awt

Mens vi nå skriver 2014, og faceliften av dagens 3-serie er rundt hjørnet, er det rart å tenke på at e46 faktisk nærmer seg hele 16 år gammel. Med tanke på at gjennomsnittsalderen for en bil i Norge er 18 år (tall fra 2013) når den vrakes må en kunne si at e46 har holdt seg veldig godt. De første modellene av e46 kom på markedet i 1998, som en naturlig arvtager til e36. Først ut var sedankarosseriet, men allerede i 1999 fikk den følge av stasjonsvogn og coupé. Cabriolét-utgaven kom i 2000, mens compact-modellen kom på markedet først i 2001. Navnemessig ble sedan og stasjonsvogn hetende ”i”, ”d”, ”iX” eller ”dX”, coupè og cabriolét ”Ci” eller ”Cd” (kun coupé) og compact ”ti” eller td”. DAT og lignende navn som ofte blir brukt har aldri vært en offisiell benevnelse fra BMW selv. Mens stasjonsvognen følgte etter sedanen designmessig, fikk coupé- og cabriolét-modellene et mer sportslig design med bl.a. et lavere karosseri, flatere frontrute, litt andre lykter rundtom og andre småfinesser. Disse to hadde også noe mer utstyr enn de mer konvensjonelle modellene, og ting som sportsratt og sportsunderstell (senket ca. 15mm) var standard. 323Ci og oppover hadde elektriske seter som standardutstyr, og alle modeller solgt nye i Norge ble levert med xenonlys. Compact fikk et helt annerledes design igjen, og denne kjennes lett igjen med sine omdiskuterte fire runde lykter i front. Compact ble ”basismodellen” i e46-familien, og har derfor mer til felles med sedanutgaven enn sine 2-dørs søsken. Interiøret i compact er noe simplere enn i de andre modellene, noe man spesielt ser på dørsidene. Når det gjelder ekstrautstyr fikk man allerede fra produksjonsstart utstyr som på den tiden kun var tilgjengelig på langt dyrere modeller. Ting som innebygget mobiltelefon (ble senere erstattet med bluetooth handsfree), navigasjonssystem, TV-funksjon, xenonlys, aut. avblendbare speil m.m. var bare noe av det man kunne krysse av for. Motormessig var det 318i og 328i som var alternativene ved lansering, men man fikk relativt fort også 316i, 320i, 323i (2,5l) på bensinsiden, og 320d og 330d på dieselsiden som alternativer. Både 316i og 318i ble levert med ”samme” M43-motor på 1,9 liter i vår del av verden, men i bl.a. Hellas kunne man få 316i med 1,6-liters motor. I løpet av 2000 ble det endringer i motorrekken og de sekssylindrede M52-motorene ble faset ut til fordel for M54-serien. Etter dette satt man igjen med 320 (nå 2,2 liter), 325 og 330. Selv om dette ikke var noen facelift, ble det samtidig også gjort litt andre endringer på hele serien. Man fikk bl.a. et helt nytt ratt, annet airbag-system og litt andre endringer i det elektriske. Sedan og stasjonsvogn fikk alle motoralternativene, mens coupé ble levert som 318Ci og oppover. Cabriolét fikk man kun som 323Ci i begynnelsen, og denne fikk man først med andre motorer ved innførelsen av M54-motorene. Ingen av disse to ble levert med dieselmotorer med det første. Compact-modellen fikk man som 316ti, 318ti, 320td og 325ti ved produksjonsstart. 325i, 330i og 330d var også tilgjengelig med firehjulstrekk på sedan og stasjonsvogn, da med modellbenevnelsen 325Xi/330Xi/330Xd. I 2002 var det de firesylindrede motorene sin tur, og 316i og 318i fikk nå N42-motorer, mot tidligere M43. 316i ble nå 1,8 liter, og 318i ble 2,0 liter. I 2004 ble disse igjen faset ut til fordel for N46, men fortsatt med samme motorvolum. På dieselsiden kom 318d (2,0l) til som en mulighet i 2001, samtidig som 320d og 330d fikk nye motorer, nå med common rail-teknologi. På 2002-modellene fikk sedan og stasjonsvognkarosseriet en større facelift. Hele frontpartiet med lykter, skjermer, fangere og panser var nytt, i tillegg til mindre detaljer andre steder. Det ble også gjort mindre endringer i styreutveksling og hjuloppheng. Coupé- og cabriolét-utgavene fikk sin facelift midtveis i 2003-modellåret, og fikk noenlunde samme oppgradering som sine søsken. I tillegg ble de nå også levert med LED-baklykter, istedenfor halogen som tidligere. Compact-modellen fikk også en facelift samtidig, men her var det kun mindre endringer. Ved innføringen av denne faceliften ble også coupé tilgjengelig som 320Cd og 330Cd, i tillegg til at compact ble tilgengelig som 318td. M-pakke, som mange mener er et ”must” på BMW var tilgjengelig ganske tidlig på sedan-modellen. Denne bestod av litt andre fangere, og det man ellers normalt kjenner fra en M-pakke. Denne pakken ble allerede i 2000 faset ut for ”M-Tech II”, og det er den de aller fleste i dag kjenner til. M-tech II ser mye mer moderne ut enn forgjengeren, og den var tilgjengelig på alle karosserier (med unntak av compact, som hadde sin egen M-pakke), i motsetning til forgjengeren som kun kom til sedan. I tillegg til ting som støtfangere, spoiler på bakluken og slikt består M-tech II-pakken av et annet ratt, sportsseter, sportsunderstell, sort taktrekk og en rekke andre smakfulle detaljer. En annen ”stylingpakke” som tidlig var tilgjengelig var aerodynamikk-pakken. Denne består av et elegant skjørtesett, som hjelper veldig mye på designet, selv i dag. Skjørtesettet var kun tilgjenglig til sedan før faceliften, men man fikk også en aerodynamikk-pakke til coupé og cab. Her var det helt nye fangere og skjørter, med et ganske spesielt design. Denne pakken var tilgjengelig gjennom hele produksjonen, men den er et ganske sjeldent syn dessverre. I 2001 ble det lansert en spesialutgave av coupé-modellene som fikk tilnavnet Club Sport. Dette innebar mindre lyddemping (for å spare vekt), litt ekstra styling (bl.a. en relativt kjent og omdiskutert bakvinge) og slike detaljer. Disse modellene fikk man i fargene Titanium-sølv, karbon-sort, Estorill-blå og Velvet-blå. Alle modellene kom med et rutete delskinn-interiør som var ekslusivt for disse bilene. En annen spesialmodell er Edition 33 som kom i 2004. Disse ble produsert som en hyllest til at BMWs første touringmodell (2002 touring) kom på markedet for 33 år siden. Disse fikk man derfor kun som stasjonsvogn, og da i fargene Silverstone-sølv, Le Mans-blå og Estorill-blå. Hver farge ble produsert i 333 eksemplarer, og bilene ble solgt relativt fort. Modellen skilte seg ikke særlig ut fra en vanlig e46 stasjonsvogn, men den hadde litt mer standardutstyr i tillegg til fargene som er nevnt. I 2005 ble e46s arvtager, e90 lansert, og e46-modellene forsvant gradvis fra markedet ettersom e90 poppet opp i nye karosserier de påfølgende årene. Unntaket her er igjen compact-modellen som forsvant allerede i 2004, til fordel for e87 1-serie. Dette er en artikkel i en ny serie der vi kort belyser hovedpunktene når det gjelder litt eldre BMW modeller.