Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

1 time siden, TRF-Racing skrev:

Til diskusjonen vedr etablerte medier, jeg leste denne i VG i dag:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/usa/trump-hyller-ny-kontroversiell-sheriff/a/24127273/

VG sin beskrivelse av BLM er så ute på jordet at jeg vet ikke om det er dumskap, latskap, eller bevisst løgn. Eller kanskje en kombinasjon.

 

Jeg er selv ekstremt kritisk til BLM av mange grunner (og diverse andre lignende ekstreme grupper for den del), men jeg sliter litt med å skjønne hva du reagerer på i denne artikkelen?
Er det kanskje dette?

Sitér

 De kjemper mot vold og systematisk rasisme rettet mot svarte i USA, og særlig mot politivold og urettferdighet i rettssystemet i USA. 

Det er nok korrekt at det er dette de offisielt står for, så det er ingenting galt i å skrive det slik.. Det er dog en lite nyansert og veldig flatterende beskrivelse der man unnlater å si noe om hvordan de i praksis går frem for å fremme sin agenda.

Jeg tror jeg skal stoppe meg selv her, jeg har mye men fint lite fint å si om BLM, og man blir jo offentlig stemplet som rasist om man er kritisk til en gjeng idioter som bruker vold og opptøyer som virkemiddel for å forkynne sitt virkelighetsfjerne syn på verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@TRF-RacingJeg kan ikke se i artikkelen at VG beskriver organisasjonen "Black Lives Matter" (BLM) utover følgende korte oppsummering: De kjemper mot vold og systematisk rasisme rettet mot svarte i USA, og særlig mot politivold og urettferdighet i rettssystemet i USA. Dette er såvidt jeg forstår korrekt, men VG burde etter min mening også ha påpekt at BLM blir relativt kraftig kritisert (også av andre sorte) for deres konfronterende stil mot især politiet i USA. BLM blir også kritisert for ikke ha fokus på vold som begås av sorte uten at hvite eller andre folkegrupper er innblandet i voldsutøvelsene samt for å kritisere Israel og jøder generelt i USA i forbindelse med konflikten i Palestina. BLM har i denne sammenhengen brukt uttrykk som folkemord, rasisme og apartheid stat. Mange oppfatter dette som en svært utidig kobling i relasjon til rasekonflikten i USA.

@[space] En både morsom og artig historie. Det beste ved det hele er at disse gutta sannsynligvis kommer til å huske opplevelsen når de blir voksne. Jeg har stadig gode minner fra da jeg i 1976-1977 var 8-9  år gammel og satt på med det som den gangen var en helt ny Golf GTI mrk.I Jeg husker det skotskrutede setetrekket og det artige lydbildet fra motoren/eksosen. Best av alt var imidlertid at det var Abba's album "Arrival" (som også var helt nytt) på spilleren. "Dancing Queen" i en Golf GTI på landeveier i Sandefjords området var bærre lækkert for unge Fredrik.

La oss håpe at du skapte et par varige ordentlige bilentusiaster der med M3'en... :)

Over til noe helt annet. Bosch utforsker muligheten for å utvikle syntetisk drivstoff (bensin og diesel) som en erstatning for fossilt drivstoff. Hensikten er å utvikle et drivstoff som med andre kjemiske forbindelser ikke utvikler skadelige avgasser. Dette virker faktisk veldig spennende og kan bli et viktig supplement i relasjon til elektriske biler og ikke minst gi eldre biler muligheten til noen ekstra år på veiene.

Syntetisk drivstoff er forøvrig ikke noe nytt og bl.a tyskerne brukte stort sett kun syntetisk bensin produsert på basis av brunkull under den andre verdenskrigen. Tyskerne brukte bl.a bensinmotorer i stridsvognene i motsetning til f.eks sovjetene som brukte dieselmotorer. Overoppheting og branner var derfor ikke uvanlig i de tyske stridsvognene.

https://www.digitaltrends.com/cars/bosch-synthetic-fuel-news-uses-co2-reduction/

 

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer om hvilke personer og organisasjoner som gir hvor mye til de ulike politiske partiene. Det som er litt interessant er at mange av giverne tenker politisk strategisk ved å f.eks både gi penger til Høyre og FrP + noen ganger Venstre iom. at ingen av disse partiene kan vinne et valg alene. Det avgjørende for disse giverne er at det blir en borgerlig regjering.

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/22vGl/Christen-Sveaas-gir-seks-millioner-kroner-til-de-borgerlige-og-er-valgkampens-mest-gavmilde-enkeltperson

Her er det etter min mening viktig å trekke opp noen politiske skillelinjer som mange kanskje ser stort på, men som likefullt er viktig når vi bruker ulike politiske begreper i diskusjonene.

Høyre er et erklært konservativt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter verdier som personlig frihet, sosialt ansvar (endringer i samfunnet skal skje gradvis), tradisjoner, normer, sosial orden, hierarki, eiendomsrett, skattekutt og nedsalg i offentlige bedrifter.

Frp er et erklært liberalistisk folkeparti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre, men legger generelt mer vekt på frihandel og frie markeder. Frp er imidlertid et splittet parti når det gjelder statens rolle i samfunnet og innvandring. En del av partiet er imot ulike former for innvandring, mens andre deler av partiet mener at dette bryter mot iberalistiske grunnprinsipper som setter personlig frihet høyt.

Venstre er et sosialliberalt parti. Dette betyr at partiet er borgerlig og verdsetter mange av de samme verdiene som Høyre og Frp, men legger generelt mer vekt på å bruke offentlige midler samt lover og regler for å sikre borgernes sosiale, kulturelle og økonomiske behov.

Som vi ser er grensene mellom de ulike politiske begrepene og partiene ganske flytende (og egentlig noe rot) og dette kommer kanskje best til uttrykk ved at Erna Solberg oppfatter seg selv som liberalkonservativ. Det er også viktig å holde tungen rett i munnen når vi diskuterer de samme politiske begrepene i relasjon til f.eks amerikansk politikk. Der oppfattes liberalistisk som en betegnelse for politiske partier og personer på venstresiden (altså i motsetning til borgerlige partier).   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@[space] herlig :D

Jeg hadde en litt ala samme situasjon her i sommer, men likevel helt forskjellig. En ny ekstrahjelp på jobb kom ut når jeg ankom jobb, vedkommende så litt på bilen før han spurte "Er det en M3?".. Jeg måtte se to ganger på han om det var en spøk, forsøk på å være nedlatende eller bare uvitenhet. Vel, det så virkelig ut som han mente det. Jeg svarte vennlig at "nei, det er nok bare en 320 diesel".. så var jeg rask å la på "jeg tror ikke M3 kom i stasjonsvogn". Jeg vet jo at den ikke gjør det, men la på "tror" for at jeg ikke skulle virke som en bedreviter der og da. Vel han svarte så "ånei, jeg så M3-logoen på felgene".. "Oja, ja det er en M-sportutgave, så felgene har M-logoen", jeg følte jeg ikke kunne påpeke direkte at det var M og ikke M3. Så var egentlig samtalen ferdig, jeg er dårlig på smalltalk. Uansett, jeg tolket det hele som en som prøvde å være bilinteressert for å bli bedre kjent, enn en som faktisk var det. Hyggelig var det ihvertfall. I motsetning til enda en ny vi fikk inn i forrige uke "i helvette køyre du bimmar, faen største drittbilen på jord, alutoppan ryk i eininga", med skikkelig sunnmørsdialekt(går her på skole). Jeg svarte bare "oja..". Nedlatende uvitenhet har jeg ikke tid til på jobb, haha :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet litt om dette fenomenet i denne artikkelen... :)

"BMW introduserte på den samme tiden også den mer ordinære modellen E28 M535i. Dette er spesielt interessant idag fordi forvirringen den gangen vedrørende hva modellbetegnelsen faktisk sto for var total for folk som ikke var spesielt interessert i BMW. Dette er ikke helt ulikt dagens situasjon når det gjelder modeller med såkalt M Performance utstyr vis a vis de ekte M-modellene. For BMW spiller dette imidlertid ingen rolle iom. at mytedannelsen og uklarheten er en viktig del av markedsføringen når det gjelder selve «M» konseptet. Når dette er nevnt har jeg aldri glemt hvor kult det var å kjøre en helt ny E28 M535iA i 1987. Alle trodde at det var en M5 og slik føltes det også når man kjørte bilen. En kraftig rekkesekser på 3,5 liter som ytet 218 HK var såpass mye mer enn alminnelige biler hadde på den tiden iom. at de typisk hadde en toliter rekkefirer på rundt 110 HK. Det var knapt solgt en eneste M5 i Norge så i praksis var M535iA dermed like overlegen på veiene som M5. For BMW var dette selvfølgelig en vinn-vinn situasjon i all den tid M535i og de andre modellene i 5-serien alltid var tilgjengelige for kundene til en vesentlig mer sympatisk pris og det er nettopp her det geniale i «M» konseptet ligger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har postet denne filmen om dieselmotorens historie av Mark Evans før, men den er helt klart verdt å se igjen i relasjon at filmen er et par år gammel og at vi i mellomtiden har hatt VW's famøse "dieselgate". Dieselmotoren er uansett direkte ansvarlig for mye av velstanden vi i dag tar for gitt, men oppfinneren av motoren, Rudolf Diesel, begikk selvmord i 1913. Dette er i alle fall én av teoriene på hvorfor han falt i vannet i den engelske kanal under en overfart fra Belgia til England (han ble funnet død i Nordsjøen 10 dager senere ikke så langt fra Norge av et nederlansk skip). Andre mener at han ble tatt av dage av den tyske etterretningstjenesten fordi hensikten med reisen til England var å møte representanter fra Royal Navy. De ønsket å se på mulighetene for å installere dieselmotorer i deres undervannsbåter. Frem til 1913 hadde britenes undervannsbåter hatt bensinmotorer, men dette var ingen stor suksess som Mark Evans så eminent forklarer i filmen.

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Honda's VTECH motorer er legendariske og kanskje de beste riskokerne som er laget. Davide Cironi har hatt et par stykker på banen og de går bra! (det er undertekster på engelsk)... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er glad i eldre biler er det mye spennende å se i denne dokumentaren om Autobahn - anbefales! Spesielt artig er det å se E34 på høyden av sin karriere med aggressive tyskere bak rattet.

Filmen inneholder noen overvåkingsklipp av kjedekollisjoner, og det slår meg at det virkelig har skjedd en utvikling på bremser og dekk de siste 30 årene. En bonus er også mange harry tyskere med hockeysveis og bart.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artige filmer og jeg husker selvfølgelig tidsperioden selv om det begynner å bli lenge siden. Jeg merket meg imidlertid et par ting som f.eks at man før i tiden kunne sitte med albuen i vinduskanten på nesten alle biler, men det kan man ikke idag fordi vinduene i bilene er plassert høyere oppe av sikkerhetsmessige årsaker. Dette er selvfølgelig bra, men bilene var på den måten mer behagelige før i tiden. Tyskland og tyskere har forandret seg mye siden 80 og 90-tallet, men jeg vet ikke om dette er udelt positivt. De er fortsatt noe for seg selv, men de var uten tvil mer "tyske" før i tiden (i positiv forstand) og "Hergestellt in Deutschland" hadde en dypere mening enn det har idag.

Lars Andreas Larsen... og trolig er den unge sønnen i filmen Vetle Lid Larsen, som idag er en kjent journalist og forfatter. Jon Herwig Carlsen kommer for min del alltid til å bli savnet som sportskommentator i NRK. Bilen er såvidt jeg kan se en Honda Prelude Mrk.II (1982-1987). I Norge hadde Honda på denne tiden omtrent den samme statusen som BMW har idag (mye takket være Hanne Skotvedt og Hasco Motors) og nettopp denne generasjonen av Prelude spilte en stor rolle i denne sammenhengen. Designet på bilen var såpass effektivt og populært at vi ser mange av linjene på Honda NSX Mrk.I... :)  

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at Porsche idag har et designspråk som for første gang siden 80-tallet (i relativ forstand) virkelig er elegant. Dette vekker for min del "jeg vil ha" følelsene akkurat som det gjorde den gangen Porsches modellprogram besto av 924, 944, 911 og 928... :)

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos vår lille lokale diskusjon vedr. om pressen i Norge er politisk balansert og med fare for å være politisk ukorrekt, så er jeg helt enig i refleksjonene Nina Hjerpset-Østlie (i Human Rights Service - som jeg naturligvis har hørt om, men som jeg ikke har brukt mye tid på) kommer med i denne kommentaren i dagens Aftenposten.

Man kan mene mye om hvor klokt Sylvi Listhaug's besøk i Sverige var (kanskje spesielt i relasjon hvor betent innvandringsproblemet er i Sverige både politisk og følelsesmessig), men det er påfallende hvordan en stort sett samlet norsk presse kritiserer Listhaug uten et sekund å fokusere på hva hun ville utstille med turen. Man kan selvfølgelig diskutere timingen for turen iom. at den helt klart er en del av den norske valgkampen og man kan også diskutere om turen kanskje var i overkanten kynisk. Det er ikke merkelig hvis svenskene føler seg brukt av Listhaug, men dette må hun evt. ta på egen kappe. Spesielt sympatisk var turen etter min mening ikke og hun kunne helt sikkert klart å få frem poenget på en annen og langt mindre provoserende måte. 

Selvfølgelig ville Listhaug utstille svenskenes innvandringsproblemer og ikke minst uvilje mot å både snakke om samt håndtere disse, men de er faktisk høyst reelle og veldig alvorlige. Det er også Listhaug's ansvar at vi ikke får svenske tilstander i Norge. Jeg mener at dette er veldig viktig og for oss viktigere enn om svenskene føler seg støtt av Listhaug's besøk. Politikk og ikke minst mange problemer med innvandringen er definitivt ikke for sarte mennesker. Om ikke annet fikk Listhaug tydelig utstilt hvor hjelpeløse mange svenske politikere stadig er i denne sammenhengen. 

Så over til noe helt annet. Jeg kom over denne artikkelen som tar for seg en Tesla Model S som har kjørt 480000 Km på to år og med en samlet driftskostnad på kun 10492 dollar (ca. 82000 NOK). Rundt 54000 kroner gikk til alminnelig vedlikehold som servicer, reparasjoner, dekk etc., mens resten såvidt jeg forstår gikk til en egenandel (forsikring) i forbindelse med en skade på bilen. 54000 kroner i direkte kostnader for å kjøre nesten en halv million kilometer er veldig billig. Dette skal også med i regnskapet når man diskuterer hvorfor Tesla's modeller (og ikke minst Superchargere) er populære i Norge. Det er en no brainer hvis man tenker på økonomien og uansett ville ha kjøpt en såpass dyr bil... :)

https://electrek.co/2017/08/30/tesla-model-s-hits-300000-miles-in-just-2-years-saving/   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Werther skrev:

Hvis man er glad i eldre biler er det mye spennende å se i denne dokumentaren om Autobahn - anbefales! Spesielt artig er det å se E34 på høyden av sin karriere med aggressive tyskere bak rattet.

Filmen inneholder noen overvåkingsklipp av kjedekollisjoner, og det slår meg at det virkelig har skjedd en utvikling på bremser og dekk de siste 30 årene. En bonus er også mange harry tyskere med hockeysveis og bart.

 

Artig dokumentar, krever litt tysk kunnskaper men sitter dem så er dette interessant. Jeg kjører en del på Autobahn, blir noen hundre mil i året. Det som slår meg er hvor lite som har forandret seg egentelig, tenker da på kjørestil og kjørekultur. Det er nok noe mer trafikk nå enn det var i 1991 men ellers så fremstår det meste som i dag. Artig å se biler som i dag ikke er å se lengere, men som den gang var høyaktuelle. E34 var godt representert i venstrefila, slik F10 i dag er. Vi kan jo tenke at det i dag er barna til disse E34 sjåførene som har vokst opp og blitt fremadstormende F10 sjåfører med dårlig tid i mellom møter og kontor ;) 

Når det gjelder fart så forsøker jeg å ikke kjøre fortere enn 140 km/t der det er 120 eller 130 sone, liker å ha ett vindu på +15-20 km/t i forhold til fartsgrensen. Der det er fri fart så kjører jeg så fort som forholdene tillater, men er det mye fri vei så ligger jeg gjerne i 220-240 km/t. Fordelen med min 530d og andre moderne biler er at det krever ikke så mye anstrengelse for å nå de hastighetene. Det hele er egentelig veldig effektivt og udramatisk, verre er det med E34 520en. Den kan fint "jage" i 180-190 km/t, men det krever litt mer av motoren for å komme dit. Når det er sagt så har den en veldig fin utveksling for høyhastighets cruising, så det går overraskende lett. Når vi var nedover nå i påsken med E34en så var det ikke noe problem å følge "flyten" i venstre fil sammen med moderne BMWer og Mercedes. Men det krever mye av føreren å kjøre i slike hastigheter, det krever ikke så rent lite av bilen heller. Når man ligger i 230 km/t så skjer ting fort og bilens komponenter belastes mye. Derfor sørger iallfall jeg for at bilen er i best mulig teknisk stand før en Tysklandstur. 

Men jeg har også stor respekt for farene ved å kjøre på Autobahn. I tåke så ligger jeg i høyre fil sammen med alle trailerene, jeg er sjokkert over hvor mange som ignorerer væreforholdene og bare pøser på. Samme med regn, kjører sjeldent over 120 km/t ved regn på Autobahn. Andre biler som kommer bak i høy hastighet slipper jeg fint forbi, sjeldent noen trenger å blinke på meg. Men det har kanskje noe med min kjørestil å gjøre, ettersom jeg kjører ganske fort når det er tillatt. Men folk er ikke flinke til å slippe andre forbi, det er ofte jeg må blinke på andre for at de skal flytte seg. Det opplever jeg som en del av hverdagen på Autobahn, iallfall for oss som kjører fort når det er lov. BMWen har dog ganske mye av det som tyskerne kaller "Uberhol kraft", det er rett og slett ren psykologi. Når du ser den komme raskt opp bak deg så merker du at folk flytter seg lettere. Jeg har ikke opplevd det i mer "smør og brød" merker som jeg har kjørt på Autobahn. Jeg kjenner jo på det selv, når jeg ser en M3 eller stor 7-serie komme kjapt opp bak meg...da flytter jeg meg bare..ferdig snakka 😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...