Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Jeg tenker at kjøperne av slike dyre boliger er folk som grunnet arv og/eller tidligere heldige bolig/finansinvesteringer har en høy akkumulert egenkapital. Dagens lave rentenivå bidrar i tillegg til betydelig kjøpekraft. Mange tjener også bra og det er ikke uvanlig med en husstandsinntekt på over 1,5 millioner kroner. Boliger til 10-15 millioner kroner er imidlertid ikke tilgjengelige for folk flest så det er nok ikke vanlige lønnmottakere som kjøper hus i denne prisklassen selv om de helt sikkert finnes også.

Jeg er helt enig i at utlånspolitikken bankene fører burde snus på hodet ved at rente + omkostninger er lavere for unge mennesker i etableringsfasen uten høy egenkapital og høyere for økonomisk velpolstrede eldre boligeiere. Man kan også filosofere litt over hva slags samfunn vi får når enkelte områder av byene kun består av temmelig velstående mennesker. Jeg gir ikke mye for politiske inngrep i slike saker, men noe kan helt sikkert gjøres når det gjelder bankenes utlånspolitikk og/eller når det gjelder skattepolitikken, som typisk kunne stimulere eldre boligeiere til å bytte ut boligen med en mindre når barna har flyttet ut. Dette ville føre til en høyere utskiftingstakt på boliger og dermed flere boliger på markedet som igjen over tid vil føre til en større demografisk bevegelse i boligmarkedet.

Endret August 18, 2017 av Fredrik

[awt]

Vel, renten er normalt lavere for "unge" i dag.

I banken vi bruker stiger renten betydelig (for min del fra 2,15% til 2,85%) når man passerer 34 år. Da fruen er to år yngre enn meg, vil det være hennes alder som er gjeldende, så får vi se hva vi gjør når den tid kommer.

[Marius2002]

Vi "fikk ikke" lån til hus, og svært få unge har en halv million egenoppsparte penger på bok. Arv og "mamma og pappa" telles ikke.  Vi fikk lån, men måtte ta opp et lån tilsvarende egenandel. Dette lånet betales ned på 5 år. Så ja, det blir litt ekstra mye de 5 første årene, og noen mener det ikke er verdt det. Jeg derimot synes det er greit og er lykkelig over å eie selv og være "innafor" på boligmarkedet. 2 år er gått i dette huset og det er 3 igjen før vi er tilbake på normalen. 

Det vittige og en praksis jeg ikke skjønner er at de vil gjerne gi så mye de vil i billån men ikke hus. Jeg fikk glatt over 600000 i billån, ikke at jeg har råd til det eller at det er aktuelt, men da sa banken bare at vi vet selv hva vi klarer å betale på. Mens hus som er mye viktigere og fornuftig ee de straks mer strikt, selv om man aldri så mye beviser at man klarer det med god margin og vel så det...

[Fredrik]

@awtJeg er klar over at det er en renteforskjell for unge vs. eldre, men den burde være mye større og såpass stor at eldre virkelig blir økonomisk motivert til å bytte ut boligen med en mindre (altså ikke kun av praktiske årsaker). Da jeg kjøpte min første bolig på midten av 80-tallet var alminnelig boligrente rundt 12% og dette la naturligvis en demper på boligmarkedet selv om rentefradraget også var høyt. Forskjellen på en dyr og billig bolig var imidlertid mye mindre enn idag og den demografiske bevegelsen derfor betydelig større. Jeg ser egentlig få problemer med at renten for økonomisk velpolstrede eldre boligeiere kunne ha vært 4-5%.

Endret August 19, 2017 av Fredrik

[Hawkon88]

8 timer siden, Fredrik skrev:

@awtJeg er klar over at det er en renteforskjell for unge vs. eldre, men den burde være mye større og såpass stor at eldre virkelig blir økonomisk motivert til å bytte ut boligen med en mindre (altså ikke kun av praktiske årsaker). Da jeg kjøpte min første bolig på midten av 80-tallet var alminnelig boligrente rundt 12% og dette la naturligvis en demper på boligmarkedet selv om rentefradraget også var høyt. Forskjellen på en dyr og billig bolig var imidlertid mye mindre enn idag og den demografiske bevegelsen derfor betydelig større. Jeg ser egentlig få problemer med at renten for økonomisk velpolstrede eldre boligeiere kunne ha vært 4-5%.

Er du seriøs nå fredrik? Jeg trodde virkelig at du klarer å se hvilke konsekvenser det gir!

For det første:

Det er ingen menneskerett å bo innenfor ring3.

Det er heller ingen menneskerett å eie egen bolig,- faktisk er det temmelig spesielt i verdenssammenheng at så mange eier egen bolig som i norge. Det handler egentlig om kultur og forventninger.

I store deler av landet, får man fint en enebolig på 150-200kvm til 10-20 000kr/kvm. Totalt betyr det 3-5soverom for 1,5-4mill.

Hvis det er rentene som skulle utgjøre det største initiativet eldre skulle ha for å flytte, hvem skulle da sitte med fortjenesten?

Hvis eldre skulle betalt så mye ekstra rente, ville de "velbemidlede" fokusert på å være gjeldfri, og klasseskillet ville økt, ettersom de uten god råd ville hatt enda større utgifter. 

Hvis man som 60-åringer selger huset i lillestrøm for 7-8, så blir det vel for å kjøpe en seniorleilighet, kanskje i lillestrøm hvor man har bodd i 40år. Seniorlelighetene har omtrent samme pris for halvparten av arealet, så gjeldsgraden går ikke ned.. Og hvor sosialistisk skal man være? Jeg syns det ville vært blodig urettferdig hvis jeg skulle vært tvunget til å selge huset mitt og flytte, fordi de som flytter inn egentlig ikke har råd med ordinære betingelser.

Dessuten ville folk med god råd spart mer, noe som er uønsket hvis man vil ha en voksende økonomi og man ville motarbeidet det tiltaket en lav rente er.

Problemet slik jeg ser det skyldes et par ting som absolutt er politikerstyrt:

Det er ikke attraktivt nok å bo i distriktene. Det fører til et langt større press på de sentrale områdene. Det er kun i og rundt byene prisene har steget hemningsløst. Hadde det vært lagt bedre til rette, ville ikke mange kommuner slitt med reduserende folketall og økende gjennomsnittsalder. Det er flere kvinner enn menn som flytter til byene, det er en uheldig virkning av manglende studietilbud osv i distriktsnorge.

Med rentefradrag og andre politiske virkemidler har det vært for attraktivt å investere i bolig nummer 2, 3 osv. Det har gitt en katalyserende effekt.

At staten har innført krav om egenkapital er bra. Det blir derimot for dumt at de gjør unntak med de som har god betalingsevne.

Det har blitt for strenge og fordyrende krav til nye boliger med tanke på isolasjonstykkelser osv. Med lavere kostpris, ville flere hatt råd til å kjøpe nytt.

Hadde staten selv regulert områder for boliger på eget initiativ, rundt og i de største byene ville det fjernet deler av presset.

Det er for stor innvandring.

I seg selv er det ikke noe problem med klasseskille mellom ulike nabolag i all den tid det er lett å gjøre en klassereise i norge. Det er fullt mulig uten å måtte gå på dyre skoler osv. Utfordringen er når hele nabolag ikke snakker norsk og "samfunnet" rundt de som vokser opp ikke anerkjenner viktigheten av studier. Ref forskjellen mellom innvandrere fra kina og midtøsten.

Problemet er politikerstyrt, og må løses med samme midler som de har feiler med,- ikke at mennesker som har lykkes i arbeidslivet, og betalt sin skatt "med glede" skal ta regningen for politisk uansvarlighet og.

Boligprisene er ikke noe som har kommet over natten. Man kunne se allerede for 20år siden, at hvis ikke utviklingen ble bremset så ville det bli et problem.

[flobben]

10 timer siden, Fredrik skrev:

@awtJeg er klar over at det er en renteforskjell for unge vs. eldre, men den burde være mye større og såpass stor at eldre virkelig blir økonomisk motivert til å bytte ut boligen med en mindre (altså ikke kun av praktiske årsaker). Da jeg kjøpte min første bolig på midten av 80-tallet var alminnelig boligrente rundt 12% og dette la naturligvis en demper på boligmarkedet selv om rentefradraget også var høyt. Forskjellen på en dyr og billig bolig var imidlertid mye mindre enn idag og den demografiske bevegelsen derfor betydelig større. Jeg ser egentlig få problemer med at renten for økonomisk velpolstrede eldre boligeiere kunne ha vært 4-5%.

Obos bygger to blokker ved siden av oss nå, de dyreste leilighetene der ligger på 11 mill og det er bare eldre folk som fikk kjøpe grunnet ansiniteten de innehar. 

Så noe utbytting er det, og en noe større leilighet er sikkert aktraktivt når ungene har flyttet ut for vår del også. Utfordringen for mange f.eks. svigers er at eneboligen de har ikke finansierer de nye leilighetene som blir bygget i området der de bor. (Litt untenfor Hamar), og å sette seg i million gjeld når man nærmer seg seksti er noe de ikke ønsker. Vi bor i rekkehus og prisene hvor vi bor er ekstreme. Seks-syv millioner for ett lite gammelt rekkehus er egentlig helt ekstremt. Jeg så en jeg kjenner hadde lagt ut på facebook annonsen til nabohuset. Den boligen ligger på grensen mot enebakk som er ganske langt unna Oslo sentrum og de skulle ha seks millioner for 200kvm. Med andre ord, du skal faktisk ett stykke ut av Oslo for at prisene begynner å bli fornuftige.

[Fredrik]

Jeg pleier ikke å skrive bevisst useriøst i denne tråden og det gjør jeg heller ikke denne gangen...

@Hawkon88Du blander sammen et par forhold, men som imidlertid hver for seg er viktige å ha folkus på. Boligpolitikken i de store byene kontra distriktsutbygging. Folk flytter normalt ikke langt etter bolig, men mange flytter langt etter en jobb som passer til utdannelsesnivået og/eller de jobbmessige utfordringene de ønsker. Ergo tror jeg at vi kan slå fast at prisnivået på boliger i Oslo ikke direkte har betydning for hvor mange mennesker som vil bo i f.eks indre Hedmark eller i Haugesund. Når dette er nevnt har jeg stor sans for norsk distriktsutbygging i alminnelighet (den er blandt verdens beste) og jeg mener at den er utrolig viktig for Norge som helhet.

Jeg liker ikke i denne konteksten formuleringen at det ikke er en menneskerett å bo innenfor Ring 3. De høye boligprisene i Oslo er først og fremst et lokalt fenomen, men som enkelte tilhengere av kraftig distriktsutbygging har adoptert for å underbygge deres argumenter for en slik utvikling. De som vil bo innenfor Ring 3 gjør dette helt bevisst iom. at det har store økonomiske og trafikale utfordringer. Alternativet for disse menneskene er helt sikkert ikke f.eks indre Hedmark eller Haugesund. Noen av disse flytter kanskje til Bærum eller andre steder rundt Oslo når de får barn og det hører helt klart til unntakene at de flytter lengere vekk pga. de høye boligprisene (isolert sett). Det er normalt heller et savn av hjemlige lokale forhold som er drivkraften.

Selvfølgelig handler egen bolig om vår kultur. Såvidt jeg vet eier rundt 70% deres bolig i Norge (og tilsvarende i Danmark), men vi skal ikke lenger enn til Sverige før denne andelen faller dramatisk. Det er etter min mening helt klart en fordel at folk eier deres bolig i relasjon til bl.a oppsparing og personlig integritet, men ulempen er en mindre fleksibel arbeidsstyrke (folk flytter ikke like villig etter en jobb) og mye kapital er bundet i fast eiendom som heller kunne ha blitt brukt på alternative investeringer.

Mitt poeng med å foreslå en kraftigere gradert rentekostnad etter hvor man er i livet (praktisk og økonomisk) er at et øket tilbud av boliger generelt vil påvirke prisene i negativ retning (altså lavere). Boligmarkedet handler tross alt om tilbud og etterspørsel. Et større tilbud pga. en større bevegelse i boligmarkedet vil virke positivt for bosetningsmønsteret i Oslo og det var det denne diskusjonen primært handlet om. Jeg mener forøvrig at det ikke budre være lov å investere i mer enn én bolig alternativt burde bolig nummer to skattelegges spesielt og så hardt at den ikke er økonomisk lønnsom å ha.

Hvorvidt den store innvandringen direkte påvirker boligprisene i de store byene er jeg usikker på og under alle omstendigheter er det en annen diskusjon hvorvidt den i alminnelighet er for stor. Gentrifiseringen (både opp og ned) i de store byene (ikke bare i Norge) er et stort problem som egentlig ikke kan betraktes alvorlig nok. Hele nabolag blir rasert enten ved at f.eks etniske nordmenn flytter ut eller overtas av økonomisk likestilte velhavere. Ingen av delene er etter min mening bra for hverken det sosiale miljøet eller områdets fremtid som et godt boligområde.

Endret August 19, 2017 av Fredrik

[Fredrik]

@flobben Det er ingen tvil om at boligprisene i Oslo er svært høye og virker ekskluderende for mange, men dette er ikke et spesielt norsk fenomen. Her i Danmark er det nå ikke uvanlig at folk pendler over en time til jobben. Dette representerer mye bortkastet tid og er en stor trafikkmessig utfordring. At folk flytter lenger vekk fra byene er isolert sett ikke direkte negativt, men det er som regel de med en mindre sterk økonomi som flytter (relativt) og dermed får man ikke endret på bosetningsmønsteret i byene (som jo var utgangspunktet for diskusjonen).

Jeg er som kjent født og oppvokst i Oslo, men flyttet til Århus som 33 åring. Jeg har en dansk bedre halvdel så dette gjorde valget mer opplagt, men den primære årsaken til at vi flyttet var at boligmarkedet i Århus på den tiden lå langt bak Oslo når det gjaldt priser på boliger. Vår leilighet i Oslo finansierte bygging av et moderne passivhus på over 170 m2  med en tomt på 1 mål i et område som tilsvarer sånn ca. Røa i Oslo. Idag er boligprisene i Århus mangedoblet og vi sitter naturligvis ganske godt i det økonomisk.

Jeg hører imidlertid fra min datter (som selv vil håndtere sin egen boligsituasjon) at mange unge (hun er 24) sliter med å både leie og finansiere egen bolig. Det er bl.a på denne bakgrunn at jeg skriver som jeg gjør. Noe må gjøres på dette området og det kan egentlig ikke gå fort nok (rentepolitikk og skattelegging er imidlertid instrumenter som virker hurtig i denne sammenhengen).

Nå skal det understrekes at Århus ikke er København eller Oslo i denne sammenhengen, men byen er heller ikke provinsen eller et utkantstrøk iom. at over en million mennesker bor i Århus og i kommunene rundt byen. Det vi imidlertid ser er at Århus nærmest støvsuger resten av Jylland for kvalifisert arbeidskraft og det samme gjør naturligvis København når det gjelder bl.a Sjælland og Fyn. Med danskenes sans for spissfindige karakteristikker er vi i ferd med å få såkalte "råtne bananer" i de ytre landområdene rundt de to store byene i Danmark. Dette henspeiler på at begge byene ligger østvendt mot havet og at fattige områder pga. den nevnte utviklingen geografisk utvikler seg bananformet i de andre himmelretningene rundt byene.

Danskene mangler imidlertid en distriktsutbygging som vi kjenner det i Norge og denne utviklingen er derfor mer dramatisk og alvorlig her nede. Historisk har imidlertid alt handlet om en størst mulig sentralisering av både makten og økonomien i København (det kjenner vi godt også i Norge hvis vi kikker på historien før 1814) og danskene har derfor ikke (frem til nå) sett poenget med en aktiv og vital distriktsutbygging. Århus har imidlertid brudt dette mønsteret og er egentlig på vei til å bli en regional hovedstad i Jylland (på godt og vondt når det gjelder bl.a boligprisene og tilveksten av store innovative virksomheter).    

Endret August 19, 2017 av Fredrik

[Marius2002]

@Hawkon88 jeg er enig med deg, men det er et par tinger. Jeg vet ikke hva/hvor Ring 1,2,3,4,5 osv. er, kollektivtilbud eller priser på bolig innenfor/utenfor ringene. Så mulig det ikke er en menneskerett å kjøpe bolig innenfor en av de, det er ikke jeg kvalifisert til å ha noen mening om. Det er heller ingen menneskerett å eie bolig som du sier, men om man har en ryddig økonomi, synes jeg det er greit om bankene strekker seg og/eller finner løsninger slik at folk kommer seg inn på markedet. Med en ryddig økonomi mener jeg ikke nødvendigvis høy inntekt, men ingen anmerkninger og alt på stell og samtidig viser vilje for å klare det. Egenkapitalen forstår jeg, men hvordan skal en 25-åring ha klart å spart opp 500000? Mulig også vedkommende kommer rett fra skole. Som sagt i forrige innlegg, ikke alle har arvet eller har "mamma og pappa" som stiller opp. Jeg vet ikke tilstandene i Oslo og omegn, men her lønner det seg å eie. Om ikke boligprisene stiger til himmels, så ligger de i hvertfall på stedet hvil og man betaler til seg selv

 

[Hawkon88]

Jeg ble bare veldig forundret over meningen du presenterte.

Det er nesten 800 000 innvandrere eller avstamming av disse i norge i dag. Tallet har doblet seg siden 2004. De utgjør 17-18% av norges befolkning og det finnes knapt noen få i distriktsnorge. Det er klart det påvirker boligprisene! Både leie og eiemarkedet blir påvirket, spesielt i  byene. Hvordan kunne hele bydeler i oslo være uten etniske normenn, uten at boligmarkedet ble påvirket?

Ellers er bolig nr2 skattlagt ganske mye hardere enn nr1, med henholdsvis 80% og 20% av ligningsverdi. For de formuende, vil en bolig nr2 koste flere titallstusen mer i året, enn den ville gjort dersom den var nr1.

Folk vil ikke flytte på seg, og distriktspolitikken er god sammenlignet med andre land. For min del vil jeg ikke ha fler folk i området, da jeg liker små forhold best, men for å redusere prisnivået i storbyene, må folk flytte. At boligprisene er for høy i en millionby til at normale lønnsmottakere kan bo der, er helt normalt. Stockholm er feks enda værre enn oslo. Bergen er ikke fullt så stor og   Gale som oslo igjen.. helt normalt. 

 

Endret August 19, 2017 av Hawkon88

[Hawkon88]

40 minutter siden, Marius2002 skrev:

@Hawkon88 jeg er enig med deg, men det er et par tinger. Jeg vet ikke hva/hvor Ring 1,2,3,4,5 osv. er, kollektivtilbud eller priser på bolig innenfor/utenfor ringene. Så mulig det ikke er en menneskerett å kjøpe bolig innenfor en av de, det er ikke jeg kvalifisert til å ha noen mening om. Det er heller ingen menneskerett å eie bolig som du sier, men om man har en ryddig økonomi, synes jeg det er greit om bankene strekker seg og/eller finner løsninger slik at folk kommer seg inn på markedet. Med en ryddig økonomi mener jeg ikke nødvendigvis høy inntekt, men ingen anmerkninger og alt på stell og samtidig viser vilje for å klare det. Egenkapitalen forstår jeg, men hvordan skal en 25-åring ha klart å spart opp 500000? Mulig også vedkommende kommer rett fra skole. Som sagt i forrige innlegg, ikke alle har arvet eller har "mamma og pappa" som stiller opp. Jeg vet ikke tilstandene i Oslo og omegn, men her lønner det seg å eie. Om ikke boligprisene stiger til himmels, så ligger de i hvertfall på stedet hvil og man betaler til seg selv

 

Ring 3 er en av veiene i oslo som definerer et slags "sentrum og områdene rundt".

Det å spare egenkapital kan være vanskelig, men egenkapitalkravet er av en grunn. For å beskytte lånetaker mot konsekvensene dersom boligen skulle falle i verdi, og vært tvunget til salg. Det kan virke diskriminerende på de som ikke får penger hjemmefra, men det er egentlig en bra ting i et samfunnsmessig perspektiv.

Å straffe feks 60-70åringer for å bo i eget hus, eller nekte folk å kjøpe flere, syns jeg blir litt for sosialistisk. Mine foreldre er i 60årene, og selvom de ikke bruker alle soverommene hver natt, så har det sine fordeler når vi barna med partner og barn kommer på besøk.

 

[Fredrik]

@Hawkon88Jeg er isolert sett ikke uenig i at et mer spredt bosetningsmønster på mange måter er en fordel, men mange flytter allerede idag til områdene rundt f.eks Oslo. De flytter like langt ut som økonomien er sterk nok til å kjøpe en tilfredsstillende/ønskelig bolig, men heller ikke lenger ut pga. reisetiden til jobben. Skal man endre på dette må det skapes flere attraktive arbeidsplasser utenfor det sentrale osloområdet og dermed handler dette om distriktspolitikk fremfor noe. Jeg tror imidlertid at dette er vanskelig å få til (det har i alle fall blitt med snakken de siste 30 årene) iom. at private firmaer har en tendens til å etablere seg i klynger (især høyteknologiske firmaer). I større skala ser vi imidlertid at dette har skjedd bl.a i Stavanger og Århus (med dertil kraftig stigende boligpriser). 

Jeg tror derfor at løsningen på problemet må skje lokalt i Oslo. Her i Århus har man nå fokus på å bygge billige boliger (offentlige og private) samt såkalt almenne boliger (utleieboliger der boligforeningene, ofte private, bak boligene ved lov ikke må profitere økonomisk på utleie av boligene). Det er også en prioritering å bygge flere singel-boliger. Dette tror jeg at er en fornuftig strategi.

Jeg oppfatter ikke mitt forslag om en gradert rente som å straffe velhavende eldre. Deres belåningsgrad er som regel betydelig lavere enn for yngre boligeiere (som medfører at den totale rentekostnaden ved f.eks 4-5% rente i realiteten ikke er høyere enn for de unge boligeierne) og hvis de har en like høy eller høyere belåningsgrad er pengene gått til hytte, biler, alternative investeringer eller f.eks reiser. Jeg kan ikke se hvorfor eldre boligeiere skal premieres med en nesten like lav boligrente som økonomisk betydelig svakerestilte yngre boligeiere. 

 

Endret August 19, 2017 av Fredrik

[Hawkon88]

Ja, en vellykket distriktspolitikk handler om å skape arbeidsplasser, eller gjøre det mulig med effektiv pendling. Uten arbeid, er det heller ikke grunnlag for å bosette seg noen plass. Det er få folk som ønsker å flytte til distriktet etter nådd pensjonsalder. Naturlig nok ønsker de å fortsette å bo sentralt, eller ha lokale tilbud som matbutikker osv innenfor gåavstand.

Ser man feks på London, for å sette tingene på spissen, er det ingen med normale jobber som har råd til å bo noe som minner om sentrumsnært. En 50kvm leilighet på southbank koster typisk 2millioner pund. Samme historie finnes i New York også. Jeg har ikke vært i så veldig mange større byer, men det er en ting som imponerer meg med London og New York og det er kollektivtrafikk. Det er vesentlig kjappere og ta skinnegående transport enn taxi over de fleste strekninger i London. I Bergen er man derimot, avhengig av bil hvis man ikke har elsykkel eller er i god form. Jeg har ikke brukt offentlig transport i oslo, så der kan jeg ikke uttale meg.

Det vesentlige for folks ønske om reisevei, handler ikke om avstand, men om tid og reisekostnader. Jeg kunne hatt en ganske godt betalt jobb dersom jeg hadde vært villig til å jobbe i Lillestrøm, eller enda nærmere Oslo, men da bruker jeg 1-1,5time i bil hver vei. For de ekstra pengene jeg ville tjent, skulle betalt både 12mil kjøring pr dag (ref tidligere regnestykker, 4-500kr/dag, eller ) fordi det ikke engang går buss den retningen i tillegg til å veie opp 2timers "ekstra" arbeid. Jeg skulle tjent altså 100kr/timen mer etter skatt for at regnestykket skulle gått i null) Ellers kunne vi bodd i Lillestrøm, og jeg måtte ha brukt de ekstra pengene jeg tjente, på å betjene det ekstra jeg ville hatt på boliglånet for å bo i lillestrøm. Rundt regnet 5mill mer i lån altså.

Hadde imidlertid det vært skinnegående transport på strekningen, og gjort det mulig å reise til lillestrøm/oslo s på halvparten av tiden, (30-45minutt) hadde det vært langt mer interessant for meg. Da kunne jeg slappet av på toget istedet for å konsentrere meg bak rattet og sluppet en temmelig heftig regning på bilhold pga pendlingen. Da ville det og vært langt mer interessant for folk å flytte til Aurskog/Høland osv. Omtrent slik som det er på Skarnes, Jessheim osv i dag. Bare at det ligger vesentlig nærmere oslo i reisevei med bil.

Så, hvis det hadde vært såpass greit å pendle til oslo/omegn, hadde det og vært langt mer interessant og bo hjemme lengre, istedet for å måtte flytte på hybel man er ferdig på vgs og vil ta høyere utdanning. Jeg bodde gratis hos mine foreldre til jeg var ferdig med skolegang og hadde fått meg en stabil jobb, og flyttet ut når jeg var 22. Med egenkapital og uten vesentlig studielån, nettopp fordi jeg hadde sluppet å betale 7000kr/mnd bare i husleie..

Ellers vil jeg si at så lenge det er miljø som er attraktive for unge folk, før de har etablert seg, så flytter de. En av de tingene er selvsagt studieplasser og studentliv.

 

[Fredrik]

Jeg er ingen stor byentusiast selv om jeg synes at byer som f.eks Berlin og Hamburg er spennende å besøke fordi de er så store og diversifiserte. Jeg bruker tilbudene Århus har som som by lite selv om jeg er i sentrum av byen praktisk talt hver dag (kanskje nettopp derfor) og det var egentlig det samme da jeg bodde i Oslo. Jeg liker å gå gatelangs i Oslo (i den vestlige delen av byen), men dette er nok fordi området er kjent og kjært for meg som er vokst opp der.

Jeg er lite glad i større menneskesamlinger og jeg kan ikke fordra alle byfestene, kulturfestivalene, bytorgkonsertene etc. som danskene er så glade i. Jeg besøker heller byen når de fleste andre er på sommerferie eller når det blåser stiv kuling og det regner vannrett for da er gatene rimelige folketomme.

Min datter, som er vokst opp i et rolig villakvarter rett utenfor Århus, elsker imidlertid Århus for alt den har å tilby som Danmarks nest største by med ca. 340000 innbyggere. Hun bor midt i byen og jobber midt i byen. Hun er en av de unge moderne kvinnene som jobber med kommunikasjon, er på kafé omtrent hver dag og løper i fritiden for å holde kropsformen samt være sosial (det siste er trolig det viktigste). Hun vil ikke bo andre steder enn i Århus med mindre noen har en billig leilighet å tilby i København eller Oslo. London (Kensington) har hun bodd i 1,5 år og San Francisco er trolig for langt vekk fra venner og familie. 

Jeg tror at ganske mange unge har det som min datter i relasjon til byer (eller drømmer om å ha det slik). Hun nyter alle tilbudene byene har, at det er mange skoler/universiteter samt at det er lett å få jobb. Hun har et stort nettverk av venner og bekjente rundt seg som hun på alle måter har fordel av i forhold til få mest mulig ut av byene. Hun lever et moderne liv på egne premisser og kan foreløpig ikke drømme om et stille familieliv i utkanten av Århus eller på landet med mann og barn. Jeg tror heller ikke at hun noen gang kommer til å drømme om et slikt liv etter all den positive erfaringen hun har med å bo i store byer og jeg tror at svært mange deler hennes erfaringer.

Jeg er ellers helt enig med deg når det gjelder hvor avgjørende gode transportmuligheter er hvis man skal bo utenfor byene eller på landet, men det hadde vært bedre hvis vi kunne få i både pose og sekk. Altså gode transportmuligheter samt få løst boligproblemene i de store byene. På den måten kunne folk velge selv hvor de vil bo og det er trolig det beste.

Endret August 19, 2017 av Fredrik

[Hawkon88]

Klart det er best for alle om mulighetene hadde lagt til rette for at man bo hvor man vil. Egentlig er det slik i dag. Folk kan bo hvor de vil. Det er bare at de færreste har råd til å kjøpe drømmehuset med drømmebeliggenhet. Og den mekanismen vil gjelde uansett hvor mange incentiver man bruker for å få folk til å flytte i et fritt marked.

At din datter føler på friheten og nyter storbylivet er sikkert rimelig artig. Det er nok mange som har det som drøm, enten de lever den eller ikke. Jeg har nok av gamle venner som har fortsatt bylivet etter at jeg flyttet. Fellesnevneren er at de ikke har barn.

I Bergen satt jeg pris på hvor godt tilbud det var for kino, kebab, generelt uteliv og kirke. Akkurat sånn jeg ville ha det som singel. Det ble litt annerledes når vi planlagte å gifte oss, og skulle tenke på en felles fremtid med barn. Det inntrykket har jeg av de fleste vennene mine med unger. De har gjerne hatt 10-15år med byliv som "livsstil", men vil heller ha hage enn en pub utenfor stuevinduet. Prioriteringer endrer seg, ikke nødvendigvis for din datter, men mange vil ut i forstedene når det blir barn i bildet. Både for å få bedre plass, men og oppvekstmiljø.