Fredrik

Hva man gjøre hvis man har mange droner (sånn ca. 8:40 ut i videoen)

@Fredrik 90 Apropos Adblue (som jeg etterhvert har fylt på noen ganger) så er det også en annen væske i form av Eolys som man også på et eller annet tidspunkt skal etterfylle på moderne dieselmotorer. Vet du om man selv kan skifte/bytte dette? Jeg tror at væsken kommer i en pose/beholder som er lokalisert under bilen bak et deksel (trolig på venstre side). Ellers er jeg helt enig i at Tyskland er et kjempefint og vakkert land bare man kommer seg litt vekk fra Autobahn

Som en liten utbygging av et par av momentene i mitt tidligere innlegg er det et par ting som er litt viktig å nevne og som de fleste faktisk ikke vet i dag. Fra midten av 1200 tallet og frem til etter den føste verdenskrigen i 1918 var Tyskland vesentlig større enn i dag. Det tyske riket strakte seg mye lenger østover og inkluderte bl.a byen Königsberg (i dag Kaliningrad) i det som idag er den russiske eksklaven Kaliningrad. Avstanden fra Berlin til Kaliningrad er ca. 600 Km. Etter den første verdenskrigen måtte det tyske keiserriket avstå en korridor med land opp mot Østersjøen til Polen (ergo ble Preussen delt og store landområdet rundt byen Königsberg ble dermed isolert fra resten av riket). I tillegg tapte riket det nordlige Alsace i Frankrike (inkl. storbyen Strassburg) samt koloniene Kamerun, Namibia, Tanzania, Burundi, Rwanda, Togo og New-Guinea. Det tyske keiserriket inkl. Preussen strakte seg fra Königsberg i øst til Nederland og Belgia i vest. Videre strakte riket seg fra rundt Trier i sydvest og Leipzig i sydøst til omtrent Kolding i nord (altså gikk grensen mellom Tyskland og Danmark ca. 80 Km lenger nord enn i dag som et resultat av den 2. Slesvigske krigen i 1864). Det var også enkelte småstater midt i riket samt noen fristater som f.eks Hamburg og Bremen. Hovedstaden Berlin lå derfor omtrent midt i riket, men som et resultat av den 2. verdenskrigen ligger Berlin i dag helt i ytterkanten av Tyskland mot nordøst. Avstanden fra Berlin til den nederlandske grensen er også ca. 600 Km. Det tyske keiserriket hadde derfor et areal på ca. 1200 Km i bredden (på det bredeste) og ca. 1100 Km i lengden (på det lengste og som i dag). Da Sovjetunionen presset nazityskland tilbake mot slutten av av den andre verdenskrigen var det et poeng at sovjettene ville ha en isfri tilgang til Østersjøen. Den nordlige delen av det som skulle komme til å bli Østtyskland i 1949 lå for tett på de vestlige alliertes områder (først og fremst Vesttyskland og Danmark). Ergo ble det nylig okkuperte området rundt byen Königsberg opprettet som et eget fylke i Russland (Kaliningrad Oblast) og byen Königsberg ble omdøpt til Kaliningrad. Ca. en kvart million tyskere ble tvangsfordrevet fra byen og ca. 10 millioner tyskere fra de tidligere tyske områdene totalt (igjen russerne har gode erfaringer med denne teknikken). Et annet viktig poeng vedr. mitt tidligere innlegg er hvor omfattende den kommunistiske påvirkningen var i Norge på 60 og 70-tallet. Ikke bare hadde vi partier som f.eks AKP (m-l) - i dag partiet Rødt, som faktisk hadde programerklært at de ville ha en væpnet kommunistisk revolusjon i Norge, men vi hadde også politiker som i tillegg til å være langt til venstre i politikken uten videre på 80-tallet gjennomførte Forsvarets Høyskole (FHS). En av disse var AP-politikeren Arne Treholt som kort tid senere ble avslørt som spion for Sovjetunionen. En annen prominet norsk spion for Sovjetunionen var Gunvor Galtung Haavik som jobbet i Utenriksdepartementet (UD) og i flere år hadde tilgang til strengt gradert informasjon. Hun tilsto alt da hun ble avslørt i 1977 (noe Treholt ikke har gjort siden han ble avslørt i 1984), men døde før rettssaken kom opp. Av disse er det sannsynlig at Galtung Haavik er den som voldte mest skader for Norge.

@LyskenTakk for et veldig interessant innlegg. Jeg kjenner meg igjen når det gjelder dine betraktninger vedr. Østtyskland (DDR) og hvordan noen forherliget både landet og samfunnet. Dette skjedde ikke bare i Norden, men også i stor utstrekning i Vesttyskland. En viktig årsak til det siste var ønsket om at Tyskland igjen skulle bli samlet, men også pga. Tysklands tidligere bundeskansler (statsminister) Willy Brandt's såkalte østpolitikk. Han måtte gå av i 1974, etter å ha vært bundeskansler siden 1969, fordi hans nærmeste sekretær var blitt tatt for å være Stasi agent/spion. Tyskerne har merkelig nok alltid vært litt naive i deres tilgang til Sovjetunionen og vi ser dette til og med i dag vedr. deres avhengighet av russisk olje og gass. Årsaken til dette skyldes bl.a to andre tidligere bundeskanslere nemlig Gerhard Schröder (bundeskansler i perioden 1998-2005) og hans etterfølger Angela Merkel (bundeskansler i perioden 2005-2021). Schröder har vært styreformann for Rosneft siden 2017, men har pleiet gode kontakter med Putin siden han kom til makten i 2012. Rosneft er det største statlige russiske oljeselskapet. Han ble sogar i februar i år innstilt som ny direktør for Gazprom som er det største statlige gasselskapet i Russland. Angela Merkel kjente selvfølgelig til Schröder's bemerkelsesverdige gode omgang med Putin og maktstrukturene i Russland, men gjorde svært lite for å forhindre at Tyskland ble avhengig av Putin når det gjaldt energi. Som en sidenote til Wily Brandt (1913-1992) er det verdt å nevne at han 4-5 år før den andre verdenskrigen flyktet til Norge fordi han som sosialdemokrat og politisk aktiv var falt i unåde hos nazistene. Willy Brandt er et pseudonym han tok for ikke å bli oppdaget i Norge og hans riktige navn var Herbert Frahm. Han var norsk statsborger i perioden 1940-1948, men måtte flykte til Sverige etter den tyske invasjonen av Norge. Han var også norsk gift to ganger og fikk tilsammen fire barn med disse kvinnene. Willy Brandt mottok også Nobels fredspris i 1971 for å ha rakt ut en forsonende hånd til Øst-Europa og styrket samarbeidet i Vest-Europa gjennom EEC. Willy Brandt's såkalte østpolitikk (som var en del av begrunnelsen for å få fredsprisen) var for å si det mildt temmelig kontroversiell. Ikke bare anerkjente han Østtyskland diplomatisk (noe som gikk imot hele ideen om et samlet Tyskland), men han anerkjente også at store tidligere tyske landområder øst for dagens grense til Polen (i praksis de vestlige delene av det opprinnelige Preussen - altså Pommern, Posen og Schlesien) tilfalt Sovjetunionen - formelt Polen. Sovjetunionens annektering av disse historisk tyske områdene helt mot slutten av den andre verdenskrigen hadde ført til en massefordrivelse av tyskere fra området (russerne har god erfaring med dette konseptet). Dette var altså ikke områder som nazityskland hadde okkupert iom. at områdene var tyske før krigen og sogar kan føre historien helt tilbake til den tyske ordensstat som oppsto tidlig på 1200 tallet. Brandt's østpolitikk var en skandale og han burde etter min mening aldri ha fått fredsprisen iom. at denne politikken bare forlenget elendigheten for befolkningen bak jernteppet. I 1972 håpet opposisjonen på et konservativt flertall i Bundestag (det tyske parlamentet) for å vedta et mistillitsforslag mot Willy Brandt på grunn av hans østpolitikk. Avstemningen endte med et flertall imot forslaget, men med svært liten margin. Senere ble det oppdaget at et eller sannsynligvis to konservative parlamentsmedlemmer hadde blitt bestukket av Stasi for å stemme til fordel for Brandt. Dette var akkurat nok til at Brandt overlevde mistillitsforslaget, men to år senere måtte han allikevel gå av som statsminister pga. skandalen med hans sekretær som var Stasi agent/spion. Stasi (altså det øsstyske sikkerhetspolitiet - der forøvrig også Putin jobbet på 80-tallet i den gangen den østtyske byen Dresden) var overalt og man kan bare forestille seg hvor effektive de var når de til og med klarte å infiltrere den vesttyske statsministerens kontor samt bestikke parlamentsmedlemmer. Da var det nok betydelig enklere å påvirke bl.a norske politikere og samfunnsliv. Vi som vokste opp på 70-tallet husker dette i form av mange østeuropeiske filmer på NRK (som den gangen hadde TV monopol i Norge), det politiske partiet AKP (m-l) eller Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) som var for væpnet revolusjon i Norge og som senere ble til partiet Rødt) og bl.a lærere som ikke bare var vennligstilte overfor Østtyskland, men også overfor andre kommunistiske/sosialistiske regimer. Jeg kan huske at jeg irriterte meg grønn over dette i 7-8 klasse for vi lærte f.eks mer om Nicaragua og Cuba enn om Vesttyskland og Storbritania. Disse to latinamerikanske landene var i min verden totalt uinteressante i forhold til Vesttyskland og Storbritania. Som man forstår og som du også påpeker var den kommunistiske påvirkningen stor. Det var egentlig først med Ronald Reagan (USA's president i perioden 1981-1989) at dette gradvis endret seg. Han var sammen med britenes daværende statsminister, Margaret Thatcher, temmelig klar i mælet og krevde at det ble ryddet opp politisk og militært i Europa. Jeg er ellers helt enig med deg i at situasjonen med de ukrainske flyktningene utvilsomt vil medføre en del pinlige og ubehagelige hendelser/afsløringer (både på den ene og den andre måten). Jeg er derimot usikker på om dagens Russland i praksis er så veldig mye annerledes enn Sovjetunionen var. Det er naturligvis store forskjeller (som f.eks at mange av vassalstatene har blitt selvstendige land og medlemmer av EU og/eller NATO), men internt i Russland er mye dessverre det samme (type: same shit - new wrapping). Vedr. hva som er en fornuftig definisjon på et demokrati og hva begrepet inkluderer strides faktisk de lærde, men generelt handler det om likhet for loven, politiske frihetsrettigheter og rettssikkerhet. Selv om begrepet demokrati ofte nevnes i politiske diskusjoner og i den offentlige debatt tillegges ordet forskjellige betydninger. Jeg tenker at mange har en tendens til å blande sammen de ulike formene for demokrati som f.eks et direkte demokrati i relasjon til et representativt demokrati. I denne sammenhengen var f.eks nedlukkingen av samfunnet i forbindelse med corona epidemien et resultat av at vi har et representativt demokrati i f.eks Norge og Danmark. Dette betyr at vi velger et mindre antall mennesker (politikere) til å representere folket og disse politikerne (representanter på Stortinget) tar så beslutninger på folkets vegne. Jeg er ikke enig med deg i at krigen i Ukraina står mellom to politiske blokker/ideologier. Krigen handler om hvorvidt ukrainerne selv skal få bestemme over deres egen skjebne og fremtid eller ikke.

@Fredrik 90 På 80 og deler av 90-tallet var det faktisk ikke uvanlig at man som ekstrautstyr kunne bestille en større bensintank. Min tidligere 1984 Porsche 911 Carrera 3.2 hadde f.eks en bensintank på hele 110 liter. Jeg kan huske at med en literpris på litt over 4 kroner i 1985-86 merket man at det ikke var helt billig å tanke opp 911'en. Man merket dessverre også at det ikke gikk lang tid før man måtte fylle opp tanken igjen. På den annen side var fartsressursene fenomenale for tiden - i relativ forstand ikke ulikt dagens 911 Carrera GTS som gjør 0-100 Km/t på 3,4 sekunder og har en topphastighet på 310 Km/t.

Vi har diskutert G30 M5 CS tidligere og det er ingen tvil om at nettopp denne modellen er blandt BMW's helt store modeller opp igjennom tidene. Den er konstruert og bygget til en standard som går utenpå det aller meste BMW har bygget i relasjon til kjøredynamikk og ytelser. Jeg tror at M5 CS kommer til å bli stående som en av de mest minnerike BMW modellene med stempelmotor. En liten negativ faktor er imidlertid at man åpenbart tydelig merker bilens relativt store vekt/masse (1800+ Kg) når man bremser. Dette merket jeg også da jeg for en tid tilbake kjørte Porsche Taycan Turbo Cross Turismo. Den bilen veier 2400 Kg, men har massive bremser. Bilen kjører enormt bra selv på trange landeveier, men så snart man skal bremse merker man tydelig vekten på bilen. Dette krever litt tilvenning, men samtidig er dette ikke noe som bare går over. Disse bilene er temmelig tunge og dette er helt klart noe man alltid bør være oppmerksom på. Uansett så er det eksplisitt fargen på bilen jeg hefter meg ved i dette innlegget. Det er selvfølgelig en BMW Individual farge i form av "Frozen Deep Green Metallic". Jeg synes at fargen er fabelaktig, men den minner også ganske mye om "Boston Green Metallic" som jeg hadde på min tidligere 1997 E36 323i tilbake i 2001-2002. Fargen på M5 CS er litt mørkere og med litt mindre gult, men ellers er de ganske like og gir nesten den samme opplevelsen. Fabelaktig

@Fredrik 90 Tja... jeg nevnte vel både DS9 og at Citroën neppe kommer til å selge mange av deres mer kostbare modeller som f.eks C5X (forøvrig i likhet med Peugeot, Opel, VW, Ford etc.) av samme årsak som du nevner. Når dette er nevnt (igjen) har de franske bilprodusentene et relativt stort hjemmemarked for disse bilene og derfor ser vi stadig nye slike bilmodeller komme på markedet tiltross for den store tyske konkurransen. Det er ingen tvil om at de tyske tilsvarende modellene er objektivt bedre, men i de frankofile landene er det for mange et poeng å ikke kjøpe tysk (les: anglosaksisk).

@Rune-K Ja, men det er verdt å merke seg at de franske bilprodusentene selger ganske mange av disse bilene i Frankrike, Nederland og Benelux (totalt ca. 95 millioner mennesker vs. Tyskland ca. 83 millioner mennesker). Selvfølgelig ikke på nivå med de tyske premium bilprodusentene, men allikevel nok til at det er økonomisk forsvarlig å utvikle/produsere dagens DS9, C5X, 508, Espace m.fl. Disse "frankofile" landene er på mange måter et eget marked i markedet (EU) og iom. den nye konstellasjonen Stellantis som inkluderer tidligere PSA (DS, Peugeot, Citroën og Opel) og Fiat (Chrysler, Dodge, RAM, Maserati, Alfa Romeo m.fl.) er det gode grunner til å tro at de etterhvert vil bli en seriøs konkurrent til VAG (VW, Audi, Skoda, Seat, Porsche, Bentley, Lamborghini, Bugatti m.fl.) Det vi ser er et styrket sydeuropa der fokuset (politisk, økonomisk og kulturelt) beveger seg vekk fra aksen Berlin-London til fordel for aksen Paris-Roma. Vi ser det også på hvordan den franske presidenten Emmanuel Macron forsøker å posisjonere seg som EU's nye profil utad etter den tidligere tyske bundeskansleren Angela Merkel som i den grad har vært Europas profil utad de siste 16-17 årene. Bortsett fra at dette selvfølgelig er en bragd i seg selv, men hvor mange vet at Merkel også har en doktorgrad i kvantekjemi. Jeg er imidlertid sikker på at tyskerne ikke uten videre sitter stille og ser på at dette skjer, men krigen i Ukraina med dertil utfordringer med energi (import av russisk olje og gass) er uten tvil en strek i regningen og en stor utfordring for tyskerne. Frankrike får over 95% av deres strøm fra atomkraft så de har ikke helt de samme utfordringene på dette området. Hvor Storbritania (65 millioner mennesker) er i dette spillet kan man bare lure på, men de har trolig nok med seg selv. Polen (38 millioner mennesker) er trolig en joker. Er de nordeuropeere i likhet med Tyskland eller er de noe helt annet?

Citroën har også fått et nytt flaggskip i form av C5X som er en "combi-limousin-suv-coupe" hybrid crossover (intet mindre). Dette er altså den modellmessige etterfølgeren til C6, men Citroën har presentert et C9 konsept som konseptmessig er etterfølgeren til C6. C5X har en 1,6 liter rekkefirer som yter 180 HK og 250 Nm i kombinasjon med en elektrisk motor som yter 110 HK og 320 Nm. Den samlede systemeffekten er 225 HK og 360 Nm. 0-100 Km/t går løs på 7,9 sekunder og topphastigheten er 235 Km/t. Bilen bygges i Kina. Jeg liker konseptet og designet. Bilen er uten tvil en Citroën og helt klart et alternativ til mer tradisjonelle luksus sedaner. Ønsker man å skille seg ut er C5X et interessant alternativ. Når dette er nevnt vil nok modellen løpe inn i de samme problemene som C6 gjorde og tilsvarende biler fra andre ikke-premium bilprodusenter gjør. Mange vil heller ha en ribbet 3-serie enn en fully loaded bil fra disse bilprodusentene (Citroën, Peugeot, Opel, Ford, VW etc.). Image betyr alt for mange.

Enig, men dette er nesten en glemt disiplin nå. Vei/styrefølelse, stabilitet som kun et lavt tyngdepunkt kan gi, bakhjulstrekk og deilig kontrollert sladding på vinterføre er dessverre ikke noe man hører mye om i disse dager. Vi er åpenbart oldschool, men du verden så morsomt vi kan ha det i den rette bilen

Det er i alle fall mye effekt for pengene i Norge. I andre land er disse bilene ikke like attraktive. Mitt poeng er ikke at dette er dårlige biler, men man bør ikke kjøpe disse bilene for å spare drivstoff. Man trekker rundt på ganske mange ekstra kilo og skal man spare penger på drivstoff krever det at man forstår konseptet og tilpasser kjørestilen/bruksmønsteret deretter.

Ja, men diesel har også 25-30% mer energitetthet pr. volum så man kan ikke sammenligne direkte (derfor er dieselbiler mer økonomiske enn sammenlignbare bensinbiler). Hvis diesel blir 20-25% dyrere enn bensin så er det en annen sak. Jeg tenker at det er en god grunn til at det er mange brukte hybridbiler til salgs (f.eks 330e og 530e). Poenget med disse modellene er egentlig ikke at de bruker mindre drivstoff, men at man kan kjøre elektrisk der hvor dette er nødvendig (lovpliktig). I Tyskland markedsføres disse bilene typisk for pendling mellom byer der man f.eks også kjører på Autobahn. Tanken er at man bor i en del av byen der det er restriksjoner vedr. bruk av alminnelige motorer. Man kjører ut av byen i elektrisk modus og kjører på Autobahn på normal måte. Når man kommer frem til den aktuelle byen går man igjen over i elektrisk modus og lader når man kommer frem (f.eks på jobben). Prodesyren gjentas på vei hjem igjen og når man kommer frem plugger man inn laderen til neste morgen.

Enig og dette er stadig veldig fine biler hvis de er bra vedlikeholdt. Jeg tenker også at en relativt beskjeden F31 320d xDrive går ganske bra med sine 190 HK og 400 Nm (fom 2016). Motoren trekker som et lokomotiv fra ca. 1500 rpm og yter også veldig bra på Autobahn i 220+ Km/t (been there done that). Snittforbruket er rett under halvliteren og selv i høyere hastigheter er bilen faktisk imponerende gjerrig på drivstoffet.

@KireS Dette er nettopp hva min bedre halvdel påpeker og selvfølgelig har hun et poeng (frem til alle andre har like store/høye biler). Når jeg tenker på hvor lavt jeg satt i f.eks Porsche 924'en i sin tid (den er hele 47,5 cm lavere enn dagens X5 og i tillegg sitter man veldig lavt i bilen) tror jeg ikke at noe tilsvarende er en god idé i dag. Man ser sannsynligvis veldig lite av det som foregår i trafikken. Vi prøvde forøvrig noe lignende for noen år siden rett etter at vi solgte E46 Touringen (i 2013). Da hadde vi en "ventebil" i form av en VW Up. Vi brukte den på vinterferie til Norge og vi var fire i bilen + bagasjeboks + to store skiposer. Sannsynligvis var bilen litt overlastet vektmessig. Jeg følte meg veldig liten blandt alle de store norske SUV'ene da vi kjørte ombord på fergen mellom Hirtshals og Langesund. Alt man så til sidene var hjulbuer og kjempestore felger. Up'en er forøvrig 21 cm høyere enn en Porsche 924.

Ja, rundt 12 Kg for et alminnelig 205/60-16 dekk + ca. 14 Kg for en alminnelig lettmetall felg. Altså totalt rundt 25 Kg. Går man opp noen størrelser til f.eks 20-21" dekk/felger med litt bredde snakker vi fort om totalt 45-50 Kg med mindre felgene er laget av et eksotisk materiale. Bremsene på slike biler (f.eks Porsche Taycan) veier også temmelig mye så det kan fort bli mye ufjæret vekt/masse i hvert hjørne av bilen. Dette er ikke ideelt, men hvis bilen også veier 2000+ Kg spiller det knapt noen rolle.

@Rune-K Biler i dag (og spesiet de elektriske bilene) er generelt veldig mye større en bilene var for 25-30 år siden og sogar bare for 15-20 år siden. Et veldig godt eksempel er E23 (som var 7-serien i perioden 1978-1987) i forhold til dagens 5-serie G30. Ikke bare har akselavstanden økt med solide 18 cm, men G30 er også nesten 7 cm bredere og ditto nesten 7 cm høyere. E23 var sogar en temmelig stor bil da den var på markedet - mye, mye større enn en den samtidige 3-serien (E30) samt andre alminnelige biler. Dagens 7-serie (G11) er enorm og dette er før vi snakker om f.eks X7 (G07). Jeg kan forøvrig huske at vi for 20 år siden også diskuterte størrelsen på SUV'er i det gamle BMWCCN forumet. Den kjente profilen Ove Kvam mente vel omtrent det samme som du argumenterer for at hvis alle skal sitte høyere og dermed ha bedre oversikt (og potensielt bedre sikkerhet pga. mer stål og tyngde) vil vi ende i et evig kappløp som ingen kan vinne. Resultatet ser vi nå og bilene har i mange tilfeller blitt latterlig store. Det mest interessante synes jeg er at vi på veien nesten helt har glemt "packaging" eller det å utnytte plassen fornuftig. Mange store biler har en elendig plassutnyttelse inkl. Porsche Macan (og den er tom. en relativt liten SUV). Jeg har hatt to MPV'er eller de er ikke ordentlige MPV'er fordi de begge har kort akselavstand og kun 5 sitteplasser. Den første var en Chrysler Voyager II og den andre er dagens Citroën C4 Picasso II. Man sitter høyere enn f.eks i en G30, men ikke like høyt som f.eks i en G01 (X3). Jeg liker hvordan man sitter i en C4 Picasso II og min bedre halvdel er helt forelsket. Jeg tenker at en mulig overgang til Porsche Macan ikke vil medføre store endringer på den fronten. Vi trenger en relativt stor bil iom. at vi stadig er tre voksne hjemme. Vi liker å være sammen så vi er også som regel minst tre i bilen. Dette utelukker en hel rekke mindre biler som jeg ellers heller ville ha valgt som f.eks Porsche Boxster/Cayman. Jeg har derfor stor sans for ditt valg med en Z4 (G29)

Porsche tilbyr i dag ikke diesel når det gjelder Macan. Kun en 2,0 rekkefirer på 265 HK eller en 2,9 liter V6 motor på enten 380 HK eller 440 HK er på programmet. Begge er bensinmotorer. Gjennomsnitlig drivstofforbruk på den minste motoren er iht. Porsche rundt 0,6 liter/mil, men dette tror jeg er temmelig urealistisk. Reelt forbruk er nok litt under literen pr. mil. Porsche mangler den fine B57D30 motoren som BMW har, men dette er ikke fordi VAG ikke har nogenlunde fornuftige alternativer (dog har VAG siden 2020 varslet at de ikke vil utvikle nye dieselmotorer). Jeg tror at det handler om totalt CO2 utslipp relativt til at Porsche er en liten bilprodusent. Trolig handler det også om at Porsche har erkjent at Porsche og dieselmotorer ikke hører sammen. De satser i dag heller på hybrid modeller (bensin) med et fremadrettet fokus på helelektriske modeller.

I Porsches konfigurator er det faktisk mulig å spekke opp ekstrautstyret i en standard Porsche Taycan til å koste signifikant mer enn grunnprisen på selve bilen. En standard Taycan kan man kjøpe fra ca. 85500 euro i Tyskland. Dette tilsvarer ca. 820000 NOK, men modellen markedsføres fom. ca. 780000 NOK i Norge. Det er imidlertid mulig i den tyske konfiguratoren å legge til ca. 96000 euro (ca. 920000 NOK) når det gjelder ekstrautsyr. Ergo koster bilen ikke 85500 euro, men derimot ca. 182000 euro eller ca. 1,74 milloner NOK. Helt utrolig egentlig og det er ingen tvil om hva bilprodusentene tjener penger på når man kjøper en ny bil. Kan noe tilsvarende la seg gjøre med BMW - altså at ekstrautstyret kan bli signifikant dyrere enn grunnprisen på selve bilen?

Det er lenge siden jeg har hatt en "vil ha" følelse når det gjelder biler, men den nye Porsche Macan T kommer ganske nærme. Modellen er et kompromiss iom. at den har en 2,0 liter firesylindret motor på 265 HK og 400 Nm. Ergo snakker vi om BMW G20 330i vedr. effekt og ytelser. Litt hurtigere 0-100 Km/t enn 330i, men også med en litt lavere topphastighet (235 vs. 250 Km/t). Jeg tenker imidlertid at totalpakken er ganske interessant. Macan T er en SUV, men en meget bra kalibrering av understelet samt at den er vesentlig lettere over forakselen enn modellene med V6 motor (ca. 60 Kg) gjør at kjøreegenskapene er temmelig involverende og bra. Automatgear er ikke min favoritt, men Porsche gjør faktisk en meget god jobb med å få dette best mulig også i relasjon til klassiske Porsche verdier. Jeg antar at vi ikke lenger har noe valg egentlig, men at i den konteksten gjør Porsche mye bra. Hvorfor Macan og ikke Boxster/Cayman? For min del handler det om livssituasjon. Jeg vil helst ha en Boxster med B6 motor og manuell gearkasse, men min bedre halvdel er ikke så begeistret for den ideen. Hun liker SUV/MPV konseptet der man går rett inn i bilen og en større innkjøpsrunde på IKEA ikke er en utfordring. Hun liker også at man sitter høyt for det gir et fornuftig overblikk i trafikken. Dette er sant nok må jeg nok innrømme, men... og der står vi fast. Porsche Macan T er som sagt et kompromiss, men et meget bra kompromiss. Jeg må også si at jeg liker fargen Papaya Metallic og den nye faceliften på Macan med den grå fargen og interessante detaljer er for min del ganske lekker

Det ble også satt ny historisk rekord i mars måned i år vedr. antall kontinuerlig dager med solskinn i Danmark. Det ble til hele 26 dager og først i dag (mer korrekt i natt) endret været seg og det kom 5 cm sne. For et par dager siden hadde vi 18 grader i skyggen og det var faktisk for varmt til å sitte i solen. Ellers varierer det en del i Danmark hvor mye det blåser. Det blåser selvfølgelig mest på vestkysten av Jylland og vestvendte kyster generelt. Det blåser også ganske mye på heden i Jylland der bl.a E45 går. Minst blåser det på østvendte kyster og spesielt der de ligger i le av bl.a Samsø og Fyn. Vi bor i le av Samsø på østkysten av Jylland og vi er ikke plaget av spesielt mye vind. Edit: Akkurat nå ca. 17:40 er det stadig helt skyfritt og knall blå himmel. Så med et kort intermesso med snevær i natt + litt skyer frem til klokken 10 har det faktisk vært 27 kontinuerlige dager med knall blå himmel og sol i Danmark

Frem til ca. klokken 10 var det ca. 5 cm sne utenfor her i Aarhus. Da kom solen frem og alt smeltet i løpet av et par timer. Det er varslet minusgrader om natten den neste uken så trolig kommer det mer sne

@Nytern Hyggelig å ha deg og de artige kommentarene/innleggene tilbake. Vedr. 309én tror jeg at den og den samtidige 605/607 er de eneste eldre Peugeot modellene jeg ikke har hatt. Min danske svoger hadde imidlertid en 309 og den hadde gått rundt 360K kilometer før den tok kvelden på vår hyttevei i Norge (Ringebufjellet). 309 er faktisk ganske solide biler (holdbarhet - ikke sikkerhet). De har ganske bra kjøreegenskaper også og det er bra med plass i forhold til konkurrentene da den var på markedet. Jeg mener å huske at bilen egentlig ble utviklet av Talbot, men Peugeot tok over bilmerket og la det ned før modellen kom på markedet. Derfor har den et litt annerledes design enn de andre Peugeot modellene på den tiden. Som vanlig viser du også nydelige bilder av gården. Jeg liker disse bildene og det siste er intet unntak. Det ser virkelig koselig ut

Ikke en helt ny bil i dag, men stadig ganske ny for de aller fleste

Jeg er helt enig og E30 var helt fantastisk på den måten i 1988 da jeg kjøpte min første BMW. Ikke bare E30, men selvfølgelig også E23 og E28 som jeg kjørte så tidlig som i 1986. BMW var på den tiden bare så mye mer sexy enn praktisk talt alle andre bilprodusenter inkl. Porsche vedr. layout og kvalitet på interiøret og dashboardet. Bare den varme og deilige gløden fra lyset i dashboardet var nok til å få meg ombord og i tillegg kom alt annet fint som interiøret, sportssetene, M-Tech I rattet og ikke minst de fabelaktige rekkesekserne.

Apropos gammelt, men veldig bra "utstyr" (ref. de siste innleggene i tråden). Clarkson gjør forøvrig et veldig godt poeng når det gjelder hvor bra E39 var i forhold til datidens 7-serie (E32). Jeg tenker at vi ser det samme i dag der f.eks en litt påkostet M340i på mange måter er en bedre bil enn en tilsvarende 5-serie.