klassikere -Før bilen fikk airbag - praktisk og elegant på en gang?

[Fredrik]

Opel Lotus Omega fra 1990-1992 var vel den siste gangen Opel virkelig prøvde seg i premium markedet (med predikat og suksess får man vel si). Citroën C6 er kanskje det beste eksempelet på hvordan det har gått med de regulære bilprodusentene i luksusmarkedet. Et sofistikert produkt og egentlig en ganske fin bilkonstruksjon, men uten substans i premium markedet nytter det ikke. Volkswagen er der nesten (iallefall før dieselskandalen) og det er derfor ikke merkelig at de ønsker å gjøre Audi enda mer premium. Apropos Audi så er dette bilmerket selve paradeeksempelet på at det kan la seg gjøre å komme inn i premium markedet nedenfra. Da Opel og Ford hadde bilmodeller i dette markedet var Audi der Opel og Ford er nå. 

De franske bilprodusentene vil gjerne inn på luksusmarkedet, men famler litt i forsøkene. Et interessant eksempel i denne sammenhengen er Renault Vel Satis. Målet med den modellen var å appellere til den delen av premium markedet som ønsker å skille seg ut fra mengden med en mer "intellektuell" bilmodell. En bilmodell som trykker mer på sanseknappene enn de klassiske statusknappene. Citroën forsøker nå å gjøre det samme med DS5 modellen og det skal bli spennende å se hvordan det går. Jeg tviler vel egentlig på at det går bra, men de skal ha ros for at de i det hele tatt prøver. Det er nok enklere vedr. bl.a BMW's forsøk på en nogenlunde tilsvarende kreativ manøver med 5-serie Gran Turismo. Målet med modellen er å tilby en litt mer sofistikert fremtoning uten å gå på kompromiss med den underliggende statusen. Jeg tror at vi etterhvert vil få se mer av dette fra de etablerte premium produsentene i denne delen av markedet. Spesielt fordi mye tyder på at den øvre delen av luksusmarkedet er tvunget til å bevege seg videre oppover statusstigen (les: Audi). Det fine med en slik utvikling er at det skaper mer plass i den nedre/midtre delen av det tradisjonelle premium markedet og dette kan på sikt gi bilmerker som Opel, Ford og DS en sjanse til å kunne ta en "Audi"...

Jeg kom tilfeldigvis over denne artikkelen der filosofien bak DS5 er beskrevet og jeg synes at journalisten treffer rimelig blink med denne utlegningen vis a vis f.eks BMW.

http://b.bilen.dk/biltests/2016/01/finurligt-forfoerende-fransk/

Endret Januar 27, 2016 av Fredrik

[Werther]

Apropos gammel Opel...Faren min kjørte en 1957 Opel Kaptein tilsvarende den på vedlagt bilde ned til Roma i 1969, men den havarerte og ble stående der nede mens gutta tok toget hjem...Hvem vet, kanskje den lever den dag i dag bortgjemt på en låve.

Jeg synes det var synd når Opel kuttet ut Omega B2 som var blitt en ganske fin bil, og erstattet den med verdens mest kjønnsløse bil - Opel Signum. Denne hadde fokus på stor bakseteplass, men det hjelper ikke når resten av bilen ikke var skikkelig gjennomført.  Enda godt de la ned modellen i 2008.   Opel burde ha beholdt bakhjulstrekk på toppmodellen, det var et av få argumenter for å kjøpe merket - nå forsvinner de i mengden blant Ford, Volvo og diverse franske/japanske/koreanske modeller.

 

[Der Barockengel]

I natt passerte tråden 70.000 visninger. Jeg har litt blandede følelser overfor at dette skjedde på temaet Opel, men i det minste var det en Opel med V8 med i bildet.

Hvis dette tempoet holder seg, tilsier et kjapt overslag at vi vil nå 100.000 visninger sånn omtrent i mars 2019. Mye har skjedd siden tråden ble startet for over seks år siden, og mye vil også forandre seg fram til 2019.  Da tråden ble startet var det mange som flirte lettere nedlatende over tanken på en BMW E28 som et kommende klassiker og entusiastkjøretøy. E28, det var vinterbil det - noe billig noe man kunne snappe opp på finn.no, og tyne det man kunne ut av gjennom noen lange og ugjestmilde vintermåneder før krokusen begynte å tenke på at det var på tide å vise seg offentlig igjen. For når våren kom var det bye-bye til E28en, som ble byttet inn for en neve sølvpenger. Deretter gikk turen til vinteropplaget der selve grombilen hadde døset bort vinteren mens E28en - nå forvandlet til vrakpantpenger som brant i lommen - hadde stått opp tidligere morgener og strevet og slitt.

I dag må man ofte betale mer for en ok E28 enn for en E39. Kanskje bør vi alt nå venne oss til tanken på E39 som den kommende kongen av vintervrak?

Slik sett burde denne tråden vært brukt til å slå et slag for E39 som en attraktiv kommende klassiker.  Men så var det dette med airbagen, da. I Storbritannia har biler med airbag allerede i flere år vært i bruk som bruksklassikere, og eierne står overfor et dilemma:  Forsikringsselskapene utøver nemlig en praksis som tilsier at dersom airbagen har vært utløst i forbindelse med en skade, regnes bruksklassikeren som kondemnabel, selv om skaden ellers på bilen begrenser seg til en skadet støtfanger. Ideelt sett burde dette skyldes at forsikringsselskapene er usikre på om bilen kan returneres til å være like sikker som den var før kollisjonen, men har nok mest med kostnadene til en helt ny airbag å gjøre. Eiere står derfor overfor valget mellom å overgi bilen til forsikringsselskapet for en utbetaling ofte mindre enn man mener er riktig, eller å være selvassurandert ved en eventuell skade. Slike utfordringer ved å holde moderne klassikere på veien vil på sikt bare gjøre dem ennå mer uvanlige og sjeldne.

Da denne tråden tok form over temaet "da gamle biler var nye", var tanken alltid at fokus skulle være på biler som praktisk sett var for gamle til å være i aktiv, daglig bruk. Vi står nå overfor at stadig flere biler pakket med elektronikk og moderne hjelpemidler står på terskelen til å bli klassikere - de er blitt en slags utdøende arter med behov for beskyttelse. 

Airbagen begynte å dukke opp for allerede på 1970-tallet, men i likhet med mange andre nyvinninger er det Mercedes' S-klasse som fikk manges øyne opp for det som skulle bli en helt naturlig del av bil-hverdagen.

Det slår meg hvor tidløst bilinteriøret på bildet over virker. Den gamle Mercedesen fra 1981 framstår som moderne nok til at jeg griper meg i å kikke etter navigasjonsskjermen i midten av dashbordet. Noe man ikke kan si om alle bilinteriører fra 70- og 80-tallet.

Nyvinningen fant også veien til tilbehørslisten for evighetsmaskinen w123, og selvsagt kunne ikke BMW være dårligere, som vi ser her i sportscoupéen E24.

Det kan virke som om Mercedes-Benz var mer heldige i arbeidet med å inkludere kollisjonsputen i sitt kraftige, sikkerhetspolstrede rattnav enn hva BMW var. Mange vil nok synes at en E24 med lærtrukket sportsratt er mer ettertraktet vare enn airbag-versjonen.

Også E28 kunne bestilles med dette utstyret, som vi ser fra denne brosjyresiden fra 1986. BMW ble på midten av 1980-tallet regnet som mesteren av instrumentpaneler, og det i E28 ble regnet som å være så bra det kunne bli.  Når jeg ser BMWs førstegenerasjons kollisjonspute i det vakre E28-interiøret, slår det meg egentlig at de to passer sammen omtrent like godt som en krøllete og fettete papirpose fra MacDonalds som er trukket ned over hodet på en pen dame.

Stell pent med E39-ene deres - vi kan trenge dem i 2019. 

 

 

 

 

[Marius2002]

Ser på nederste bilde, hadde E28 dogleg gearkasse? Det var jeg ikke klar over..

[Fredrik]

Courtesy of Werther... hans tidligere Mercedes-Benz W124 (MOPF1... altså etter 1989, men før 1993). Dette interøret er det virkelig klasse over... clean, enkelt og svært stilmessig...

[Der Barockengel]

Marius2002: Kjapt foto fra instruksjonsbok for  modellåret 1986:

Endret Januar 28, 2016 av Der Barockengel

[Fredrik]

Apropos hvordan Audi og Peugeot slo seg opp på 80-tallet. Audi klarte å bli premium pga. satsingen på rally med quattro konseptet, mens Peugeot falt tilbake på midten/slutten av 90-tallet tiltross for betydelig rally suksess med modellene 205 og 309. Trolig var problemet at 605 modellen aldri helt ble det 604 modellen var i premium markedet (tiltross for et relativt skuffende salg). Audi satset på quattro over hele linjen, mens Peugeot nøyde seg med enkelte spesialmodeller som f.eks 405 T16 med 220 HK.

 

 

[Gorg]

https://www.youtube.com/watch?v=JQugEZOrZSc

 

Top Gear hadde vel i fjor en episode hvor de analyserte og harselerte med hvordan Peugeot gikk fra å lage en knallgod bil som 205 GTI til mange av de dårlige bilene de begynte å produsere på 90-tallet.

Må sees etterfulgt av denne:

https://www.youtube.com/watch?v=9TnGjq9mWSI

[Fredrik]

Jepp... og dette korresponderer med når jeg sluttet å kjøpe Peugeot. 406 modellen (som var en virkelig fin bil og som jeg har hatt tre stk. av... alle prefacelift og med dieselmotor) er den siste modellen jeg kjøpte fra Peugeot. Før disse hadde jeg en 405 (også en veldig fin konstruksjon), en 306, 106 og 205 (to stk. inkl. en GTI). Peugeot var definitivt et interessant bilmerke i perioden 1985-1990, men etter dette har det ikke gått like bra for Peugeot. Jeg liker dagens 208 og 308, men måten det lille rattet skjuler instrumentpanelet er håpløs og nok til at jeg ikke vil kjøpe en av disse modellene.

Endret Januar 28, 2016 av Fredrik

[Gorg]

Bilene og designene på bilene de produserte etter 1990 ble vel riktignok mer solgte..

Ser jeg en bileier av Peugeot i dag så skjønner jeg at det går ikke an å prate bil med han. Passer veldig bra med beskrivelsen i Top Gear. Måtte skrive Gear tre ganger for å ikke bli korrigert til Gir. aaaahhh

Kurven illustrerer kvaliteten på bilene til Peugeot, toppen ved 1985 kanskje

Fant ikke noe mer passende kurve.

En kollega av meg har en 308 GT Line, med to falske eksosrør.. Før hadde han en Nissan Duke. Trenger vel ikke si mere.

[Fredrik]

Det interessante med Peugeot etter ca. 1990 er etter min mening at søstermerket Citroën (de er begge en del av PSA konsernet) sideløpende har hatt flere ganske fornuftige bilmodeller. Spesielt C5 modellen er en ganske fin konstruksjon som holder bra og tilbyr både god plass og komfort. Selv de første årgangene går det mange av og de ruster generelt lite tiltross for at de nå er 15-16 år gamle. C4 modellen er ikke like sofistikert og teknisk gjennomført, men selv de første årsmodellene (2004) holder bra og ruster lite. De er begge gode bruksbiler og gir generelt mye bil for pengene (spesielt med dieselmotor)...

[Der Barockengel]

Fransk bilindustri virker å ha vært for lite flinke til å bilpasse seg de aktuelle trendene i bilmarkedet.  Franske bilprodusenter var tidlig med på MPV-trenden. Multi purpose vehicle - flerbruksbil på norsk - gav masser av interiørplass på en begrenset billengde, men kanskje like viktig var at denne biltypen var medvirkende til at bilkjøpere fikk sansen for høy sittestilling, god oversikt og lett inn- og utstigning. Etterhvert ønsket mange seg en litt mindre praktisk bil som hadde den samme høyde men som var mer sporty.

Dermed ble folk kjent med begrepet SUV - sport utility vehicle. Amerikanske og asiatiske bilprodusenter hadde en viss fordel når SUVens popularitet vokste, siden bilmodeller med høy bakkeklaring og plass til 5 eller flere passasjerer allerede hadde en tradisjon og utbredelse i disse markedene.

Med Land Rover som et naturlig unntak, brukte mange europeiske produsenter mye mer tid til å omstille seg, og det er fristende å spørre om Saab fortsatt hadde vært en aktør hvis de hadde hatt en ekte Saab-SUV på markedet mye tidligere. Men Saab var eid av General Motors, som generelt sett sov i den europeiske SUV-timen: Konsertsøster Opel fikk riktignok SUVen Frontera, men dette var ingen egenutviklet Opel, men var hentet fra GMs japanske gren Isuzu.  Opel har også senere grepet til andre deler av GM-konsernet for hjelp innen denne bilklassen, så selv om de i dag bruker slagordet "It's German" i reklamer for Opel Mokka, så er dette i virkeligheten en bil som er utviklet og innledningsvis produsert av GMs sørkoreanske Chevrolet/Daewoo-avdeling.

Franske bilprodusenter har i stor grad valgt å stå helt utenfor SUV-trenden. I motsetning til merker som BMW eller Audi har de heller ingen amerikanske markedsandeler å ta hensyn til, slik at da det var klart at etterspørselen etter SUVer heller ikke i Europa var et blaff, hadde de ingen egenutviklede modeller å tilby.  Løsningen har hittil vært avtaler om produksjon av modeller fra Mitsubishi eller Nissan.  Men tar en Mitsubishi ASX med Peugeot- eller Citroën-merke i grillen tilstrekkelig vare på den franske bilidentiteten til at bilkjøperne velger dette produktet i stedet for et annet?

Mitsubishi og Nissan er eksempler på merker som i Europa primært selger personbiler i bilklasser franske merker ikke viser særlig interesse for. Hvor stor SUV-klassen har blitt, ser vi på den europeiske salgsstatistikken: I 2015 solgte Nissan flere Qashqai enn Ford solgte Focus. Og da har vi tatt med Focus sedan, combi, stasjonsvogn, ST og RS...

I USA kan vi spore SUVens aner mange tiår tilbake.  Willys Overland hadde under andre verdenskrig fått kontrakt med amerikanske myndigheter om å bygge det som senere ble kjent som Jeepen - et enkelt solid kjøretøy som tålte det meste.

Da krigen tok slutt ønsket Willys å tilby en modell tilpasset mer ordinær passasjertransport, og dagens bilder er av denne: Willys Jeep Station Wagon.

I denne gamle reklamen brukes faktisk begrepet "utility vehicle":

Som vi ser kunne man også få en mer påkostet og velutstyrt utgave som ble kalt Jeep Station Sedan...

Jeep Station Wagon ble produsert i USA fram til den ble avløst av Wagoneer i 1965.

 

 

 

[Marius2002]

Hm, angående Jeep Wagoneer

http://m.leftlanenews.com/jeep-could-be-planning-new-wagoneer-suv-90860.html

Nå vil riktignok denne ha airbag.

 

[Fredrik]

Jeep Grand Wagoneer er jo en utrolig kul og klassisk SUV, som fikk en ny renessanse i Breaking Bad (Skyler kjører en 1991 utgave av denne bilen). Selve SUV (sport utility vehicle) begrepet ble ikke skapt før på slutten av 80-tallet og da først og fremst i sammenheng med markedsføring av bilene. I relasjon til hvor hurtig vi adopterte SUV konseptet i Norge tror jeg at vi relativt trygt kan konstatere at nordmenn står en god del nærmere amerikanerne enn f.eks franskmennene gjør når det gjelder kulturelle preferanser. På den annen side er det først nå at danskene i en større skala har begynt å interessere seg for SUV'er så den praktiske siden av fenomenet har definitivt en viss betydning også.

Jeg er overordnet helt enig med deg i at franskmennene ofte er litt bakpå med nye trender i bilbransjen, men årsaken tror jeg skyldes selve perspektivet de har i relasjon til bilproduksjon. De bygger primært biler til seg selv og hva slags konsepter de interesserer seg for er derfor mest av alt avledet av hva de selv har bruk for i Frankrike. De var tidlig ute med MPV (multi-purpose vehicle) konseptet (Renault Espace) og de så før mange andre mulightene når det gjelder crossovermodeller (dog på et mer fornuftig nivå som Peugeots "SW" konsept med en tredje seterad også for mindre bilmodeller). Citroën Cactus er forøvrig også en biltype som flere andre bilprodusenter har begynt å kopiere, men Citroën var ikke først med konseptet.

Vedr. Nissan er det verdt å nevne at Renault eier rundt 45% av Nissan og at franskmannen Carlos Ghosn er styreformann og administtrerende direktør for både Nissan og Renault.

   

[Marius2002]

Mens vi er inne på amerikanske(Jeep) biler, så må jeg si jeg aldri har vært særlig begeistret for amerikanske biler i det store og hele. Vel dette selvfølgelig med mange unntak. Jeg liker svært godt de gamle muskelbilene, type Mustang, Chevelle SS, Charger osv.. Jeg liker også de store V8ene som stod i disse, de gikk ganske ujevnt på tomgang og i tillegg til det generelle lydbildet er det noe jeg synes er mest sjarmerende med de(nemlig, så sær er jeg). Bilene er vel elendig på alt annet enn rett frem, men det stopper ikke drømmen om å kjøre USA på tvers i en slik. Jeg har også alltid hatt sansen for Corvette Mako Shark, skikkelig sært og skikkelig kult.

 

Endret Februar 1, 2016 av Marius2002
Skrivefeil