Fredriks alternative bimmerstråd

[FredrikE24]

W124 hadde vel en røff start ved lansering og noen år frem, da relatert til register (og forstilling?).

Det tok intet mindre enn 17 år av mine første leveår før 124 karosseriet vokste på meg, det imponerte ikke helt teknisk og heller ikke på design. Den tiden Mercedes 124 var i produksjon kjøpte mor og far en Opel Senator B 3.0i CD(bensinsekser på 180 hk) som selv idag holder seg greit rent designmessig, i tillegg var den proppfull av kult utstyr, og fikk 124 til å se ganske så gammel ut. 123 bilene synes jeg var steinalderske på samme tid. De hadde prøvekjørt en 230E i samme momentet, men ble ikke helt overbevist.

 

Jeg hadde nok ikke hatt 124 idag dersom Robkill her på forumet ikke hadde vokst opp i en slik, for han hadde noen av dem før jeg kjøpte min egen. Det er liksom det når bilen runder 20 år og har en 3 liters bensinsekser som går strøkent, dog med litt oljeforbruk med en km. stand rett under millionen. Til tross for km.stand og alder, så fungerte alt på bilen, ingen feil eller mangler what so ever.. Det imponerte, og da jeg trengte en god bruksbil med plass og komfort var jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha.

 

Jeg synes ikke det er en oppskrytt modell i det hele tatt, men det var heller lite teknologiske nyvinninger på den da den var ny etter min mening. Jeg synes derfor de ikke skal få så mye kred for å ta i bruk ny teknologi(de som vet om spesifikke ting får nevne det) på denne modellen(de hadde noen modellspesifikke ting, som ASD, men det har ikke blitt videreført). Både BMW og Opel hadde avanserte elektroniske automatkasser, Opel med bla. lockup på både 3. og 4. gir. Mercedes fikk ikke elektronikkstyring på sine kasser før 722.6 kassen kom nesten 10 år senere.

Mercedes skal ha for å ha testet og gjennomprøvet alle sine løsninger i bilene for at de skal vare lenge. Det merkes når man begynner å pelle på de. Et eksempel er  de originale kabelskjøtene for høytalerkablene, som ligger bak radioen i midtkonsollen. De er pakket inn individuelt med skumgummi for at de ikke skal bråke under kjøring. Gulvtepper som ser "like" fine ut som da bilen var ny til tross for mye bruk, hengsling på askebeger, dørhengsler osv osv. Listen er lang. På min bil er det ikke slakk i hengselet på førerdøra for å nevne noe.

De er ikke feilfrie, men som med alle andre gamle biler så går de for lut og kaldt vann og blir behandlet deretter og til tross for det har de tålt tidens tann godt.

De største sykdommene på disse bilene idag relaterer seg til innsprøytningsystemet K/KE-Jetronic fra Bosch som ble levert på M102 og M103 bensinmotorer. 

 

Man får ta det for det det er tenker nå jeg, sammenlignet med BMW så er det store forskjeller i måten bilene kjører på. Man koser seg bak rattet på to helt forskjellige måter. I BMW ligger det noen ganger litt adrenalin med i beregningen, har ikke kjent noe til dette i MBn, selv ikke på vinterstid sidelengs med ASD differensialen på full lock(det skal sies at det er en svært grei bil å bedrive sidelengs kjøring med på glatta) Så dette er smak og behag.

 

En 1987 modell Senator B CD

Et typisk Opel design på den tiden, det minnes om Omega A på godt og vondt..! Det store overhenget over baken gir et enormt bagasjerom, det var helt enormt. Så var det kvaliteten da.. Mye hardplast i mange tekniske komponenter som sprakk(varmeapparat etc.). Det fungerer dårlig når alt er laget meget teknisk avansert. Det ble mye lodding og petter-smart løsninger på Far. Min bestefar overtok bilen mot at min mor overtok hans gamle Senator A1 fra 1978. Vi solgte den ut av familien i 2011 var det vel. Så vi hadde den i familien hele tiden. Senator A'en ble solgt tilbake til barnebarnet til første eier som eide en Opel forhandler i Valdres(fremdeles en familiebedrift). Han kjøpte bilen for et formål, og det var å ha den som bryllupsbil for sin datter.

 

1987 modell W124, legg merke til manglende sacco-paneler på dørene på denne modellen. Innvendig er bilen også ganske mye mindre "pen" enn første faceliften.

[Werther]

W124 er en modell jeg ikke liker så mye, den er på en måte litt for oppskrytt synes jeg.

 

...Og det kan tydeligvis ikke nevnes ofte nok

 

Jeg synes W201 og W124 bare blir bedre og bedre med årene. Designet er utrolig elegant, og det at de ikke var så high-tech da gjør de til glimrende bruktbiler nå. Disse bilene er de eneste modellene fra sin tidsperiode som funker brillefint som bruksbiler i 2014, 30 år etter.

Av plasshensyn solgte jeg min W124 200E. Den var koselig og komfortabel å kjøre. Tenker ofte på den...Her er et bilde jeg tok når jeg parkerte ved siden av en 100% strøken 320E med champagnefarget skinn - en skikkelig utstyrsbørse. Den hadde blitt bruktimportert fra Tyskland så sent som i 2008.

 

[Fredrik 90]

Opel Senator B liker jeg og har alltid fascinert meg, snur meg godt når jeg ser en slik på veien i dag Går ett par strøkene Senator B her i byen, velholdte biler men jeg tviler ikke på at eierne har hatt sitt å stri med for å holde dem på veien. De har dessverre ikke den samme kvaliteten som eksempelvis 124 og E34 har.

Selv så foretrekker jeg som mange vet BMW E34, den modellen har overrasket meg på utrolig mange måter opp igjennom. Det har satt sine spor å se hvor mye juling og pisk disse bilene kan motta uten å bukke under, i hele ungdomalderen hadde jeg kamerater med disse bilene som virkelig ga dem juling slik 18 år gamle verdensmestere gjør. Så når jeg skulle ha en solid og billig BMW bruksbil så ble det E34 Billige slitedeler og enkel å skru på for en som ikke har skrudd veldig mye, moderene kjørekomfort og gode vinteregenskaper selv uten LSD.

Ble regnet som en av verdens beste biler da den var ny, var bilpressens store favortitt og tok hjem prisen "Das beste Auto der Welt" hvert år mens den var i produksjon. Jeg kan også sitere Car and Driver sin editor under ett tilbakeblikk på BMW 5-serie sin modell historie "The BMW E34 was among the best and most reliable luxury cars on the market, earning the best-in-class ratings from Intellichoice in 1991, and still considered one of the most reliabe BMWs ever made"

Det er vanskelig å ikke falle for E34, selv for meg som også kjører siste generasjon 5-serie

[Werther]

Nydelig bilde av en facelift 3.8. Det bildet er i en E34 M5-brosjyre jeg har fra 1994.

Jeg synes at E34 touring er den peneste stasjonsvogna BMW har produsert. Utrolig rått stasjonsvogn-design (selv om kvaliteten på akkurat den konstruksjonen ikke er helt 100% ). Her er et bilde av min gamle:

 

 

Mens vi snakker om W201. Fant et bilde av min gamle 1991 1,8 manuell med 252k km på klokka. Den var totalt skrapet for utstyr, med 4-trinns manuell. Kjøpt ny av en lege i Kiel (tydeligvis en fornuftig/gjerrig mann). Meget pen i karosseriet...Skal ha meg en W201 igjen.

 

 

 

[wicky124]

aaah...bimmers på rett spor... <3

[Fredrik]

Ja, men hvor er ditt bidrag Wicky (ikke nødvendigvis i denne tråden)? Det hjelper jo ikke bare å ta imot og/eller kun skrive korte kommentarer når andre tar seg tid til å skrive kvalitetsinnlegg. Forumet er på mange måter et slags spleiselag og det blir ikke bedre enn summen av hva vi alle bidrar med. Du behøver ikke å kommentere dette i tråden (det er ikke interessant)... just do it... for din egen og andres skyld...

 

Jeg tror ikke at det objektivt er så stor kvalitetsforskjell på W124 og E34. Bilene har imidlertid ulike egenskaper og appellerer i noen grad til forskjellige sjåfører/eiere. Sikkert er det imidlertid at da W124 var på markedet var den de facto standarden for hva som var oppnåelig vedr. generell kvalitet. W124 var målestokken som alle andre bilprodusenter med ambisjoner om å gjøre det stort i mellomklassen måtte forholde seg til. Ikke alltid like velfortjent (E34 er et eksempel på dette), men W124 vant på poeng allerede før konkurrentene kom med deres alternativer. Dette var en possisjon Mercedes-Benz hadde gjort seg fortjent til etter generasjoner med fabelaktige modeller i mellom og luksusklassen. På 50, 60 og 70-tallet lå Mercedes-Benz vesentlig foran andre bilprodusenter mhp. forskning, testing og sofistikerte konstruksjonsmetoder. Kvaliteten på bilene var upåklagelig og stjernen på panseret var mer enn bare et emblem/logo... den var et symbol på kvalitet og synonymt med det beste Tyskland kunne varte opp med. Det er vanskelig å argumentere mot suksess og det var et viktig poeng da Tyskland etter krigens grusomheter skulle sette en ny standard for seg selv og omverden.

 

Jeg kjøpte en ny W124 230E etter to-tre år med 190E 2,3. Overgangen var utvilsomt en stor opplevelse, men ikke uten enkelte såre refleksjoner. Der W124'en var ekstremt stabil og komfortabel var W201'en agil og lett på foten uten å være så veldig mye mindre stabil og komfortabel. Det var først og fremst interiøret (facelift) og den signifikant større innvendige plassen som imponerte meg mest med W124'en. Totalopplevelsen var mer "Mercedes-Benz" hvis man kan si det på den måten. En viktig årsak til at forskjellen ikke var større var motoren jeg hadde i W201'en. M102 motoren på 2298 cm3 løftet 190E'en opp på et helt annet nivå enn modellene med den samme motoren på 1996 cm3. Det større dreiemomentet på 205 Nm ved 3500 rpm istedenfor 172 Nm ved samme turtall gjorde en verden til forskjell. M103 rekkesekseren i 190E 2,6 og 260E var med maksimalt 220 Nm ved høye 4600 rpm (høyt også i BMW terminologi) langt fra like harmonisk. På den annen side var rekkesekserens lydbilde og ekstra effekt selvfølgelig imponerende i seg selv. Bestselgeren vedr. W124 og bensinmotorer var imidlertid 230E (inkl. tilsvarende varianter). 

 

Motorenes karakteristikk (spesielt i den lavere delen av modellseriene) er et annet viktig poeng vedr. W124 vs. E34. På 80-tallet og første halvdel av 90-tallet var salget av dieselbiler til private helt marginalt. Alt handlet om bensinmotorer og med de høye norske bilavgiftene var motorer med et stort slagvolum relativt sjeldent. En litt godt utstyrt 300E kostet nærmere en million kroner i dagens pengeverdi og som profilen "Ess" påpeker i en annen tråd var den gjennomsnitlig årslønnen i Norge på dette tidspunktet bare litt over 200K. Ergo var W124 300E utvilsomt en bilmodell for relativt velstående mennesker og det ble ikke solgt mange nye av denne modellen i Norge. Tilsvarende med de enda dyrere modellene som 320E, 400E og 500E... inkl. tilsvarende modeller fra BMW selvfølgelig. 

 

Det var i det lavere motorsegmentet slaget sto... 200E/230E vs. 518i/520i/525i. 260E var i praksis redundant pga. den marginale effektforskjellen i forhold til 230E samt en ikke alt for stor prisforskjell i relasjon til 300E. De fleste som var i dette markedet valgte å legge litt flere penger på bordet å kjøpe 300E. Skattereglene for firmabiler favoriserte 518i i forhold til at BMW kunne levere bilen med mer utstyr enn Mercedes-Benz kunne for de samme pengene med 200E (som også i utgangspunktet var en del dyrere enn 518i). Før privatimporten av biler begynte på 2000 tallet var 518i derfor E34 modellen fremfor noen i Norge. Hvorvidt man valgte 230E fremfor 520i/525i var mest et spørsmål om personlige preferanser og smak. Som jeg nevner inledningsvis har bilene ulike egenskaper og appellerer til forskjellige sjåfører/eiere. Mercedes-Benz renommé for kvalitet vs. rekkeseksere var en viktig del av dette aspektet. BMW's kjøreglede vs. behovet for å vise en markant sosial milepæl (Mercedes-Benz var de facto standarden i markedet) var et annet osv.  

[wicky124]

Min aller første bil var en gullfarget 1985 w124 230E faktisk..Kjøpt den nette sum av 60tusen kr kontant sommeren 2001... Den hadde da lesjøfors senkesett og 15toms kantfelger. Dette var faktisk MEGET tøft i 2001...hele bagasjen var full av en Rockford fosgate basskasse... Jeg var kongen av gjengen med den bilen husker jeg. Denne bilen beholdt jeg faktisk i 3 år.. til den ikke var verdt noe mer og ble solgt for 15tusen pluss en pen E28 528i... E28 hadde ikke fått sin renessanse enda..så den ble solgt som delebil for den nette sum av 4000kr.... angrer på at jeg solgte den faktisk...den hadde ingen skader eller rust og hadde en god del utstyr... 

 

 

 

 

Har siden min bilkarriere startet, eid nærmere 40forskjellige w124 biler... coupe stasjonsvogn og sedan...200D, 300D, 230, 260, 200 (forgasser) 300 bensin og 500E... Har også eid e34 525iA og e34 520i... Skal jeg sammenligne disse bilene direkte kan jeg si at E34 virket mer "moderne" innvendig, var mer "horn i panna" ved kjøring og appellerte til en yngre kvinnelige garde... w124 var mer robust, virket mer "jeg låner bilen til pappa" og ga meg en mer "im rich" feeling.... hvorfor? Aner ikke... w124 har for meg vært det e34 er for Fredrik90... Jeg vil alltid se feil hos på en e34 slik han vil se feil ved en w124.... Men sant skal sies... alle mine w124 fungerte, ingen stod mer enn en kveld defekt i garasjen og de ble utsatt for mye grisekjøring slik bare en 18år gammel verdensmester kan..

 

 

Apropo 190... Her er min 2,3 16v som jeg solgte for mange mange år siden....

 

 

Flere av mine venner er også ute etter strøkne E300 modeller nå for å ha som kosebiler per dags dato...Vil derfor si at w124 gruser E34 i bakken den dag idag... Dog forandret dette seg med w210 / E39.... Der klarte ikke Mercedes å opprettholde kvaliteten sin og E39 vant på mer moderne design, finere interiør og bedre kvalitet rett o slett...

 

 

ett bilde av min e32 og c124 <3

 

 

 

 

 

(du får bare si ifra om innlegget ikke passer inn her så skal jeg fjerne det )

[Fredrik 90]

Jeg kunne gjerne sett flere bilder av den E34 M5 Touringen Werther, den så rimlig strøken ut

Jeg ville i hovedsak ikke starte noen ny E34 vs W124 diskusjon, begge modellene har sine styrker og svakheter og jeg mener både BMW entusiaster og Mercedes entusiaster må respektere de respektive modellene. E34 var en del av en offensivt strategi BMW la på 80 tallet for å kunne ta Mercedes (som var på toppen), i den strategien inngikk E32 7-serie, E34 5-serie, E31 8-serie og delvis Z1. BMW skulle kombinere teknikk, sikkerhet, kvalitet og kjøreegenskaper for å kunne klare å sette mektige Mercedes Benz i bakleksa. Om de klarte å gjøre nettopp dette er sikkert ikke alle like enige i men jeg mener at BMW klarte det, særlig hvis vi kaster ett blikk på hvor disse to merkene står i forhold til hverandre i dag.

E34 dro mye plusspoeng i duelltester mot W124 for sine kultiverte motorer, lavere pris, dynamiske kjøreegenskaper og kvalitet. W124 utmerket seg alltid med sine silkemyke automatkasser, kjørekomfort, byggekvalitet og T modellenes lastevolum. På denne måten mener jeg de utfyller hverandre på en bra måte og som Fredrik sier, finner sine kundegrupper. I dag har W124 i større grad den samme kundegruppen mens E34 har gått mer over til å bli en ungdomsbil, jeg tror jeg ikke tar feil om 8 av 10 124 jeg møter på veien har en sjåfør på 50+ bak rattet mens 8 av 10 E34 har en sjåfør på under 25 år. Og det handler igjen om hvilke kundegrupper modellene appellerer til

Forøvrig flott bidrag til tråden Wicky, objektivt og fint innlegg

E34 M5 og W124 500E

[wicky124]

Akkurat der er jeg enig...altså førerne i de respektive modellene.... og en E500 vil alltid være mye mer rå enn en M5...why? Fordi de kosta enormt mye mer enn e34, ble laget i kombinasjon med Porsche...Finnes FÅ ombygde modeller av dem, kontra E34 som det finnes fler ombygde enn originale modeller av...

 

E500 / 500E er en sjelden bil den dag idag...og det gjør også at den er noe mer myteomspunnen enn m5en...

[Fredrik 90]

Akkurat der er jeg enig...altså førerne i de respektive modellene.... og en E500 vil alltid være mye mer rå enn en M5...why? Fordi de kosta enormt mye mer enn e34, ble laget i kombinasjon med Porsche...Finnes FÅ ombygde modeller av dem, kontra E34 som det finnes fler ombygde enn originale modeller av...

 

E500 / 500E er en sjelden bil den dag idag...og det gjør også at den er noe mer myteomspunnen enn m5en...

Ja der kan jeg også være enig med deg, joda E34 M5 er raskere og kjører bedre enn E500 men sistnevnte er som du sier mer myteomspunnen. Er jo også en artig kuriositet at de er bygget hos Porsche.

Men E34 M5 ble i mellom 1989 og 1995 bygget i 12 254 håndbygde eksemplarer mens W124 E500 (og 500E) ble i mellom 1990 og 1995 bygget i 10 479 håndbygde eksemplarer så den er egentelig ikke så veldig mye mer sjelden enn E34 M5. Mercedesen ble bygget over færre år også må vi huske på

[wicky124]

1år mindre med produksjon og 1775 færre eksemplarer høres ikke så mye ut...Men eierne her er VELDIG annerledes enn m5 eierne... w124 500 er idag eid av voksne mennesker, og blir sjeldent ombygget eller vraket... E34 har vel snart flere ombygde M5 i Norge enn originale...? Kjøpegruppen er vel "alle"....alt fra 18åringer til voksne eiere som vil ha strøkne originalbiler..

[Fredrik 90]

1år mindre med produksjon og 1775 færre eksemplarer høres ikke så mye ut...Men eierne her er VELDIG annerledes enn m5 eierne... w124 500 er idag eid av voksne mennesker, og blir sjeldent ombygget eller vraket... E34 har vel snart flere ombygde M5 i Norge enn originale...? Kjøpegruppen er vel "alle"....alt fra 18åringer til voksne eiere som vil ha strøkne originalbiler..

Ja det er stor forskjell på disse eierne, men så er jo M5 en legende som de aller fleste vet om eller vet hvordan er mens E500 er mer ukjent og utbredt i entusiast miljøene. Eierne er alle mennesker ja, unge guttunger i ombygde biler til godt voksene entusiaster med urørte originalbiler. Vet til og med om en prest som har en 3,6 liter

Er kun i Norge det er populært med ombygde biler pga avgifts nivået, det er heldigvis ikke så utbredt i Europa og USA

[wicky124]

Dessverre blir M5 hugget så man får putta motoren i en E30....ser ikke en E500 bli kutta opp så motoren passer i en 190... Litt forskjell på eierne der ja

[Fredrik]

Det er temmelig høyt nivå på innleggene i tråden nå. Slikt er veldig artig å oppleve og tusen takk for det (spesielt til deg Wicky siden du tok oppfordringen på strak arm)...

 

Jeg mener at både Carlsson og Schulz kunne tilby W201 med V8 fra 500E konvertering (eller de andre modellene med den samme motoren). Dette er dog spesialcustom og ikke noe som ble gjort hjemme på gården (selv om noen sikkert har prøvd det også). Jeg føler meg forøvrig litt som kompromissets mann når det gjelder BMW vs. Mercedes-Benz.her inne. Jeg har faktisk hatt like mange modeller av begge bilmerkene og utrolig nok har jeg hatt flere Porscher. Jeg kan imidlertid mest om BMW og jeg føler at BMW er et genialt kompromiss mellom nettopp Mercedes-Benz og Porsche. Dette tror jeg ganske mange andre også føler bevisst eller ubevisst. BMW er det nærmeste man kommer Porsche så lenge det stadig handler om alminnelige biler og det forteller jo ganske mye om BMW...

[TRF]

Jeg velger å legge inn en link her, som jeg mener tar opp noe dagsaktuelt vedr kjøring og ikke minst samfunnet slik det har utviklet seg. Jeg ser Fredrik tidligere har vært inne på lignende, så jeg antar det er greit. Hvis ikke så si ifra. Advarer mot sterke scener.

Scenarioet er på mange måter helt klassisk. Det er høy fart inne i bildet, og en fører som åpenbart liker dette (som de fleste kjøreinteresserte). En annen fører gjør en feil, og brått har man en tragisk dødsulykke. Hvorfor tar jeg da opp dette? Fordi når man ser på folkets reaksjoner, samt norsk media sin presentasjon av saken (derfor har jeg bevisst ikke linket til vg) ser man tydelig hvilket fordreid bilde de fleste sitter med i forhold til hvordan de oppfatter sitt ansvar i trafikken. Vi har altså gått fra en situasjon der "unge dumme 18 åringer som skulle tøffe seg uten ferdigheter" var den virkelighetsfjerne gruppen, til at "de snille" nå totalt har mistet bakkekontakten i en evig konkurranse i å kunne rette pekefingeren sin i en annen retning enn mot seg selv.

Føreren i ulykken er ikke en "dum 18 åring", han kjører ikke over evne, handlemønsteret hans er ikke urimelig eller uten hensyn. Det later faktisk til å være en aktiv oppegående kar, som elsker å kjøre motorsykkel. Sykkelen på bildet er tydelig heller ikke noe R-sykkel.

Hva er den avgjørende faktoren til denne ulykken? Den møtende bilen bryter vikeplikten sin. Punktum. Dette støttes også av politiet (tenk det!)

Man kan altså krangle til man blir grønn over hvor mye "han andre kjørte for fort". Det er altså slik at farten på møtende kjøretøy er 100% irrelevant når det gjelder vikeplikt, og de fleste andre plikter i trafikken for den saks skyld. Hvor mye "bedre" alle andre føler seg når man kan peke på feilene til medtrafikanter er likeså uinteressant. Du og jeg, vi plikter å forholde oss til vegtrafikkloven, uavhengig av hva "han andre" gjør.

Men faktum er at de aller fleste ikke er av denne oppfatning. Det er bare å se på VG sin vinkling, og i kommentarfeltene på youtube (der videoen er lagt ut på nytt med åpent kommentarfelt), diskusjoner her inne osv. Og dette synes jeg er direkte skremmende.

Hvordan har vi havnet her? Jeremy Clarkson hadde et interessant uttrykk en gang (og han er faktisk ikke så dum når han ikke gjør seg dum), mener det var noe sånt som "the relentless war on speed". Det er akkurat det samme vi ser her hjemme. En klappjakt helt ute av proporsjoner når det gjelder fart. Enormt mange kampanjer som for å "effektivt nå fram" drar det hele så langt at det i beste fall blir virkelighetsfjernt for alle som greier å tenke selv. Det er altså noen menneskers "gode intensjon", og disse menneskenes vilje til å "pynte litt" for å nå sine mål som nå har skapt direkte trafikkfarlige holdninger blant store deler av våre medborgere. Bør man ha fokus på fart? Ja, absolutt. Alt for mange liv går tapt som en følge av idiotkjøring. Men det har gått for langt! Man kan ikke ærlig å oppriktig mene at det er "et hendig uhell" å regelrett drepe noen i trafikken, fordi han andre kjørte for fort? Det er ikke slik virkeligheten er. Virkeligheten er at det burde omtales som bildrap, for det er det det er (dårlig setning, jeg vet).

Jeg blir til tider forbikjørt, eller overrasket over folk som kjører svært fort som jeg ikke så komme. Sitter jeg da og tenker "for en idiot, jeg kan jo ikke se han i den farten"? Nei. Jeg skammer meg litt fordi jeg burde fulgt med bedre.

Er det umulig å se en møtende motorsykkel i 160km/t? Nei. Om noen mener dette så anbefaler jeg å levere inn førerkortet umiddelbart. En er da ikke bare ferdighetsmessig og fysisk uskikket til å kjøre bil, men holdningsmessig totalt uegnet.

For å spe på med litt fakta i denne saken, slik at vi unngår en unødvendig diskusjon, så har bilføreren innrømmet (og takk for det) at hun ikke så motorsykkelen, ei heller bilen som kom bak. De andre vitenene på stedet (biler lengre bak enn henne) sier de ikke hadde noen problemer med å se møtende MC og biler. Det dreier seg altså utelukkende om at man ikke bryr seg nok i trafikken. Jeg skal ikke dømme denne dama, hun har det nok tøft nok med seg selv. Men på generelt grunnlag, drit i den pekefingeren på fart, begynn med å følge med selv og ha fokus på ens egen kjøring. For faktum er at det er ikke MC føreren som kjører for fort som dreper noen, det er "deg" og din latskap som dreper han. Å kjøre for fort er en _forseelse_, ikke en forbrytelse. Og den straffes _IKKE_ med døden.