Fredriks alternative bimmerstråd

[Fredrik]

Litt eksentriske sidesprang i tråden skader ikke, men den handler først og fremst om BMW og biler generelt. I den sammenhengen liker jeg den relativt nye kanalen til bildesigneren Frank Stephenson som bl.a designet den første BMW Minien, Ferrari F430/612 Scaglietti, Maserati Quattroporte/GranTurismo, McLaren 12C/P1/675LT/670S/720S - og den første BMW X5'en (E53). Han deler også sine betraktninger vedr. designet på enkelte andre bilmodeller som f.eks den nye BMW 4-serien (G22).

 

Endret Oktober 27, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

Bare en liten "reminder" om at i morgen (eller er det egentlig i dag? - det er i dag!) er det Chris Harris som er hovedpersonen i The Late Brake Show på Youtube sammen med Jonny Smith. Chris Harris er en ganske interessant person som bl.a i sin tid ble offisielt "banned" av Ferrari og Lamborghini samt har bl.a en karriere som journalist under Harry Metcalfe i bilmagasinet EVO. Han var også en av innovatørene når det gjelder bilprogrammer på Youtube - noe vi ikke minst har fått glede oss over her inne hvor vi har fulgt Chris Harris i lang tid før hans tid i Top Gear. Han har også en ganske interessant bilsamling der jeg vil tro at 80 og 90-talls bilene står høyt i kurs...

Vedr. mitt forrige innlegg og Frank Stephenson. Sannelig dukket han opp i Harry's Garage bare 3-4 dager etter at innlegget ble postet...

 

Endret November 3, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

Enjoy! ...

 

Endret November 4, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

Jeg har i denne uken sett mini-serien om USA på NRK av Thomas Seltzer (som er amerikansk statsborger). Ham husker jeg forøvrig helt fra Trygdekontoret (virkelig kult opplegg sammen med bl.a Anne Kat) og litt bandet Turboneger (ikke min favoritt). Absolutt en kul fyr, men den aktuelle mini-serien om USA's skyggeside er bare trist (serien er meget bra, men det som skjer i USA er bare trist).

Ikke at denne utviklingen i USA er ny. Jeg la merke til det samme den første gangen jeg var i USA i 1990. Landet utenfor de store byene vestpå (f.eks Los Angeles og San Francisco) virket slitt og lite velholdt i forhold til spesielt det nordlige Europa. Det var litt som å gå 20-30 år tilbake i tid selv den gangen. Jeg har en bekjent som bor i utkanten av Omaha, Nebraska og de har ikke engang tilgang til nogenlunde hurtig internett. Det handler ikke om penger, men om at teleselskapene ikke prioriterer slike områder (utrolig nok siden Omaha er den største byen i Nebraska med ca. en halv million innbyggere).

Det var mange hjemløse i 1990 også og utenfor de store byene (f.eks Denver i Colorado) var det flere såkalte "trailer parks" der folk bor ganske miserabelt i campingvogner og ofte på dårlige steder klemt mellom store motorveier og/eller på gamle industriområder.

Nå er valget i USA nesten overstått og jeg er ganske sikker på at Trump taper valget til Biden, men bare såvidt. Hvordan kan dette ha seg når Trump er som han er? Thomas Seltzer gir noen viktige svar og jeg tenker basert på mine observasjoner for over 30 år siden at USA minst består av to virkeligheter (som naturligvis Trump spiller på og åpenbart forstår bedre enn de fleste).

Langs øst og vestkystene samt noen få stater i innlandet går det bra økonomisk, men i resten av landet er det langt på vei den rene fornedrelsen for mange og virkelig seriøse sosiale problemer. Disse menneskene har opplevd nedgangstider i minst 30 år og mange kjenner ikke en annen virkelighet. Problemet med opoider og narkotika er bare toppen av isfjellet for problemet stikker egentlig mye dypere enn dette (som også Thomas Seltzer viser). Når et samfunn velger å nærmest stoppe utviklingen i minst 30 år er problemet så absolutt politiske og økonomiske prioriteringer (eller snarere mangelen på dette i en positiv kontekst).

Kan vi komme til å oppleve tilsvarende her i Europa? Ubetinget ja... for det som skjer i USA er ikke spesielt for amerikanerne. Det handler om grådighet, utnyttelse av ressurser og ikke minst utnyttelse andre mennesker - noe som dessverre er mer alminnelig enn man skulle tro selv om vi snart skriver 2021. Faktisk så er dette i dag mer regelen enn unntaket når man ser på hvor mye tilsvarende elendighet det er i f.eks Latinamerika, Russland, store deler av Afrika og ikke minst Mellomøsten.

https://tv.nrk.no/serie/uxa-thomas-seltzers-amerika/sesong/1/episode/1/avspiller

         

 

Endret November 5, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

Det er ikke så ofte at jeg kommenterer politikk i denne tråden, men valget i USA fortjener en liten ekstra kommentar. Jeg tror at de fleste er enig med meg i at Donald Trump er litt av en munnfull, men jeg er faktisk ikke totalt avvisende til alt han har gjort. Han har medvirket (sammen med Barack Obama) til at mange med dårlig betalte jobber har fått litt bedre råd og det han gjør i Midtøsten (der flere arabiske land politisk har sluttet fred med Israel) er definitivt både interessant og spennende (det gjenstår imidlertid å se hva resultatet blir når Biden nå overtar som president).

Hvem var det så som faktisk stemte på Donald Trump? Det gjorde ca. 71 millioner amerikanere. Joe Biden fikk litt over 75 millioner stemmer. Forskjellen er med andre ord litt mindre enn Norges befolkning ut av ca. 328 millioner innbyggere i hele USA. Temmelig mange av de som stemte på Trump er folk med dårlig betalte jobber i det såkalte "rustbeltet" som inkluderer de fleste statene i midtvesten (altså området vest for fjellkjeden Appalachian i øst samt øst for Rocky Mountains i vest) - den såkalte prærien samt de fleste av sydstatene inkl. Texas og Florida. Begrepet "rustbeltet" er en betegnelse for stater med gammel industri som kullgruver, stålverk og bilindustri, men også f.eks jordbruk og matproduksjon.

Det var imidlertid andre som også stemte på Trump. Han økte faktisk ganske overraskende marginalt oppslutningen blandt sorte velgere og han beholdt oppslutningen blandt kvinnelige velgere (altså relativt til valget for fire år siden). En større andel lesbiske, homofile og bifile stemte i år på Trump, sammenlignet med 2016 (jmf. CNN og div. valgdagsmålinger). Mye kan derfor tyde på at mange stemte med lommeboken fremfor noe annet.

Trump tapte uten tvil valget, men Biden får en kjempestor utfordring med å samle befolkningen. Problemene med splittelse og dårlig stemning forsvinner ikke etter at feiringen blandt demokratene er over. Landet er fortsatt mer eller mindre delt på midten politisk og sosioøkonomisk (noe som også var et viktig poeng i Thomas Seltzers dokumentar).

Trumps stor slagord "America First" betød mindre fokus på resten av verden (kanskje bortsett fra Midtøsten). Biden vil jmf. hans politiske program gjenreise USA som en politisk maktfaktor. Hvordan dette materialiserer seg gjenstår å se, men jeg tenker at Trump hadde et poeng når det gjelder fokuset på midtvesten (om enn aldri så politisk opportunistisk) og at Biden bør fortsette dette fokuset (dog i vesentlig større grad realøkonomisk). Alt annet vil være en tragedie og et stort tap for USA.      

 

Endret November 9, 2020 av Fredrik

[Fredrik]

Litt mer "politikk", men ikke helt som man skulle tro og det handler ihvertfall ikke om valget i USA eller Donald Trump (og så kanskje litt allikevel). For noen år siden så jeg en mini-serie på TV (jeg husker ikke kanalen) om impresjonismen av den engelske kunstkritikeren Waldemar Januszczak. Nå er serien, som virkelig er vel verdt å bruke litt tid på, lagt ut på Youtube (av ham selv vil jeg tro). Impresjonismen oppsto som en malerkunst/stilart i 1860 årene og var en fortolkning av verden slik den virkelig var - i motsetning til en romantisk og/eller idealisert fortolkning, som var mer vanlig på den tiden. De viktigste impresjonistiske malerne var bl.a Monet, Renoir, Cézanne, Degas, Pissarro og senere van Gogh og Gauguin.

I en verden som såvidt hadde utviklet demokratiet slik vi forstår begrepet i dag var ikke ytringsfrihet og fri tale en selvfølgelighet (Norges grunnlov er fra 1814 og f.eks Danmarks grunnlov er fra 1849. Sveriges grunnlov når det gjelder ytringsfrihet ble faktisk først formalisert og vedtatt så sent som i 1991 og de eldste delene av grunnloven som er viktige i denne sammenhengen stammer fra 1975). Mediene var ofte kontrollert av myndighetene og/eller private utgivere som i større eller mindre grad støttet myndighetene, så kunst (i alle former) var den eneste måten folk flest kunne uttrykke deres meninger nogenlunde fritt uten "fake news" og andre former som ellers pyntet på sannheten.

Det hele begynte med Camille Pissarro. Han var en dansk-fransk maler som i 1830 ble født på øyen St.Thomas i det som i dag er de amerikanske Virgin Islands (tidligere Dansk Vestindia) i Karibia. Unionen Danmark-Norge (1380-1814) besatte totalt fire karibiske øyer for slavehandel og den første (St.Thomas) så tidlig som i 1672. I 1754 ble alle de fire øyene (St.Thomas, Saint John, Saint Croix og Water Island) formelt underlagt den Dansk-Norske unionen.

For ordens skyld hadde Danmark-Norge også koloniene Trankebar fom. 1620 og Serampore fom. 1625 (begge på det indiske fastlandet) samt øygruppen Nikobarene mellom India og Thailand fom 1750. I tillegg hadde Danmark-Norge koloniene Guldkysten, Fort Christiansborg og Fort Fredensborg  (alle i dagens Ghana og besatt i 1750 årene). De indiske besettelsene fokuserte primært på handel med krydderier og de afrikanske besettelsene på slavehandel.

Som en fotnote er det viktig å poengtere at slavehandelen i Afrika ikke ble oppfunnet av bl.a Danmark-Norge, men ble videreutviklet. Frakten av slaver over Atlanterhavet (ca. 12 millioner) til koloniene var naturligvis nytt, men slavehandel blandt afrikanere fantes lenge før europeerne kom til kontinentet (trolig i uminnelige tider). Europeerne allierte seg med de sterkeste lokale grupperingene og byttet våpen samt alkohol mot slaver. På den andre siden av Afrika hadde handel med slaver allerede vært kjent i mange hundre år, men da med arabere som slavehandlere. Disse slavene (sannsynligvis mer enn 10 millioner) ble forøvrig primært solgt til ottomanerne (dagens Tyrkia) og til kineserne, men først ble slavene kastrert og det er derfor vi i dag ikke ser mange afrikanske etterkommere i disse landene og resten av Asia.

Pissarro familien var imidlertid jødisk og i likhet med islam er avbilder av Gud og profeter forbudt i jødedommen. Camille Pissarro fant dette en smule anstrengt (religion i det hele tatt) og søkte en bredere horisont. Dette fant han først med den danske maleren Fritz Melbye og senere med broren Anton Melbye. Pissarro malte realistiske by og landskapsbilder (især fra Paris der han senere bodde sammen med sin mor, søstre, deres barn og en slave fra St.Thomas) der spesielt teknikken med maling av ulike lysforhold ble videreutviklet og bildene ble alltid befolket av realistiske mennesker (en viktig detalje for å distansere seg fra det romantiske og uskyldige som ellers var så vanlig på den tiden). Det viktigste bidraget fra Pissarro er imidlertid at han fungerte som en slags mentor og inspirator for yngre malere som skulle komme til å utvikle ønsket om å fortolke verden som den virkelig var istedenfor slik som noen ønsket å fremstille den som. Denne arven ble noen få år senere utviklet videre i spesielt USA, men gjør seg også i sin ytterste konsekvens gjeldende i hele diskusjonen når det gjelder de satiriske tegningene i det franske magasinet Charlie-Hebdo. 

Med impresjonistene ser man tydelig begynnelsen på kritisk observasjon/journalisme (i en bredere betydning av begrepet) og deres bidrag til malerkunsten og fortolkning av hva man faktisk ser/opplever kan ikke undervurderes. Waldemar Januszczak gjør etter min mening en mer enn fabelaktig jobb med å veilede oss i dette vanskelige, men interessante terrenget. Jeg tror faktisk aldri at jeg har sett en bedre dokumentar/serie noen gang...    

 

Endret November 14, 2020 av Fredrik

[ogee1]

Tror muligens vi har vært innom W111 før, men den er vel uansett verdt et gjensyn. En av mine absolutte favorittdrømmebiler gjennom tidene er Mercedes 280 SE 3.5 Coupé. Introdusert på slutten av 60-tallet som Mercedes' første coupé etter krigen med mer enn tre liters motor. Bilen hadde en 3.5 liters V8 med 200 hestekrefter og en toppfart på rundt 210 km/t. (M116 var i bruk til 1991.) For meg har designet en magisk blanding av robusthet og eleganse som jeg aldri blir lei.

 

Endret November 16, 2020 av ogee1

[[space]]

 

Du har vel kanskje hatt denne oppe her, men hele Late Brake Show er ganske nytt for meg, så koser meg med masse nytt bilmateriale fra Johnny Smith.

Denne her er vel right up your alley. Som han sier mot slutten der. Ingen likte vel egentlig den dieselmotoren i denne bilen uansett.
Kostbar til 150.000gbp da, og om 2 år er den vel ei rustbøtte (som alle andre landrovere) med superbilspecs.

Forøvrig ligger det flere videoer ute med firmaet som står bak denne bilen:
Electric Classic Cars https://www.youtube.com/channel/UCq1Oqk1I7zeYlDiJTFWLoFA/videos

 

[Fredrik]

@ogee1 Takk og heldigvis tilbake til biler igjen - og for en bilmodell. Når tråden først skulle tilbake til biler igjen kan det nesten ikke bli bedre. Den legendariske bildesigneren Poul Bracq designet coupé og cabriolet versjonene av Mercedes-Benz W111/W112. Han designet også BMW modellene E12 og E21 (den første 5-serien og den første 3-serien) samt E24 (den første 6-serien) og ikke minst E23 (den første 7-serien). Det er mangelen på Poul Bracq's designelementer vi egentlig savner når vi med moderne BMW'er ikke lenger synes at de ligner på BMW'er - og dette tiltross for all snakken om Wilhelm Hofmeister, som Bracq i 1970 etterfulgte som designsjef hos BMW.

W111 280 SE 3.5 Coupé er uten tvil en av de mest elegante MB'ene som er bygget. Designet har en tidløs eleganse som under tvil bare Jaguar XJ Series II Coupé kan nå opp til. Mercedes-Benz hadde imidlertid en teknisk byggekvalitet og en opplevd kvalitet som Jaguar bare kunne drømme om og dette mer enn 10 år før XJ modellen kom på markedet i 1975..

Poul Bracq var imidlertid også medansvarlig for designet på Mercedes-Benz W113 SL "Pagode" som også er blandt mine favoritter. Teknisk ansvarlig for denne modellen var Rudolf Uhlenhaut og akkurat dette er litt artig. Han var mest kjent for å stå bak racingmodellene til Mercedes-Benz (bl.a W198 300 SLR som hadde en temmelig eksotisk R8 rekkeåtter motor og førere som f.eks Fangio og Moss), men avsluttet karrieren med W113 som knapt var sportslig i det hele tatt. Ikke hadde han hatt en bil privat noen gang heller. Uhlenhaut var forøvrig også teknisk medansvarlig for DB 603 V12 motoren før/under WW2. DB 603 motoren var en kraftigere variant av DB 601 motoren som bl.a satt i Messerschmitt Bf 109.

Mercedes-Benz modellen jeg kanskje liker best er den udmyke W114/W115 "Strich-Acht" (også designet av Poul Bracq) For meg er en helt standard W114 280 E med M110 rekkesekseren på 185 HK kanskje toppen av kransekaken. Det er en skikkelig "gubbe" Mercedes, men den har to ganske artige egenskaper bortsett fra designet som er så klassisk oldschool Mercedes-Benz som det kan bli. Den kneler kraftig bak ved akselerasjon og rekkesekseren har doble overliggende kamaksler. Motoren utvikler et helt fantastisk lydbilde fra eksosen ved pådrag (virkelig en potent og sprød sang som dessverre ikke finnes mer). M110 motoren ble forøvrig med hele veien til 1989 og da montert i Geländewagen 280 GE...

@[space] Jonny Smith er en sann bilentusiast og hans "nye" kanal The Late Brake Show lover bra. Jeg liker formen på Jonny og kanalen. Ikke alt er like interessant, men han har uten tvil en litt artig vri på både innholdet og presentasjonen. Hva skal man mene om restomod klassiske Land Rovere? Jeg elsker disse bilene (jeg har hatt to stk. og begge eldre enn Defender), men jeg har ærlig talt litt vanskelig for å objektivt se poenget. Følelsesmessig så absolutt ja, men til over 150K GBP så absolutt nei.

     

Endret November 18, 2020 av Fredrik

[Rune-K]

W114 var en solid bil. Naboen hadde en slik i mange år. Det var dengang diesel var synonymt med evighetsmaskiner.

Jeg er usikker på om de hadde et navn i Norge men i Sverige og mange andre land så ble de jo kalt "strek åtte". Det er egentlig et utrolig rart navn på en bil og jeg lurte lenge på det helt til jeg traff på en som hadde vært redaktør for medlemsbladet i den svenske MB klubben i mange år og spurte han. Jeg hadde mange rare teorier som ikke stemte. Det kommer rett og slett av at bilen ble lansert i 1968 og at på de første salgsbrosjyrene var dette markert som /8. Noen ganger trenger man ikke og gjøre det veldig komplisert.

M110 motoren som satt bl.a i W126 var en solid motor. Mye mer holdbar en tilsvarende BMW motorer fra den samme tiden. Men samtidig så speiler det litt forskjell i filosofi. Der BMW hadde en mer leken motor i M30 så var MB motoren liksom litt snillere. Er litt vanskelig og forklare men har man kjørt begge så merker man forskjellen.

[Fredrik]

@Rune-K Både M30 og M110 er legendariske motorer og selv om M110 motoren var konstruert til å være den mest sportslige motoren Mercedes-Benz hadde i regulære bilmodeller da den kom på markedet i 1972 (hvilket ikke sier så mye) var nok M30 motoren enda litt mer sportslig anlagt (basert på rekkefireren M10 som den var) og ikke minst kraftigere i variantene med størst motorvolum. M30 motoren var eldre (den kom på markedet i 1968) og var BMW's "top of the range" motor helt frem til M70 V12 motoren kom på markedet i 1987. 

Jeg tenker at BMW i mangelen av en V8 motor igjennom 70 og 80-tallet trolig investerte mer i M30 motoren enn Mercedes-Benz gjorde i M110 motoren iom. at Mercedes også hadde V8 motorer (BMW's M60 V8 motor kom først på markedet i 1992). M30 motoren viste seg å være temmelig sterk og Alpina gjorde bruk av dette da de utviklet E34 B10 Biturbo motoren som hadde hele 360 HK og 520 Nm i 1989.

Jeg liker forøvrig tyskernes sans for å gi enkelte bilmodeller artige kjælenavn. "Strich-Acht" er nevnt, men andre slike navn er f.eks "Heckflosse", "Ponton", "Adenauer", "Baby-Benz", "Pagode", "Silberpfeil", "Rote Sau", "Käfer", "Bulli", "Barockengel", "Hausfrauenporsche", "Volksporsche"/"VoPo", "Trabi", "Elfer", "Glaserati", "Batmobil", "Rucksack-Golf", "Hängebauchschwein" (hengebuksvin - BMW E87) m.fl...    

Endret November 18, 2020 av Fredrik

[Fredrik 90]

Vi har da en del kallenavn på bilmodeller her i Norge også, mulig noen av lokal opprinnelse. Du har jo bla "Boble", "børstraktor", "Kebabtralle"(E36), "Reimjohan" (Volvo 360), "Hikkas" (Hiace), "Marje" (Politikassebil), "Bærumspassat" (Model S), "Padda" (Citroën DS), "Flak" (stor amcar), "Valp" (Militær Volvo terrengbil) osv. Det er sikker flere også som jeg ikke kommer på 😀

[Fredrik]

@Fredrik 90 Sant nok og jeg påstår heller ikke at tyskerne er alene om dette. Noen av de norske kallenavnene er jo ganske kule som f.eks "Boble" i motsetning til engelske "Beetle" og tyske "Käfer" som betyr bille. Mest trolig fikk vi navnet fra dansk der bilen også kalles for "Boble". På svensk kaller de den "Bubbla" som betyr det samme.

Den samtidige varevognen fra VW  (T2) kalles i Tyskland for "Bulli". Jeg vet ikke hva man evt. kalte den i Norge ("folkevognbuss"?), men i Danmark går den under navnet "Rugbrødet" pga. formen (i dag kalles alle VW varevogner generelt for "rugbrød" i Danmark). "Padda" for Citroën DS er også litt kult. I Tyskland og Frankrike går den under navnet "Gudinne" - fransk "Déesse" (altså DS uttalt hurtig på fransk, noe som også var Citroëns intensjoner med navnet DS) og tysk "Göttin". En padde er noe helt annet, men passer egentlig bedre. Porsche 911 Turbo (930) ble forøvrig på 80-tallet også kalt for "Padde" i Norge (og dette passer enda bedre).

Noen av de bedre kallenavnene på tysk er f.eks: "Fluchtkoffer" ("Fluktkoffert" for Trabant) som henspeiler på at folk i 1989 i store strømmer flyktet fra Østtyskland til Vesttyskland i bl.a Trabanter. Dette opplevde jeg faktisk på dagen (9 November 1989) da grensene plutselig ble åpnet og Autobahn ble fyllt opp med kolonner av biler fra Østtyskland. Det var køer overalt nord for Frankfurt am Main der vi kom i høy hastighet fra Sveits i min tidligere Mercedes-Benz W201 190E 2,3. Bilene var stappfulle av mennesker og bagasje (og det gikk i 60-70 Km/t opp Kasselbakkene), men menneskene var i feststemning og veivet med tyske, amerikanske og britiske flagg til forbikjørende (som kanskje mest av alt var irritert over at trafikken ikke som vanlig gikk i 180-200 Km/t).

Et annet litt kult tysk kallenavn var "Nitribitt-SL" etter Rosemarie Nitribitt som i Tyskland var en kjent luksusprostituert ("edelprostituiert" på tysk) og som kjørte en sort Mercedes-Benz W121 190 SL med blodrødt interiør (noe som ble oppfattet som temmelig vulgært i Tyskland på 50 og 60-tallet). Resten av historien om Rosemarie Nitribitt er forøvrig bare trist. Hun ble sannsynligvis drept av en av sine prominente kunder (inkl. høytstående tyske industriledere) og politiarbeidet med å oppklare forbrytelsen ble sabotert, noe som selvfølgelig var en skandale. Forbrytelsen ble aldri oppklart. 

   

Endret November 18, 2020 av Fredrik

[Werther]

Vanligvis er jeg ingen fan av superbiler...Synes de er dritkjedelige og kliniske for å være helt ærlig. Men når vi snakker 90-talls superbiler med manuell kasse, ingen elektronikk og Tiff Needell blir det straks mer spennende! Den kuleste testeren/testsjåføren ever!   

Ikke bare er han utrolig sjarmerende og engasjerende, saklig og jordnær - han vet hva han snakker om! Som en ex-racerfører og testsjåfør (samt programleder hos Fifth Gear, men fikk sparken...). Kult at kanalen lovecars bruker Tiff som sjåfør da han har en tyngde ingen andre er i nærheten av!

En annen ting er at Tiff holder seg godt til å straks runde 70 år. Nevnte jeg forresten at bruksbilen til Tiff og kona er en 2008 BMW E70 X5 de har hatt siden ny?...

 

 

 

 

 

[Evopower]

Chris Harris er den perfekte arvtaker til tiff needell. Tiff holder seg godt og føles evig ung. Det er vanskelig å ikke være enig med hans syn på biler. Helt uten politiske motiver. Kun basert på the driving experience. Og det er jo hva biler var og bør være. En lyst, frihet og glede. Tiff har levd lenge nok til å se bilen gå fra å være et luksus objekt for de utvalgte etter krigen, til å bli masseproduksjon for allmennheten og deretter nå hvor bil er blitt en frihet som står i fare for utryddelse. I tillegg den teknologiske reisen han har fått takk del i og kvalifiserer seg godt når han uttaler seg om biler i de forskjellige æraene. 80 og til dels 90 tallet er hvertfall for meg peaken av motor historien, slik virker det å være for Tiff og Chris også. Moderne nok biler, men samtidig ikke selvkjørende slik som i dag. 

 

En annen med motor journalistisk tyngde er Harry Metcalfe. Her er nok en flott video av en av Englands råeste biler (for sin tid) og den dag i dag et ikon. Ferrari FF har mye til felles til denne både i navn og drivlinje.