Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

En løsning kan starte med å tilbakekalle alle statsborgerskap som er utdelt de siste 50 år. Hvorfor skal innvandrere bli norske statsborgere, og dermed få bestemmelse over norsk rikspolitikk? Med så stor innvandring som vi har fører dette til at det er det norske samfunnet blir "integrert" med fremmede kulturer, ikke den andre veien.

Min mor er fra et annet europeisk land. Statsborgerskap fikk hun ikke før etter 25 år i Norge. Hun trengte det uansett ikke, hverken da eller nå. Oppholdstillatelse er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan åpenbart mer om amerikansk kultur enn meg, men mitt inntrykk er at USA i utgangspunktet kun består av en drøss ulike parallell samfunn, og ingen eller få er skikkelig integrert. Selv hvite, er ikke integrert. Skotter og engelskmenn lever også for seg selv.

Det jeg mener er at alle er "minoriteter" i eget land, men med ulike kulturer, verdier etc. Og man har feks chinatown og andre bydeler/kvartal i de største byene som er ganske enisk rene, og at det er akseptert.

Det er fremdeles store raseproblemer i USA og gjengkriger finnes i aller største grad.

Det er dog en vesens forskjell mellom de som har emigrert til usa og de som kommer til norge, og det er at de som kommer til usa har i liten/ingen grad vært sivile offer for krig, politikk og må ansees for å ha en sunn psykisk helse. Dessuten har de ikke muligheten til å snylte på velferdsgodene. I og med de heller aldri kommer på asylmottak, slipper de også å bli satt passive i arbeidslivet. Det er en ting de drar til usa for, og det er arbeid.

Endret av Hawkon88
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Basse Lusk Dette er jo veldig aktuelt med tanke på hvordan den tyrkiske presidenten Recep Erdoğan politisk forsøker å agitere overfor tyrkere med dobbelt statsborgerskap som bor i EU. Jeg tenker at dobbelt statsborgerskap egentlig er en uting og at det reelt motarbeider integrasjonen.

Jeg har litt erfaring med dette selv ved at jeg stadig er norsk statsborger selv om jeg har bodd i Danmark i nesten 20 år. Jeg kan derfor hverken stemme ved valg til Stortinget eller Folketinget. Jeg er utskrevet fra manntallet i Norge (som en konsekvens av at jeg er utvandret fra Norge) og man kan ikke stemme ved et Folketingsvalg hvis man ikke er dansk statsborger.

Jeg kan heller ikke få et dobbelt statsborgerskap iom. at Norge ikke godkjenner dette for borgere som er født norske. Danmark godkjenner imidlertid dobbelt statsborgerskap og jeg kan derfor bli dansk, men jeg vil samtidig miste mitt norske statsborgerskap og det vil jeg ikke.

Det er derfor litt merkelig å oppleve at innvandrere i Norge kan ha dobbelt statsborgerskap (f.eks både være norske og pakistanske) uten at dette er et problem for den norske staten. Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg en smule dårlig behandlet og at det føles merkelig å være uten stemmerett til et parlamentsvalg. Jeg er i politisk forstand person non grata... :(

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder doble statsborgerskap er det en unntaksbestemmelse som skal fange opp tilfeller der en innvandrer ikke kan besøke sitt hjemland uten det opprinnelige statsborgerskapet. Mitt inntrykk er dog at bestemmelsen har blitt håndhevet ganske liberalt, bare du har rett hudfarge. Så skjønner godt at du føler deg diskriminert. Generelt er det jo politisk korrekt å diskriminere den som befinner seg på toppen, eller antas å tilhøre den sterkeste gruppen. Heterofile, hvite menn, altså.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Basse Lusk Hmmm... man kan helt klart ganske ofte få akkurat det inntrykket ja. Det nye er at det ikke lenger skal være noe som heter etnisk norsk, som jo gruppen som befinner seg på toppen og antatt sterkeste gruppen i Norge er. Man kan trolig stadig være etnisk samisk eller f.eks etnisk inuit, men altså ikke etnisk norsk. Greit nok for min del iom. at jeg stadig er veldig norsk selv om jeg etterhvert har bodd veldig mange år i Danmark. Jeg blir nok aldri dansk og jeg ønsker det vel heller ikke (jeg vil imidlertid gjerne kunne ha stemmerett til et parlamentsvalg). Hvis vi hadde hatt det som i USA ville jeg ha vært norsk-dansk sammen med andre som f.eks var tysk-danske, pakistansk-danske etc. og hele diskusjonen om etnisk tilhørighet ville politisk ha vært uten praktisk innhold... :)

@Hawkon88 Såvidt jeg vet varierer den nasjonale tilhørighetsfølelsen ganske mye i USA. For noen er det viktig å presisere at de f.eks er italiensk-amerikanere, mens for andre er dette mindre viktig. Det avgjørende er at de er stolte av å være amerikanere og dette er ganske normalt å være i USA uansett hvor din slekt opprinnelig kommer fra. 

Jeg tenker at det imidlertid er ganske store forskjeller på Norge og USA i denne sammenhengen iom. at Norge har vært en nasjonalstat i ganske mange år. Vi har tidligere hatt en relativt liten innvandring selv om det kom enkelte danske, tyske og nederlanske familier under dansketiden. Det kom også sjømenn og ikke minst handelsmenn fra spesielt Nederland og Tyskland som bosatte seg i Norge. I USA er det vel egentlig bare såkalte  "indigenous peoples of the Americas" (amerikanske stamme og urfolk - indianere og inuiter) som kan si at de er etniske amerikanere. Alt annet er en politisk idé/konsept som folk fra ulike deler av verden bekjenner seg til. Jeg tror at vi vil gjøre det betydelig enklere for oss selv hvis vi har en tilsvarende idé/konsept om hva det vil si å være norsk. Da kan folk ha større eller mindre nasjonale tilhørighetsfølelser til land utenfor Norge, men stadig være norske gode som noen.

Det jeg imidlertid har litt større problemer med (på et historisk/etymologisk grunnlag) er begrepet nordmann vis a vis det å være norsk. Umiddelbart tenker jeg at det å være norsk er en politisk størrelse, mens det å være nordmann mer er en etnisk størrelse (altså en beskrivelse på et folk som har sitt opphav og tilhørighet i nord). Jeg er klar over at disse begrepene idag brukes om hverandre, men den historiske bakgrunnen for begrepet nordmann (og navnet Norge) er fra før 900 tallet. Norge (og folket som bodde der) ble omtalt som Norðweg og norðmanna (nordmennenes land). 

Danmark beskriver danenes mark/land og tilsvarende også med Sverige i form av Sveariket som beskriver svearnes rike/land. Norðmanna (mest trolig med en annen kasusendelse), danene og svearne var folkeslag som levde i de respektive områdene 3-400 år før vikingtiden (790-1050).           

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 18/3/2017 at 20.21, Hawkon88 skrev:

Det er dog en vesens forskjell mellom de som har emigrert til usa og de som kommer til norge, og det er at de som kommer til usa har i liten/ingen grad vært sivile offer for krig, politikk og må ansees for å ha en sunn psykisk helse. Dessuten har de ikke muligheten til å snylte på velferdsgodene. I og med de heller aldri kommer på asylmottak, slipper de også å bli satt passive i arbeidslivet. Det er en ting de drar til usa for, og det er arbeid.

USA tar faktisk imot flyktninger, men dette drukner i all støyen rundt Trump's mer generelle restriksjoner på innreise fra enkelte bestemte land. I 2016 tok USA imot ca. 85000 flyktninger og av disse var ca. 39000 muslimske flyktninger (altså ca. 46%). Den største gruppen av flyktninger kom fra Kongo der islam er en av minoritets religionene og muslimer blir dårlig behandlet av den kristne majoriteten. Flyktninger fra Syria, Burma, Irak og Somalia er andre store grupper som har kommet til USA i 2016.

Vedr. Trump's relativt høyt proklamerte generelle innreiseforbud fra land som f.eks Iran, Irak, Syria, Sudan, Somalia, Libya og Jemen så har ikke folk fra de aktuelle landene som omfattes av det amerikanske forbudet lovlig innreise til Norge heller uten visum og det skulle ikke forundre meg om dette normalt er en ganske omstendelig prosess. Det samme gjelder forøvrig ved innreise til Canada fra disse landene selv om statsminister Trudeau gjerne vil tegne et annet og mer positivt bilde av Canada i relasjon til USA. Canada vil gjerne ha innvandrere, men kun de mest ressurssterke og integreringsvillige.

Denne og tilsvarende diskusjoner er generelt vanskelige og kan bli/være følelsesladet. Jeg er usikker på om denne tråden er den rette til slike diskusjoner, men jeg vil ikke motsette meg det så lenge diskusjonene foregår på en ordentlig og respektfull måte. Det avgjørende er at man kan dokumentere sine påstander og at poenget med innleggene primært er å bringe frem korrekte opplysninger og ikke kun sterke følelser for eller mot f.eks innvandring.

 

Over til noe helt annet og mer BMW relatert. Jeg kom tilfeldigvis over en artikkel som tar for seg BMW's satsing på hybridbiler og hva som er den reelle hensikten med satsingen ut fra et kommersielt perspektiv. Såvidt jeg kan se sammenfaller dette ganske bra med hva vi har diskutert i denne tråden. Det handler om å prøve ut ny teknologi og venne bilkjøperne til denne teknologien.

http://www.bmwblog.com/2017/03/09/point-low-range-plug-hybrids-like-bmw-740e/

Jeg og mange andre savner et mer substansielt initiativ fra BMW når det gjelder bl.a elektriske biler, men har antatt at BMW jobber intens med dette i kulissene. Nå er dette bekreftet jmf. de siste regnskapstallene fra BMW der det tydelig kommer frem at det settes av enorme beløp til teknisk utvikling istedenfor å bruke ressursene på utvikling av nye bilmodeller. Det som imidlertid er mindre bra er at BMW's inntjening pr. solgte bil går ned selv om totalt antall solgte biler går marginalt opp. Dette kan bl.a tyde på økte produksjonskostnader og/eller at BMW må gi større rabatter (spesielt i USA).

https://www.fool.com/investing/2017/03/09/bmw-profitability-falls-on-increased-tech-spendi-2.aspx     

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kul sak!... Alfa Romeo Stelvio. Proporsjonene er on par med Porsche Macan (eller midt mellom X3 og X5), men Stelvio veier med sine 1660 Kg over 100 Kg mindre enn Macan. Vektfordelingen er 50:50 (rear-biased firehjulstrekk) og motoralternativene er to rekkefirere (diesel/bensin) på hhv. 210 HK (2,2 liter) og 280 HK (2,0 liter). I tillegg kommer det senere en Quadrifoglio versjon med V6 motor på 2,9 liter som yter 510 HK.

Designet er enkelt ("clean") og litt spesielt i forhold til rivalene fra Tyskland som ofte bruker mange spoilere og luftinntak for å få et maskulint og potent uttrykk. Stelvio er imidlertid klasseledende når det gjelder luftmotstand (Cw). Jeg tror at denne modellen kommer til å selge veldig bra, men vi ser bl.a på det smale motorprogrammet at Alfa Romeo har små ressurser å arbeide med. Det skal derfor bli spennende å se om bilmerket vil bli solgt i forbindelse med at VAG i nær fremtid kanskje overtar Fiat-Chrysler. Tenk om BMW kunne få Alfa Romeo i deres portefølje av bilmerker sammen med Mini og Rolls-Royce... :)

Sjekk forøvrig ut Davide Cironi's kanal på Youtube. Flere av filmene har engelsk tekst og de er vel verdt å bruke litt tid på... spesielt hvis man har sansen for klassiske sportslige biler fra 80 og 90-tallet.

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... for en en forferdelig uke. Jeg har lungebetennelse og samtidig gikk internettet ned på mandag. Det er en større feil i området og det er stadig ikke løst, men nå har jeg gratis mobilt bredbånd. Det måtte jeg selv hente (en ruter) hos leverandøren fordi Yousee for tiden ikke har kapasitet til den slags service selv om mange kunder har vært uten internett i 4-5 dager (og jeg som nevnt er syk). Dette er virkelig dårlig service og jeg har derfor bestilt fiber 300/300 Mbit/s hos en annen leverandør.

Vel et par interessante ting har jeg allikevel fått med meg i løpet av uken. Først en artikkel som forteller litt om de tekniske fordelene Tesla har med deres over-the-air (OTA) oppdateringer av bilenes software.

http://learnbonds.com/133398/tesla-wins-edge-remote-updates/

Når dette så vurderes i sammenheng med f.eks Maserati's relativt pinlige tilbakekallelse av knapt 3300 stk. helt nye Levante modeller pga. en feil i bilenes software forstår man hvor viktig over-the-air oppdateringer blir i fremtiden.

https://www.cnet.com/roadshow/news/maserati-recalls-3300-levante-crossovers-for-software-bug/     

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart og det er ingen tvil om at bl.a Chuck Berry er en del av et større fenomen som også har relasjoner til biler. Nå må jeg male et bilde med relativt bred pensel, men la oss kikke nærmere på hvordan dette kan ha seg. Som vi har vært inne på tidligere i tråden var 50-tallets USA preget av enorm optimisme på de fleste felter. USA hadde vunnet den andre verdenskrigen og hadde profitert stort på dette økonomisk. Krigsindustrien, som var gigantisk, hadde ført til full sysselsetting og det tradisjonelle familiemønsteret der mor var hjemmegående med barna var nærmest et avsluttet kapitel. Når mennene hadde vært i militæret (enten i utlandet eller hjemme) hadde mor vært i fabrikkene (vi har hatt et par bilder av dette i tråden). Krigsindustrien skulle nå omstilles til masseproduksjon av konsumvarer og til dette fikk amerikanerne hjelp fra flere hold.

Det viktigste var de store barnekullene som ble født i USA etter krigen (i seg selv et tegn på optimisme og fremtidstro) samt at amerikanerne begynte å eksportere amerikansk kultur (også en form for imperialisme) like mye som amerikanske produkter til de områdene i verden de besatt (direkte og indirekte) som en følge av at de hadde vunnet krigen (bl.a Japan, Tyskland, England). Der amerikanerne hadde stor innflytelse fulgte amerikanske produkter og kultur med i kjølevannet. Dette skapte en enorm etterspørsel etter alt som var amerikansk enten det gjaldt Wrigleys tyggegummi, Coca-Cola, Heinz tomatketchup, biler, klær, filmer eller musikk mm.

Ungdomsstil slik vi kjenner det idag var frem til 50-tallet et ukjent fenomen. Ungdom gikk kledd som voksne og det ble forventet at de oppførte seg deretter. Med de store barnekullene i USA og ikke minst at kvinnene hadde kommet ut på arbeidsmarkedet endret dette bildet seg dramatisk. De amerikanske produsentene innså tidlig at potensialet for yngre stilarter var enormt og at dette også gjaldt for de områdene i verden der den amerikanske innflytelsen var stor. Hollywood begynte å produsere filmer som var spesifikt beregnet på et yngre publikum, klesprodusentene utviklet nye stilarter med det samme fokuset og det skulle ikke gå lang tid før f.eks bilprodusentene gjorde det samme, men det var musikkindustrien som førte det hele opp på et høyere og mer sofistikert nivå.

Tematikken var som alltid med yngre mennesker... kjærlighet, sex og opprør. Inspirasjon ble hentet fra rhythm and blues, men tempoet var hurtigere for å bli mer dansbart og ikke minst apellere til et yngre publikum. En annen viktig årsak til temposkiftet var å tydeliggjøre en markant forskjell fra nettopp rhythm and blues, som tradisjonelt hadde blitt forbundet med den sorte befolkningen i USA. Målet var å nå ut til et bredere publikum der også den store hvite middelklassen ble interessert. Etterhvert handlet det om en total kommersiell pakke der musikk, filmer, klær, hårfrisyrer, biler og sogar mat og drikke skapte ingrediensene til en helt ny ungdomskultur. 

Chuck Berry var veldig tidlig ute, men han var sort og det var derfor folk som Bill Haley og ikke minst Elvis Presley som skapte fundamentet for den nye kulturen i den hvite delen av befolkningen i USA. Bill Haley forsto potensialet for den nye kulturen bedre enn de fleste iom. at han på begynnelsen av 50-tallet i flere år hadde vært musikkansvarlig for en større radiokanal i Pensylvania. For å kunne kringkaste den musikken han merket at begynte å bli populær måtte han lage den selv med sitt eget band i studio. Det skulle stadig gå 4-5 år før bl.a Chuck Berry ble oppdaget av et bredere publikum. Bill Haley's enorme hit "Rock Around the Clock" kom i 1954, Chuck Berry's "Maybellene" kom i 1955, men ble ikke gitt ut på plate før i 1959. Elvis Presley's "That's All Right Mama" kom også i 1954, men det var først i 1956 at det tok helt av og han ble et verdensfenomen.  

I 1955 var min mor 22 år gammel og hun fortalte at spesielt Elvis Presley hadde en enorm betydning for unge mennesker på den tiden selv i Oslo, som på ingen måter kunne sammenlignes med hva som skjedde i f.eks USA. Min mor hadde som vestkantpike begrenset beundring for stilen Elvis Presley representerte, men musikken elsket hun og jeg er vokst opp med Elvis på platespilleren. Bill Haley hørte jeg som barn ofte hjemme hos en god kammerat som hadde foreldre som var litt eldre enn mine. Chuck Berry ble jeg først oppmerksom på som voksen, men hverken han eller Bill Haley er noe jeg har hørt mye på. Dette var for meg for gammel musikk da jeg var ung voksen på 80-tallet. Desto mer interessant er det at jeg var en stor fan av The Clash og Billy Idol som uten tvil trakk mange veksler på det grunnarbeidet som Elvis Presley, Bill Haley og Chuck Berry hadde gjort med rock'n roll 30 år tidligere... :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forlengelsen av diskusjonen om innvandring kom jeg tilfeldigvis over denne artikkelen i Berlingske Tidende (danskenes pendant til Aftenposten) som jeg synes at har et veldig godt hovedpoeng. Artikkelen tar for seg Danmark og interne danske forhold, men hovedpoenget gjelder så absolutt også for Norge.

Litt bakgrunnsinformasjon er nødvendig for å forstå artikkelen:

Mattias Tesfaye er idag en folketingspolitiker (tilsvarer stortingspolitiker) for sosialdemokratiet (altså arbeiderpartiet). Han er valgt inn for København storkrets og bor i dette området, men vokste opp og utdannet seg i Århus. Hans mor er dansk (etnisk sådan) og hans far er fra Etiopia.

Partiet Enhedslisten tilsvarer Rødt. Thorkild Simonsen var i perioden 1982-1997 borgermester fra sosialdemokratiet i Århus og senere i perioden 1997-2000 innenriksminister med ansvar for bl.a innvandring for det samme partiet. Anker Jørgensen er en av Danmarks mest kjente politiker gjennom tidene var bl.a statsminister (sosialdemokratiet) i perioden 1975-1982. Mette Frederiksen er dagens partileder og statsministerkandidat for sosialdemokratiet. Dansk Folkeparti er danskenes pendant til Fremskrittspartiet.

http://www.b.dk/nationalt/mattias-tesfaye-i-ny-bog-om-indvandring-man-kan-ikke-fortryde-en-omelet   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

BMW i3 er ikke akkurat en nyhet, men bilen representerer stadig et fint konsept og designet har helt klart med tiden vokst på meg. Jeg liker spesielt interiøret foran og bruken av utradisjonelle materialer. Bilen er på dette området et fabelaktig utgangspunkt for andre elektriske biler fra BMW. Som Thomas Majchrzak er inne på skiller det utvendige designet og ikke minst den utradisjonelle dørløsningen vannene. Enten så liker man dette eller så hater man det, men overordnet er i3 uansett et veldig fint eksempel på hvordan bilprodusentene kan og bør tenke ut av boksen når det gjelder interessante nye løsninger i forbindelse med spesielt elektriske biler, men også biler generelt... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Fredrik said:

BMW i3 er ikke akkurat en nyhet, men bilen representerer stadig et fint konsept og designet har helt klart med tiden vokst på meg. Jeg liker spesielt interiøret foran og bruken av utradisjonelle materialer. Bilen er på dette området et fabelaktig utgangspunkt for andre elektriske biler fra BMW. Som Thomas Majchrzak er inne på skiller det utvendige designet og ikke minst den utradisjonelle dørløsningen vannene. Enten så liker man dette eller så hater man det, men overordnet er i3 uansett et veldig fint eksempel på hvordan bilprodusentene kan og bør tenke ut av boksen når det gjelder interessante nye løsninger i forbindelse med spesielt elektriske biler, men også biler generelt... :)

 

Der tenker vi ganske ulikt. Jeg lurer på hvorfor designerne får fritt spillerom på hybrid/elbiler slik at markedet er overøst med grusomme design og biler som ser helt idiotisk ut. Jeg har nesten begynt å lure på om dette er en bevisst handling for å bremse utviklingen. Nå skjærer jeg alle under en kam og kommenterer ikke/bare I3 her. 

Tesla gikk her i front og laget noe som lignet på en bil og gjorde suksess på det. Jeg har lenge lurt på hvorfor ingen andre har gjort det eller er kommet lenger med å gjøre det. Er svaret i kommentaren min over kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...