser bør leve livet i nuet. Jeg er i alle fall veldig glad for at jeg prioriterte å ha bl.a diverse Porscher når jeg var ung og sammen med kjæresten uten barn - noe vi var i 7 år før eldstemann kom til verden. Jeg hadde muligheten og grep den uten å nøle...

Den var mørk blå og med grått skinninteriør. M-Tech rund baut og med BMW BBS felger. En virkelig fin bil som i mangel av M5 på norske veier (det fantes kanskje et par stykker) i praksis gjorde jobben som en M5. Fremtoningen lå ikke mye tilbake for min 928S.

@sveigis Hehe... morsom historie med din far og valg av bil. Min svigerfar var murermester og venstremann (et slags Høyre light parti i Danmark), men han var klassebevisst og kjørte Ford. Da jeg kom inn i bildet i 1985 hadde de en Ford Granada 2,3i Ghia (mrk.II med Cologne V6 motor). Denne hadde de kjøpt lett brukt og det var viktig at den tidligere hadde vært en "direksjonsbil" (altså en firmabil for en leder i et større firma). Ergo var den passende for en murermester med eget firma. Mine biler hadde han mindre sansen for, men da han hørte at jeg var fra Oslo ga det litt mer mening. Jeg var jo fra hovedstaden i Norge og som i København var det slike steder at man kjørte virkelig dyre biler. Slik var det den gangen (helt generelt) og det var helt sikkert mange fordommer begge veier. Det hører med til historien at da jeg kjøpte en Citroën og min svigerfar var blitt en gammel mann rystet han bare på hodet. Citroën var for barnehageonkler, folkeskolelærere og sære mennesker. Citroën var klart under hans stand, men han hadde jo egentlig helt rett...

@Fredrik 90 Jeg tror at det er litt viktig å minst to tanker i hodet samtidig når vi drøfter hvordan BMW ble oppfattet spesielt i den første halvdelen av 80-tallet (altså like etter at E30 kom på markedet, men før modeller som f.eks E34, E32 og ikke minst E31 kom på markedet. BMW var helt klart premium, men hierarkiet så annerledes ut den gangen. Audi lå et nivå under, men var på vei med quattro konseptet og massiv branding av merkevaren. Mercedes-Benz lå et nivå over og mange stilte spørsmålet hvordan det skulle gå med bilmerket nå som den lille og etter forholdene billige W201 190E modellen var kommet på markedet (1982). På toppen lå britiske bilmerker som Rolls-Royce, Bentley, Jaguar, Range Rover og Rover. De hadde alle enten V8 eller V12 motorer (noe som tyskerne manglet den gangen). I tillegg kom selvfølgelig enda mer eksotiske italienske bilmerker som f.eks Ferrari, Lancia og Lamborghini. En alminnelig norsk årsinntekt på denne tiden var ca. 100K (eller ca. 270K i dagens pengeverdi) så det var få forunt å kunne kjøpe disse bilene. Var man rimelig polstret økonomisk kunne man kanskje strekke budsjettet til rundt 100-150K for en bil og som vi har påpekt var dette ikke nok til f.eks en 5-serie. Når så f.eks Ford kunne selge deg en fornuftig familiebil som f.eks Taunus/Sierra med en passe stor motor og etter forholdene gode kjøreegenskaper og bra drivstofføkonomi er det ikke så merkelig at disse ble attraktive sammen med f.eks Volvo 240. I 1986 deregulerte regjeringen Willoch kredittpolitikken og resultatet ble jappetiden med en blomstrende børs og en kraftig vekst i privatforbruket. Mange flere fikk råd til en fin bil, men det tok tid før utviklingen nådde områder utenfor de store byene. Akkurat dette kan jeg tydelig huske med mine egne biler. Det å kjøre en Porsche 928S på den tiden var helt unikt og veldig, veldig spesielt. Selv en BMW E30 320i var på den tiden en ganske sjelden bil utenfor Oslo så når faren til en venn som var bosatt på Rena hadde en E28 535i var det også temmelig spesielt. Faren var en skipsmegler fra Oslo som hadde trukket seg tilbake og investert pengene i en gård. Såpass måtte bakgrunnen være (helt generelt) for at man skulle ha råd til slike biler den gangen.

300K i 1986 svarer til ca. 710K i dagens pengeverdi, men dette forteller ikke hele historien. På den tiden var alminnelige biler generelt mye billigere så en ganske fin bil og populær bilmodell som f.eks Opel Manta GT/E kostet ca. 100K eller ca. 240K i dagens pengeverdi. Opel og Ford hadde forøvrig på den tiden omtrent den samme statusen som BMW og Audi har i dag, så det er ikke for ingenting at man sier at BMW er den nye Ford. På 80-tallet og spesielt tidlig 80-tallet var BMW primært for spesielt interesserte. Avgiftssystemet var et annet og og jeg kan huske at en Porsche 944 Turbo (951) med litt utstyr kostet litt over 800K i 1986/87. Dette svarer til ca. 1,75 millioner NOK i dagens pengeverdi. Porschen hadde en rekkefirer på 2,5 liter som ytet 220 HK så det var ganske dyre hestekrefter i forhold til hva man betaler i dag. Apropos Porsche 944 så mistet jeg lappen i 1988 (den eneste gangen jeg har mistet lappen) i en kappkjøring mot en Alfa Romeo GTV6 opp nettopp Lierbakken. Jeg visste at det var risikabelt, men fristelsen ble for stor. Heldigvis lå politiet først på lur etter tunellen og da hadde jeg senket hastigheten såpass at det ble kun 3 måneder og en bot, men midt i bakken var hastigheten på et tidspunkt godt over 200 Km/t. Det er forøvrig veldig artig å høre hvordan det var rett før min tid. Utviklingen gikk litt mer langsomt den gangen så det virker som om vi opplevde mye av det samme og at de store endringene først kom et stykke inn på 90-tallet.

@Ampera Så er vi interessant nok to som har hatt 928 (jeg hadde en S). En utrolig fin bil på 80-tallet. Vi har også begge hatt en E30 320i. Det å kjøpe en ny E30 325i i 1986 er ganske imponerende. De var temmelig kostbare og en iX ("Allrad" den gangen og ikke "xDrive") var ikke billigere. Jeg har også hatt en E36 323i og en E46 318d Touring (der ser man hvordan alderen endrer prioriteringer). Jeg kan forøvrig forestille meg at en E10 2002tii (Turismo Internazionale Iniezione) må ha vært ganske artig. 130 HK i en bil som kun veide litt over 1000 Kg må ha gått ganske brukbart på slutten av 70-tallet og tidlig 80-tallet...

Jeg fikk førerkort i 1985 det samme året som jeg ble 18. Det begynner å bli noen år siden ja... :)

Helt enig. Av disse bilene ville jeg uten tvil ha valgt E60 M5 og kanskje spesielt som Touring iom. at det kun ble bygget 1025 stk. I USA kom E60 M5 (kun sedan) også med 6-trinns manuell gearkasse og disse vil jeg tro er ganske attraktive i dag.

Jeg vet ikke, men såvidt jeg kan se er E55 offisielt 0,4 sekunder hurtigere 0-100 Km/t enn E60 M5. Legg så til at M5'en sikkert er litt hurtigere enn det offisielle tallet angir, men blir hemmet av kun bakhjulstrekk og en til tider noe upresis gearkasse - så tror jeg at det vi ser ikke er så langt fra sannheten.

Det er uten tvil helt klart at den forlengede akselavstanden på 11 cm mellom 2AT og 2GT gjør en forskjell rent kjøredynamisk. Bilen vil subjektivt ikke føles like kompakt og dynamisk, men objektivt tror jeg ikke at det er så stor forskjell med mindre at man presser bilen ordentlig på f.eks svingete franske landeveier. En akselavstand på 2780 cm for 2GT er f.eks 7,1 cm kortere enn G20 3-serien så vi snakker stadig om en relativt kompakt bil, men selve drivlinjen er annerledes iom. at den primært er bygget for forhjulstrekk og ikke for bakhjulstrekk (selv om din bil har xDrive). Jeg merker den samme forskjellen med vår C4 Picasso, men det er en helt annen historie. Allikevel tror jeg at 3-serien på ulike måter er bygget til en annen standard enn modellene med forhjulstrekk. Jeg tenker at selve plattformen er mer stabil, robust og bygget til bl.a vesentlig høyere hastigheter med alt hva dette innebærer av forsterkninger. Jeg tror at det er her vi primært kan merke forskjellen på de "ekte" BMW modellene og de andre modellene som har et annet fokus.

Jeg vil gjerne tilbake til BMW, men faktum er at C4 Picasso'en faktisk fungerer veldig fint. Jeg liker designet (det er litt spesielt både utvendig og innvendig) og dieselmotoren er temmelig bra relativt til vår tidligere M47D20 dieselmotor med 116 HK og 265 Nm. Nå har vi 120 HK og 300 Nm - så ikke den helt store forskjellen, men motoren er litt mer økonomisk og litt kraftigere. PSA (les: Ford) motoren er imidlertid også en hel del mer stillegående og raffinert enn den nå gamle BMW dieselmotoren. Det som er mindre bra med vår C4 Picasso er at selve drivverket ikke er like påkostet og gjennomført som på vår tidligere E46 318d Touring. Det er ingen tvil om at BMW kan bygge fabelaktige drivlinjer. Picassoen mangler den gjennomført solide og litt tunge kvalitetsfølelsen som BMW bygger inn i deres biler. På den annen side koster Picassoen her i Danmark det halve av f.eks en G21 318d, men BMW'en er ikke dobbelt så bra (selv om den er vesentlig bedre). Uansett så er 2GT helt klart en bil jeg vurderer hvis vi går for enda en alminnelig bil før vi kjøper en elektrisk bil. For vår del er det litt for tidlig ennå, men det begynner å nærme seg i forhold til det generelle fokuset på elektriske biler her i Danmark. Jeg tenker at 3-4 år fra nå så er både infrastrukturen på plass og mengden av biler tilstrekkelig slik at prisene harmonerer og livet med en elektrisk bil blir enkelt. Norge ligger uten tvil 5-10 år foran på dette området. Hva venter jeg/vi egentlig på? Jo... en elektrisk BMW som er litt mer substansiell enn i3, men som ikke er like dyr og påkostet som en iX. Det jeg savner er en ekvivalent til nettopp 2GT når det gjelder pris, kvalitet og bruksområder. Rent "demografisk" må den gjerne være en forlengelse av 318d Touring som alltid har vært et bra og fornuftig kjøp.

Gratulerer med ny bil (igjen) og jeg liker som du vet "familie" konseptet (kjører selv C4 Picasso). Fin motorisering og med en oppsetning mindre felger blir det også rimelig bra kjøreegenskaper kombinert med utmerket komfort og ikke minst mye plass til en aktiv familie. Et fornuftig valg...

Når vi snakker om solen osv. Doug påpeker helt korrekt at på 80 og 90-tallet hadde nesten alle bilprodusentene cabrioleter på programmet og det handlet ikke kun om dyre modeller. VW, Opel, Peugeot etc. tilbød alle sammen relativt billige cabrioleter. Det var en annen tid - ikke minst med tanke på sikkerhet.

Dette forteller først og fremst hvor mye det norske avgiftssystemet har endret seg med årene, men at R129 var en temmelig kostbar bilmodell er det ingen tvil om. Jeg kan forestille meg at å kunne kjøpe en 500SL i 1989 må ha vært litt av en milepæl for Mags etter den innledende suksessen med A-ha. Man måtte ha inntekter på dette nivået for å den gangen kunne kjøpe slike biler. https://www.youtube.com/watch?v=BBPcADt6IUI https://www.youtube.com/watch?v=LhX0Y2wQfqo

@Ron Jeremy Sant nok og den genuine åpne følelsen får man jo bare bilen er åpen. Det behøver ikke å bli kostbart, men det gir uten tvil en ekstra dimensjon hvis bilen også er litt spesiell som f.eks R129. Jeg husker ikke hva en R129 500SL kosted i 1989, men det var ganske sikkert over en million NOK (eller rundt to millioner NOK i dagens pengeverdi). For meg var biler av dette kaliberet helt klart som en drøm på slutten av 80-tallet. Jeg var vant til dyre biler, men ikke så dyre biler. En Landrover og en MX-5 fikk holde som åpne biler...

Hadde jeg hatt plass, tid og kanskje litt mer lyst hadde jeg ikke sagt nei takk til en Mercedes-Benz R129 eller kanskje aller mest en A124. Utfordringen er at med store barn stadig boende hjemme er det faktisk vanskelig å finne anledning til å kjøre en bil som kun har to seter eller i praksis kun to seter. Skal man ha en slik bil må man nesten ha to biler og det vil jeg helst unngå. Var vi kun fruen og jeg kunne vi fint klart oss med kun en cabriolet, men da kanskje en litt nyere modell enn disse to klassikerne. Det blir imidlertid ikke det samme for som Ron Jeremy påpeker er litt av poenget å endelig kunne virkeliggjøre drømmen fra da man var ung og disse bilene var state of the art. Jeg kan stadig huske at jeg prøvekjørte en ny R129 500SL da modellen akkurat (høyst et par dager tidligere) hadde kommet til Norge (Autostern). Den aktuelle bilen ble så noen dager senere kjøpt av Magne Furuholmen som hadde bilen frem til for kort tid siden (altså i over 30 år). At han hadde bilen i så mange år er fult forståelig for maken til fin og klassisk Mercedes-Benz modell skal man lete lenge etter.

@PetrolSix Det er etter min mening mye fornuftig i det du skriver og jeg er helt enig i at statistisk utvalg og representasjon i mange sammenhenger er avgjørende for hvordan vi oppfatter f.eks en bilmodell og/eller et bilkonsept her inne. Jeg er også klar over f.eks "ekkokammer" fenomenet i relasjon til medlemmer av forumet som poster mange innlegg. Jeg tenker at det noen ganger har vært litt preg av dette her inne, men helt generelt vil jeg mene at vi har vært forskånet fra direkte meningsmakeri som vi ser f.eks på FB. Som regel får man relativt kraftig motspill hvis man påstår noe som er kontroversielt og/eller veldig spesielt. Jeg har vært her inne siden 2003 og forumet er mye mer redelig i dag (hvis man kan si det på den måten) enn det var de første 10 årene. Mange av medlemmene er temmelig opplyste/kunnskapsrike og dette er også årsaken til at jeg stadig skriver her inne tiltross for en etterhvert ganske moden alder. Det er imidlertid ingen tvil om at populære tråder med f.eks prosjekter eller bare show off har en påvirkning på andre. Følger man et imponerende prosjekt eller kanskje bare ser noen flotte bilder av en fin BMW vil man selvfølgelig bli litt påvirket. Det er f.eks vanskelig å ikke bli imponert over f.eks Saltkjelens helt ekstreme detaljnivå eller Sveigis' ukuelige vilje der han skrur på gamle BMW'er liggende på ryggen under bilene i all slags vær. Eller hva med de fantastiske bilene i Indrehus garasjen eller eminente tråder som f.eks "Før bilen fikk airbag" (som primært handler om E12 og E28)? Hvis man blir positivt påvirket av disse trådene (- og selvfølgelig andre tilsvarende fine tråder) vil jeg mene at dette er en god ting. Det er med andre ord den objektive kvaliteten som teller uansett fokus og form på trådene. Bilen/e kommer selvfølgelig i første rekke, men allikevel ikke når de aller fleste av oss må forholde oss til kjøretøyene slik de presenteres i forumet. Relativt dårlige bilder betyr mindre bare engasjementet og/eller skrivekunsten skinner igjennom. Hvis en modell som f.eks E12 blir mer populær av den grunn vil jeg uten tvil mene at det bare er en god ting. Det som først og fremst preger forumet i dag mener jeg er at medlemmene har en temmelig diversifisert interesse og bakgrunn. Det er litt av alt og bredden er egentlig ganske imponerende. Vi har noen profilerte medlemmer, men de dominerer ikke forumet og såvidt jeg forstår ønsker de heller ikke å gjøre dette. Tilbake til cabrioleter og hvor populære disse er helt generelt. Jeg tenker at det først og fremst handler om klima og hvor brukervennlige bilene er. Skiboks er f.eks utelukket selv om skistativ i noen tilfeller kan la seg gjøre. Moderne kalesjer tilbyr stort sett samme komfortnivå som biler med tak og hvis bilen har et mekanisk foldbart tak er det praktisk talt ingen forskjell. Tilbake står ønsket og viljen til å ha en cabriolet. Kanskje handler det om design eller frykt for fremtidig verdi på bilen, men jeg tenker at selve konseptet begrenser seg selv ved at det finnes få cabrioleter med fire dører og at plassen bak eller i bagasjerommet alltid er litt mindre enn tilsvarende biler med et fast tak. Er man flere enn to på tur vil man merke en klar forskjell og dette tror jeg er avgjørende for ganske mange.

@Ron Jeremy Jeg er helt enig med deg også så for min del er selve opplevelsen med å kjøre en åpen bil det som er viktig. E85 Z4 har helt klart sportslige egenskaper selv om den ikke er en perfekt sportsbil, men selv en Peugeot 306 Cabriolet (som har et fantastisk design av Pininfarina) tilbyr mye av den samme opplevelsen (bare for å ta et eksempel). Selv min tidligere Landrover var skikkelig kul åpen - spesielt om vinteren, men da med frontruten oppe og sidevinduene på plass. Jeg hadde en tykk WW2 bomber jacket med lammeskinn og trivdes som bare det og jeg brukte den samme jakken i MX-5'en (der jakken nesten var for varm). Uansett så gir en åpen bil mye glede og det er uten tvil en veldig spesiell opplevelse i forhold til alminnelige biler.

@TRF Jeg er enig, men når det gjelder de tyske premium bilprodusentene er de stort sett temmelig nøye på at cabrioletmodellene også yter bra når det gjelder torsjonsstivhet og kjøreegenskaper generelt. Det finnes unntak, men selv 718 Boxster (som er blandt Porsches billigste modeller) har f.eks et marginalt stivere karosseri enn E46 sedan (som igjen er vesentlig stivere enn både Coupé og Touring variantene). På den annen side kan E46 ikke sammenlignes med mer moderne BMW modeller - og dette gjelder tyske premium bilmodeller generelt. F13 6-serie har f.eks et chassis som er over to ganger sterkere når det gjelder torsjonsstivhet enn E46 sedan. Hvis man skal følge dette resonnementet flekser en E46 sedan vilt i svingene og over ujevnheter i veien, men det gjør den jo ikke så dataene er mest av akademisk interesse. På den annen side igjen har 718 Cayman et chassis som er over to ganger sterkere når det gjelder torsjonsstivhet enn 718 Boxster (on par med F13 6-serie) så det er ingen tvil om at åpne bilmodeller er mindre stive i chassiset enn tilsvarende bilmodeller med fast tak.

Ja... E85 Z4 med M54B22 motoren er en artig bil. Med en tur-retur Oslo-Ålesund på landeveier sammen med moderator [Space] stadig i friskt minne i denne bilmodellen (det var hans bil) mener jeg at dette helt klart burde være en BMW klassiker. Motoren har en relativt kort slaglengde og er derfor mer villig til turtall og ikke minst turtallsendringer enn de større M54 rekkesekserne. Jeg mener at denne lille rekkesekseren er blandt BMW's beste og den er uten tvil en perfekt kombinasjon med E85 Z4. 5. gearet på bilen er litt kort til lange motorveiskjøringer, men på landeveier briljerer bilen med veldig fine kjøreegenskaper og mye morro. Personlig har jeg hatt 1,5 stk. åpen bil. Først en klassisk Landrover Series III 88" (som ikke riktig teller) der hele taket kunne tas av inkl. toppen av sidevinduene på dørene. Frontruten kunne også legges ned slik at bilen ble 100% åpen. Ganske kult, men ikke særlig praktisk til annet enn fotosafari. Ellers kjøpte jeg en Mazda MX-5 da den kom på markedet i 1990 og hadde svært mye morro med den bilen. Bortsett fra glimrende kjøreegenskaper er det, som det også nevnes over, først og fremst alle luktene og lydene jeg husker best. Dette er uten tvil en ganske spesiell opplevelse og noe alle burde prøve. Jeg har også hatt en Porsche 944 Targa som hadde en takløsning der man kunne ta av en stor del av taket i form av en takplate som så kunne legges i bagasjerommet. Bilen ble selvfølgelig ikke en cabriolet, men med vinduene nede var den åpne følelsen allikevel ganske fin. Ellers så tenker jeg at hvor trendy cabrioleter til enhver tid er går i bølger. Akkurat nå er disse bilene mindre populære og dette er en internasjonal trend. Det begynner å bli noen år siden at f.eks Mercedes-Benz SL og 911 Cab var noe av det kuleste man kunne ha. I dag assosieres spesielt SL først og fremst med eldre menn. 911 Cab er litt kulere, men selv disse har vært mer populære enn de er i dag. Jeg tror at det generelt er det store fokuset på SUV'er som har sendt bl.a cabrioletene ut i kulden. Det er ikke meningen at man i dag skal glede seg over å kjøre bil på den samme måten som tidligere.

Når man snakker om solen også videre...

Jeg tenker at det er flere ting i dette bildet og at dette kanskje er underliggende for hvordan Mr. Erling oppfatter moderne biler med atumatgear/firehjulstrekk. Bilene reagerer ikke som han forventer jmf. med hvordan han har lært å kjøre bil. Man kan vende det rundt å spørre hvordan en yngre sjåfør som primært har erfaring med moderne biler og automatgear ville ha oppfattet situasjonen på vinterføre i en bil fra f.eks 80-tallet. Kanskje spesielt det at den ikke har ABS bremser tror jeg ville ha medført litt av en overraskelse. Litt mer påkostede biler fikk først ABS bremser som standard midt på 80-tallet selv om selve systemet er mye eldre. På den annen side igjen er dette for de aller fleste ikke en relevant problemstilling. Få kjører en 80-talls bil i dag på vinterføre. De få bilene fra den tiden som har overlevd er i dag som regel entusiast/samlerbiler, men jeg vil tro at det er noen som har fått seg en reell overraskelse når de med en original eldre bil på f.eks Nürburgring oppdager hvor dårlige bremsene på 80-tallet faktisk var. Personlig har jeg tilpasset kjørestilen til moderne biler, men jeg reagerer stadig over hvor kort avstand mange i dag holder til bilen foran. Det å holde avstand til bilen foran sitter for meg stadig igjen fra den tiden da man ikke hadde ABS bremser og bremsene ellers var generelt dårlige. Dagens biler har mye bedre bremser, emergency brake assist samt adaptiv cruisecontrol, men det slår aldri feil (ihvertfall ikke her i Danmark) at når den første sneen faller og/eller det er tåke oppstår det en rekke alvorlige kjedekollisjoner på veiene fordi mange holder for kort avstand til bilen foran. En annen ting som undrer meg litt er hvor aggressivt mange i dag kjører. Vi lærte å kjøre blødt (i alle fall til daglig) for på den måten sparte man drivstoff og trafikken gikk mer jevnt. I dag er det full fart ut av lyskryssene og kortest mulig avstand til bilen foran (med ditto "jokkekjøring"). Jeg vet at mange biler i dag har en motorstyring (samt et mye lettere svinghjul) som gir en mer responsiv gasspedal og hurtigere akselerasjon fra stillestående. Jeg tror at dette i kombinasjon med hurtigskiftende moderne automatgear (PDK/DCT) er årsaken til den ujevne kjøringen. Det er morsomt å gi på og alt går av seg selv liksom. Man merker heller ikke farten så mye der man sitter mer eller mindre totalt isolert fra resten av verden. Så støydempet er mange moderne biler at man for å gjøre kjøreopplevelsen mer nærværende må sende motorlyd ut av bilens høyttalere - og med elektriske biler er kjøreopplevelsen bare enda mer surrealistisk og virtuel.

Jeg har heller ikke problemer med firehjulstrekk på moderne biler. Ikke at jeg har så mye erfaring på ordentlig vinterføre her i Danmark, men vi leide en F31 320d Touring xDrive med 6-trinns manuell gearkasse (190 HK) og kjørte ca. 7000 Km med den på kontinentet. Jeg var egentlig ikke så imponert over bilen. Den føltes tung og satt på veien samt manglet den geniale kjøredynamikken som f.eks vår tidligere E46 318d Touring hadde på de samme veiene. På den annen side var dette bare tilsynelatende for hastighetene man kunne holde på smale og svingete franske landeveier var mye høyere med F30'en. Bilen var helt klart litt mer kjedelig å kjøre rent subjektivt, men du verden som man kunne holde farten oppe selv på kjøreteknisk avanserte landeveier. Igjen utviklingen går fremover, men ikke uten kompromisser. Stabiliteten i høyere hastigheter på Autobahn var imidlertid av en annen verden i F30'en. Der du virkelig måtte holde godt fast i rattet på E46'en var F30'en ganske nøytral og ekstremt sporsikker. Følelsen av sikkerhet i F30'en var uten tvil mye mer tillitsvekkende og moderne, men igjen dette var på sommerføre og ikke på vinterføre. Det jeg tenker om de av oss som er litt eldre er at vi lærte å kjøre bil 100% analogt. Det fantes ingen hjelpemidler - ingen ABS bremser, som regel ikke servostyring, ikke Dynamic Stability Control, ikke Dynamic Traction Control, ikke steering and lane guidance assist, ingen airbags etc. Man var totalt overlatt til seg selv og måtte ta konsekvensene av dette på virkelig alvor. Noe av det første man lærte var å koble ut på refleks (altså clutchen) - stort sett alle biler den gangen hadde allikevel manuell gearkasse. Man lærte å bremse forsiktig så bremsene ikke blokkerte, men allikevel tilstrekkelig så hastigheten ble redusert. Man lærte å kjøre bløtt/mykt - spesielt på vinterføre. Man lærte å lese veien fortløpende for is, groper og kanter som kunne gjøre bremsing og svinger vanskeligere å håndtere. I det hele tatt lærte man å ta det litt mer med ro på vinterføre, men en fordel var at nettopp denne roen ga ganske mye ekstra selvtillit etter litt erfaring. Selv med kun bakhjultrekk og smale vinterdekk (pigger) var det noen ganger helt utrolig hvor man klarte å ta seg frem på vinterføre. Jeg hadde spesielt stor glede av dette i min tidligere Porsche 924 (1070 Kg), men også Ford Fiesta mrk.II (750 Kg og som hadde forhjulstrekk). Begge bilene var geniale vinterbiler som jeg virkelig savner, men det var en annen verden som på godt og vondt ikke finnes mer...

Det tror jeg også, men det kommer til å koste flesk for å si det på den måten. Poenget er at det som skjer nå er at bilprodusentene oppdager at de kan selge stoff og kunstig skinn uten å senke prisen tilsvarende og dette er god forretning. Det er det samme med såkalte økologiske produkter. Ta f.eks gulrøtter i lukkede poser. De økologiske er ofte usorterte og ser derfor mer naturlige ut (les: gulrøtter kommer i alle størrelser og former), men velger man alminnelige gulrøtter (som er vesentlig billigere) er de sortert og stort sett i den samme størrelsen og tykkelsen. Gjett hvilken type gulrøtter matvarekjedene tjener mest penger på? Noen ganger stemmer ikke kartet og terrenget så bra.