Fredrik Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Fy f... blei svimmel bare av å se på skjermen. Sykt... jeg skjønner ikke at de tør. Jeg tror ikke at jeg hadde klart å klatre opp selv om jeg hadde villet.. kjenner kvalmen i mellomgulvet bare ved å se på skjermen...
Larsinnj Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 De har jo en gangbro å gå på! Sett denne da?
knoskar Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 De har jo en gangbro å gå på! Sett denne da? Den der er syk, Larsinnj! Skulle ha hatt godt betalt for å gjort de der Sent from my C6903 using Tapatalk
Larsinnj Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Tror ikke det hadde hjulpet med penger for min del.. Hadde nok stivnet på tur opp, og bare klort meg fast. Regner med at det ikke er bare bare å få ned en som har stivnet av skrekk halvveis oppi masta der
-Erik- Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Tror ikke det hadde hjulpet med penger for min del.. Hadde nok stivnet på tur opp, og bare klort meg fast. Regner med at det ikke er bare bare å få ned en som har stivnet av skrekk halvveis oppi masta der Haha, du er nok ikke alene
Skårholen Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Føler fly er tryggere selvom det er endel høyere... aldri om jeg der hadde klatret.
Haukefer Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Jeg har vert på fjelltur idag...ny og bedre livsstil på gang vist.. Sent from my iPad using Tapatalk HD
LoKi Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Hehehe... jeg synes at det var mer enn merkelig å se Laurie som Dr. Gregory House. I de tidligere seriene spiller han jo lettere hysteriske karakterer og House er derfor litt av en overgang. Stephen Fry er uten tvil en av de store. Vet du forresten at Laurie også kan spille/synge? I løpet av House fikk man jo noen subtile hint om at han kunne spille, og den episoden med han hjerneskadede pianisten var rett og slett gripende. Hele dynamikken mellom House og pasienten, med melodien han fullførte og alt. Rett og slett rått Jeg har ikke hørt stort av Laurie, men så er jeg ikke så hypp på slik musikk heller - men ja, jeg vet at han er en tusenkunstner. En av de morsomste tingene med hele serien er jo opptaket av han på audition. Du bare ser at han lyser Gregory House fra første sekund. En fantastisk scene med Cuddy som foregikk i pilot-episoden. You can't always get what you want! House M.D er en serie jeg virkelig likte godt. Spesielt bra synes jeg sesongavsluttningene var. Det var alltid en virkelig gripende historie som stokket om på serien på et eller annet vis, og som virkelig klarte å vekke følelser. Jeg synes siste og til dels nest siste sesong var så som så, men de siste par episodene gjorde opp for det. Jeg lurte spent på hvordan det skulle ende, og det brygget opp til at både ett og to liv kunne gå tapt (prøver å ikke røpe noe for de som ikke har sett det). Jeg synes siste scene av dette fantastiske programmet var et flott øyeblikk som virkelig viste frem kjernen/ryggraden som har holdt serien oppe og interessant. Jeg var på sett og vis skuffet siden det var litt antiklimatisk, men igjen, hvordan avslutter man en serie der man kjenner karakterene så godt og har sett alt det gode og vonde de har vært gjennom (og så mye av det)? Jeg har til gode å se en serie med så god dynamikk mellom karakterene som det er mellom House og Wilson. Folk klager over at det var repetativt, men man må se serien fra a til å for å få med seg utviklingen av karakterene og historien bak de standard to pasientene per episode med tre forsøk på behandling og det magiske øyeblikket der House skjønner hva som feiler de utifra noe en tilfeldig person sier eller gjør Har sett en hel del av Blackadder også, og satt sammen med Atkinson (som uten tvil er vår tids beste komiker, det skal noe til å få 4 generasjoner til å gapskratte uten å si et ord) så er det en virkelig underholdende serie. Humoren er selvsagt veldig britisk, noe som passer meg utmerket. Om man har hørt om The Norwegian blue who's pining for the fjords, the knights who say NI! og the peanut who crossed the road to become assaulted...... peanut, så er dette en serie for deg hehe. House har visst hentet mye inspirasjon fra Sherlock Holmes. Jeg vet ikke om det har blitt offisielt innrømmet, men det er veldig mange sammentreff mellom Holmes/House og Watson/Wilson. Avslutningen på serien var nervepirrende på sin egen måte, og endte til slutt i en scene som var veldig mye bedre enn jeg hadde både håpet og fryktet. Høydepunktet mitt i serien er dog første halvdel av sesong 4, med "realityshowet" hans. For en fyr
LoKi Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Når man snakker om serier så er det forresten vanskelig å unngå "Sherlock". Reproduksjonen av historiene til Arthur Conan Doyle i et moderne miljø med Benedict Cumberbatch og Martin Freeman er noe helt for seg selv. Jeg har ikke hatt så lyst til å gå i frakk siden jeg så Boondock Saints. Sesong 1-2 ligger på Netflix, og sesong 4 gikk nettopp på NRK.
flobben Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Haha, du er nok ikke alene Tenk deg på de som monterer kranen a
stig. Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 fy helsikke, aldri om jeg hadde stått på toppen der , da hadde jeg fått rennaræv og lakkert hele den siden av bygget møkkbrun knoskar, Fredrik 90 og noekult reagerte på dette 3
FredrikE24 Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Når det gjelder høydeskrekk, så er det gjerne to typer tilfeller av det. Det er de som kan overvinne frykten for høyder, og de som overhodet ikke takler å ha bena noe særlig over gulvet. Jeg har sett tøff ungdom som skal gå i gardintrapp som stivner på 2-3 trinnet, jeg har sett energimontører og telemontører bli paniske få skritt på tur oppi en mast på øvelse. Så har du de som synes det er "litt" skummelt, men kan venne seg til det. Førstnevnte gjør det sjeldent bra i yrker som ofte er litt oppe i høyden. Jeg er telemontør, og første tur opp i mast var overhodet ikke morsomt, svett, redd, men samtidig adrenalinfyllt og spennende. Jeg er da av typen som kan vende meg til høyder, et par uker senere sto jeg i samme mast enda lenger oppe og arbeide kun ved hjelp av å stole på klatresele. Så er det forskjell på 5 meter og 20 meter også, men dette blir man også merkelig fort vant til.. En kameratgjeng og jeg dro på seilturer, både lange og korte, og stadig måtte man oppi mast for vedlikehold, smøring og diverse på de lengste turene. Man kan vel si at jeg tilslutt nesten ble litt avhengig av spenningen det gir å klatre til toppen av den 23 meter høye masten Det ble man fort vant til, hadde man skjøtet på maten 2-3 meter for hver gang, er jeg nesten sikker på at man mister redselen for høyder mer og mer. Disse russerne som har som hobby å bestige høye konstruksjoner som om det skulle vært et klatrestativ i barnehagen må ha vært en del i høyden oppgjennom! Kan ikke forstå annet!
LoKi Skrevet Februar 26, 2014 Skrevet Februar 26, 2014 Det går fint å ta stolheis og gondol på Hafjell for meg, men jeg får helt vondt i meg om jeg lener meg på rekkverket i trappa hjemme. For min del går det på tillit til konstruksjoner i tillegg - jeg hadde aldri hatt baller til å stole på en klatresele/fallskjerm/hoppestrikk såpass at jeg hadde klart å utfolde meg
Anbefalte innlegg