Off Topic (tidl. tulletråden)

[-Erik-]

Tror ikke det hadde hjulpet med penger for min del.. Hadde nok stivnet på tur opp, og bare klort meg fast. Regner med at det ikke er bare bare å få ned en som har stivnet av skrekk halvveis oppi masta der

Haha, du er nok ikke alene  

[Skårholen]

Føler fly er tryggere selvom det er endel høyere... aldri om jeg der hadde klatret.

[Haukefer]

Jeg har vert på fjelltur idag...ny og bedre livsstil på gang vist..

Sent from my iPad using Tapatalk HD

[LoKi]

Hehehe... jeg synes at det var mer enn merkelig å se Laurie som Dr. Gregory House. I de tidligere seriene spiller han jo lettere hysteriske karakterer og House er derfor litt av en overgang. Stephen Fry er uten tvil en av de store. Vet du forresten at Laurie også kan spille/synge?

 

 

I løpet av House fikk man jo noen subtile hint om at han kunne spille, og den episoden med han hjerneskadede pianisten var rett og slett gripende. Hele dynamikken mellom House og pasienten, med melodien han fullførte og alt. Rett og slett rått

Jeg har ikke hørt stort av Laurie, men så er jeg ikke så hypp på slik musikk heller - men ja, jeg vet at han er en tusenkunstner.

 

En av de morsomste tingene med hele serien er jo opptaket av han på audition. Du bare ser at han lyser Gregory House fra første sekund. En fantastisk scene med Cuddy som foregikk i pilot-episoden. You can't always get what you want!

 

House M.D er en serie jeg virkelig likte godt. Spesielt bra synes jeg sesongavsluttningene var. Det var alltid en virkelig gripende historie som stokket om på serien på et eller annet vis, og som virkelig klarte å vekke følelser. Jeg synes siste og til dels nest siste sesong var så som så, men de siste par episodene gjorde opp for det. Jeg lurte spent på hvordan det skulle ende, og det brygget opp til at både ett og to liv kunne gå tapt (prøver å ikke røpe noe for de som ikke har sett det). Jeg synes siste scene av dette fantastiske programmet var et flott øyeblikk som virkelig viste frem kjernen/ryggraden som har holdt serien oppe og interessant. Jeg var på sett og vis skuffet siden det var litt antiklimatisk, men igjen, hvordan avslutter man en serie der man kjenner karakterene så godt og har sett alt det gode og vonde de har vært gjennom (og så mye av det)? Jeg har til gode å se en serie med så god dynamikk mellom karakterene som det er mellom House og Wilson. Folk klager over at det var repetativt, men man må se serien fra a til å for å få med seg utviklingen av karakterene og historien bak de standard to pasientene per episode med tre forsøk på behandling og det magiske øyeblikket der House skjønner hva som feiler de utifra noe en tilfeldig person sier eller gjør

 

Har sett en hel del av Blackadder også, og satt sammen med Atkinson (som uten tvil er vår tids beste komiker, det skal noe til å få 4 generasjoner til å gapskratte uten å si et ord) så er det en virkelig underholdende serie. Humoren er selvsagt veldig britisk, noe som passer meg utmerket. Om man har hørt om The Norwegian blue who's pining for the fjords, the knights who say NI! og the peanut who crossed the road to become assaulted...... peanut, så er dette en serie for deg hehe.

 

House har visst hentet mye inspirasjon fra Sherlock Holmes. Jeg vet ikke om det har blitt offisielt innrømmet, men det er veldig mange sammentreff mellom Holmes/House og Watson/Wilson. Avslutningen på serien var nervepirrende på sin egen måte, og endte til slutt i en scene som var veldig mye bedre enn jeg hadde både håpet og fryktet.

 

Høydepunktet mitt i serien er dog første halvdel av sesong 4, med "realityshowet" hans. For en fyr

[LoKi]

Når man snakker om serier så er det forresten vanskelig å unngå "Sherlock".

Reproduksjonen av historiene til Arthur Conan Doyle i et moderne miljø med Benedict Cumberbatch og Martin Freeman er noe helt for seg selv.

Jeg har ikke hatt så lyst til å gå i frakk siden jeg så Boondock Saints.

 

Sesong 1-2 ligger på Netflix, og sesong 4 gikk nettopp på NRK.

[flobben]

Haha, du er nok ikke alene  

 

Tenk deg på de som monterer kranen a

[stig.]

fy helsikke, aldri om jeg hadde stått på toppen der , da hadde jeg fått rennaræv og lakkert hele den siden av bygget møkkbrun

[FredrikE24]

Når det gjelder høydeskrekk, så er det gjerne to typer tilfeller av det. Det er de som kan overvinne frykten for høyder, og de som overhodet ikke takler å ha bena noe særlig over gulvet. Jeg har sett tøff ungdom som skal gå i gardintrapp som stivner på 2-3 trinnet, jeg har sett energimontører og telemontører bli paniske få skritt på tur oppi en mast på øvelse. Så har du de som synes det er "litt" skummelt, men kan venne seg til det. Førstnevnte gjør det sjeldent bra i yrker som ofte er litt oppe i høyden.

Jeg er telemontør, og første tur opp i mast var overhodet ikke morsomt, svett, redd, men samtidig adrenalinfyllt og spennende. Jeg er da av typen som kan vende meg til høyder, et par uker senere sto jeg i samme mast enda lenger oppe og arbeide kun ved hjelp av å stole på klatresele.

 

Så er det forskjell på 5 meter og 20 meter også, men dette blir man også merkelig fort vant til.. En kameratgjeng og jeg dro på seilturer, både lange og korte, og stadig måtte man oppi mast for vedlikehold, smøring og diverse på de lengste turene. Man kan vel si at jeg tilslutt nesten ble litt avhengig av spenningen det gir å klatre til toppen av den 23 meter høye masten Det ble man fort vant til, hadde man skjøtet på maten 2-3 meter for hver gang, er jeg nesten sikker på at man mister redselen for høyder mer og mer.

 

Disse russerne som har som hobby å bestige høye konstruksjoner som om det skulle vært et klatrestativ i barnehagen må ha vært en del i høyden oppgjennom! Kan ikke forstå annet!

[LoKi]

Det går fint å ta stolheis og gondol på Hafjell for meg, men jeg får helt vondt i meg om jeg lener meg på rekkverket i trappa hjemme.

For min del går det på tillit til konstruksjoner i tillegg - jeg hadde aldri hatt baller til å stole på en klatresele/fallskjerm/hoppestrikk såpass at jeg hadde klart å utfolde meg

[Thundercoil]

Når du når 50%+ bonus hos gjensidige, kan du tegne forsikring på enda en bil og starter da med 50% på den også. Men uansett hvor langt over 50% du er, får du maks 50% når du tegner en ekstra forsikring på en ekstra bil.

Vi hadde 50% på 330, så fikk da 50% på Audien også. I februar har vi hatt 50% i et år, så kontaktet dem og ba dem huske å skru opp bonusen til 60%. Fikk svar etter en time om at de justerte bonusen til 60% til neste forfall, på BEGGE bilene Luksus. Hatt Audien en måned og den skulle ikke ha steget til 60% før om 11mnd. Haha

[Thomaz]

Go kompis av fadern på hele VG og Dagbladet i dag. Dårlig å gå ut med fult navn før man i det hele tatt han for no !

Sent from space using Tapatalk -

[Haukefer]

Han korrupte politimannen som det står?

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

[Thomaz]

Go kompis av fadern på hele VG og Dagbladet i dag. Dårlig å gå ut med fult navn før man i det hele tatt han for no !

Sent from space using Tapatalk -

Ja. Påstådte korrupte ja.

Sent from space using Tapatalk -

[hsd]

Sykt... jeg skjønner ikke at de tør. Jeg tror ikke at jeg hadde klart å klatre opp selv om jeg hadde villet.. kjenner kvalmen i mellomgulvet bare ved å se på skjermen...

 

Har man skikkelig klatreutstyr så er ikke høyden så skummel egentlig, bruker man utstyret rett så føler ivertfall jeg meg trygg. Det som derimot er vanvittig ekkelt er at når man kommer litt opp har ting en tendens til å "svaie". Har man i tillegg litt sterk vind blir det fort ubehagelig siden.

 

Har aldri vært i nærheten av det på filmen, men jobba offshore før så det ble jo litt klivring og opp på tårn og tanker i ny og ne. Det er derimot som oslofredrik sier, at di fleste blir vandt med det

[Larsinnj]

Når det gjelder høydeskrekk, så er det gjerne to typer tilfeller av det. Det er de som kan overvinne frykten for høyder, og de som overhodet ikke takler å ha bena noe særlig over gulvet. Jeg har sett tøff ungdom som skal gå i gardintrapp som stivner på 2-3 trinnet, jeg har sett energimontører og telemontører bli paniske få skritt på tur oppi en mast på øvelse. Så har du de som synes det er "litt" skummelt, men kan venne seg til det. Førstnevnte gjør det sjeldent bra i yrker som ofte er litt oppe i høyden.

Jeg er telemontør, og første tur opp i mast var overhodet ikke morsomt, svett, redd, men samtidig adrenalinfyllt og spennende. Jeg er da av typen som kan vende meg til høyder, et par uker senere sto jeg i samme mast enda lenger oppe og arbeide kun ved hjelp av å stole på klatresele.

 

Så er det forskjell på 5 meter og 20 meter også, men dette blir man også merkelig fort vant til.. En kameratgjeng og jeg dro på seilturer, både lange og korte, og stadig måtte man oppi mast for vedlikehold, smøring og diverse på de lengste turene. Man kan vel si at jeg tilslutt nesten ble litt avhengig av spenningen det gir å klatre til toppen av den 23 meter høye masten Det ble man fort vant til, hadde man skjøtet på maten 2-3 meter for hver gang, er jeg nesten sikker på at man mister redselen for høyder mer og mer.

 

Disse russerne som har som hobby å bestige høye konstruksjoner som om det skulle vært et klatrestativ i barnehagen må ha vært en del i høyden oppgjennom! Kan ikke forstå annet!

 

Enig i den ja. Når jeg gikk skole var jeg utpassert på en plass som har ei destillasjonskolonne som er 72 meter høy. Ser ut som en liten skyskraper.. Første 25 meterene, tror jeg det var, er trapp og resten er leider. Eller stige om du vil

Hadde ikke sjangs i havet å komme på toppen første dagen, men prøvde flere ganger hver dag, og kom da på toppen til slutt. Så fikk navnet mitt i trimboka et par ganger

 

Skrekken min kommer ikke av høyden i seg selv, men hva jeg har som sikring på tur opp. Opp den kolonna der gikk det bra, da det var tykt stål mellom meg og sikker død, men å klatre opp den syyyltynne masta der med bare noen spinkle bolter å stå på.. No way! Regner med den svaier godt i vinden og, og det hjelper ikke på akkurat!

Har et par kamerater som var rimelig redde i stolheisen på Oppdal, men det går helt fint. Fly og helikopter går også helt fint. Guttedrømmen er jo å bli pilot så. (Pilot med høydeskrekk.. hohoh)

 

Lift hater jeg! Jeg og svogeren min var oppi en når vi skulle male huset for noen sommere siden. Vi er straks over hundre kilo begge to, og maksvekt på liften var 130kg.. Han kjørte så høyt opp, og så langt ut den rakk, for så å tilte ned kurven!

Den klarte jo såklart ikke å løfte oss opp igjen, så måtte jo bare kjøre ned igjen slik. Blir aldri i en lift igjen med han vertfall!