klassikere -Før bilen fikk airbag - praktisk og elegant på en gang?

[Der Barockengel]

Var Bianchina Trasformable en cabriolet?  I alle fall lot Autobianchi være å bruke cabriolet-navnet på bilen.  En rekke betegnelser på kupefasong og takløsning på biler er arvet fra tiden da vogner ble trukket av hester. Men noen ganger passer ingen av de eksisterende navnene helt.  Her er et par eksempler på delvis åpne karosseriformer:

 

Coupe de ville. 

Også kalt "Town car" - som betyr omtrent det samme som det franske begrepet.
I en slik satt kusken - senere sjåføren - utendørs, mens passasjerene satt beskyttet mot elementene bak tak og vegger.  Gikk vel av moten på 1930-tallet en gang.  Her en Renault som er ennå eldre:

 

   

Landaulet:   
Her er rollene byttet - sjåføren sitter innendørs, mens baksetepassasjerene har en kalesje som kan slåes ned. Legg merke til baksetearrangementet på bildet under - dette er en W189 Mercedes-Benz 300 d laget for pave Johannes den 23. i 1960.  Etter attentatforsøket mot Johannes Paul den 2. i 1981 har vatikanet blitt mer tilbakeholdne med å bruke åpne kjøretøy, men biler som dette må være midt i blinken for dagens realitykjendiser med umettelig behov for oppmerksomhet.

   

   

Og så har vi biler som denne, som strengt tatt både er en town car og en landaulet:

Isotta Fraschini Tipo 8a Castagna Transformable er navnet, og nasjonaliteten er som du sikkert gjetter italiensk.  Bildet stammer fra filmen Sunset Boulevard.  Billy Wilders legendariske film om Hollywood, og om den ikke altfor suksessrike manusforfatteren spilt av William Holden, og hans møte med den aldrende stumfilmskuespilleren Norma Desmond - spilt av stumfilmikonet Gloria Swanson - og hennes alltid lojale sjåfør, spilt av den like legendariske regissøren Erich von Stroheim.  Og så må vi ikke glemme at Isotta Fraschinien også spiller en sentral rolle i filmen. 

    

    

Et hardnakket rykte hevder at bilen som ble brukt i filmen som ny var en gave fra Walter Chrysler til hans venninne Peggy Hopkins Joyce.  Sistnevnte var  skuespiller med storhetstid på 1920-tallet. Vel, egentlig var hun mest berømt for sin evne til å finne rike ektemenn - seks tilsammen ble det til slutt.  Biografien om Peggy Hopkins Joyce - ført i pennen av Constance Rosenblum - har tittelen "Gold Digger"...

 

Walter Chrysler giftet hun seg aldri med - opptatt fra før av som han var - men det hindret ham ikke i å gi henne smykker for flere millioner dollar (etter datidens priser, vel å merke) og fire biler, derav ikke en, men to Isotta Fraschinier.  Den andre var en knall gul roadster. Men om det var Chryslers gave som er med i Sunset Boulevard er jeg litt tvilende til.

Og dersom du lurte på navnet på den vennlige Isotta Fraschini-giveren, ja, han eide nok sin egen bilfabrikk.

 

Walter Chrysler tilskrives forøvrig sitatet: Den virkelige hemmeligheten bak suksess er entusiasme.

 

Neste gang ser vi på en tysk bil med åpent tak.

 

Til slutt har jeg lyst til å ønske alle som leser tråden en riktig god jul.

Endret Desember 25, 2015 av Der Barockengel

[And-reas]

God jul! Har lest hele tråden fra start til slutt. Bedre en bilblader, dette.

[Der Barockengel]

E30 er en klassisk BMW-modell som i dag nyter stor popularitet hos mange, og bilen går på mange måter i fotsporene til sin like berømte bestefar, -02en. For noen få tiår siden var den tanken på denne klassiske BMWen som fikk pulsen til å stige litt hos mange.  

 

En ganske liten gruppe ledet av Wilhelm Hofmeister stod for utformingen av den nye bilen for over 50 år siden. Her ser vi en av de første skissene av den endelige bilen, signert Georg Bertram våren 1965.

 

 

I Bertrams tegning er det ikke så vanskelig å se at BMW i likhet med flere andre produsenter lot seg inspirere av en av 60-tallets trendbiler: Chevrolet Corvair.  

 

 

Markedet for åpne biler var synkende på 1960-tallet - særlig i USA der forbruker-juristen Ralph Nader med sin fokus på hva han mente var usikre biler, var med på å forme både folks kjøpevaner og ikke minst hva produsentene hadde på notisblokken når kommende modeller skulle planlegges.

 

Chevrolet Corvair nevnt over var en av modellene som fikk gjennomgå i Naders bok "Unsafe at any speed" fra 1965.  Fun fact: Ralph Nader har flere ganger stilt til valg for å bli USAs president.  Siste gang var i 2008 da han fikk 0,56% av stemmene.   

 

Selv om pendelen var i ferd med å svinge bort fra åpne biler, lot BMW Karosserie Baur utvikle og bygge en cabriolet basert på sin nye 02.  Baur hadde allerede dengang en lang historie som samarbeidspartner for BMW, og i 1968 var bilen klar for markedet.   

 

 

 

Utseendemessig absolutt en vellykket convertering, men i de litt over 3 årene bilen var på markedet ble det bare solgt 1692 (noen kilder sier 1682) av 1600 Cabriolet.  Det ble også produsert en 2002 versjon i 1971, og denne er ennå mer sjelden - kun 200 eksemplarer rullet av samlebåndet.   

 

Her er en sveitsisk bil som har vært annonsert for salg nå i 2015:

 

[Rune-K]

1600 cab er absolutt en pen bil. 

 

Meg bekjent så ble det solgt kun 2 stk. nye i Norge og begge to eksisterer fortsatt. I tillegg så er det tatt inn i vertfall en til i nyere tid. Den røde på bildet mangler en detalj som jeg vet at eieren av en av de originale norske bilene også leter etter. Det skal sitte en antenne på koffertlokket og den antennen skal ha en rød topp.

 

Corvair er en kul bil med artig teknikk. Luftkjølt 6 sylindret boksermotor montert bak viser at amerikanerne turte og være annerledes noen ganger. Husk at denne ble lansert noen år før 911 kom.

Bare synd de første årsmodellen led av et symptom som mange andre biler også lider under, nemlig en økonomisjef som har litt for mye og si. Hadde bilen fått det understellet som det var planlagt så hadde den vært mye tryggere og kjøre. Den skulle opprinnelig ha hatt et stabstag bak men det ble selvfølgelig alt for dyrt.

Det var lettere og skrive i instruksjonsboka at det var veldig viktig med riktig dekktrykk. Det skulle også være veldig stor forskjell foran og bak. Det ble litt for mye og passe på for den vanlige amerikaner som var vant til stiv bakaksel og bladfjærer.

[Fredrik]

[Der Barockengel]

Da Bertha Benz reiste på den aller første langturen var det i en bil som var helt åpen.  Etter at bilen ble mer utbredt tok det imidlertid ikke lang tid før tak ble populært og i andre halvdel av 1920-årene var et stort flertall av bilene lukkede.  Fordelene ved en lukket bil er ganske klare og åpne karosserier ble reservert spesialutgaver kundene betalte ekstra for.  Kanskje en Hollywood-stjerne som gjerne ville bli sett av fansen på vei gjennom byen, eller noen som drømte om å være stjerne, og som hadde råd til å betale for illusjonen. 

 

 

Og så har vi sportsbilene, som man forventet skulle være åpne.  Men etterhvert økte kunnskapen om luftmotstand innså man at en lukket bil ikke behøvde å være langsommere.  Etter at selvbærende karosserier ble vanlige mistet også den åpne bilen sin vektfordel:  Bilen ble ikke lettere ved å kutte bort taket, siden man måtte kompensere ved å legge inn avstivere av stål i den åpne bilen. På 1960-tallet var varmeapparatet blitt vanlig, og i USA hadde også klimaanlegg i bil slått an. Kombinert med økende sikkerhetsfokus var den åpne bilen på vikende front.

 

 

I midten av 1960-årene var Porsche en ganske fersk bilprodusent. som kunne tilskrive noe av sin suksess til en evne til å være lydhøre for hva det amerikanske markedet etterspurte.  De åpne utgavene av Porsche 356  hadde solgt godt i USA, og produsenten i Zuffenhausen var nå ute etter en solskinnsutgave av sin nye 911 som var på bølgelengde med de nye og kommende trendene.  Løsningen ble å sette en bred veltebøyle bak forsetene.  I stedet for en tradisjonell kalesje ble bilene utstyrt med kunststoffseksjoer over forsetene som eierne kunne løsne og lagre i bilen når de ville kjøre uten tak.  Bak veltebøylen falt valget på et plastvindu som kunne  løsnes fra innsiden.  Ganske snart dukket det opp muligheten til å spesifisere et fast vindu i stedet, og det myke plastvinduet ble i løpet av få år faset ut til fordel for dette.  Det buede glasset i bakruten ble en viktig del av hva mange forbinder med Porsches design, og ble kopiert av flere andre produsenter.

 

 

 

 

Porsche døpte modellen med det avtagbare taket "Targa" - etter merkets suksess i billøpet Targa Florio på Sicilia. Taktypen refereres ofte til som "targatak", men siden det dreier seg om et registrert varemerke er Porsche den eneste produsenten som har lov til å bruke betegnelsen.

 

Taktypen ble populær hos flere produsenter som ville kombinere følelsen av åpen bil med sikkerhet ved velt. Chevrolet leverte det på Corvette, og det ble en populær egenskap på Firebird Trans Am fra Pontiac. Trans Am doblet salget etter at bilen ble brukt i filmen "Smokey and the Bandit" fra 1977.  Bilen som Burt Reynolds kjørte i filmen var riktig nok en 1976-modell som var oppgradert til å være lik 1977-utgaven som stod i butikkene da folk kom ut fra kinosalen etter å ha sett filmen.  Her er en 79-modell, som i motsetning til film-bilen ikke er svart - men det er lettere å studere detaljer på bilder av biler som ikke er svarte:

 

 

 

 

Også BMW var med og surfet på targa-bølgen:  Produksjonen av 1600 cabriolet stanset i 1971 og erstatteren stod klar samme år. Igjen var det Baur som stod for utvikling og produksjon, og Baur fulgte Porsches oppskrift ganske nøye med et viktig unntak.  Siden 02-modellen fra BMW hadde et noe større baksete enn Porsches 911 bestemte man seg for å satse videre på en tradisjonell kalesje over baksetet.  Kunststoffplaten over forsetepassasjerene ble lagret i bagasjerommet når den ikke var i bruk, men ved å slå ned den bakre kalesjen og la den fremre platen sitte på plass, var bilen i praksis en landaulet.  2717 eksemplarer forlot samlebåndet før produksjonen stanset i 1975.

 

 

 

 

Her er en faceliftet utgave: De heldekkende krom-hjulkapslene har måttet vike for en mer sporty 70-tallslook, og likedan har den karosserifargede veltebøylen blitt svart:

 

 

[Fredrik]

Porsches targatak har blitt levert i ganske så forskjellige utførelser som egentlig kun har navnet til felles. Modellen 914 hadde i likhet med 911 et targatak i kombinasjon med rammeløse dørvinduer. Man fjernet med andre ord hele taket som kunne legges i bagasjerommet bak midtmotoren. Tilsvarende også på Carrera GT, men der består targataket av to deler. Porsche 924/944 kunne også leveres med et targatak, men dette var egentlig bare et stort soltak der takplaten kunne tas av og legges i bagasjerommet bak. Alle modellene var allikevel iht. Porsche "Targa" modeller.

 

Ellers finnes det ganske mange biler som har "targatak" utover de som allerede er nevnt... Tesla Roadster, Lotus Elise, Pontiac Firebird, Opel Speedster, Smart Roadster, Honda NSX samt flere forskjellige Ferrari modeller bare for å nevne noen få. Baur E36 TC4 er kanskje den kuleste av dem alle (fordi den har fire dører) selv om modellen offisielt ikke har et targatak (Porsche har som tidligere nevnt i artikkelen enerett til navnet), men derimot en Top Cabrio (TC) som mest av alt minner om et landauerkonsept i likhet med 02-modellen (samt tilsvarende løsninger for E21 og E30)...

 

Endret Desember 27, 2015 av Fredrik

[Der Barockengel]

I dag hadde jeg tenkt å poste tredje og siste del av juletrilogien min om Baurs 3-serier.  Og den planen tror jeg av vi holder fast ved. 

 

Baur videreførte targa-landaulet-cabrio konseptet til den første 3-serien, og salget var stigende. 4595 var 75% høyere enn forgjengeren, men fortsatt snakker vi om åpne biler som ganske smale nisjemodeller. Fun fact:  Den tyske tv-krimserien "Tatort" (på norsk "åsted") har rullet over tyske tv-skjermer siden 1970.  Noe av grunnen til at man har kunnet kjøre den samme serien så lenge, er at det strengt tatt ikke er samme serie - dvs. man rullerer på forskjellige hovedrolleinnehavere.  En av disse var kommissar Haferkamp.  20 Haferkamp-episoder ble laget i siste halvdel av 70-årene.  Haferkamp selv var en litt  sentimental men svært sympatisk type som aller mest var interessert i karbonader. (Ja, virkelig.)  Haferkamp bekjempet kriminalitet i Essen, som ligger i Nordrhein-Westfalen, så ikke så veldig mange BMWer i serien.  Men Haferkamps ekskone, som han aldri ble helt ferdig med og som ofte spilte en sentral rolle i oppklaringen av sakene hans (ja, virkelig) kjørte en hvit Golf Cabriolet som i noen av de siste episodene var blitt byttet ut i en E21 Baur. Stilig.

 

Ikke eks-fru Haferkamp, men kanskje en fransk slektning.

 

Så beveger vi oss inn i 80-årene og bølgen av takløse biler vokser. Selv synes jeg ikke vi skal undervurdere Saabs rolle her. Saab hadde et solid navn som produsent av sikre biler, og ikke minst i USA var omdømmet bra. At Saab kom med en helt åpen bil uten noen form for ekstra veltebøyler kunne derfor være med på å få bilkjøper til å legge bort tanker om at åpne biler nødvendigvis var dødsfeller. 

 

Saab baserte sin cabriolet på sedanen med to dører, siden denne hadde det stiveste karosseriet.

 

Baur-utgaven av andregenerasjons 3-serie var også den mestselgende, med over 14000 solgte biler. Du kunne sogar få kjøpt den som 325ix med trekk på alle fire hjulene.  Men det blir likevel et beskjedent tall sammenlignet med BMWs egen, veltebøyleløse cabriolet. BMW slo Saab i kappløpet om å sette i gang produksjon av en helt åpen bil, og salgstallene til BMWs egen E30 cabriolet  var det 10-doble av Baurs.  Det var derfor en selvfølge at også arvtageren E36 ville komme som åpen bil fra BMWs egen hånd.

 

Men hva med Baur? Den familieeide karosserifabrikken i Stuttgart bestemte seg for å satse friskt på en liten luke i nisjemarkedet:  En tradisjonell Baur-cabriolet, men i firedørs utgave. Men... Forsøket slo feil, bare 310 eksemplarer ble laget og det gikk  mot slutten for Karosserie Baur som selvstendig bedrift. 

 

 

 

[awt]

Fantastisk som vanlig.

 

Noen som vet hvor mange e36 baur som finnes i Norge? Jeg husker ihvertfall at en har vært til salgs nå og da.

[Der Barockengel]

En liten julebonus:

 

Interessant nok valgte Baur å kalle sin E21-cabriolet TC1, E30-versjonen het TC2 og den firedørs E36en het TC4.  Men hva med TC3? Jo, det var en todørs coupe-prototype basert på E30 325i, noe vi kan ane utfra proporsjonene. Det ble med prototypen - BMW var ikke veldig begeistrert og vi kan kanskje ane hvorfor når vi ser at fronten på bilen har en viss likhet med Z1 som ikke var så langt unna produksjonsstart.

 

TC3 på en klassiker-messe. Legg merke til E30-variasjonene i bakgrunnen.

 

 

Her er en reklame fra 1988 der Baur tilsynelatende bruker Targa-navnet i sin markedsføring:

 

[Rune-K]

Den lignet veldig på Z1 ja, skjønner godt at BMW ikke godtok den.

 

Saab 900 cab er rett og slett en en pen bil. Den kom som et friskt pust på 80 tallet da de eneste kabrioletene man så i litt antall i Norge var Escort (Bobbysocks bilen) og Golf. Begge forøvrig med targabøyle. Det mange ikke vet er at den faktisk er bygd i Finland av Valmet. De er mere kjent for og produsere traktorer men har laget mye rart bl.a. papirmaskiner. Et virkelig allsidig firma. Nå tror jeg den samme fabrikken i Finland produserer noen Porsche modeller.

 

Ellers er Saab 900 er bra bil på mange måter. Går man litt under skallet der så er det tydelig att de tok inspirasjon fra alle andre steder enn andre bilfabrikanter. Det eneste konvensjonelle er motoren som opprinnelig er fra Triumph. Ser man på måten karosseriet er bygd på så er det tydelig at de fikk inspirasjon fra flyavdelingen til Saab. 

 

Etter at jeg jobbet noen år i høggeri så oppdaget man litt av vært om måten de forskjellige bilfabrikantene tenkte på og Saab var noen av de særeste. Det var alltid gjennomtenkte løsninger bare annerledes. Det var vel antagelig en av grunnene til at Saab ikke greide seg. Det koster og være annerledes.

[Fredrik]

Såvidt jeg klarer å bringe på det rene sto Baur bak produksjonen og monteringen av monocoque konstruksjonen til Z1 (som faktisk er et ganske artig konsept). Jeg vet ikke om Baur TC3 akkurat kan oppfattes som en prototype på Z1, men det er iallefall nærliggende å tro at de testet ut enkelte ting med TC3 før de gikk igang med Z1. Alle de røde karossidelene er thermoplastikk og meningen var at man på rundt 40 minutter kunne strippe bilen helt ned som på bildet med alminnelig verktøy og dermed f.eks endre fargen på bilen. Kun 8000 stk. Z1 ble produsert og jeg hadde ikke sagt nei takk.

 

 

Apropos Porsches moderne Targa løsning (911/991). Mekanismen er fantastisk flott og veldig overkill på samme tid.

 

Endret Desember 28, 2015 av Fredrik

[Der Barockengel]

Da var det slutt på de røde dagene i julen og dermed var julespesialen av Før bilen fikk airbag over.  Med andre ord ikke noe innlegg klart for i dag, og jeg hadde egentlig planlagt å la tråden få pause til over nyttår.

 

Men siden Rune-K nevnte Valmets bilfabrikk i Finland, kan vi prate litt om den.

 

Siden opprinnelsen var et samarbeid med både Saab og Valmet representert på eiersiden, er det naturlig at et stort spekter av Saab-modeller ble produsert ved anlegget. (Forutsatt at man går med på at begrepet "stort spekter av modeller" kan brukes om Saab, selvsagt.)  For eksempel tror jeg at Saab 90, som var en oppdatering av Saab 99 kun ble produsert ved fabrikken i  Finland. I tillegg skal fabrikken ha vært involvert i utviklingsarbeidet med Saab 900 cabriolet som ble nevnt nylig

 

Saab-matematikk: 99+900=90 .

 

Det som er litt interessant er at mens Saab fortsatt var medeier begynte man å produsere andre merker.  Hadde man bygget fabrikken for slike oppdrag, eller var etterspørselen etter Saab ikke stor nok til å fylle kapasiteten nok til å drive anlegget lønnsomt?  I alle fall ble blant annet Talbot produsert i Finland.  Peugeot var i ferd med å miste interessen for merket, og produksjonen av bl.a Solara ble lokalisert til Finland.

 

Solnedgang for et merke

 

Solara hadde startet tilværelsen som Simca 1307-1308.  En mellomstor combi-coupe, der 1307 var betegnelsen på de rimeligere utgavene, modellene med mer utstyr og kraftigere motor het 1308. For å gjøre forvirringen komplett fantes en riktig luksuriøs versjon som het 1309.  Nei, for å gjøre forvirringen riktig komplett ble bilen markedsført under Chrysler-navnet i enkelte land. Men jeg går ut fra at siden dette var før internett var utbredt kunne man slippe unna med det meste.

 

Vemod for Talbot

 

Etter noen år ble en faceliftet 1307 sluppet, og den het rett og slett 1510.  Dvs. ingen 1511 eller 1512.  Simca-navnet ble også droppet, så bilen het nå Talbot 1510. Vi har nå beveget oss inn i 1980-årene og markedet for tradisjonelle sedan-karosserier er voksende.  Det blir derfor laget en 1510-sedan, som får navnet Solara.  Dette for å harmonisere med de andre Talbot-modellene som betegnes med navn, ikke tall-kombinasjoner.  Vi kan imidlertid lure på hvorfor man ikke brukte anledningen til en slik harmonisering da faceliften av 1307 skulle få et nytt navn. 

 

Det er lenge siden den siste Saaben og  ennå lenger siden den siste Talboten rullet av samlebåndet hos Valmet, men det som er litt imponerende er at fabrikken stadig har klart å sikre seg produksjonsavtaler med andre produsenter. Porsche er nevnt, her var det vel Boxter som lenge var made in Finland.  Det siste jeg husker å ha sett var en avtale med Mercedes- Benz om at A-klassen skulle lages hos Valmet.  Det fine er at selv om vi kan ane et mønster i at det er modellene nederst i hierarkiet som andre merker velger å produsere hos Valmet, hører man sjelden noe negativt om bilene herfra - det kan virke som om man har klart å opprettholde ryet fra Saabs dager som en produsent av biler av god kvalitet. 

Så kanskje er dette den resten fra Saabs velmaktsdager som klarer seg best i dag?

[Der Barockengel]

Vent litt: Vi må ha med oss en liten fun fact: Simca 1307-1308 ble kåret til årets bil i Europa i 1976.  Bilen som måtte nøye seg med andreplassen var BMWs nye 3-serie.

 

Ni år tidligere, het årets bil Fiat 124  Denne bilen vil blant annet bli husket for at den senere ble produsert videre i Sovjetunionen under navnet Lada..

Andreplassen i årets bil 1967 ble inntatt av BMW 1600. 

 

Lurer på om det bare er BMW-entusiasten i meg som gjør at jeg synes ting noen ganger kan være litt urettferdige...

 

 

Fiat 124: 60-tallsglede i brunt og oransje

 

Fiat 124: 60-tallsglede med snøkjettinger

 

[Fredrik]

Apropos european car of the year så var den tittelen mye mer interessant før i tiden. Nå om dagen er det bare relativt fornuftige biler som VW Passat, Peugeot 308 og VW Golf som vinner (kanskje med et lite unntak av Alfa Romeo 156 i 1998), men før i tiden kunne biler som Porsche 928 (1978) og Mercedes-Benz 450SE (1974) også vinne konkurransen. Mange spennende bilmodeller har imidlertid kommet på andre og tredjeplass... Citroën C4 Cactus (andreplass i 2015), BMW i3 (andreplass i 2014), Tesla Model S (tredjeplass i 2014), Toyota GT-86 (andreplass i 2013), BMW E32 (tredjeplass i 1987), Mercedes-Benz W124 (tredjeplass i 1986), BMW E23 (andreplass i 1978), BMW E21 (andreplass i 1976) og BMW E3 (andreplass i 1969).

 

Jeg synes egentlig at det er litt merkelig at en BMW modell aldri har blitt valgt til årets bil. Ta f.eks BMW E46 kontra nettopp Alfa Romeo 156 som vant i 1998. Mon ikke E46 egentlig er en mer helstøpt, komplett og innovativ bilmodell enn 156'en samt VW Golf IV og Audi A6 (C5) som kom på andre og tredjeplass. Året etter vant Ford Focus Mrk.I, mens Opel Astra (G) og Peugeot 206 kom på de neste plassene. Hvis disse plasseringene koker ned til når på året bilmodellene presenteres kan man jo ikke ta plasseringene alvorlig... eller?...         

 

Litt mer fun fact: Fiat 124 som senere ble til bl.a Lada 1200/1300 eller mindre kjent som VAZ-2101 ble i perioden 1970 til 1988 produsert i den russiske storbyen Togliatti (Tolyatti på russisk) som har ca. 750000 innbyggere. Hvis noen synes at dette navnet ikke lyder spesielt russisk er det ikke så merkelig for byen er oppkalt etter Palmiro Togliatti, som var formann for det italienske kommunistpartiet i perioden 1927 til han døde i 1964. Før Togliattis død var navnet på byen Stavropol og det hadde det vært siden byen ble grunnlagt i 1737. 

Endret Desember 29, 2015 av Fredrik