Interessante betraktninger om Audi 90 B3 sammenlignet med E30 og W201. Audi 90 B3 var den påkostede varianten av samtidige Audi 80, og ble kun levert med rekkefemmere. Interiøret i forskjellige varianter av Audi 80 og 100 gjorde virkelig inntrykk på passasjeren de gangene for mange år siden. Spesielt W201 er særdeles umoderne i forhold.
Audi leverer faktisk fortsatt rekkefemmere, i hvert fall sist jeg sjekket, men i et begrenset utvalg modeller med høy ytelse og pris. Forskjellen er at disse er tverrstilte, som de også var i blant annet Volvo 850 og etterfølgeren V70 en gang i tiden. Det betyr at firehjulsdriften er av typen Haldex, som innebærer at all eller mesteparten av trekkraften er på fremhjulene. Fordelingen endres riktig nok ved behov, men det blir liksom ikke det samme som et permanent system med noenlunde symmetrisk fordeling av kreftene.
Audi har i nyere tid lansert et system som de kaller Quattro (sic.) Ultra. (Quattro skal i følge fanatikere skrives med liten q, men det er lingvistisk uryddig i mine øyne.) Det skal visst erstatte Torsen-systemet på større modeller som A4, Q5, og så videre. Quattro Ultra ser for en lekmann ut til å bare være Haldex i forkledning, uansett hvor fort elektronikken reagerer.
Bilindustrien blir med andre ord stadig mer homogen. Særpreg viskes ut. Det er ikke lengre snakk om å få en fem- eller sekssylindret 2,0 i en alminnelig sedan eller stasjonsvogn. Om man er i markedet for ny eller relativt ny bil, så kan man stort sett velge fritt blant karakterløse rekkefirere, muligens koblet sammen med en elektromotor. Det blir litt som Henry Ford en gang sa: "Du kan få bilen i hvilken farge du vil, bare den er svart." Dette er stadig aktuelt, 111 år senere.