B. Sveigdalen

Post 22 Da jeg skulle besøke 535i’n ikke lenge etter at den var parkert høsten 2022, så var batteriet helt dødt. Så her var det nok en gang noe som stjal strøm, og den siste komponenten som ble tilkoblet batteristrøm var som vanlig den hovedmistenkte. Og det var oljetrykksmåleren. Der kan fargen på bakgrunnsbelysningen skiftes, og for å lagre valget måtte den ha en leder med konstantstrøm. Jeg gadd ikke en gang å kontrollmåle dette, så jeg nappet bare ut sikringen. Og da våren 2023 kom koblet jeg den om til kun tenningsstrøm. Å ha en uoriginal komponent av ukjent kvalitet tilkoblet konstantstrøm var heller ikke noe jeg var helt komfortabel med. Heldigvis er defaultfargen blå/rød, og det er den jeg bruker uansett. 535’n ved Trollveggen juni 2023, på vei hjem fra GS-treffet på Bud. Denne våren var også tiden inne for ryggekamera Versjon 4. I brosjyresamlingen min ser man at det fantes et originalt ettermonteringssett for frontkamera for E39 og E46. Selv om jeg ikke har funnet noen gode indikasjoner på hva eksakt som ble brukt av komponenter her, så var det åpenbart en videomodul inne i bildet, som prosesserte videosignalene fra foran og bak. Og trolig en knapp som gjorde at man kunne bytte mellom å se enten foran eller bak, eller en kombinasjon. Så planen var å gjenskape dette. Styringen kunne jeg programmere inn i PLS’n, så den biten var grei. Først kjøpte jeg en modul som kan veksle mellom to kamerainnganger og hvor man veksler mellom inngangene med en trykknapp. Ledningen til knappen ble klipt av, og koblet på en potensialfri releutgang på PLS’n. Knappen inni bilen som styrer dette måtte selvfølgelig være original, så her valgte jeg den tomme plassen til den manuelle høydejusteringen av hovedlyktene. En S-EDC knapp ble tilpasset hullet, og frontkamera med trådløs overføring til videoboksen i bagasjerommet ble koblet opp og montert. Dessverre strakk ikke tiden til for å få dette ferdig i 2023 sesongen. S-EDC knappen tilpasset i plassen sin. Som en kuriositet, så fant jeg etter mange års leting et originalt ettermonteringssett for alarm på eBay, som til alt overmål hadde dekselet for kupesensoren i svart. Dette er dog mye jobb å montere, siden taktrekket må ned, innerskjerm bak må ut og kabler må generelt dras over hele bilen. Så om dette er noe jeg noen gang prioriterer å montere er usikkert, men muligheten er i hvert fall der. Som en siste ting før høsten ble de to bremseslangene i motorrommet byttet, og bunnpanna ble tatt ned igjen for å sjekke for biter av føringsskinnene. Kjedene og føringsskinnene burde absolutt ha vært byttet, men når jeg kun har en enkelt dag innimellom til å skru bil, er det lite fristende å gå på en slik jobb og risikere at bilen blir stående i deler over lengre tid. Verktøysettet og mye deler er allerede innkjøpt, så det mangler egentlig bare tid til å faktisk gjøre jobben. Å la et verksted gjøre jobben er såpass kostbart at da kunne det vært mer interessant å kjøpt en TUB44 motor og fått hele motoren sett over i samme slengen. Det ville blitt dyrt, men mer for pengene. Så var plutselig 2023 sesongen over også, og 535i’n ble pakket ned og satt på lagring igjen. Relativt lite kjøring og lite gjort også i 2023, men jeg hadde større ambisjoner for 2024.

Artig å se denne. Mye fint utstyr, og fyren som var beregnet til å sitte på høyre side bak hadde det fint her.

En ny post med litt avsporinger. Enkelte ganger, når man har nok annet å drive med, og må bruke ressurser på en bil man har fått kjørt under 100 mil med hele sommeren, så dukker tanken på å selge opp. Så høsten 2022 hadde trolig 535’n blitt solgt hvis noen hadde tatt Instagramposten min på alvor og gitt meg et bud. Den ville dog blitt solgt uten M-Parallellene, Intraveen og annet utstyr som hadde vært dyrt og vanskelig å erstatte. Men jeg fikk ikke noe bud, og hva skulle jeg kjøpt meg igjen? Jeg kommer nok alltid til å ha en E39 i garasjen, og fikk en snikende mistanke om at jeg ville komme til å angre meg etter noen måneder. Det var nok det som gjorde at planene om salg ble lagt på is. En M5, kanskje? Helt siden jeg jobbet på M17 linja på HAS på Raufoss, hvor vi laget støtfangerskinner til E39, så har jeg sett på E39 M5. (Jeg laget faktisk en post om denne jobben: Støtfangerskinner til BMW laget i Norge. (Lørdagshistorie) - Annet BMW og motorprat - Bimmers.no | BMW Forum ) Jeg husker jeg satt i hvilebua i sommeren 2000 og leste Bilsport BMW-Spesial, med test av BMW E39 M5. Dette mens produksjonslinja utenfor spydde ut såkalte E39FU skinner. Ferdig i militæret og med fast jobb, hadde jeg nettopp kjøpt meg en rask bil etter datidens standard; en Opel Omega 3000 24V. Men da jeg leste om M5’n tenkte jeg at «En sånn en vil jeg ha en gang». Slik begynte E39 interessen i det små. Heldigvis var jeg på jobb den dagen det var ryddesjau på hvilebua på M17, og Bilsport 13/2000 var utlest og havna i papirkurven. Det ble med meg hjem. Et bilde fra linje M17, også kjent som B.A.S linja. (BMW-Audi.. og Saab mener jeg å huske..). Dette bildet er fra 1999, og legg merke til den hvite transportøren lengst mot oss. Pneumatikk og elektrodelen på denne såkalte tverrmateren var fagprøven min som automatiseringsmekaniker våren 1998. Produksjonslinja gikk kontinuerlig. De ubehandlede aluminiumsprofilene kom ut fra innherdingsovnen på venstre side i bildet, og ble kjørt av tverrmateren over til HydroForm-pressa med strekkbøyerverktøyet. Det store gule stempelet presset med 250 tonn, og bøyde og strakk profilene så de fikk den buede formen. De to neste pressene videre i produksjonslinja preget innsenkinger og lokket hullene, før profilene ble endegradet, vasket, og fikk mutteren montert. Her ble det på den tiden laget både BMW E36, E36/7, E38, E39, E46 og Audi C4 aluminiumsskinner. Men tilbake til E39. Via Omega Evo 500, Chevrolet Corvette og diverse motorsykler, så har det aldri blitt så jeg har kjøpt meg en E39 M5. Og nå har jeg blitt litt i tvil. For etter å ha hatt 5 stk E39’er, så har jeg blitt kresen på spesifikasjonene min M5 skulle hatt. Facelift, soltak, navi, kun visse farger, etc. Det hadde ikke vært aktuelt å gå og se på ting som ikke hadde vært helt riktig denne gangen. Så disse siste årene har de eneste M5’ene som har tilfredsstilt kravene mine vært biler på Mobile.de som ville kommet på helt opp mot 600 000,- på veien her. Det er ikke noe i veien med å betale såpass for en bil man vil ha, men man bør kanskje tenke seg om før man svir av såpass mye i et litt kunstig marked. For selv om jeg er snart 50, så vil jeg gjerne oppleve andre artige biler før jeg gir meg. Og da måtte nok den kostbare M5’n ha blitt solgt, men det er ikke sikkert den hadde vært lettsolgt her i landet uten tap. Pluss at da hadde jeg igjen vært uten en E39 i garasjen. 535’n til salgs hos BMW-forhandleren? Neida, dette var en treffdag som vi i daværende BMWCCN HedOpp arrangerte hos Sulland på Lillehammer i 2019. Så dere kan slappe av, for planen jeg har landet på er å beholde 535’n som en billig klassiker, og kjøpe en nyere M-bil (eller Porsche) i tillegg og ha det artig med den noen år. Men neppe noen BMW med S63 motor. Og så får man se når jeg en vakker dag blir lei av nyere biler og vil slå meg til ro med en klassiker som jeg vil eie resten av livet. Kanskje E39 M5, men også en E31 hadde stått høyt på lista. Og med dette ønsker jeg God Jul til dere som leser dette. Kanskje blir det litt tid for noen av dere til prosjekter nå i jula.

Takk for det, artig å høre. OEM+ oppgradering, med BMW deler fra både E39 og andre modeller har blitt en slags hobby i hobbyen, kan man si.

Desverre. Nå er det bare noen måneder siden jeg faktisk monterte inn og kobla opp dette, så jeg bladde tilbake og sjekka. Men tok ikke noe bilde av det. Skal ta ett når jeg ser til bilen i jula.

Post 21 Våren 2022 var jeg ferdig på skolen, og hadde fått jobb og begynt opplæring i VY. Det var ikke planlagt så mye prosjekter dette året heller, for opplæringen i VY, med regelbok og typekurs, var rimelig intensiv. Men jeg fant tid til et lite prosjekt. Jeg hadde tidligere kjøpt meg en ramme for montering av et instrument i ene friskluftdysa på dashen. Men ramma var for grov og det ble ikke noe fint, så jeg la dette på is. Men så fikk kameraten min i england tak i rammer som var 3D printet nøyaktig likt som dysene, så det hele ble seende mer akseptabelt ut. Valget falt på en oljetrykksmåler, selv om dette også kan være ideelt for en ladetrykksmåler dersom jeg beholder bilen lenge nok og finner på at jeg vil montere noe slik. I løpet av sommeren trakk jeg kabler, og monterte en forgreining for oljetrykkssensoren i motorrommet. Alt matet fra originale sikringer, slik det skal. Enkelte vil vel påstå at dilldall som dette gir litt JDM feeling, og således ikke hører hjemme i en klassisk BMW. Men skulle jeg bli lei av den, så ligger den originale komplette dyseenheten hjemme og kan byttes tilbake inn. Oljetrykksmåler på plass. Bakgrunnsfargen kan skiftes til både rød og oransje, men blå passer fint mot naviskjermen. Jeg fikk også dette året montert skikkelige innerskjermer foran. De var begge ødelagt da jeg kjøpte 535’n, men siden jeg kjøpte et sett til 523’n noen år tidligere, hadde prisen omtrent doblet seg. Så første sommeren kjøpte jeg bare et sett med tynne, billige skjermer, og transplanterte gummiflapsene over fra de gamle originale. Man ser lite til disse utover flapsen, så dette var greit inntil videre. Jeg fikk riktignok senere tak i både originale M-Sport og M5 innerskjermer på Finn, men disse ble bare liggende. Men sommeren 2021 tok jeg av fronten, og de tynne og billige innerskjermene ble liggende i sola en hel dag. Og da jeg tok dem opp var de blitt helt slappe av varmen, som to lefser, så jeg måtte skynde meg å forme dem tilbake før de ble kalde og harde igjen. 😅 Etter dette tok jeg en sjans og bestilte de russiske kopiene, og det var fullklaff. De passet helt 100%, og ser også helt ut som de originale. Innerskjermer, nesten verdt sin vekt i gull. Fra venstre: de russiske kopiene, originale M-Sport, og originale M5. De til M5 kjennetegnes av manglende hull for bremselufting, samt varmetape over sensoren for utetemperatur. Som et eksempel på andre småting som jeg har puslet med, så kan jeg ta frem noe jeg også gjorde i 2022. Jeg har alltid vært litt forundret på at de røde og blå feltene til varmejusteringen baki har optikk og alt for belysning, men ikke noe pære. Jeg husker ikke nå hvor jeg fikk ideen fra, men E38 har pære og lys i disse feltene, pluss også i stripa i selve reguleringshjulet. Så jeg fikk tak i en enhet fra en E38 og mikset sammen en ny enhet med deler fra begge to, med belysning. Enheten ble riktignok liggende til høsten 2024 når midtkonsollen likevel var oppe. Småpirk, men slik jeg liker å drive med. Og så var plutselig 2022 sesongen over, og det ble heller ikke så kjørt mange mil dette året. Delene som ble til nytt reguleringshjul for varmt/kaldt baki. Nå med lys, småpirk deluxe. 535’n på KOED Piknik på Trevatn i Juni 2022.

Dette blir bra, artig å se noen som faktisk kjøper inn de delene som skal være. Ikke mer enn 2 år siden jeg kjøpte slike axial securing clips, så da skal jeg ta godt vare på de jeg har. 😄 Jeg husker gamle 523i M-Sporten min hadde et tåkelysdeksel uten blendeplata, for nettopp å få luft til dynamoen. Mener den besto av kun selve ringen rundt lykta. Og interessant å se forskjellen på de ukrainske innerskjermene. Gummiflapsen på mine ligger helt fint an mot skjermbuen, så da er det tydeligvis litt forskjell på kvalitet og passform på disse. Du prøvde ikke å varme de opp og bøye litt på dem?

Post 20 Vinteren og våren 2021 gikk jeg da på skole, men det ble fortsatt brent litt penger på utstyr til 535’n. Tidligere hadde jeg fått tak i sidepanelene som sitter i fremkant av midtkonsollen trukket i skinn. Nå fikk jeg også tak i de nedre dekslene til b-stolpene i skinn, så jeg hadde da disse delene, pluss armlener og midtkonsoll i skinn. Det hadde vært artig å også hatt dashbordet i skinn, og slike dukker faktisk opp til salgs av og til. Så det er fullt mulig hvis man bare vil bruke nok penger. Til jul kjøpte jeg julegave til meg selv, i form av Retrofitsource sine LED prosjektorer for tåkelysene. Disse er litt skarpere enn de litt svake originale lampene. Jeg byttet også panelene rundt tåkelylsene til noen med litt annen form på luftinntaket. Som vinterprosjekt kjøpte jeg så inn et brukt sett med frontlykter med oransje blinklys. Jeg studerte litt på bildene av den skifergrønne 520d’n som Gabz bygde for en del år siden, og bestemte meg for å prøve og se hvordan det ble. Ganske utrolig, når man husker hvordan man styret på for å bli kvitt nettopp oransje blinklys på bilene vi kjørte for 25-30 år siden. Men nå har dette snudd. Lyktene ble bygd om til bixenon i løpet av vinteren og montert utpå våren. Lyktene har fått oppussede lykteglass og Morimoto Bi-xenon prosjektorer, og er på vei til å bli satt sammen igjen. Oransje blinkere foran står riktignok ikke helt i stil med baklyktene og sideblinkene, da disse er svarttonede. Men hvitt sto heller ikke helt i stil, og oransje er en til dels bedre kontrast enn hvitt. Før jeg tok bilen ut om våren, tok jeg av støtfangerene foran og bak, og sendte disse på lakkering. Fremfangeren hadde noen skraper under, og bakfangeren hadde en skrape på siden. Jeg kjøpte også nye lister og monterte på begge fangerene før jeg monterte dem. Nye hovedlykter, nye tåkelys og nylakkerte fangere med nye lister. 535’n slik den så ut i 2021-sesongen, med min da fremtidige arbeidsplass i bakgrunnen. Over 6000 hestekrefter som drar deg opp i 200 km/t er en fin arbeidsplass. Og 2021 sesongen ble vel den korteste noensinne. 535’n ble ferdig og tatt ut til KOED Pinik i begynnelsen av Juli, og ble satt på lagring igjen allerede i august. Jeg hadde satt mye på spill ved å begynne på lokførerskolen, og failure isn’t an option som det heter på godt norsk. Så studiene måtte bli hovedfokuset dette året.

Det stemmer. Thomas ja.

Det stemmer, tiden i garasjen med hobbybilen er å regne for kvalitetstid deluxe. Ikke noe stress, ikke noe som må være ferdig dagen etterpå.

Post 19 I 2020 skjedde det også andre store ting i livet mitt enn bare bil. Jeg hadde søkt på lokomotivførerskolen, og kom jeg faktisk inn der som en av 145, fra en søkermasse på nesten 1000 søkere. Oppstart oktober 2020. Jeg hadde ikke forventet det, så ja, hva gjør man da? En slik sjanse får man ikke igjen, så svaret ble å si opp en grei (men kjedelig) jobb og begynne på skolen. 535’n var betalt, så den beholdt jeg, men siden jeg flyttet til Oslo, ble det liten tid til å være hjemme og jobbe med den. Og det har vært et problem siden; nemlig at tiden jeg har til å skru bil har vært svært begrenset disse siste 4 årene. Men en ting fikk jeg gjort den siste høsten, før jeg parkerte 535i’n begynte på skolen. Rett etter at jeg kjøpte 535’n sendte jeg den på verksted og fikk flushet automatkassa. Det var såkalt reversflushing, som gjorde at man ikke byttet filteret. Jeg tenkte ikke mer over dette før jeg fikk en feilsendt pakke på jobb som egentlig skulle til RATS. Jeg begynte da å snakke med en av gutta der som hadde en grønn E39 med S54 motor (Mener jeg å huske), og temaet reversflushing kom opp. Joda, vel og bra å ha fått ny olje på kassa, men han anbefalte å også bytte filteret. Jeg ville prøve dette selv, og fikk da tak i samme type olje som verkstedet hadde fylt på kassa, og kjøpte samtidig ny bunnpanne. Bilen ble så heist opp på bukk hos en kollega, og jeg tappet av olja, tok av bunnpanna og byttet filteret. Ny bunnpanne ble satt på, olje ble fyllt opp og kameraten min ble heist opp inni bilen med INPA oppe på pc’n. Han startet bilen, og jeg peilet olja da han sa fra at kassa hadde fått rett temperatur. Ny bunnpanne, nesten litt malplassert blank mellom alt annet møkkete. Hadde jeg hatt ubegrenset tilgang på løftebukk skulle alt under der fått seg en skikkelig skrubbing og rens. Samtidig benyttet jeg også sjansen til å montere PowerFlex foringer på stabilsatorstaget foran, da jeg syntes de gamle begynte å se myke og slitte ut. Og så var 2020-sesongen over. Høsten 2020, sesongen er på hell.

Post 18 Så var det blitt sommer 2020, og det skjedde fortsatt litt saker og ting, selv om mye av de store tingene jeg hadde planlagt var gjennomført. I løpet av våren kjøpte jeg et slitt E46 M3 ratt med SMG-paddlene, og dette sendte jeg på opptrekking. Rattet ble trukket i samme stil som rattet jeg allerede hadde, med mykt skinn som var perforert i gripeflatene, og søm i M-fargene. I samme slengen fikk jeg også trukket girkula, dvs automatspaken, i samme type skinn og søm. På nettet fant jeg oppskriften og delenummer til alle plugger som måtte til for å lage et ledningnett som plugges inn parallelt med Steptronic enheten i girvelgeren, og som lar deg bruke shifterene på rattet til å gire opp og ned når du er i manuell modus. Hjemmelaget ledningsnett for å bruke paddle shifterene på SMG rattet. Slepering med ekstra ledere måtte jeg også ha, men den byttet jeg bare over fra bruksbilen. Denne kom originalt med oppvarmet ratt, men det ble byttet ut da M-ratt var viktigere enn varmt ratt. Rattet på plass. Da dette var på plass, og virket, tenkte jeg å flashe styreenheten til automatkassa med Alpina-tunen som gir manuell modus med en gang man slår spaken over i manuell, uten at man må gire opp eller ned et trinn først. Men siden jeg var litt usikker på hvordan programvaren man bruker for å flashe virket, fikk jeg tak i en brukt hjerne for å prøve på, og ha den originale i reserve hvis jeg ville bytte tilbake. Nå har jeg av forskjellige grunner vært opptatt med mye annet de siste årene, så jeg har ikke satt meg inn i dette og fått prøvd enda. Men det er fortsatt på planen. Kabelnettet som gir ryggekamerainngangen til tv-modulen har også en AV-inngang, så for moro skyld kjøpte jeg en HDMI til komponent-adapter. Men dette virket ikke, så jeg prøvde vel to eller tre forskjellige typer før jeg fant en som virket og gav bilde. Så med denne, kan man koble til enheter med HDMI-utgang til en HDMI kabel som jeg har trekt frem i bilen, og få lyd og bilde inn på navien. Hva er nytteverdien her, spør du kanskje. Litt begrenset, er svaret, men artig å få det til. Musikkvideo fra en mobil vises på naviskjermen. Fargene ble litt utvasket på dette bildet, så bildekvaliteten på skjermen er bedre enn det ser ut som her. Hovedbildet for PXA-H100 DSP’n. Dette skulle vært med i en tidligere post, men det ble uteglemt. Og i juni dro jeg så på BMWCCN treff på Rudskogen, hvor jeg fikk en pokal for 2. plass fineste bil 2000-tallet. Som sist så var ikke konkurransen direkte skarp, men artig å se at bilen i hvert fall blir lagt merke til. BMWCCN-treff Rudskogen 20. Juni 2020.

Alltid artig med E39, spesielt en slik en. Var det kun litt kosmetisk puss som måtte til?

Jeg liker å si at jeg selv bedriver et "prosjekt", men det er i tilfeller som dette vi snakker virkelige prosjekter. 😀 Litt for mye å bla tilbake og lese gjennom nå, men ser ut som det er på vei. Blir artig å se.

Post 16 Nå var det blitt vår 2020, og sesongen var rundt hjørnet. Det siste året hadde jeg sett på at 535’n trengte litt arbeid også på den mekaniske siden. Støtdemperne foran svettet litt olje, mens de bak heldigvis var byttet i senere tid. Gummimansjettene på begge øvre bærearmene bak var morknet bort, og det var en svak during når jeg svinget til ene siden. Jeg hadde også hele tiden irritert meg over den sedvanlige feilen som jeg også hadde på 523i M-Sporten, nemlig at det var mye mer avstand mellom hjulbue og hjul foran enn bak. Noe som får det til å virke som om fronten står litt i været. Så jeg begynte å planegge jobben, og jeg kjøpte inn deler gjennom vinteren. Først kjøpte jeg støtdempere foran, som viste seg å ha samme delenummer som på facelift M5. Så øvre tårnlager foran, og videre øvre bærearmer, hjullager og knirkeforing, pluss litt annet småtteri bak. For å få bilen lavere, kjøpte jeg et sett med Eibach sine Pro-Kit fjærer, som i mine øyne ville gi en passelig senk. Jeg kjøpte også inn det jeg trengte av spesialverktøy for E39 som jeg ikke hadde fra før. Jeg tok fronten først, og gikk så på bakstillingen. Action shot fra jobben. Lager av og knirkeforing på vei ut. Riktig verktøy er halve jobben. Det var litt jobb, men alt gikk greit. Heldigvis jobbet jeg da fortsatt på en verkstedavdeling, så jeg hadde tilgang til alt av presser, avdragere og digre momentarmer på jobb. Med den største momentarmen med 1″ firkant var 236Nm en lek, men jeg var mer redd for at jeg skulle velte bilen av bukkene. Etter at dette var ferdig, bar det til 4-hjulskontroll, og så videre til SVV for å få senkingen godkjent og inn i vognkortet. 535’n blir inspisert på bukken hos SVV. Det var ingen sak, så av nysgjerrighet spurte jeg om det også gikk an å få inn Eisenmann bakanlegget i vognkortet. Ja, så sant TÜV-papirene inneholdt den riktige bokstavkoden, så skulle det gå bra. Det gjorde de, så da var også det i boks. Jeg tok kanskje en sjans ved å spørre, i tilfelle dette ikke hadde vært mulig. Kontrolløren hadde frem til da nemlig ikke hengt seg opp i den grovere lyden, selv ikke da han ruset opp bilen. Men treffer man en vrien en langs veien så er dette en typisk ting de kan henge seg opp i, så greit å ha i orden. Style 37 hjulene, med ulik bredde foran og bak, sto allerede oppført i vognkortet som alternative dimensjoner, så jeg slapp noe styr med det. Senkingen slik den ble til slutt. 535’n enda et skritt nærmere slik jeg hadde sett den for meg. Så da var også denne jobben i havn. Ulyden fra bakenden ble borte, og kjøreegenskapene ble et lite hakk hvassere. Selv om jeg vil påstå at Pro Kit fjærene ligger nokså nær originale M-Sport fjærer.