Fredrik

@Fredrik 90 Vi forstår hverandre - også selv om vi noen ganger er helt uenige. Jeg er litt opptatt av å ikke være for hårsår i alle mulige sammenhenger. Altfor mange i disse dager bruker altfor mye tid på å være fornærmet. For som du påpeker er det jo ikke sikkert at andre faktisk mener noe vondt med det de sier/skriver. Kanskje bare ordlegger de seg litt dumt og/eller bruker ord som for andre har en litt annen verdi uten at de vet om det. Kommunikasjon er faktisk ikke helt enkelt, men få tenker over dette og spesielt ikke når de er fornærmet eller det som værre er. Det du skriver om nyere BMW'er er interessant. Litt av årsaken tror jeg skyldes en slags generasjonskløft. Som regel har man enten en nyere BMW eller en litt eldre modell. Få gjør som deg og har begge deler så de på den måten ser de store linjene og at de nyere modellene hviler på de eldre modellenes skuldre (hvis man kan si det på den måten). En annen årsak tror jeg er fokuset. For mange er nok årsaken til at de har en BMW ganske tilfeldig. Mye handler om status og i den sammenhengen er det egentlig liten forskjell på BMW og de nærmeste konkurrentene. Det er først med litt mer erfaring at de henfaller til et bestemt bilmerke. Jeg lurer også litt på om det å være bilinteressert har endret innhold med tiden. Da jeg var ung handlet veldig mye om å skru på bilene selv, men dagens biler er nesten for teknisk avanserte til å skru på selv. Jeg tenker også at selve kjøringen har endret seg ganske mye. Da jeg var ung hadde bilene ikke engang ABS bremser så man måtte lære å være svært oppmerksom hele tiden og hvis man måtte bråbremse (spesielt på vinterføre) var det svært viktig å bevare fatningen og dosere bremsen etter forholdene. I dag trykker man bare på gasspedalen eller bremsen og så gjør bilen resten nesten automatisk. Selv Mat Watson i Carwow innrømmer at dragracene de gjennomfører stort sett bare handler om å gi full gass hvis bilen har automatgear og launch control. Enhver novise klarer dette uten problemer og føler seg som en verdensmester bak rattet. Dette er selvfølgelig en stor misforståelse, men slik har det blitt.

Akkurat dette er jo også en litt spesiell ting med Bimmers. Forumet er etterhvert ganske gammelt og mange har vært utrolig trofaste brukere over flere år. Noen har sogar vært brukere store deler av deres voksne liv og selvfølgelig endrer man seg litt med årene. Jeg ble bruker som relativt voksen og det har faktisk vært ganske interessant å følge noen av dere fra praktisk talt ungdommer til voksne personer. Jeg har imidlertid også forandret meg med årene og merker nå at jeg ikke er like interessert i selve kjøringen (mest trolig fordi jeg begynner å se dårligere) og fokuset når det gjelder biler har etterhvert blitt mer teoretisk. Jeg kan bruke timer på å lese/se teknisk stoff og historie - noe som både er hyggelig og interessant. Jeg liker virkelig hvordan vi her inne kan møtes på tvers av alder, bakgrunn og fokus når det gjelder interessen for BMW og biler generelt. Jeg vet ikke om dette er unikt for et bilforum, men slik har det i alle fall vært i de 17 årene jeg har vært her inne...

@FredrikE24 og @tambur4 Det er ingen tvil om at atomreaktoren ved University of New Mexico er konstruert og implementert for forskning/opplæring. 5 watt er ingenting, men det er jo de samme grunnleggende prinsippene som gjelder for de større reaktorene så på den måten er reaktoren fint tilpasset formålet. Haldenreaktoren hadde forøvrig en effekt på 25 MW, men var også mye større (og en annen type reaktor). Jeg synes at dette fagfeltet er ganske fascinerende og tenker at det er mange muligheter når det gjelder atomkraft. Tsjernobyl katastrofen var veldig ødeleggende og ulykken ved Fukushima i Japan hjalp heller ikke, men bl.a Frankrike og USA har gått videre med teknologien. Tyskland besluttet som en følge av Tsjernobyl å avvikle deres kommersielle atomprogram. @sveigis Jeg har generelt et litt ambivalent forhold til musikken fra 80-tallet. På den ene siden virker mye av det veldig gammeldags i dag, men på den andre siden var en del av musikken veldig holdbar. Ultravox er nevnt og var blandt mine favoritter også (dog ikke alle platene). Jeg hører stadig ganske mye på Talk Talk og Simple Minds (først og fremst platen New Gold Dream fra 1982). Det som ødelegger litt idag når jeg hører på disse platene er den dårlige dynamikken i lydbildet - også selv om de er remastered. Selve låtene er selvfølgelig like fine, men så snart man setter på noe mer moderne hører man at en hel del har skjedd på den tekniske siden. Jeg er nok ikke den eneste som drømmer om at noen av disse gamle platene burde ha blitt innspilt på nytt med moderne teknikk. Den samme drømmen har jeg forøvrig også når det gjelder biler, men det er dessverre enda mer usannsynlig. Litt på ettterskudd, men gratulerer med dagen @tambur4 ... Instrumentpanelet på de gamle BMW'ene er forøvrig fantastisk kult. Jeg bare elsker den røde og varme gløden. Jeg husker at jeg var totalt fascinert av dette selv etter mange timer på Autobahn om natten og startet bilen igjen etter å ha fylt bensin. Når instrumentpanelet ble vekket til live igjen kom det varme og deilige lyset tilbake. Litt som om bilen ønsket meg velkommen tilbake på en måte som bare BMW kunne gjøre det. Jeg husker forøvrig også at jeg på denne tiden (1988/89) hørte mye på Robbie Robertson's (ex The Band) første soloplate med samme navn. Jeg hadde et ganske fornuftig Alpine anlegg med et par ekstra forsterkere, mye bedre høyttalere, en equalizer og en stor subwoofer som var montert mot seteryggen bak (der utstansingen til skiluken var). Lyden var absolutt meget bra og med låten "Somewhere down the crazy river" ble det ikke bedre med E30 320i'en om natten på Autobahn...

@Marius2002 Det ser deilig ut, men jeg holder meg til nykokte reker. Tørrfisk har jeg ingen erfaring med. Hvordan smaker det? Akkurat tradisjonen med sjømat og øl/hvitvin on the fly på en brygge eller i en båt mangler vi her i Danmark (det er i alle fall ikke et utbredt fenomen som i Norge) og det er litt trist. Årsaken er at det stort sett er byggeforbud langs kysten utenom byene og sommerhusområdene. På den annen side er det mest ubebygget natur langs kysten i Danmark og det er jo også ganske fint. Over til noe helt annet. Vi synes i dag at elektriske biler er moderne, men som f.eks Jay Leno viser i denne videoen eksperimenterte man på 50 og 60-tallet med ganske radikal alternativ fremdriftsteknologi. Chrysler Turbine Car fra 1963 har en Chrysler A-831 gassturbin (essensielt en liten jetmotor) som yter 130 HK og 576 Nm ved 36000 rpm. Ved topphastigheten på 193 Km/t har turbinen et turtall på 60000 rpm. Chrysler Turbine Car kom ut av en historisk periode som ofte blir omtalt som "the jet age" der jetmotoren tok over for stempelmotorene i fly. Dette førte så til at man eksperimenterte med jetmotorer også i biler. Man forestilte seg at man også kunne bruke bl.a atomreaktorer i biler (og andre fremkomstmidler) og det ble utviklet noen konsepter/prototyper som f.eks Ford Nucleon, Studebaker Packard Astral og franske Simca Fulgur (forøvrig designet av Robert Opron som senere bl.a også designet DS og CX modellene). Det var naturligvis en utfordring at atomreaktorene krevde tykke lag med beskyttelse og dermed ble vekten også temmelig høy (ofte mange ganger vekten av selve bilen) så konseptet ble etterhvert skrinlagt. I mer moderne tider har imidlertid radioisotopgeneratorer (et slags batteri), der man bruker varmen som frigjøres fra radioaktiv nedbryting til elektrisk energi, blitt brukt i bl.a romfart (f.eks romsonder). Uansett så er konseptet med små og relativt portable atomreaktorer interessant og jeg kom tilfeldigvis over den amerikanske atomingeniøren Carl Willis' kanal på Youtube da jeg i forbindelse med mini-serien "Chernobyl" på Netflix søkte etter rundturer på atomkraftverk. Han leder Nuclear Engineering Department ved University of New Mexico og de har en såkalt AGN-201M atomreaktor til undervisning. Den utvikler en termisk effekt på kun 5 watt (reaktoren kan trolig utvikle mye mer, men UNM har konsesjon til maksimalt 5 watt), men har en såkalt kritisk masse med spaltbart materiale som skal til for å skape en kjedereaksjon (fisjonsprosess).

Vi snakket faktisk om det samme her den andre dagen da vi havnet bak en Mercedes-Benz W201 190E 2,6. Ikke bare er det sjelden å se slike gamle bilmodeller på veiene i Danmark i dag, men du verden så liten bilen er. Det er nesten litt merkelig å observere. Jeg har hatt et par stykker. Min første bil var en 1984 190E 2,0 i 1985 og i 1989 kjøpte jeg en helt ny 190E 2,3. Det var en ganske liten og kompakt bil selv den gangen, men i dag virker den nesten komisk liten med litt merkelige proporsjoner. Kvaliteten og kjøreegenskapene var det imidlertid lite å utsette på. Bilen var (spesielt etter faceliften der den bl.a fikk de såkalte Sacco brettene) bygget til en svært høy standard. Akkurat 6-sylinder versjonen var sjelden selv den gangen bilen var i produksjon (kun ca. 5,5% av totalt antall produserte biler hadde denne motoren - altså 2,6 modellen). Den var temmelig dyr og mange valgte nok derfor heller å kjøpe en W124.

Virker CD'en heller ikke hvis du lar Windows 10 emulere Windows 95? Det burde være mulig å finne en app eller et program som lar deg emulere Windows 95 i Windows 10.

80-tallet var uten tvil utrolig kult når det gjaldt biler, økonomi, musikk og relativt nyvunnet frihet for unge mennesker. Det var et enklere samfunn uten internett og mobiltelefoner, men tingene gikk også betydelig mer langsomt. Jeg ble 18 år gammel tidlig i 1985 og befant meg på dette tidspunktet på en internasjonal skole i Canterbury i det sydøstlige England (en avdeling av King's School). Jeg var den eneste fra Skandinavia (de fleste andre var fra England, Tyskland og Frankrike) og det var for å si det forsiktig veldig langt hjem (uten internett og mobiltelefon). På den annen side ble man hurtig voksen og da jeg kom hjem til Norge flyttet jeg for meg selv. Det er naturligvis litt vanskelig å beskrive hvordan det var å være ung på 80-tallet, men når man f.eks ser tidlige A-ha videoer med stilen, formen og attituden de hadde (relativt langt hår, hullete Levis bukser og mariusgenser) mener jeg at de representerte stilen bra (i det minste fra den vestlige delen av Oslo). De andre på skolen i England var ikke like kule og akkurat dette er litt interessant. Uten internett tok det mye lenger tid før stiler og trender ble internasjonale. Da A-ha også gikk til topps på Billboard med "Take on Me" og Norge vant Eurovision Grand Prix var det faktisk ganske kult å være norsk i utlendighet... Porsche ble jeg forøvrig introdusert for via en venn av en venn som etterhvert også ble min venn. Han er norsk, men bodde på den tiden i Strasbourg, Frankrike og hadde en Porsche 924. Jeg hadde ingen kjennskap til hverken bilen eller Porsche generelt, men likte hva jeg så og jeg likte bilen enda mer etter å ha sittet på et par turer. Vi ble etterhvert enige om at en tur sydover på kontinentet med bilen hadde vært kult og slik ble det. Vi kjørte rundt mer eller mindre på måfå i Tyskland, Frankrike, Sveits og Spania. Det var på denne turen at jeg lærte hvor fantastisk bra Porsche kan være når man først lever seg inn i bilene. Jeg hadde ennå ikke lappen, men det spilte faktisk ingen rolle i denne sammenhengen. Bilen var avhengighetsskapende og under et halvt år senere (stadig i 1985) hadde jeg selv en Porsche og kjørte ulike modeller de neste 4-5 årene. Det var en fantastisk tid og det aller beste er at min kjæreste ble en del av det hele...

@Marius2002 Jeg liker virkelig Tesla Model 3, men det etter min mening litt for tidlig å kjøpe en elektrisk bil her i Danmark ennå. Infrastrukturen når det gjelder lading er på langt nær like godt utbygget som i Norge og lading hjemme er foreløpig for dyrt med mindre man har solceller og en Tesla Powerbank (batteri så man kan lagre strømmen fra solcellene utenom strømnettet). Vedr. den store skjermen som håndterer alt er jeg stort sett vant til dette fra Citroën C4 Cactus og ikke minst fra vår nåværende C4 Picasso som heller ikke har et konvensjonelt instrumentpanel (modellen kom på markedet 2013). Jeg kan nesten garantere at dette mest er en vanesak og at når man først har vent seg til dette etter sånn ca. et par uker føles det helt naturlig. Jeg liker det lave dashboardet som en sentral skjerm gir muligheten for...

Hahaha... jeg hadde heller ikke lappen da jeg ble kjæreste med min bedre halvdel tidlig i 1985. Vi ble sånn ca. kjærester på en fest hos en felles venninne og skulle også på fest sammen dagen etter. Da var en tur på polet helt avgjørende, men jeg hadde som sagt ikke lappen og dermed hadde jeg verdens beste påskudd til å spørre om vi ikke skulle kjøre sammen til polet og ellers kanskje tilbringe dagen sammen. Slik ble det og vi kjørte lykkelige sammen i min Mercedes-Benz W201 190E (som faktisk var min første bil). Min kjæreste husker forøvrig denne dagen betydelig bedre enn jeg gjør (sikkert fordi hun skulle møte min mor og ikke minst kjøre en ganske ny Mercedes). Jeg var i den 7-himmel og minnet er ikke det beste fra den dagen...

Hehehe... jeg liker analogien og jeg følte det litt på den samme måten med mine fire Porscher (911, 924, 944 og 928 S) på 80-tallet. Det å være ung og uerfaren er en fin ting når det gjelder biler og jeg har heller ikke glemt hvordan jeg opplevde disse Porschene på den tiden. Interessant nok var det 924'en som var min første store forelskelse og derfor også den jeg har mest følelser for i dag. Den var langt fra den beste av mine Porscher, men helt klart den som merket meg for livet. Jeg hadde en tidlig 924 fra 1977 så vekten var kun 1080 Kg. Balansen var tilnærmet perfekt med ca. 50/50 vektfordeling (gearkassen var bak via en såkalt transaksel). Kjøreegenskapene var derfor eksemplariske og jeg likte spesielt å ta langturer på vinterføre med 185/70-14 dekk/felger (piggdekk den gangen). Veigrepet var fantastisk og bilen tok seg frem overalt. Disse dekkene var selvfølgelig intet i forhold til moderne dekk, men bilens fine balanse og lette vekt kompenserte i stor grad for dette. Kanskje var vi også litt bedre og oppmerksomme sjåfører den gangen fordi det var nødvendig. Uansett så ga spesielt 924'en meg store gleder og bortsett fra vinterturer i fjellheimen var vi på langturer til Tyskland, Frankrike, Sveits og Spania med bilen. Jeg sier vi fordi min daværende kjæreste er stadig min kjæreste nesten 36 år senere. 924'en mener jeg å huske ble solgt i 1988, men min kjæreste fra den gangen har jeg heldigvis stadig...

@ogee1 Slik er det jo noen ganger (altså at mange først får øye for en bilmodell først mange år etter at den ble produsert), men da er det som regel litt for sent. De som vet bedre har allerede plukket opp de beste eksemplarene og til en fornuftig pris. Jeg har i denne sammenhengen aldri helt forstått hvorfor ikke flere har oppdaget E36 M3 og faktisk også E36 serien generelt. Det kan virke som om "alle" alltid har fokusert på E30 M3 og E46 M3, men totalt glemte E36 M3 (altså ikke de råstylede og harry jallabilene, men pene og relativt originale eksemplarer). Ikke bare E36 M3 er svært fine biler, men også de "mindre" brødrene 325i og 328i er temmelig fine biler selv om de nå (25 år senere) kanskje begynner å ha litt lite effekt. Allikevel... 192/193 HK er mer enn man får i dagens G20 320i/320d + at man får en fabelaktig M50/M52 bensinrekkesekser med på kjøpet. Her er noe å tenke på. E36 328i's 2793 cm3 store selvpustende M52 rekkesekser utvikler nesten like mye dreiemoment som dagens B48 toliter turbomotor i G20 320i (samt 9 flere hestekrefter). 0-100 Km/t går løs på hhv. 7,3 og 7,1 sekunder (8-trinns automatgear for 320i). Topphastigheten er 236 og 235 Km/t. Litt artig er det at en alminnelig 3-serie modell (altså ikke en M-modell) for hele fire 3-serie generasjoner siden er praktisk talt like hurtig som en midt på treet modell i dagens 3-serie generasjon. Det avgjørende er imidlertid måten E36 328i akselererer på. Med en ganske stor selvpustende rekkesekser virker akselerasjonen mye mer inspirerende og ikke minst lineær enn når en toliter turbomotor akselererer. E36 328i var relativt seriøse saker da modellen kom på markedet for 25 år siden i 1995. E36 325i har en litt eldre M50 rekkesekser på 2494 cm3 som yter 192 HK og 245 Nm. Motoren er ganske "spiss" i karakteren og krever turtall for å yte sitt beste, men den ligger ikke mye tilbake for 328i. Midt i mellom fantes også 323i med en mer moderne M52 motor (som på 328i) på identiske 2494 cm3 som offisielt yter 170 HK, men igjen så ligger den ikke så mye tilbake for 325i. Flere uavhengige tester viste at effekten reelt var 185-190 HK. Hverken 0-100 Km/t eller topphastigheten skiller vesentlig i forhold til 325i. Uansett så er E36 i dag en temmelig fin oldschool 3-serie som fortjener mer oppmerksomhet såfremt man kan finne et nogenlunde fornuftig og originalt eksemplar. E46 var reelt bare en teknisk mer utviklet modell med et annet og mer moderne karosseri...

1450 Kg som 140i. Ikke akkruat lett, men heller ikke så veldig tung. Jeg liker F20, men det hadde vært bedre om BMW hadde gjort som før i tiden og også tilbudt mindre rekkeseksere. Jeg er ganske sikker på at F20 hadde gått mer enn bra nok for de aller fleste med en M54B22 motor fra f.eks E85 Z4. På den annen side kan man selvfølgelig argumentere for at BMW gjør helt riktig i å heller bruke mer effektive rekkefirere som også er lettere. Det er faktisk litt vanskelig dette for jeg vil også ha en deilig selvpustende rekkesekser...

@ogee1 Sant, men med 400 HK for GTS versjonen er vekt/effekt forholdet meget bra og den er stadig lett nok til å bli kalt relativt lett i denne konteksten. Jeg er ellers enig i at sammenligningen med f.eks A110 (både ny og gammel) kanskje ikke holder helt. På den annen side er det litt artig å tenke tilbake på relativt alminnelige biler som f.eks E30 325i. Den veide de første årene kun 1180 Kg og med dette fikk man en M20 rekkesekser på 2494 cm3 som ytet 170 HK temmelig friske hestekrefter. Såvidt jeg husker var det kun BMW og Mercedes-Benz med W201 190E 2,6 som kunne tilby kombinasjonen relativt lette små familiebiler med for tiden kraftige rekkeseksere (166 HK i 190E 2,6). Konseptet var fantastisk og det er bare trist at BMW ikke lenger kan tilby dette. Jeg kan forøvrig huske at Porsche fikk ganske mye kritikk for at modellen 928 S veide over 1400 Kg selv om den hadde en stor V8 motor på 4664 cm3. Dette var på en tid da f.eks 911 Carrera 3,2 kun veide 1210 Kg. De ekstra 240 kiloene var nok til at motorjournalister vendte tommelen ned for 928 S som en skikkelig sportsbil. Det har definitivt rent mye vann i havet siden den gangen...

Vi ser ikke så mange små sportslige og virkelig lette biler lenger, men de er definitivt ikke glemt av de riktige folkene. Jeg føler at det er en gryende interesse for slike biler nå som de aller fleste bilene minst veier 1600-1700 Kg og sogar opp mot to tonn. Utviklingen er helt latterlig fra 80-tallet da rundt 1400 Kg (f.eks Porsche 928 S) ble betraktet som virkelig tungt. At biler uten et stort batteri veier såpass mye er selvfølgelig totalt unødvendig, men hvis få klager kan bilprodusentene spare mange penger på å ikke utvikle bilene lettere. Renault (Alpine) og f.eks Porsche med Boxster/Cayman GTS 4.0 skal ha all ære for å ha utviklet modeller som går imot denne håpløse trenden. Alle ordentlige bilentusiaster burde på et eller annet tidspunkt prøvekjøre en lett og norgenlunde sportslig bil (type: 1000-1100 Kg) bare for å kjenne hvor mye mer agil en slik bil er på veien pga. den lette vekten (Alpine A110 veier rundt 700 Kg). Dette gjør definitivt noe med deg som sjåfør og du snur deg aldri tilbake igjen...

Chrysler Voyager mrk.II og III var et fenomen. De solgte som hakka møkk også i Norge. Den var vel et slags motefenomen som "alle" skulle ha (litt som SUV'er i dag). På en måte var det forståelig iom. at den tilbød god plass til en nogenlunde fornuftig pris. Det var en annen tid og folk flest kjørte rundt i alminnelige sedaner og da ble Voyager litt av en oppnåelig drøm for barnefamilier. Vi hadde vår Voyager i knapt et år, men som du påpeker holdt bruktprisene seg godt (det var også leveringstid på nye modeller da jeg hadde bilen) så jeg tapte ikke penger på bilen. Vi hadde ingen problemer med vår Voyager, men så hadde den heller ikke kjørt så langt (jeg kjøpte den som ny). Det beste med bilen var 3.0 V6 motoren fra Mitsubishi selv om den ikke hadde så mye effekt (143 HK og 233 Nm). Den var svært raffinert og ikke minst sterk på lavere turtall. Høyt turtall likte den i mindre grad, men dette var heller ikke nødvendig med gearkassens karakteristikk. 4 trinn og lockup gjorde sitt for at turtallet alltid var lavt. Chrysler Ultradrive...

Døve MPV'er har jeg også litt erfaring med, men Citroën C4 Picasso er faktisk litt mer interessant en dette. Vi har den korte utgaven og Citroën gjorde seg faktisk umaken å få den til å ha ganske bra kjøreegenskaper. Styringen er elektrisk og stort sett uten positiv feedback på rattet, men understelet er kompetent og bilen holder kursen i svingene (selv i høyere hastigheter) på en eksemplarisk måte. Det er faktisk litt artig å kjøre entusiastisk med bilen i svinger og man kan dra fra selv biler med vesentlig mer effekt når anledningen byr seg. Vedr. mindre interessante MPV'er så har vi hatt en Chrysler Voyager 3.0 mrk.II (kort versjon). Jeg vil ikke kalle den en drittbil, men det er tett på. V6 motoren fra Mitsubishi og den automatiske gearkassen (Chryslers egen) var meget bra, men understelet på bilen var totalt lavmål selv den gangen for snart 30 år siden. Stiv bakaksel og en 100% understyrt foraksel gjorde sitt for å ødelegge enhver form for kjøreglede. Jeg hatet etterhvert bilen så mye at jeg gladelig kjørte helt til Hardanger fra Oslo for å bli kvitt bilen (til en forhåpentligvis lykkelig, men totalt uviten ny eier)...

Min erfaring er at hvordan man pleier bilinteressen forandrer seg med hvor man er i livet. Altså ikke bilinteressen i seg selv for den kan egentlig være like stor, men hva man evt. gjør med den forandrer seg med tiden. For min egen del ble veldig mye forandret da vi fikk vårt første barn i 1993 og tilhørende kjøp av hytte og ikke minst husbygging. Jeg mistet ikke interessen for biler, men fokuset ble et annet. Senere har jeg vel egentlig fortsatt denne linjen der de rent fysiske bilene ikke er så viktige. Jeg var imidlertid veldig entusiastisk og interessert i biler da vi rundt årtusenskiftet hadde en E36 323i og et par år senere kjøpte en E46 318d Touring som vi hadde i 10 år, men etter dette må jeg innrømme at det mest er dette forumet og ikke minst denne tråden som har holdt bilinteressen sånn nogenlunde intakt. Jeg er imidlertid litt sær så når temmelig spesielle biler som f.eks Citroën C4 Cactus dukker opp så merker jeg at interessen stiger igjen. Jeg er i utgangspunktet litt svak for franske biler, men når de i tillegg er virkelig sære klarer jeg ikke å stå imot. Det handler ikke om effekt, akselerasjon eller veldig gode kjøreegenskaper, men derimot om selve opplevelsen og atmosfæren bilene tilbyr. Jeg antar at det er litt den samme saken som med enkelte amcars og f.eks Land Rovere. Nå har vi en Citroën C4 Picasso. Mest fordi barna har blitt voksne med voksen størrelse så en bil med god plass og fornuftig komfort er ikke så dumt når de først er på tur med mor og far (les: fem individuelle seter som kan justeres i alle retninger hjelper). Det jeg imidlertid liker best med bilen er det temmelig store glasshuset med et frontvindu som går opp over taket som på f.eks Tesla Model X. Jeg liker også det lave dashboardet uten et instrumentpanel rett foran sjåføren (forøvrig som på Tesla Model 3). Det aller beste er imidlertid fjæringskarakteristikken med litt last (f.eks når vi alle fire er på vei til vinterferie i Norge). Da minner bilen mest om en Citroën C5 med hydraulisk fjæring (som vi også har hatt) og dette er helt sikkert tilsiktet. Fjæringen er virkelig avdempet og rolig, men samtidig lett flytende/svevende i motsetning til de fleste andre tilsvarende bilene på markedet. Det er sært, men det liker jeg og det gjør bilen interessant...

Du bør prøve dagens Panamera GTS. Den har en V8 motor som i GTS konfigurasjon yter 460 HK og 620 Nm (den samme VW EA825 motoren som i Turbo S bare nedtrimmet - jepp den samme VAG V8 motoren som også brukes i Audi og Lamborghini). 0-100 Km/t går løs på 4,1 sekunder og topphastigheten er 298 Km/t. GTS er ment å være den mest sportslige Panameraen og såvidt jeg har fått med meg blir den lovprist av biljournalister.

Jeg synes BMW's originale oppsett er fabelaktige. Jeg hadde en E36 323i som var senket med BMW's M-Tech kit, men gikk tilbake til originalt oppsett fordi balansen var mye bedre (for meg og min 80-talls kjøreteknikk). Tilsvarende så hadde jeg noen år senere en E46 318d Touring som av samme årsak forble helt original i de 10 årene vi hadde bilen. Jeg eksperimenterte imidlertid med 16" felger, men gikk tilbake til 15" felgene...

Der har du et poeng og jeg er enig med deg i at f.eks Audi på mange måter bare er en litt påkostet VW. Når dette er nevnt gjelder dette tildels også Porsche hvis vi ser bort fra f.eks 911. BMW fremstår i denne konteksten som mer unikt og ekte enn Audi, men jeg tviler på om mange utenfor BMW miljøet bryr seg. Når dette er nevnt synes jeg faktisk at VAG er ganske flinke til å differensiere de ulike bilmerkene. Det er litt vanskelig å forstå poenget med trekløveret Up, Mii og Citigo, men ellers synes jeg at de ulike bilmerkene i VAG systemet langt på vei har deres egen identitet selv om man vet at de er teknisk beslektet.

Det er jo akkurat dette konseptet BMW mangler, men ikke har kapasitet til. Det geniale med VAG er nettopp at hvis du ikke har råd til (eller lyst til å betale så mye) for en Porsche eller Audi finnes det alltid andre billigere alternativer innen VAG gruppen. Hvis Ferdinand Piëch virkelig bør minnes for noe så er det nettopp konseptet med economy of scale på et massivt plan. BMW gjør litt av det samme med Rolls-Royce og Mini, men på et helt annet og mye mindre nivå. Selvfølgelig både bør og kan Taycans drivverk, batterier, motorer og teknikk (med evt. endringer) brukes i andre modeller. På den måten både tjener man mer penger og sparer mange penger. En liten sidenote: Franske PSA har forstått dette og kjøper opp andre bilprodusenter som passer til deres profil (senest Opel og Fiat/Chrysler - de kaller det en sammenslåing med Fiat/Chrysler, men PSA er den definitivt sterke partneren og Fiat/Chrysler ville ha gått konkurs hvis ikke PSA hadde kommet inn i bildet). Med elektrisk drivverk blir det rent teknisk mye enklere å spre teknikken på flere modeller når de modulære chassisene først er konstruert. Economy of scale har aldri gitt mer mening enn det gjør nå.

Jeg ser for meg kun et (1) scenarie. Innen 2025-2030 er samtlige nye personbiler som selges elektriske eller PHEV. Det vil ikke bli forbudt å kjøre rene fossilbiler, men man får ikke kjøpt nye og det vil bli kraftige restriksjoner i byene når det gjelder bruken av bilene. Trolig vil det også komme relativt store miljøavgifter på rene fossilbiler slik at de hurtigere blir faset ut. Dette er i alle fall utviklingen i mange EU land inkl. Frankrike og Tyskland.

VAG har mer eller mindre brent alle broer når det gjelder satsingen på elektriske biler. Det er full fart forover og ingen vei tilbake. VAG har en såpass stor bredde med alle deres bilmerker og modeller at de stort sett kan tilfredstille alle markeder og ulike kunder. Liker du ikke VW kan du velge Skoda, Seat, Audi, Porsche etc. PSA forsøker å bli et slags fransk svar på VAG og er etterhvert også ganske store når det gjelder elektriske biler. Du kan velge Peugeot, Citroën, DS eller Opel. PSA har ikke brent alle broer, men strategien fremover er uten tvil flest mulige elektriske bilmodeller. For en tid tilbake slo PSA seg sammen med Fiat-Chrysler så vi kan forvente at det etterhvert vil bli mange elektriske bilmodeller også der (Fiat, Chrysler, Dodge, Alfa Romeo, Jeep, Maserati, RAM etc.). Den andre store franske bilprodusenten, Renault, kan derfor ikke gjøre stort annet enn å slå følge og dette betyr at også Nissan vil slå følge. Renault har også et ganske utstrakt samarbeide med flere andre bilprodusenter som f.eks russiske VAZ, Dacia (som de selv eier), Mitsubishi, Mercedes-Benz etc. Som man kan se sprer dette seg som ringer i vannet og ingen bilprodusenter kan ignorere utviklingen med elektriske biler. Situasjonen i Norge når det gjelder elektriske biler er spesiell, men ikke mer spesiell enn at årsaken er en kombinasjon av billig og ren strøm, velvillige myndigheter (sogar tverrpolitisk) og sterk kjøpekraft. Andre land har andre strenger å spille på, men timingen er viktig for ikke å undergrave f.eks egen økonomi (omstilling og sysselsetting som i f.eks Tyskland og Frankrike). Andre land som f.eks Danmark er avhengig av en mer gradvis omstilling for å skape alternativer til f.eks høye bilavgifter, men også i lille Danmark er målet klart når det gjelder elektriske biler. Innen 2025 skal over 50% av nye biler være elektriske og innen 2030 skal samtlige nye biler være elektriske.

Jeg tror heller ikke at Lada Riva ble solgt under navnet Riva i Norge, men kjært barn har mange navn. I de russisktalende landene er bilmodellen mest kjent under navnet VAZ Zhiguli der VAZ står for Volzhsky Avtomobilny Zavod (Volga Automobil Fabrikk). Zhiguli er navnet på en fjellkjede som løper parallelt med Volga floden i fylket Samara der bilfabrikken ligger. Toljatti/Togliatti er den største byen i fylket. Navnet Riva kommer fra hebraisk og betyr pike, jomfru etc. Da russerne begynte å eksportere bilmodellen ble det hurtig klart at navnet VAZ Zhiguli var vanskelig å uttale på mange språk. For eksportmodellen valgte de navnet Lada som på slaviske språk og mytologi er et navn på en kvinne og gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og ekteskap. Forøvrig ikke helt ulikt Mercedes som er avledet av María de las Mercedes eller Jomfruen av barmhjertighet - Jomfru Maria. For å gjøre det enkelt fikk eksportversjonen modellbetegnelsene Lada 1300, 1500, 1600 etc. der nummeret gjenspeiler motorvolumet. Hvorfor modellen i utgangspunktet f.eks fikk nummeret 2101 vet jeg ikke, men jeg antar at det handler om et internnummer på linje med f.eks Porsche 996 der nyere generasjoner fikk et høyere nummer. Dette førte til en del artige kallenavn i Sovjetunionen som f.eks for 2101 modellen "Kopeyka" etter 1 Kopek (1/100 av en Rubel - eller 1 øre på norsk). 2103 fikk kallenavnet "Troika" eller "3" på norsk. 2106 fikk kallenavnet "Šestyorka" eller "den sjette" på norsk... Lada Riva ble etterhvert viderutviklet til en SUV 4x4 versjon kalt Lada Niva (VAZ-2121). Chassiset var helt nytt, men den delte ganske mange deler med Riva inkl. motorene (bortsett fra dieselmotoren som kom fra PSA - XUD9, en svært solid konstruksjon). Navnet Niva er også fra hebraisk og betyr uttrykksfull (pike). I russisk kontekst betyr navnet imidlertid dyrket jorde/mark/åker som jo passer bra for en SUV med firehjulstrekk. Modellen var relativt revolusjonerende da den kom på markedet i 1977 med et selvbærende karosseri, lang fjæringsvandring, lavgir og mekanisk sperredifferensial. Bakkeklaringen var på hele 23,5 cm. I likhet med Riva var den en fornuftig og solid konstruksjon der man kunne foreta de aller fleste reparasjonene selv med verktøyet som fulgte med bilen. Man kunne f.eks skifte støtdempere bak uten å løfte opp bilen. Hvis jeg skulle realisere en gammel drøm om å kjøre Oslo-Vladivostok skal dette gjøres i en Lada Niva. Mest for kontekstens skyld, men også fordi man dermed er sikret kvalifisert hjelp i hele Russland...

Lada Riva er en bilmodell som jeg alltid har vært litt fascinert av. Italiensk design og teknikk fra 60-tallet (Fiat 124) kombinert med sovjetisk behov for en enkel og slitesterk konstruksjon som kunne klare den kalde sibirske vinteren er litt av en historie. Teknikken ble forsterket og ombygget etter alle kunstens regler og bilen endte opp med å bli produsert i nesten 50 år og over 19 millioner eksemplarer - faktisk verdens femte mest solgte bilmodell etter VW Boble. Modellen ble eksportert til hele verden inkl. Nordamerika med Canada og jeg kan huske at det også gikk ganske mange i Norge. Totalt ble det solgt ca. 37000 stk. i Norge. Jeg kan huske at jeg engang på midten 90-tallet kjørte en Lada Riva som taxi i Oslo. Det var litt trangt bak, men komforten var faktisk ikke så ille som mange skulle ha det til. Jeg kan stadig huske turen og sjåføren, så litt minnerikt må det ha vært. En annen litt artig ting med Lada er selve logoen de bruker som illustrer et vikingskip (forøvrig i likhet med britenes historiske bilmerke Rover). Årsaken er at det historisk ble brukt et fartøy på Volga floden (der Lada fabrikken ligger ved byen Toljatti/Togliatti) som umiskjennelig minner om et vikingskip. Vikingene var der også når de reiste austerveg til Gardarike. Faktisk så ble svenske handelsmenn og bosettere som fulgte etter vikingene kalt for "rusar" - som i dag er utgangspunktet for navnet Rusland (Россия/Rossija på russisk). Vi har forøvrig en bruker her inne som også har (eller ihvertfall hadde - jeg er litt usikker) en Lada Riva sogar med hammer og sigd på dørene... Over til noe helt annet og langt mer moderne. Litt mer om Teslas Gigafactory Berlin. https://www.dr.dk/nyheder/udland/analyse-tesla-goer-klar-til-frontalangreb-paa-den-tyske-bilindustri Apropos Tesla så kan batteriene også brukes i andre applikasjoner... https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/jBPyde/tester-batterier-i-stroemnettet Apropos Barbour så har jeg en over 20 år gammel Classic Beufort jakke som stadig er god som ny. De er dyre, men kvaliteten er helt fantastisk og så er de tidløse i designet.