Gå til innhold

Fredriks alternative bimmerstråd


Fredrik
 Share

Anbefalte innlegg

On 12/28/2016 at 19.00, Fredrik skrev:

Hva med en 911 motor fra f.eks 997/I Carrera S? Jeg vet ikke om noen har gjort en slik ombygging, men hvis det er mulig burde dette være midt i blinken mhp. ekstra effekt (381 HK og 415 Nm med originalt Porsche Leistungskit). 0-100 Km/t på rundt 4,2 sekunder og en topphastighet på over 295 Km/t burde også være oppnåelig... :)

Et motorbytte er selvsagt en mulighet. Det er flere varianter på nettet. Alt fra 911-motorer av forskjellige varianter til mer eksotiske varianter. Matt Farah har testet en med fem liters V8, og synes at det funker ganske bra:

Ulempen med motorbytte ser ut til å være at det blir ganske dyre hestekrefter. Et turbokit ser ut til å være noe man kan gjøre selv hvis man har et par motorkyndige kompiser å støtte seg på.

Her er forresten en fin artikkel om en som begynte med turbokit, men som endte opp med å bytte til en fireliters 911-motor. Og beholdt turboen, selvfølgelig! Prosjektet endte med drøye 660 hester, og i følge journalisten som prøvde bilen ble det ganske brukbart: "The Cayman’s extra power never overwhelmed the chassis. No wiggling or squirming, even under the most intemperate acceleration." Hele artikkelen er her.

cayman-4-0-turbo-8.jpg

Endret av ogee1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et seriøst bygg... for pokker... 660 HK og 733 Nm i en liten Cayman med midtmotor som kun veier 1393 Kg. Det står ingenting om hvor hurtig den er, men det må minst være på nivå med 997 GT2 RS som klarer 0-100 Km/t på 3,5 sekunder (med manuell gearkasse) og har en topphastighet på 330 Km/t... :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig må skoda (og seat) ta bort noen ting som støyisolering og sikkert noe annet også, men for meg er det vanskelig å se hva man får i en tiguan som man ikke får i kodiaq.

Ellers tror jeg rett og slett at Norge er et for lite marked til både seat og skoda, da modellprogrammene er svært like. Selvom seat kan tilby enkelte modeller skoda ikke kan matche.

Ellers syns jeg at vw har klart å flytte seg statusmessig litt høyere opp på skalaen, hvor egentlig det er skoda som tilbyr de folkelige produktene pr i dag. 

Endret av Hawkon88
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Danmark lever VW, Skoda og Seat fint side om side og har hver deres nisje i markedet. Jeg tror derfor at utfordringen for Seat i Norge først og fremst handler om myter og kanskje også litt snobberi, som det også gjør med de franske bilmerkene. Seat gjør noen essensielle endringer på deres modeller vis a vis VW og Skoda. Det sportslige tilsnittet på selv billigere og enklere modeller er litt mer fremtredende på Seat.

Først og fremst er stylingen på bilene ofte litt mer aggressiv med kantede linjer og et litt sintere uttrykk. Det samme følges opp på interiøret med et slags Audi RS "light" design på seter og ratt. Styringen er også mer direkte enn på tilsvarende VW og Skoda modeller. Dette kombinert med at f.eks prisen på Cupra modellene ligger godt under tilsvarende GTI modeller fra VW har også medvirket til å gi Seat et bra image hos spesielt yngre bilkjøpere. Man får mer for pengene og bilene skiller seg positivt ut i forhold til konkurrerende bilmerker.

Min mening er at VW idag er for dyrt når man ser på hva Seat og Skoda kan tilby og ikke minst de franske bilmerkene. Hvorfor kjøpe en Tiguan når du kan kjøpe en Kodiaq? Skal VAG lykkes med differensieringen av bilmerkene må Audi flyttes høyere opp på skalaen og VW bli mer som Audi er idag. Dette vil gi plass til at Skoda kan bli som VW og Seat som Skoda. Jeg tror at dette er VAG's fremtidige masterplan for bilmerkene.

@Evopower Jeg er enig i at dagens 718 modeller har et mer modent og sofistikert design enn tidligere Boxster og Cayman modeller, men det ironiske er jo at de nå har boxerfirere istedenfor ekte 911 motorer (dog med et mindre motorvolum og lavere effekt). 718 er derfor i min bok stadig et kunstig og markedstilpasset kompromiss. Modellen er teknisk så gjennomført at det naturlige valget hadde vært å gi 718 som tidligere en 911 motor med litt mindre effekt, men da ville det ha blitt veldig trangt i modellporteføljen hos Porsche. Ergo er 718 nå i realiteten plassert lenger ned i hierarkiet vis a vis 911.   

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at sekseren er tingen, men da betaler man 500k mer for 911 enn en 718. Det er mye penger. Og hadde dem hatt sekser i 718, så hadde den spist av 911 kundene. Men...718 er vesentlig lettere og ha ennå bedre balanse. Så som en drivers car på småsvingete veier er nok 718 vel så bra som 911. 911 er selvsagt bedre med tanke på plass og komfort, hverdagsbruk med 4 hjulstrekk, samt bedre til å peise nedover autobahn eller kjøre på raske baner med. 

Hadde jeg hatt råd, hadde jeg kjøpt 911. Må innrømme jeg alltid har vært mest tilhenger av targa modellene. Siste utførelse har en kunstnerisk måte å legge ned taket på i tillegg :) man har både cab og coupe i en og samme bil.men den veier 150kg mer enn coupeen. Targa leveres ikke med rwd, kun 4wd. Så en targa 4s manuell måtte stått i min garasje om jeg vant i lotto. Kommer ikke på så mange andre biler som leverer mengde sport, komfort, tilstedeværelse gjennom design og kvalitet til den prisen. (1.5 mill ca) Man har jo nye M3 og Mustang V8. Men nei, måtte blitt porsche :D 

Tiff needell testet nylig en slik og det eneste han kritiserte var en gjenganger som er på flere av dagens sportsbiler: for lang girutveksling. 2 gir i hårnålsvinger er for høyt, man får ikke effekten før et stykke ut av svingen, hvor farten til gjengjeld kan bli for høy inn i neste sving. Alternativt var 1 gir, men da fikk man hjulspinn, nervøs bakende og mye turtallsperr.

I så måte er jeg sikker på 718 er tettere giret og mer hendig på slik type vei :) blir uansett bare drømmer og ikke fakta for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kompromissene blir større og kommer tettere ser jeg, også i Porsche sammenheng.Pillen blir sukret noe med mer effekt, men alltid er det følelsene og entusiasmen som lider, synd at trenden fortsetter og eskalerer. Ellers er det bare å ønske folket her inne et riktig Godt nytt år!

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og i lige måde Lasse. Ja... vi ser uten tvil stadig større og mer omfattende kompromisser når det gjelder moderne biler, men endringene begynner sannelig også å komme tett inn på hverdagslivet generelt. Aftenposten har idag en artikkel om at det ikke er kineserne som gjør at jobbene forsvinner, men derimot at det er automatisering som er skyld i dette. The Economist publiserte i juni 2016 en vesentlig mer omfattende artikkel vedr. temaet, men poenget var det samme.

Det som imidlertid var litt ekstra interessant med artikkelen i The Economist er at de påpeker at fenomenet med automatisering også i høy grad gjelder jobber som krever høyere utdanning, som f.eks spesialister innenfor helsevesenet, økonomer, piloter, sjåfører, eiendomsmeglere, journalister/redaktører etc. Alt rutinearbeide kan i praksis automatiseres, men det stopper ikke der iom. at sofistikert software nå også kan lære mer avanserte og kognitive ferdigheter. Mange jobber og arbeidsoppgaver som i utgangspunktet er avanserte kan også deles opp i mindre deler som kan automatiseres.

I henhold til ulike undersøkelser kan opp mot 47% av jobbene i USA automatiseres og hele 49% av de japanske. Jeg vil tro at tallene for Norge og Danmark er on par med USA og Japan om ikke høyere. La oss håpe at politikerne i 2017 tar denne åpenbare utviklingen mot fremtidig jobb polarisering alvorlig og finner fornuftige politiske tiltak som gjør fremtiden mindre usikker for mange av oss (jobbdeling, borgerlønn, betalt utdannelse, mer forskning på området, innovasjon etc.).

http://www.aftenposten.no/verden/Det-er-ikke-kineserne-som-gjor-at-jobbene-forsvinner-Det-er-teknologien-611815b.html

http://www.economist.com/news/special-report/21700758-will-smarter-machines-cause-mass-unemployment-automation-and-anxiety

Så over til noe gammelt og temmelig kompromissløst. Porsche 968 var en modell som ble produsert i årene 1992-1995. Kun 12776 stk. ble bygget i alt og av disse ble 4665 stk. eksportert til det nordamerikanske markedet. Ergo ble kun 8111 stk. solgt i Tyskland og noen få andre land inkl. bl.a Storbritania. 4389 stk. var cabrioletter der 2248 stk. ble solgt i USA. Dermed ble kun 5670 stk. 968 solgt som alminnelige coupeer i Tyskland samt noen få andre land. Vi snakker med andre ord om en temmelig sjelden Porsche modell.

16 stk. av disse var Turbo S modeller og disse kostet i 1993 (det eneste produksjonsåret) intet mindre enn 175000 deutsche mark. 1 deutsche mark hadde en verdi på ca. 4 kroner og prisen på modellen i 1993 var derfor i Tyskland ca. 700000 kroner. Omregnet til dagens pengeverdi tilsvarer dette ca. 1,1 millioner kroner før norske avgifter. En temmelig kostbar bilmodell med andre ord, men det ble faktisk også bygget 4 stk. Turbo RS modeller og dette er virkelig en artig rarietet. 

Motoren og drivverket var som på Turbo S modellen. 2990 cm3 fordelt på fire sylindre, men med en effekt på 350 HK ved 6900 rpm og 500 Nm ved 3000 rpm istedenfor 305 HK ved 5400 rpm med samme data for dreiemomentet. Modellen var strippet for alt unødvendig, hadde fullt bur og veide kun 1200 Kg. Dette var nok til at den klarte 0-100 Km/t på 4,4 sekunder og en topphastighet på 290+ Km/t. Prisen på disse fire bilene ble forresten også endret til massive 228000 deutsche mark eller ca. 1,4 millioner kroner før norske avgifter i dagens pengeverdi. Til sammenligning koster en BMW M760Li xDrive ca. 1,3 millioner kroner i Tyskland.

En av disse fire 968 Turbo RS modellene er nå til salgs i England og med kun 15404 Km på klokken. Motoren er tunet til ca. 487 HK og den er streetlegal (i alle fall i England). These sort of cars don't come cheap... :)

http://www.thedrive.com/flat-six-society/6748/one-of-four-porsche-968-turbo-rs-for-sale-in-england

http://www.gmundcars.com/cars/4068/Porsche_968_Turbo_RS

large.586a9f2cde5d7_Porsche968TurboRS.jp

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom en høy grad av jobbene kan automatiseres, er det vanskelig å tro at det er lønnsomt i alle ledd. Feks en sveiserobot kan jobbe like effektivt som 25-30 menn, men med investeringskostnader tilsvarende lønna til 15 av dem, er de irreversible kostnadene temmelig høy. Dessuten er det også svært tidkrevende og tilpasse robotene nye produkter, så man må kjøre temmelig store serier før slike investeringer skal betale seg, både i kroner og øre- men også risikomessig.

Man har også nedetid på anlegget når programmeringen skal gjøres, og folk er også (enda hvertfall) mer fleksible i utførelsen av arbeid.

At det blir mer automatisering er greit nok- men noe krise tviler jeg på at det blir. Verden har revolusjonert seg selv mange ganger, men de fleste har likevel arbeid, eller kunne fått noe annet å gjøre, dersom de hadde flyttet eller tatt tilleggsutdannelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke uenig, men mye tyder på at endringene denne gangen blir dypere og mer fundamentale. Jeg tror at det viktige spørsmålet er hvor fort disse endringene kommer. Hvis vi i høyt spesialiserte land som f.eks Norge og Danmark får nok tid til å omstille samfunnet vil vi fint kunne klare stormen, men hvis endringene kommer fort og/eller politikerne ikke vil erkjenne hva som skjer kan det gå veldig galt.

I USA er nå middelklassen temmelig marginalisert og årsaken er sammensatt. Noe skyldes helt klart automatisering, men også eksport av arbeidsplasser har endret jobbmarkedet radikalt de siste 20 årene. Det er mange flere om jobbene og dette virker selvfølgelig lønnstrykkende. For svært mange yrkesgrupper har derfor realinntekten stått stille de siste 10-15 årene. Folk tjener relativt mindre enn de gjorde og har blitt presset ned og ut av middelklassen enten de ville det eller ei. Mer utdannelse er helt klart veien å gå, men når selv jobber som krever høy utdannelse blir automatisert er det lett å miste motet.

Automatisering er i denne sammenhengen et temmelig sammensatt begrep. Det som er viktig å se for seg er at alle former for arbeidsoppgaver som er rutinepreget kan automatiseres (bank, forsikring, saks/kontorarbeide, eiendomsmeglere, oversettere etc.) og ikke kun maskinelle jobber som man kanskje først og fremst tenker på i forbindelse med robotter og automatisering. Automatisering handler også i høy grad om sofistikert software i en ellers digital hverdag. Mer avanserte og kognitive arbeidsoppgaver (journalister, redaktører, eksperter i helsevesenet etc.) kan også deles opp i mindre oppgaver og dermed automatiseres. 

Nye markeder og produkter oppfinnes hele tiden, men hvis f.eks Instagram blir stående som et eksempel ser fremtiden mørk ut. De hadde da de ble solgt til Facebook i 2012 over en milliard dollar i omsetning og mange millioner brukere, men kun 14 ansatte. Facebook omsetter idag for 3,6 milliarder dollar årlig, har 1,8 milliarder brukere, men knapt 16000 ansatte på verdensbasis. Til sammenligning har BMW AG over 122000 ansatte, 9,2 miilarder dollar i årlig omsetning og selger rundt 2,5 millioner biler årlig. Når vi så vet at produksjon av f.eks elektriske biler er vesentlig mer automatisert og kun krever ca. 1/3 så mange arbeidstimer forstår man at vi står overfor en revolusjon av uante dimensjoner.

Automatiseringen bør imidlertid ha en grense når det gjelder bilkjøring og vi som entusiastiske sjåfører bør begynne å påvirke politikerne i vår retning med lobbyisme påpeker Alex Roy i denne ganske artige artikkelen... :)

http://www.thedrive.com/opinion/5979/we-need-an-nra-type-lobby-for-human-driving

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har noen interessante poeng, men det er noen ting som gjør automatiseringsprosessen vanskeligere.

-Mennesker foretrekker mennesker. Folk vil ikke bli tørket i rumpa av en robot og med automatisering vil det menneskelige aspektet forsvinne. Jeg tror folk vil føle seg en enda mer ensom og problemene (les kostnadene) blir enda mer kompleks. 

Facebook og instagram ville aldri blitt noen suksess hvis det hadde kostet penger for forbrukerne- fordi de egentlig ikke tilbyr noe nyttig. Derfor blir deres eksempel irrelevant i denne saken etter min mening.

Utviklingen går stadig fortere, men man må ikke glemme hva målsetningen er. Stort sett handler det om å forbedre egne produkt eller produksjon for å øke omsetning og/eller redusere kostnader. Straks elbilene kommer for fullt i produksjon, og sammenstillingskostnadene blir redusert- vil konkurransen øke, prisene går ned, og forbrukerne får billigere biler (med forutsetning at ikke fortjenesten brukes til såpass store utviklingsbudsjett at det ikke er rom for prisreduksjon) 

Det er ingen grunn til å automatisere eller forenkle prosesser hvis det ikke a) er for å gjøre folks hverdag bedre b ) tjene penger.

Jeg tror (dessverre) at verden vil bli enda mer globalisert før automatiseringen blir et problem. Jeg nevnte i forrige innlegg at folk kan flytte eller ta mer utdannelse for å ha arbeid. Alternativet sett fra et makro perspektiv er å flytte produksjonen dit kostnadene er lave nok. Feks blir nesten alle "norske" båter produsert i andre land, hvertfall det meste av dem. Klesproduksjon er et annet eksempel.

Feks kan et polsk mekanisk verksted levere de samme produktene og tjenestene til 20% av kostnaden av et norsk verksted. I Korea, Kina og andre slike land er det enda mer å spare, men mangel på khms er enda verre. Så hvorfor skal produksjonen av enkle arbeidsoperasjoner gjøres av roboter i norge, hvis jeg kan sette ut produksjonen, spare penger og slippe risikoen med høye investeringskostnader og drift av et robotanlegg?

I noen tilfeller vil selvsagt robotproduksjon eller andre "intelligente" tjenester være et konkurransefortrinn i norge, men jeg tror omstillingen vil ta såpass lang tid, at utdanningssystem og samfunnet generelt rekker å tilpasse seg.

Du nevner at middelklassen i USA blir mindre. Jeg kjenner ikke til denne utviklingen, men tenker at i et stort bilde, hvor kjøpekraften i de fattige verden øker, så er det en bra ting at den blir generelt lavere i andre deler av verden. Forutsatt at folk får nødvendig helsehjelp, utdannelse og andre "velferdsgoder". Det vil hvertfall være en mer rettferdig fordeling for de fleste?

Endret av Hawkon88
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette bildet dukket opp i LinkedIn-feeden min, og tenkte jeg måtte poste det her. Det er mulig man har vært litt kreativ med skalering i Photoshop da man laget bildet, men jeg vil tro størrelsesforskjellen er betydelig selv om man er nøye med skaleringsfaktor. Downsizing på motor, muligens, men definitivt ikke på utvendige mål... :wink:

large.porsche911.jpeg.1aa83480673350fd62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å legge på seg gjelder igrunn alle bilmerker... Ser bare hvor 3-serien har vokst fra E21 til F30. Dagens F30 er 4624mm lang, og til sammenligning er 5-serien E28 4620mm lang, E21 er 4355mm. En E30 er idag mer rett å sammenligne med 2-serie coupe(E30-4345mm lang og 1680mm bred, F22-4432mm lang og 1774mm bred).

IMG_2899.JPGIMG_2900.JPG

 

Endret av Marius2002
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar any day helst den gamle 911'en og 3-serien... :)

@Hawkon88 Man kan mene mye om sosiale medier som f.eks FB, Instagram og LinkedIn, men selve forretningsmodellen er fantastisk (i alle fall sett fra et økonomisk og IT-perspektiv). Jeg tenker også at nytteverdien er ganske stor hvis man vil bygge nettverk og det blir bare mer og mer viktig. Når dette er nevnt er jeg ikke den største fan av FB, men hvis man begrenser markedsføringen av seg selv og hvor lykkelig man er ser jeg egentlig få problemer. Det største problemet er at aviser, blader og magasiner som vi kjenner det (også på internettet) vil bli et forbigått fenomen.

Vedr. automatisering tror jeg at det kommer til å overta ganske mye fra menneskelig arbeidskraft. En god metafor kan være da man på begynnelsen av 70-tallet ikke kunne forestille seg at verden virkelig trengte datamaskiner. International Business Machines (IBM) var blandt de første store datafirmaene (om ikke det største) og de mente at verden totalt sett kanskje trengte 5-6 store datamaskiner. Dette var før Internett og PC'ens tidsalder, men så feil kan man altså vurdere situasjonen.

Et godt eksempel på hvordan bruk av automatisering kan være virkelig effektivt og ikke minst bra i forbindelse med kvalitetssikring er innenfor diagnosering i helsevesenet. Jeg har en venninne som forteller at de for nylig har tatt i bruk en ny spesialisert datamaskin på Radiumhospitalet i Oslo som kan stille en en kreftdiagnose på noen timer istedenfor uker som legene bruker og feilprosenten er praktisk talt 0. Moderne og sofistikert software er virkelig bra når det er bra.

Et bedre eksempel på automatisering her inne er hvordan vi ved hjelp av automatisering kan stille en diagnose med feil på biler og motorer. Idag kobler vi bare en datamaskin til OBD2/ELM327 linken og får stillet en korrekt diagnose på noen få minutter. Før i tiden skulle en mekaniker bruke timer på å stille den samme diagnosen og feilprosenten var relativt høy. Tesla har gått et skritt lenger og retter feil på bilen over nettet såfremt feilen ikke er mekanisk, men hvis den er mekanisk kan de bestille tid og deler på et verksted on the fly. Her er det viktig å ha i bakhodet at en elektrisk bil har langt færre bevegelige mekaniske deler enn en tradisjonell bil og det gjør selvfølgelig en stor forskjell.

Vedr. at middelklassen i USA og mange andre vestlige land er kraftig redusert i størrelse er dette godt dokumentert og det er et stort politisk, sosialt og økonomisk problem for samfunnet. En viktig ting i denne sammenhengen er at det i mange sammenhenger ikke handler om arbeidsløshet, men om alt for lav inntekt fordi det er alt for mange om de samme jobbene. Folk med høyere utdannelse blir tvunget til å ta jobber som krever liten eller ingen utdannelse og det presser lønningene ned fordi folk med liten eller ingen utdannelse dermed blir desperate etter å få en jobb. Fenomenet kalles "working poor" eller arbeidende fattige på norsk og er et stort problem også i et land som f.eks Tyskland. Folk må derfor ha flere fulltidsjobber for å få endene til å møtes med alt hva dette betyr for manglende passing av barn, andre familiemedlemmer og familiære relasjoner generelt. Barn og ungdommer er store deler av døgnet uten voksen kontakt og da er veien kort til at de driver rundt på gatene uten tilsyn av voksne. Spesielt når det handler om alenemødre er dette fenomenet direkte tragisk. I USA er det dokumentert at denne utviklingen er direkte skyld i mange av de sosiale problemene som de har med kriminalitet, fattigdom, prostitusjon, narkotika og vold.

http://www.dagbladet.no/kultur/de-fattige-i-rike-tyskland/65368407       

 

Endret av Fredrik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...