Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Jeg har en gammel venn som i 31 år har bodd i USA. Han er imidlertid norsk gift og begge barna går på en skandinavisk skole (jeg tror at den opprinnelig var svensk) i San Francisco. De jobber begge to i Silicon Valley i amerikanske firmaer, snakker engelsk på jobben og ute blandt venner, men hjemme snakker de norsk. De feirer 17 mai og har generelt et stort kontaktnett i den skandinaviske kolonien i byen (som faktisk er ganske stor og teller mange hundre familier). 

Vi har naturligvis snakket litt om fremtiden fordi vi har noen felles utfordringer ved at vi begge har bodd lang tid i utlandet (jeg har i snart 20 år bodd i Danmark). Han sier at hans to barn (som er 6 og 8 år gamle) vil bli amerikanske hvis de blir værende i San Francisco. Han sier at han etter 31 år i USA nå føler seg mer amerikansk enn norsk. Hans kone vil imidlertid så smått tilbake til Norge (jeg mener at hun har bodd 27 år i USA). 

Mine barn er 24 og 14 år gamle og danske hvilket naturligvis har blitt forsterket av at de har en dansk mor. Eldstemann snakker flytende norsk (i tillegg til dansk selvfølgelig), mens yngstemann kun snakker dansk (jeg tror nok at han kan snakke norsk hvis han tar seg sammen). Vi feirer 17 mai privat og har generelt ingen kontakt med andre nordmenn i Danmark. Jeg snakker dansk med kraftig norsk aksent på jobben og ute blandt mennesker, men jeg snakker kun norsk hjemme. Jeg savner ikke å bo i Norge lenger, men jeg savner å snakke norsk hele tiden (også selv om måten jeg snakker norsk på etterhvert har blitt fargelagt av dansk i tillegg til at jeg i utgangspunktet snakker et dannet bokmål som jo ligger veldig tett opp til dansk).

Min gode venn i USA og jeg er derfor godt integrert i våre nye land, men amerikansk og dansk er vi definitivt ikke. Jeg vet ikke helt hva som ligger i dette, men det har noe med hele konteksten å gjøre. Jeg tenker norsk og ser stadig verden igjennom norske briller (selv om brillene ikke er så kraftige som de var for noen år siden). Min mentalitet er stadig norsk og dette tror jeg at danskene kan merke på godt og vondt. Jeg vil derfor alltid være den fremmede selv om man knapt kan finne to ulike samfunn som er så like som det norske og danske.

Hvis vi skal trekke disse erfaringene inn i denne diskusjonen tror jeg at vi må erkjenne at mange innvandrere i bl.a Norge sitter med veldig blandede følelser vedr. hva det vil si å være en innvandrer. Jeg har fordelen av at både språket og samfunnet jeg bor i og kommer fra er veldig like, men allikevel er det noe inne i meg som for alltid vil være veldig norsk. Jeg husker at Dronning Margrethe, som har nære norske og svenske slektninger, engang sa at forskjellen på mentaliteten blandt nordmenn, dansker og svensker er større enn mange later til å tro. Vi er veldig like og har stort sett det samme synet på verden, men når det kommer til mellommenneskelige relasjoner er vi ganske forskjellige. Dette er også min erfaring og da kan man jo bare tenke seg hvordan det må føles hvis man f.eks kommer fra Afrika eller Midtøsten.     

     

Endret September 16, 2017 av Fredrik

[Rune-K]

Tilfeldigvis så var dette en nyhet idag. Verden går framover, bare uendelig sakte noen ganger. https://www.nrk.no/urix/ny-lov-i-tunisia_-na-kan-kvinner-gifte-seg-med-ikke-muslimer-1.13691905

Endret September 16, 2017 av Rune-K

[Fredrik]

Ja... dette er helt klart en gledelig utvikling, men jeg vil tro at for islamistene er dette en såpass stor torn i øyet at vi på et eller annet tidspunkt bør frykte en reversering av utviklingen. Et godt eksempel i så måte er Iran der kvinnene før den såkalte islamske revolusjonen i 1979 med Ayatollah Khomeini i spissen bl.a kunne gå uten tildekking av håret (hijab) samt gå i vestlige klær (i alle fall i storbyene). Den iranske nobelprisvinneren Shirin Ebadi var sogar offentlig dommer, men ble tvunget til å gå av i forbindelse med revolusjonen utelukkende fordi hun var kvinne.

I andre land som f.eks Saudi Arabia og Jemen kan kvinner ikke kjøre bil og skal ellers alltid gå med niqab (et mer heldekkende klesplagg enn hijab) blandt fremmede. Dette kreves i utgangspunktet også av utenlandske kvinner som besøker islamistiske land (altså muslimske land som ikke er sekulære - og dette er stort sett alle muslimske land bortsett fra Tyrkia), men noen kvinner ønsker ikke dette, som f.eks den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen da hun besøkte Saudi Arabia tidligere i år, uten at dette så ut til å være et stort problem for vertskapet.

Man kan med andre ord si at det det for utenlandske kvinner handler om å vise høflighet i relasjon til lokale religiøse sedvaner, men denne tildekkingen kan også oppfattes som et symbol på kvinneundertrykking (spesielt av folk som ikke er muslimer). Jeg antar at den tyske forsvarsministeren oppfatter påbudet om å bære hijab på denne måten og at hun derfor som kvinne ville ha seg frabedt å bli diktert hva slags klær hun skulle gå med under besøket.

Dette er selvfølgelig enklere å mene når man innehar en possisjon som f.eks forsvarsminister enn hvis man bare er en alminnelig turist i landet, men poenget består. Vi bør etter min mening alle tenke igjennom hva vi mener om en slik religiøs/politisk tildekking, som kun gjelder for kvinner, og ikke minst hva slags samfunnsmessige signaler denne tildekkingen fremmer og oppfordrer til.

Jeg har forenklet dette innlegget noe ved å slette et par avsnitt som egentlig var unødvendige sidespor i diskusjonen. Jeg tror at vi nå sier oss ferdig med religion for denne gangen i tråden...       

Endret September 17, 2017 av Fredrik

[Fredrik]

Mercedes-Benz viste en ganske interessant variant av modellen GLC på IAA bilutstillingen i Frankfurt am Main (der er jeg helt enig med Thomas Majchrzak i Autogefühl). GLC F-Cell er en hybridbil der de kombinerer hydrogendrift med et relativt stort batteri som også kan lades via kabel. Poenget er å redusere størrelsen på brenselcellen og samtidig øke den kontinuerlige effekten fra den elektriske motoren. Brenselcellen utvikler ca. 70 HK, mens batteriet gir ca. 130 HK. Bilen har dermed en systemeffekt på ca. 200 HK, men til forskjell fra hydrogenbiler med en stor brenselcelle og et lite batteri kan den elektriske motoren i GLC F-Cell levere 200 HK over en ganske lang tidsperiode. Brenselcellen gir elektrisitet til den elektriske motoren, men lader samtidig også kontinuerlig batteriet. 

Bilen har flere ulike driftsmodus som f.eks: primært kun på hydrogen (der nesten all strøm vil gå til den elektriske motoren), kun på strøm (dette vil si at brenselcellen er deaktivert) eller en kombinasjon. Rekkevidden er hhv. ca. 400 Km, ca. 50 Km og ca. 450 Km (dette er tall oppgitt i NEDC så den reelle rekkevidden er noe kortere).

GLC F-Cell kommer på markedet i slutten av 2018, men blir ganske dyr (noe som ikke er uvanlig med hydrogenbiler), men jeg synes allikevel at bilen er spennende fordi Mercedes-Benz på en interessant måte har endret på det grunnleggende prinsippet ved hydrogendrift. Det er i likhet med rene elektriske biler primært batteriet som gir strøm til den elektriske motoren. Brenselcellens hovedoppgave er å lade opp batteriet selv om bilen også primært kan kjøres på brenselcellen alene. Dette skaper en fleksibilitet som utvilsomt er interessant ut fra et teknisk perspektiv, men også ut fra et bruksmessig perspektiv.

GLC F-Cell bør nok oppfattes som en ferdig utviklet prototype ved at selve teknikken med brenselceller og hvordan man kombinerer denne på ulike måter med et batteri stadig er under utvikling. Mercedes-Benz skal ha ros for å tenke nytt i denne sammenhengen og om ikke annet viser de at rene elektriske biler ikke er den eneste veien til en renere fremtid. Man kan f.eks forestille seg at brenselcellen med tiden blir enda mindre og effektiv (og dermed billigere). Dette vil dermed kunne føre til at Mercedes-Benz får flere muligheter i relasjon til f.eks type og størrelse på batteriene. Det handler om å finne en optimal teknisk balanse i relasjon til ulike bilmodeller og konsepter...

 

     

Endret September 17, 2017 av Fredrik

[Fredrik]

Litt informasjon om hva som egentlig pågår i Tyskland nå når det gjelder forbud mot dieselbiler i de store byene.

http://politiken.dk/udland/art6116120/Aktivisten-Jürgen-Resch-er-de-tyske-bilgiganters-store-skræk-–-og-han-har-succes-med-sin-nye-strategi

[Fredrik]

Interessen for klassiske biler fra 70 og 80-tallet nærmest eksploderer og nå følger de store kanalene på Youtube etter der de tester og prøvekjører disse bilene som de gjør med moderne biler. Jeg synes at Aditya Jayaram i denne filmen gjør en god jobb med å forklare hva som kjennetegner biler fra denne perioden og hva man kan forvente av kjøreglede og utfordringer. Han tester en restaurert BMW "Neue Klasse" E10 2002 tii (akronymet "tii" står for touring international injection) fra 1971 der ca. 90% av delene er nyprodusert og/eller "ny-gamle" deler som BMW Classic har hatt liggende på deres reservedelslager. Kun 1952 stk. 2002 tii ble bygget.

Det er også verdt å nevne at BMW Classic tilbyr ulike tjenester for folk som har BMW'er fra denne perioden eller ønsker å kjøpe en slik bil. Dette innebærer alt fra salg av deler til teknisk assistanse, restaurering av biler til hjelp med å kjøpe en klassisk BMW. Kult...  

BMW E10 2002 tii har ellers en M10 rekkefirer på 1990 cm3 som med en mekanisk Kugelfischer bensininnsprøytning yter 130 HK ved 5800 rpm og 178 Nm ved 4500 rpm. Bilen har en egenvekt på kun 1026 Kg så 0-100 Km/t går med en firetrinns manuell gearkasse løs på respektable 8 sekunder og topphastigheten er 185 Km/t.

 

Endret September 18, 2017 av Fredrik

[Werther]

7 timer siden, Fredrik skrev:

Interessen for klassiske biler fra 70 og 80-tallet nærmest eksploderer og nå følger de store kanalene på Youtube etter der de tester og prøvekjører disse bilene som de gjør med moderne biler.

Det positive med den generelt gamle bilparken i Norge er at vi ikke har hatt de prisøkningene på veteranbiler som nedover i Europa. Vi har så mange gamle biler som fortsatt går langs veien slik at prisene er edruelige og spekulantene holder seg unna. Norge og nordmenn skal ha for at vi har en fin veteranbilkultur som inkluderer biler i alle aldere, opphav og prisnivåer. I Norge blir bilene som regel kjøpt for å gi reel bruksglede for eieren fremfor å konserveres i garasjer i påvente av verdiøkning. Leste et intervju med en nordmann som hadde restaurert en 50-talls Maserati, og når han var på treff i utlandet opplevde han at mange av eierne av 1950/60/70-talls klassikere kjøpte bilene hovedsakelig som et accessories/tilbehør som skulle vise frem rikdom. Det var ikke ordentlige bilentusiaster. Som han sa har Norge blitt spart for slike mennesker hittil.

Det kjipe med at sosiale media/youtube fokuserer på eldre biler er jo at prisene skyter i været slik at mange modeller ikke lenger blir tilgjengelige for normale entusiaster. Som du nevnte tidligere gjør det at man må flytte fokuset over på 90-tallet, i hvertfall for noen merker og modeller. Her i Norge er det E30 og 911 som stikker seg ut som de beste/verste eksemplene på hva som skjer når spekulanter kaprer markedet - helt tullete prisøkninger på relativt normale modeller som det er produsert mange av og som det fortsatt eksisterer plenty av. 

Dog ble det produsert mange interessante bilmodeller på 90-tallet som med tid og stunder kan bli fine veteraner for entusiaster som søker retro-bilglede til en ok pris - f.eks. E36, E46, E39, Z3, W124, R129, 200SX/300SX, MR2, MX-5, GTV, TT, Corrado og Corvette/Mustang. Apropos, så gikk jeg bak to karer ut av et kjøpesenter i helga som gikk og satte seg i en 1996 Opel Calibra. Bilen i seg selv var sliten, men jeg måtte slå av en kort prat og kommentere bilen. Det er lenge siden jeg har sett en Calibra, og det slo meg hvor lav og kompakt den er i forhold til moderne biler. Designet holder seg meget fresht til å runde 30 år neste år - må være av 80-tallets bedre streker sammen med C124, R129 og E34.

[Fredrik]

Norge er nærmest et eldorado når det gjelder klassiske alminnelige bruksbiler. Mange i Norge liker åpenbart disse bilene og kunnskapene om bilene er relativt stor. Dette ser vi på hva slags sjeldenheter som noen ganger dukker opp i bl.a spottetråden. Dette handler ikke nødvendigvis om dyre og kostbare biler med store motorer, men om ganske ordinære og noen ganger litt sjeldne bruksbiler samt f.eks sportslige biler fra bilprodusenter som f.eks Lancia, Alfa Romeo, Fiat, Opel, Ford, Peugeot, Citroën m.fl. Mange yngre mennesker tenker kanskje at dette kan da ikke være spesielt interessant, men da tar de helt feil for bilverdenen er ikke helt den samme idag som den var for 30-40 år siden.

Det er ingen tvil om at Youtube og sosiale medier generelt driver opp prisene på disse gamle bilene, men jeg velger å se konstruktivt på dette ved at det også fører til en større kjennskap til nettopp bilmerker som idag ikke finnes mer eller primært har blitt redusert til bilprodusenter som stort sett bare bygger relativt kjedelige og billige bruksbiler (som flere av de nevnte bilprodusentene gjør idag). Langt fra alle har hatt en like vellykket utvikling som f.eks BMW, men dette gjør bestemt ikke de gamle klassikerene mindre interessante. Selvfølgelig har noen kjøpere av disse bilene primært en økonomisk gevinst i tankene, men på dette nivået (såfremt vi ikke snakker om Ferrari, Lamborghini, Porsche, Maserati, Jaguar etc.) er det relativt begrenset hvor stor interesse bilene har for de aller fleste spekulanter og bilsamlere (i alle fall frem til idag).

Kunsten er naturligvis å "oppdage" fremtidige klassikere før alle andre og her har jeg noen tanker som jeg tror kan være litt interessante. Det at spesielt 70 og 80-talls bilene har kommet i fokus tror jeg skyldes at de som faktisk husker disse bilene nå er 50+ år gamle og det er en typisk alder når folk får interesse for å samle på biler og/eller begynne på et bilprosjekt (type: barna har flyttet hjemmefra og økonomien er god). 90-talls bilene faller derfor litt utenfor for denne gruppens interesse/fokus og det igjen er noe som gjenspeiler seg i den generelle etterspørselen og prisbildet. Det er med andre ord nå man skal kjøpe en bil fra 90 og tidlig 2000 tallet hvis man ønsker å være tidlig ute.

Det er også verdt å merke seg at når det gjelder de alminnelige 70 og 80-talls bilene har det frem til idag stort sett kun vært relativt store biler og sportsbiler vi har hørt om. Årsaken er at de aller fleste premium bilprodusentene som f.eks Mercedes-Benz, Jaguar, Bentley, Rolls-Royce etc. på denne tiden ikke bygget små biler og dette har utvilsomt hatt stor betydning for den generelle prisutviklingen på disse bilene og kanskje spesielt BMW. BMW's klassiske bilmodeller har alltid ligget litt etter når det gjelder etterspørsel i samlermarkedet (det finnes selvfølgelig unntak) og jeg tror at årsaken er at de også produserte små biler som f.eks E10, E21 og E30. Dette var ikke fint nok for blaserte samlere og påvirket også etterspørselen etter de større modellene fra BMW som f.eks E3, E23, E28, E34 og sogar E32 (som utrolig nok falt helt ut av bildet allerede tidlig på 2000 tallet).

Dette tror jeg vil endre seg i tiden fremover iom. at flere av premium bilprodusentene nå også bygger relativt små biler og sportsbilprodusentene også bygger SUV'er og store biler. Jeg tenker derfor at bilmodeller som f.eks E34, E39, E38, E36 og E46 etterhvert vil oppleve en renessanse.

Ellers er jeg helt enig med deg Werther når det gjelder Opel Calibra og tilsvarende synes jeg at Peugeot 406 Coupé er en fin bil. Designet (konseptet) på denne bilen ble faktisk opprinnelig utviklet av Pininfarina for Fiat, men de valgte å designe deres kommende GT selv og dette igjen sparket igang karrieren til Chris Bangle, som ikke er helt ukjent her inne. Pininfarina kontaktet deretter Peugeot og 406 Coupé ble derfor designet av Pininfarina. Jeg tror også at bilmodeller som f.eks Citroën XM (designet av Bertone) og Alfa Romeo 166 etterhvert vil bli mer verdt. Dette er fine biler med en unik styling og/eller teknikk som burde bli fremtidige klassikere.

En annen ting som er verdt å merke seg er at på slutten av 90-tallet begynte dieselmotoren å bli populær og dette bare tiltok utover 2000 tallet. I mange år var salget av dieselmodeller langt høyere enn for bensinmodeller (spesielt i relasjon til store bensinmotorer) og dette reduserer tilgangen på modeller med store bensinmotorer idag. Peugeot 406 Coupé, Citroën XM og Alfa Romeo 166 kom imidlertid alle med ganske fine V6 bensinmotorer på rundt 3 liter og 200-240 HK samt manuell gearkasse. Det er disse modellene som er interessante og som man bør gå etter...  

   

Endret September 19, 2017 av Fredrik

[macrorain]

Liten digresjon ut i autonom kjøring, dette var jo en interessant artikkel om etiske retningslinjer knyttet til autonome kjøretøy http://www.bmvi.de/SharedDocs/EN/PressRelease/2017/128-dobrindt-federal-government-action-plan-automated-driving.html

In the era of the digital revolution and self-learning systems, human-machine interaction raises new ethical questions. Automated and connected driving is the most recent innovation where this interaction is to be found across the board. The Ethics Commission at the Federal Ministry of Transport and Digital Infrastructure has performed absolutely pioneering work in this field and developed the first guidelines in the world for automated driving. We are now going to implement these guidelines – and in doing so we will remain at the forefront of Mobility 4.0 worldwide.

 

Endret September 19, 2017 av macrorain

[Fredrik]

Absolutt interessant og det er ingen tvil om at det blir nødvendig med en hel del moralske, prinsipielle samt grunnleggende juridiske "kjøreregler" etterhvert som ulike former for kunstig intelligens (AI) og pålogging til ulike IT tjenester griper om seg. Jeg synes også at perspektivet kommisjonen har til disse tingene er interessant når den som første punkt stadfester at vi har en moralsk forpliktelse til å ta i bruk disse teknologiene i kjøretøyer hvis de fører til færre ulykker enn når mennesker er sjåfører.

Jeg er ikke direkte uenig, men dette er en svært kompleks størrelse med mange ukjente faktorer og innebyggede motsetninger. Jeg tror at det i denne sammenhengen vil bli minst like viktig å stadfeste hvem som skal ha lov til å tilby slike teknologier/tjenester og ikke minst hvem som skal ha tilgang til all informasjon som genereres. Vi ser allerede nå med f.eks Google og Facebook at dette kommer til å bli et dilemma.

Jeg kommer helt sikkert til å skrive mye mer om ulike former for kunstig intelligens (AI) i tråden. Dette fenomenet kommer til å gripe om seg og påvirke vår hverdag på en måte som få forstår dybden av idag.        

Endret September 20, 2017 av Fredrik

[Fredrik]

Apropos helt alminnelige biler som nå er interessante ganske enkelt fordi det begynner å bli få igjen som er i fornuftig stand. Volvo 240 er en bil som nesten alle som er eldre enn 35-40 år gamle har et seriøst forhold til. Volvo 140/240 var overalt og var spesielt i Skandinavia nærmest et kulturelt fenomen som alle kjente igjen og hadde følelser for som f.eks på coveret til Adolphson & Falk's plate "Vidare" fra 2006 viser (denne svenske gruppen er en av mine favoritter fra 80-tallet), men nå begynner Volvo 140/240 å bli relativt sjeldne (i alle fall her i Danmark - jeg ser en kanskje 3-4 ganger i året). 

Jeg har aldri hatt en Volvo, men jeg har en god venn som hadde en 240 i flere år på 80-tallet og vi hadde mye morro med den bilen, som forøvrig aldri sviktet. Min far hadde imidlertid en 245 (altså stasjonsvogn) med skrå front og runde lys på midten 70-tallet så jeg kan si at jeg delvis er vokst opp med en Volvo. Dette er fine biler som ble bygget for å holde lenge.

Sverige var på denne tiden i forhold til Norge en stormakt med økonomiske og kulturelle giganter som f.eks Volvo, Saab, Elektrolux, Erickson, ABB, IKEA, Saab Aerospace med jagerfly som Draken og Viggen, Abba, Bjørn Borg etc. og dette ble selvfølgelig lagt merke til i bl.a USA også der alt som var blå-gult på denne tiden var kult og hadde temmelig høy status...

Amerikanerne har stadig sterke følelser for Volvo noe som ikke minst denne filmen viser...

 

Endret September 20, 2017 av Fredrik

[Fredrik]

Thomas Majchrzak (Autogefühl) tester F30 330i og diskuterer bl.a hvorvidt man virkelig trenger en 5-serie når dagens 3-serie er såpass bra og stor som den er. Jeg klarer ikke helt å venne meg til at en 330i har fire sylindre, men er dette et problem kan BMW tilby 340i som har en deilig rekkesekser (mot betydelig merpris selvfølgelig). Når dette er nevnt går 330i meget bra tiltross for at den "bare" har en toliter rekkefirer på 252 HK og 350 Nm. 0-100 Km/t går løs på 5,8 sekunder (med automatgear) og er elektronisk begrenset til 250 Km/t. Drivstofforbruket er også ganske hyggelig med rundt 0,55-0,60 liter/mil som et realistisk forbruk ved blandet kjøring.

De fabelaktige setene (altså formen/konturen/funksjonene) er forøvrig også tilgjengelige selv om man ikke velger M-Sport, som bildene av vår F31 320d xDrive leiebil uten M-Sport (dog med adaptivt understel) for to år siden viser. Denne bilen hadde ellers 6-trinns manuelt gear noe jeg satte virkelig stor pris på...

Endret September 20, 2017 av Fredrik

[[space]]

Artig at du nevner Volvo 240. Jeg hadde akkurat tenkt å nevne den selv. Her på bygda ser jeg flere Volvo 240 nesten hver dag. 740 er også representert. 

Morsomt å se at ungdom fortsatt kjører disse bilene. 

[Fredrik]

Ja... det er nok betydelig flere 240'er i f.eks Norge og Sverige enn i Danmark. Slik har det alltid vært, men innføringen av den såkalte grønne eieravgiften i Danmark i 1997 (som svarer til veiavgiften i Norge) har vært en katastrofe når det gjelder hvor mange som skroter deres gamle biler (alt etter hvordan man ser på dette). Denne avgiften er basert på ulike faktorer som f.eks drifstofforbruk, CO2 utslipp samt en fast ekstraavgift for dieselbiler uten et partikkelfilter.

Hvis man f.eks har en E39 530d med automatgear skal man for 2017 betale hele 11180 DKK (ca. 13975 NOK) i grønn ejeravgift i Danmark (altså veiavgift). Tilsvarende hvis man f.eks har en E38 740i skal man for 2017 betale 9960 DKK (ca. 12450 NOK). Har man en E34 535i skal man for 2017 betale 7960 DKK (ca. 9950 NOK). Det er klart at man skal være sterk i troen hvis man vil ha disse bilene med slike avgifter i Danmark.

Apropos avgifter så blir det nå etter tysk mønster innført en avgift for utenlandske biler som skal kjøre på danske veier. Når avgiften innføres og hvor stor den blir vet vi ikke ennå, men i det tyske forslaget til en tilsvarende avgift er det satt en grense på 130 euro pr. år (ca. 1200 NOK). Det vil imidlertid bli mulig å kjøpe f.eks 10 dagers oblater for 2,50 - 25 euro (ca. 25 - 230 NOK) avhengig av type drivstoff, utslipp av avgasser og motorstørrelse. Det er god grunn til å tro at de danske myndighetene legger seg på nogenlunde den samme linjen for å unngå problemer med EU.

https://www.b.dk/politiko/nu-skal-udlaendinge-betale-for-at-koere-paa-de-danske-veje     

Endret September 22, 2017 av Fredrik

[Werther]

Volvo 240 er for oss hva Lada er for russere. Går overraskende mange 240 på veiene på tross av hvor gamle de er. Spesielt på bygda er de fortsatt populære blant ungdom, og det er litt spesielt å se hvordan 240-interessen går i arv - jeg husker selv at rånerne i bygda mi på tidlig 90-tallet kjørte 240, og helten hadde en sølvgrå 240 Turbo med vinge og feite felger. Derfor er det litt artig når folk født helt på slutten av 90-tallet velger 240 som "sin bil" mtp at mange av disse har vokst opp i baksetet på moderne biler fra 2000-tallet.

Selv har jeg hatt en 1987 240 solgt ny i Halden (ingen bombe...) som var skrapet for utstyr - B230K og M45 (4-trinns). Men trivelig bil. Og med 15" 740 Turbo-felger og turbo-vinge så den helt grei ut. Dog ingenting å skrive hjem om når det kom til kjøreopplevelse. Spesielt på vinterføre var den helt håpløs, og den åpne diffen var enda verre å jazze rundt med på snø/is enn med åpne differ fra tilsvarende rwd-Ford, BMW og Mazda...Dog har 240 sjarm og personlighet, og det kommer man ofte langt med uansett hvor håpløst produktet er

Angående avgifter på danske veier - det svir jo greit allerede for oss som krysser Øresund og Storebælt med ca 700kr hver vei hvis jeg husker korrekt.  Dog skjønner jeg at danskene er lei av all trafikken som går gjennom landet uten at det bidrar til økonomien, akkurat som Autobahn er belastet med. Er faktisk overrasket over at svenskene ikke har satt opp bommer på E6 Malmø-Svinesund da denne strekningen har vært hardt trafikkert i mange tiår med trafikk som utelukkende bruker Sverige som transport - spesielt alt av tungtransport/vogntog og tyske bobiler/personbiler med båthengere på vei til norsk fjellheim vil jeg tro er en kostnad for landet totalt sett i forhold til hva de legger igjen av penger på vei nordover.