Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Selvfølgelig kan man av og til observere Rolls-Royce på veiene. Det kan man selv her i Danmark og til og med nyere modeller også, men med et salg på kun 4000 nye biler i året på verdensbasis er dette biler for svært få velstående mennesker. De fleste av disse bilene blir nok også solgt til firmaer... enten som eier/direktørbiler eller som limousiner. Det mange kanskje ikke er klar over er at i de fleste land i den vestlige verden kjøper folk ikke en ny premiumbil selv. Den blir typisk leaset eller anskaffet på en tilsvarende måte via et finansieringsselskap. Bilene er dermed ikke eid av sjåføren, men sjåføren har en bruksrett i den perioden leasing/leieavtalen gjelder. Dette gjelder forøvrig også for boliger og det var på den måten finanskrisen oppsto i USA. Folk kunne ganske enkelt bare forlate en bolig hvis de ikke kunne klare deres låne/leieforpliktelser. Bankene eide reelt sett boligene og satt dermed igjen med alt for mange tomme boliger. Problemet var at bankene hadde gitt for store lån til folk som ikke hadde den nødvendige sikkerhet i form av en sikker jobb. Derfor er den amerikanske etterspørselen etter bl.a nye biler direkte koblet opp til jobbskapelsen. Når det skapes få jobber er etterspørselen lav og ditto motsatt når det skapes mange nye jobber. I de senere årene har arbeidsmarkedet vært ekstremt volatilt som en følge av finanskrisen og dette kan man også lese direkte av på antall biler som er eksportert til USA.

 

Her er det et poeng å fremheve at det i USA er mye lettere å ansette/sparke medarbeidere i firmaer enn det er i Norge. Svært mange har også kun tidsbegrenset ansettelse og/eller deltidsansettelse. Dette fører til god mobilitet i arbeidsmarkedet, men også voldsomme utslag på sysselsettingen. Det er ikke uvanlig med variasjoner på mer enn en kvart million ansettelser i måneden. Den sikkerheten vi kjenner i Norge/Danmark når det gjelder bl.a fast ansettelse i firmaer er derfor ukjent i USA.

 

Kina er derfor på flere måter et ekstremt viktig marked for bilprodusentene. Dette markedet er bl.a viktig for å stabilisere den globale etterspørselen etter biler. Etterspørselen etter biler i Kina har i flere år veid opp for en sviktende etterspørsel i vesten. Utfordringen er imidlertid at den økonomiske veksten i Kina ikke er like sterk som den var, men kanskje dette nå kan veies opp i form av en økende etterspørsel i USA. På den annen side har vi en truende deflasjon i flere land (bl.a i Japan og Eurosonen). Dette betyr en redusert etterspørsel fordi folk forventer at prisene vil falle. Med tanke på dagens ekstremt lave rente på boliglån (0,5% her i DK) er dette ikke usannsynlig.

 

Jeg tror ikke at dagens unge automatisk vil anskaffe seg et førerkort når de blir eldre. Spesielt ikke hvis de blir boende i de store byene (noe jeg tror at de vil). I en by som f.eks London er trafikken alt for stor til at en privatbil gir mening. Det går mye hurtigere å forflytte seg rundt i byen med offentlig transport og i tillegg kommer problemet med å finne parkeringsplasser. De fleste større byer i vesten har derfor store planer når det gjelder utbygging av offentlig transport.

[Superbeetle]

Må si med enig med Fredrik når det gjelder bilens framtid og rolle i samfunnet..

Tiden hvor det å ha bil var en statusgjenstand og hvor man stolt vasket bilen om lørdagen før man pyntet seg å kjørte på tur er nok forbi, med unntak av fåtall entusiaster o.l

For folk flest er bilen primært for å komme seg fra A-B, om man har f11 530 eller e36 318 touring..

En liten del av meg ønsker nok fortsatt å ha en bruksbil som samtidig er en "entusiastbil", men når jeg kan lease en langt dyrere bil enn jeg kunne lånt til og betale samme avdrag så er jeg ikke helt fremmed for tanken.

[Hansh]

Jeg var så heldig å ha flere oldeforeldre rundt meg i barndommen, og særlig min ene oldefar, som jeg hadde et nært forhold til, hadde mange gode historier fra et spennende liv. Han var lastebilsjåfør med egen bil og drev småbruk. En av historiene jeg husker er fra da han var 10-12 år gammel. Er i dag usikker på om det var hans far eller bestefar som var bussjåfør, men ihvertfall hendte det at denne lot min oldefar kjøre bussen de siste 5-600 meterne til snuplassen på enden av ruten, og tilbake mens han var hjemme og spiste lunch. En  dag da han gjorde dette stod plutselig en dame og ventet på bussen på stoppet rett før der han skulle overlevere bussen igjen. Det endte med at han latet som ingenting, og tok ombord passasjeren. Synes alltid det har vært en morsom historie som sier mye om en annen tid. Kom på den igjen nå, da jeg kom over følgende bilde, av busser fra samme rutelag og tidsrom:

 

http://fotomuseum.bergen360.no/-/image/show/2698732_to-gode-busser-og-en

 

Dette er tatt i et lite lokalsentrum 5 km før man kommer til stedet hvor episoden skjedde, og jeg er oppvokst.

Endret Januar 9, 2015 av Hansh

[Fredrik]

Artig og historie er spennende. Jeg abonnerer på historier.no som også har en side på FB. De poster ofte hverdagslige bilder fra slutten av 1800 tallet og frem tom. 40-tallet. De har også delt historiene inn etter fylke og tema. Anbefales...

 

http://www.historier.no/

[Ron Jeremy]

Må si med enig med Fredrik når det gjelder bilens framtid og rolle i samfunnet..

Tiden hvor det å ha bil var en statusgjenstand og hvor man stolt vasket bilen om lørdagen før man pyntet seg å kjørte på tur er nok forbi, med unntak av fåtall entusiaster o.l

For folk flest er bilen primært for å komme seg fra A-B, om man har f11 530 eller e36 318 touring..

En liten del av meg ønsker nok fortsatt å ha en bruksbil som samtidig er en "entusiastbil", men når jeg kan lease en langt dyrere bil enn jeg kunne lånt til og betale samme avdrag så er jeg ikke helt fremmed for tanken.

Spennende tema å se inn i kula.

Bilens plass i fremtiden er nok kompleks.

Jeg tror metropolene vil bli flere og større.

Og i disse millionbyene er det lite mening med privatbil.

Og hvis det blir noe av det, er disse bilene neppe drevet av fossilt brennstoff, hvis så - kun som hybrid.

I Norge og andre med perifer bebyggelse vil bilen fortsatt dominere, da vi ikke har store nok byer, eller nok mennesker i disse - ennå.

Av rent eierskap tror jeg det blir mindre og mindre slik at man eier sin egen bil.

Folk tenker annerledes nå, de tenker på bil som en forbruksvare.

En bil er ikke en selvrealisering som det var for bare et tiår siden.

Personlig hadde jeg en spesiell opplevelse i julen som gav meg noen tanker om "ting" og dems plass i livet.

Jeg hadde en særdeles hektisk Q4 og gledet meg derfor stort til julen og litt ro.

Selve julaften skulle vi være 15 stk - mao hektisk t.o.m julaften.

Endelig var julaften ferdig, 1 juledag ankom og julefrokost stod for døren, ungene vimser rundt i pysjen og roen senker seg.

Og da begynner det selvsagt å brenne i huset.

Absurd opplevelse.

Og da man står der ute i snøen, men ungene og et par bilder av dem i handa, 9 uttrykningskjøretøy står foran et brennende hus - vårt hjem.

Og kun det man står å går i, så blir man litt preget av det.

Bil og "ting" er lite viktig når alt kommer til alt og noe som brått kan bli revet vekk på få minutter.

Jeg sier ikke at jeg skal feste blomster i håret og bo i telt, eller kjøpe 2CV.

Men jeg tror endel av tingene jeg skriver som krav til forsikringselskapet ikke blir erstattet.

Forøvrig godt nytt år!

[Werther]

Kjipt å høre om, Lasse. Men i det lange løp klarer du kanskje å få noe positivt ut av ulykka? Det at man har hverandre etc....

Uten sammenlikning for øvrig, men det du nevner angående bilder/minner o.l har jeg følt litt på også. I løpet av de siste årene har familiebildene fra 1978-1994 forsvunnet. Jeg aner virkelig ikke hvor de er, og frykter det verste. Jeg er veldig lite materialistisk, og er dertil glad i bilder og minner. Og når mange år med minner forsvinner blir man frustrert.

 

[Fredrik]

Lasse: Shit!... Det du har opplevd er en tragedie, men du tar det relativt pent slik du fremstiller det her inne. Jeg føler med deg og håper at mest mulig faller på plass igjen. Jeg opplevde noe lignende da jeg var 13 år gammel. Det var også 1. juledag og huset var pyntet for familiebesøk. I spisestuen var stearinlysene tent på veggen med pynt rundt. Jeg snakket med min far om dette, men han sa at lysene ville bli slukket før flammene kom ned til pynten. Selvfølgelig glemte alle dette og plutselig sto veggen i full fyr. Jeg husket hvor brannslukningsapparatet sto bak peisen i kjellerstuen nedenfor Jeg løp ned, men på den ene siden sto det en bokhylle og på den andre siden sto det et stort skrivebord. Skrivebordet var for tungt til å flytte så bokhyllen ble veltet slik at jeg kunne få tak i brannslukningsapparatet. Da jeg kom opp til stueetasjen var det totalt kaos og flammene hadde nådd taket. Min far forsøkte forgjeves å slukke flammene med vann som ble båret inn fra kjøkkenet, men ilden hadde fått for godt fatt. Jeg slo ut splinten på brannslukningsapparatet og ga dysen til min far slik at han kunne slukke brannen. Heldigvis var det nok pulver i apparatet og brannen ble slukket. Det var sannelig på hengende håret og store deler av huset var røykskadet, men heldigvis ikke helt ødelagt. Jeg husker opplevelsen som det var igår og i min familie har vi aldri hatt pynt i/rundt levende lys Jeg håper virkelig at det ordner seg for deg og din familie. Godt nytt år... høres litt anstrengt ut i denne sammenhengen, men det kan du så absolutt trenge. De beste ønsker til deg og dine herfra iallefall...

[Fredrik 90]

Slikt er slettes ikke noe morsomt å oppleve, jeg håper ting ordner seg på best mulig måte for deg og din familie Lasse. Husbrann er svært skremmende, enten det er ditt hus eller du ser andres hus brenne så setter det en skikkelig støkk i deg. Jeg opplevde selv at vårt nabohus brant da jeg var rundt 11-12 år gammel, det satte en skikkelig støkk å se huset til naboen din stå med flammer ut av vinduene. Det er noe med den brente lukta, kaoset med folk som løper rundt, alle brannbilene og slangene som ligger på kryss og tvers i gata der vi ellers løp og syklet. Dette var midt på sommeren og det var steikvarmt og tørt, faren for spredning var stor og det var skummelt å se enkelte naboer løpe rundt helt paniske i blikket i reddsel for at brannen skulle spre seg til deres hus. Mine foreldre tok det heldigvis med ro, vårt hus lå heldigvis ikke nærmest. Men det satte en støkk husker jeg og har nok siden hatt litt mer respekt for brann og brannsikkerhet.

[Fredrik]

Jeg har har hørt på litt forskjellig musikk i kveld/natt og det som spesielt slår meg er hvor bra norske Madrugada var da de var på deres beste. Låten "Beautyproof" er fra deres første album "Industrial Silence" anno 1999... altså før de ble virkelig populære i 2-3 år senere.

 

 

U2... gammelrock, men før de kom så langt hadde de en utrolig spennende periode frem til slutten av 80-årene (idag omtalt som oldschool U2). Bono var engasjert og bandet spilte glimrende. Her fra Paris i 1987 og denne versjonen av "Unforgettable Fire" er etter min mening veldig fin og spesiell...

 

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=1oZozsI6Onc

https://www.youtube.com/watch?v=vVyM-gISEoM

[Fredrik]

Det amerikanske ingeniørfirmaet Munro & Associates har spesialisert seg på å skru fra hverandre nye BMW'er og deretter selge kunnskapen til Kina. Hmmm... dette klarer sikkert kineserne utmerket godt selv, men forskjellen er kanskje analysearbeidet som medfølger?...

 

http://e24.no/bil/skrur-fra-hverandre-bmw-selger-kunnskapen-til-kina/23370938

[Fredrik]

Apropos interessante veteranfly så er Boeing B-29 "Superfortress" et av de største og mest avanserte (bl.a hadde det trykkabin og fjernstyrte maskinkanoner). Det ble bygget knapt 4000 stk. som primært ble brukt mot Japan under WW2 (bombing, brannbombing og atombombing) og i Koreakrigen. Britene brukte B-29 etter krigen og Sovjetunionen bygget en variant av flyet basert på reverse engineering (Tupolev TU-4). Idag er det kun én B-29 som kan fly, men i løpet av våren 2015 vil det være to. De fire motorene er Wright R-3350 Duplex-Cyclone som hver yter 2200 HK. Flyet ble tatt ut av tjeneste i 1960...

 

 

[Hpi]

Ble litt inspirert av denne tråden til å lytte på gammel synth/new wave og kom over Danske Laban som var populære fra midten til slutten av 80-tallet.  Dette er musikk jeg har på vinyl

 

Laban var en duo som bestod av Lecia Jønsson og Ivan Pedersen.  De hadde flere hits bl.a disse 2 Caught by surprice og Love in syberia. Dette er engelske versjoner av danske sanger. 

 

 

[Fredrik]

Hehehe... dette er veeeeeldig 80-tallet og når det i tillegg er dansk kan jeg personlig styre min begeistring, men iht. min bedre halvdel (som er dansk og gammel nok) var Laban ganske populære. Danskene har alltid hatt en større bredde når det gjelder populærmusikk, mens norske band ofte har utforsket nye områder og hatt suksess med dette. Et veldig godt eksempel er A-ha, men også bandet Fra Lippo Lippi som kom fra Nesodden utenfor Oslo var i en overgang veldig populære med deres litt alternative stil og låt "Shouldn't Have to Be Like That" fra 1986.

 

Jeg liker generelt tilgangen norske musikere og band noen ganger har til å utforske nye områder. Det handler som regel om kreativitet og kvalitet (spesielt når det gjelder innspilling og produksjon) i motsetning til hva som ofte er tilfellet i Danmark og Tyskland (les: England og Sverige har mye eldre og mer etablerte tradisjoner). Danskene blir ofte inspirert fra Tyskland når det gjelder musikk (samt mye annet som f.eks litteratur, arkitektur, politikk etc.) og det er ikke alltid den beste tilgangen hvis man vil lage kreativ og original musikk. Jeg er definitivt mest preget av anglosaksiske tradisjoner samt at jeg er litt frankofil (jeg har ikke helt kommet ut av skapet ennå bortsett fra når det gjelder valg av bil)...

 

Fra Lippo Lippi anno 1986

 

[Fredrik]

Vel... tyskerne og andre tyskspråklige band (Østerrike og Sveits) var også ganske populære (inkl. obligatoriske Kraftwerk) på 80-tallet. Jeg likte spesielt Falco fra Østerrike og Yello fra Sveits. Yello var veldig tidlig ute med en moderne produksjon som nesten holder den dag idag (litt vel høyt lydvolum i vidoen though)...

 

 

[Fredrik]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg plutselig kom til å tenke på denne låten av David & David (USA), men trolig handler det om at 80-tallet ofte assosieres med den såkalte "jappetiden" som markerte den ekstreme økonomiske oppgangstiden på 80-tallet (YAP = kort for Young Ambitious People). Teksten på denne låten er på mange måter mer aktuell enn noen gang tidligere...